Search

Notatet presenterer et grunnlagsarbeid som er gjort til prosjektet Koronapandemiens langsiktige konsekvenser for elever på ungdomstrinnet. Dette består for det første av en innledende kunnskapsoppsummering av pandemiens innvirkning på opplæring og organiseringen av den i Skandinavia, Nederland og Tyskland. For det andre består notatet av en empirisk undersøkelse av hva slags bredere sosiale kontekst som norske elever erfarte under pandemien og en klassifisering av disse i ulike grupper av erfaringskontekster. Koronapandemiens langsiktige konsekvenser for elever på ungdomstrinnet er et samarbeidsprosjekt mellom NOVA og NIFU som gjennomføres på oppdrag fra Udir i perioden 2022-2025. Formålet med prosjektet er å fremskaffe oppdatert kunnskap om betydningen av pandemien for ungdomsskoleelever for å kunne styrke opplæringen og kriseberedskapen i fremtiden.

Denne rapporten skal være til nytte for dem som iverksetter, følger opp og søker å forstå inkluderingstiltak blant barn og unge – enten det er sentrale myndigheter eller institusjoner, kommuner eller frivillige organisasjoner eller for andre aktører. Bidraget er å vise til sentrale indikatorer, datakilder og metoder – samt litteratur som er relevant i denne sammenhengen. Rapporten går inn på litteratur fra forskning som har sett på inkluderingsarbeid, og som belyser barn og unges fritidsdeltakelse, inkludert det som framstår som muligheter og barrierer i forbindelse med deltakelse. Den viser også til eksempler på datamateriale fra Norge, konkrete empiriske funn om barn og unges deltakelse, samt litteratur som illustrerer ulike metodetilnærminger som kan anvendes i forbindelse med inkluderingsarbeid. Rapporten presenterer en rekke indikatorer, metoder, datakilder og analysetilnærminger som kan brukes i forbindelse med implementering og evaluering av inkluderingstiltak. I kapittel 2 viser vi til at det er en rekke type tiltak som kan betegnes som inkluderingstiltak, som fritidskort, lokal fritidskasse, kultur- og aktivitetskort, aktivitetsguide og utstyrssentraler. Kapitelet tar også for seg noen muligheter og barrierer som er verdt å være oppmerksom på i forbindelse med inkluderingsarbeid. I kapittel 3 viser vi at deltakelse kan fanges inn gjennom flere sentrale dimensjoner: medlemskap og oppmøte, bredde (deltakelse i ulike typer aktiviteter), hyppighet (frekvens i deltakelsen), varighet (hvor lenge man har deltatt) og engasjement (grad av involvering i aktiviteten). For initiativtakere og forskere er det viktig å se deltakelsen i sammenheng med en rekke ulike faktorer: kjønn, alder, sosioøkonomisk status, ferdigheter, interesse og motivasjon, relasjoner til jevnaldrende og foreldre, aktivitetskontekst og lokalsamfunnskontekst. I kapittel 4 viser vi at det finnes ulike kilder til data om deltakelse, slik som Ungdata-undersøkelsene, data som samles inn gjennom ulike tiltak, organisasjonsregistre, og ulike kilder til kommunedata. Videre kan disse typene data brukes både til deskriptiv analyse som gir viktig innsikt i faktiske forhold, til mer avanserte statistiske analyser der man også kan si noe konkret om effekter av tiltak. Rapporten gir en oversikt over indikatorer, datakilder og analyseteknikker som kan være nyttig for bruk både i kommuners og organisasjoners arbeid med inkludering av barn og unge så vel som i forskningssammenheng. Inkluderingstiltak som virker? Måleindikatorer for deltakelse og inkludering av barn og unge i organiserte fritidsaktiviteter Indicators for measuring participation and inclusion of children and youth in organized leisure activities

Denne rapporten presenterer resultatene fra følgeforskning på og evaluering av forsøk med fritidskortordninger. Arbeidet er gjennomført på oppdrag for Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir). Bakgrunnen for evalueringen er at Bufdir på oppdrag fra Barne- og familiedepartementet har iverksatt et forsøk med fritidskortordninger i utvalgte kommuner. Fritidskortet skal være en ordning for alle barn og unge fra 6 til fylte 18 år, og ordningen gir en halvårlig støtte til å dekke deltakeravgift i faste, jevnlig organiserte fritidsaktiviteter. Evalueringen har tatt for seg innføringen og gjennomføringen av forsøket med fritidskortordninger i tolv kommuner som har hatt ordningen fram til høsten 2021. This report presents the results of an evaluation of a pilot of leisure card schemes carried out for the Norwegian Directorate for Children, Youth and Family Affairs (Bufdir). The background for the evaluation is that Bufdir, on behalf of the Ministry of Children and Families, has implemented an experiment with leisure card schemes in selected municipalities. The leisure card is a scheme for all children and youth aged 6 to 18 years of that provides a semi-annual subsidy to cover participation fees in regularly organized leisure activities. The evaluation has addressed the introduction and implementation of the leisure card scheme in the 12 municipalities that have had the scheme up to fall 2021.

Additional file 1. Supplementary Material.

Supplemental material, sj-docx-1-jiv-10.1177_08862605221130388 for Interpersonal Victimization During Childhood and Adolescence and Educational Attainment in Young Adulthood: A Latent Class Analysis Approach by Lars Roar Frøyland and Patrick Lie Andersen in Journal of Interpersonal Violence

Denne rapporten presenterer en følgeforskning og evaluering av forebyggende arbeid mot ungdomskriminalitet i Oslo kommune. I rapporten utvikler vi kunnskap om kriminalitetsforebyggende arbeid gjennom å belyse hvordan, og i hvilken grad, tre spesifikke kriminalitetsforebyggende tiltak bidrar til å forebygge og redusere kriminalitet og til å styrke ungdom og familiers relasjoner og utviklingsbetingelser. Rapporten er skrevet på oppdrag fra Barne- ungdoms og familiedirektoratet.

Rapporten undersøker tilhørighet, trivsel og framtidsplaner til ungdom som bor i Distrikts-Norge, og sammenligner med unge andre steder i landet. Distriktsungdoms oppvekst er preget av tilhørighet og en aktiv fritid, og psykiske helseplager er mindre utbredt. Men det er også mer mobbing og mistrivsel med lokalmiljøet i distriktene, og det er særlig jenter som er utsatt.

Rapporten presenterer en kunnskapsoppsummering om seksuelle overgrep mot barn og unge via digitale medier. Særlig vektlegger rapporten hva vi vet om de som utsettes for slike overgrep, de som utøver dette, hvordan det skjer, hvorfor det skjer og hvordan det norske samfunnet håndterer hendelsene. Rapporten viser at seksuelle overgrep via digitale medier innbefatter et bredt spekter av handlinger med ulike forståelsesrammer og ulike aktører involvert. Variasjonen har betydning for hvordan hendelsene kan forstås og bør behandles politisk.

Tre av ti norske ungdommer i alderen 13-16 år går regelmessig på fritidsklubb eller ungdomshus, og bare den organiserte idretten er mer populær som fritidsaktivitet for denne aldersgruppen. Denne rapporten viser at fritidsklubber og ungdomshus spiller en viktig, men uformell rolle i kommunenes folkehelsearbeid rettet mot ungdom.

Deltakelse i organiserte fritidsaktiviteter er for barn og ungdom en viktig kilde til fellesskap, identitet og mestring. Det er imidlertid grunn til å tro at sosioøkonomiske forskjeller fortsetter å gjøre seg gjeldende i barn og unges deltakelse i slike aktiviteter. Kunnskap om dette er viktig for å forstå endringer i barn og unges oppvekstsvilkår i Norge. Denne rapporten belyser sosioøkonomiske forskjeller i barn og unges deltakelse i organisert fritid og gir kunnskap om hvilke økonomiske og sosiale barrierer som hindrer deltakelse, og dessuten geografiske variasjoner i deltakelse og forskjeller i deltakelse mellom unge med minoritets- og majoritetsbakgrunn. Analysene i rapporten er basert på ungdataundersøkelser: nasjonale representative tverrsnitts- og tidsseriedata for ungdomsskole og videregående fra 2014 til 2019 og tilsvarende data for videregående for perioden 2017–2019. Participation in organized leisure activities is for children and youth an important source of community, identity and self-mastery. However, there is reason to believe that socio-economic differences continue to be reflected in the children and youth participation in such activities. Knowledge of this is important for understanding changes in children and young people's upbringing conditions in Norway. This report examines socio-economic differences in children and youths’ participation in organized leisure activities and to provide knowledge about the economic and social that hinders participation, as well as geographical variations in participation and differences in participation between youth with minority and majority backgrounds. The analyzes in the report are based on the Ungdata surveys: nationally representative cross-sectional and time series data for junior and senior high school from 2014 to 2019 and data for upper secondary school for the period 2017–2019. Rapporten er finansiert av Kulturdepartementet gjennom prosjektet «Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor». Senteret er et samarbeidsprosjekt mellom NORCE Samfunn og Institutt for samfunnsforskning.

I notatet undersøkes oppvekstvilkårene for ungdom i byområder med og uten levekårsutfordringer. Ungdata-undersøkelsene brukes til å kartlegge ungdoms selvbilde, sosiale relasjoner, opplevelse av skolemiljø, skoletrivsel, fritidsbruk, problematferd og opplevelse av trygghet. Datamaterialet omfatter respondenter fra 5.trinn til Vg3 fra seks store byer og storbyområder. Resultatene viser at det er mange likheter, men også noen tydelige forskjeller mellom ungdom som vokser opp i ulike byområder.

To generasjoner norske ungdommer har vokst opp med fritidsklubber, og fritidsklubber i Norge har blitt begrunnet med en blanding av sosialpolitiske og kulturpolitiske argumenter for klubbenes eksistens og aktivitetene som klubbene tilbyr. Når fritidsklubbene ses som sosiale møteplasser, gjør dette klubbene til en interessant arena for det statlige folkehelsearbeidet. I de store trekk er det små folkehelsemessige forskjeller mellom ungdom som går på fritidsklubb eller på ungdomshus, og ungdommer som ikke gjør det. Ungdom med utfordringer som faller inn under folkehelsepolitiske problemstillinger, er likevel i noen grad å finne på fritidsklubber i store og mellomstore kommuner, og de er der ofte. Disse ungdommene har likevel sterkere sosiale relasjoner med jevnaldrende enn ungdom som ikke går på fritidsklubb. Det er mulig å tenke seg at det er miljøet på fritidsklubben som har gitt dem muligheten til å knytte slike relasjoner. Publikasjonen kan bestilles, pris kr.90

In Norway, the majority of children and youth experience good living conditions. A considerable amount of research has shown that the today’s youth have good relationships with their parents, that they enjoy school and that they are satisfied with their friends. However, the emphasis in this report “Social relations in the youth years.”, is on the minority that are dissatisfied with their parents, do not enjoy school and/or lack close friends. The aim of the report is to describe the characteristics of these adolescents and portray how they are living their youth years. We have developed an indicator based on a nationwide survey conducted at all levels in lower secondary school and the first year of upper secondary school (Ungdata). This indicator, called Indicator of Vulnerability, shows that 18 per cent of the youth have weak relationships with their parents, school or friends. Less than one per cent express weak relationships in all three “arenas” (parents, school and friends). We assume that the youths’ vulnerability to being marginalized increases with the number of weak relationships. The results support the above-mentioned assumption. First, the youths’ health and self-esteem deteriorates when the number of weak relationships increases. This is particularly true regarding the likelihood of “being depressed”. Furthermore, the results show that weak relationships with parents and school have a stronger impact on poor health and self-esteem than weak relationships with friends. In Norway, the access to health services is often free of charge for youth. An important question is if these services are used and available to adolescents that express poor health and low self-esteem. Based on the results in this report, it seems reasonable to conclude that access to a psychologist/psychiatrist is relatively good for youths that have weak relationships with parents, school and friends, but that these teenagers do not use school health services (nurses and doctors), general practitioners and emergency clinics to the same extent as other youth. Second, the number of youth involved in bullying, violence and crime increases with the number of weak relationships. Third, teenagers that have weak relationships with their parents, school and friends participate less in organized leisure time activities. However, they often spend more time on activities that involve looking at a screen (TV, computer, tablet, mobile). An additional aim in this report is to examine weak relationships among the child welfare population. The results show that 37 per cent of child welfare clients experience weak relationships with their parents, school or friends. This is somewhat lower than expected, which presumably is due to the fact that child welfare clients are identified by the following question: “Have you been in contact with or received assistance from the Child Welfare Services?” – i.e. this question comprises not only youth that have received assistance from the Child Welfare Services but also youth who only have only been in contact with them. In addition, almost ten percent of all the respondents stated that they had been in contact with the Child Welfare Services, which is somewhat too high according to the national statistics on the child welfare population. Consequently, it seems reasonable to assume that some youth that answered that they have been in contact with child welfare services, misunderstood the question. Therefore, the results should be interpreted with caution. Nevertheless, different tests show that the Indicator of Vulnerability does manage to identify youth in a particularly difficult situation. The results from these analyses show that the majority of these youths have more challenging life circumstances than youth that have not been in contact with the Child Welfare Services. Furthermore, within the group of youth that has been in contact with the Child Welfare Services, youth that have weak relationships with their parents, school and friends, are overrepresented among those with poor health and low self-esteem. Moreover, they are more often involved in bullying, violence and crime and more often use drugs. The latter (being involved in violence, crime and using drugs) is increasingly more apparent among youth with several weak relationships compared to youth without weak relationships. Ungdata Ungdata is a cross-national data collection scheme, designed to conduct youth surveys at the municipal level in Norway. The survey is conducted in schools. In this report, responses from pupils in lower secondary school and the first year of upper secondary school in 2014–2016 are included. The number of respondents was somewhat more than 150000. Foreldre, venner og skole utgjør sentrale rammer rundt dagens ungdomsliv. Mye forskning viser at det store flertallet av norske tenåringer har det bra på alle disse arenaene. Samtidig vet vi at noen ungdommer ikke er like godt sosialt integrert. Denne rapporten retter oppmerksomheten mot ungdom som ikke har det bra hjemme, på skolen eller blant venner. Rapporten bygger på analyse av Ungdata som er en landsdekkende spørreskjemabasert database. I rapporten utvikler vi en indikator for å identifisere ungdom med svake sosiale relasjoner. Med denne undersøker vi hvem de er og hvordan deres ungdomsliv er. Rapporten er skrevet på oppdrag fra Helsedirektoratet og Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet.

Boligen og nærområdet danner en viktig ramme for barn og unges oppvekst. Boforholdene kan forsterke, opprettholde eller i beste fall redusere ulikheter som har med unges livssjanser og livskvalitet å gjøre. Kunnskap om unges bosituasjon, og særlig de som har mindre gunstige boforhold, er derfor viktig for å fange opp og eventuelt forebygge reproduksjon av ulikhet. I denne rapporten kartlegger vi ulike sider ved osloungdommens bo- og livssituasjon. Datamaterialet er undersøkelsen Ung i Oslo 2015 som inne- holder svar om bosituasjon fra rundt 8000 elever i videregående skoler i alderen 16 til 19 år. Et hovedmål er å supplere tidligere analyser av Ung i Oslo ved å se nær- mere på hvordan osloungdommens livssituasjon varierer med deres bositua- sjon. Analysene viser systematiske forskjeller i ungdommenes levekår og livs- kvalitet ut fra hvordan og hvor i Oslo de bor. Ungdommene som har de minst gunstige bosituasjonene – de som bor i leide eller trangbodde boliger, eller som har flyttet hyppig – kommer vanligvis dårligere ut i de indikatorene vi har sett på, blant annet når det gjelder velvære, helse, utdanning og sosiale relasjoner. Samtidig viser analysene at mye av variasjonen i levekår mellom de i ulike bosituasjoner er relatert til ungdommenes familiebakgrunn (for eksempel familieressurser og -struktur).

Stabile boforhold er en viktig forutsetning for trygge og gode oppvekstvilkår. Boligen og bostedet er slik sett en ramme om våre liv som gir struktur og mening, og flytting kan innebære et brudd med denne rammen. Internasjonalt finner vi en omfattende litteratur som peker på negative konsekvenser flytting kan ha for barn og ungdoms livssjanser og livskvalitet; spesielt kan hyppige flyttinger bidra til dårligere skoleprestasjoner, svekket psykososialt velvære og atferdsproblemer. Det finnes få tilsvarende norske empiriske studier av hvilke konsekvenser hyppig flytting kan ha for barn og ungdom. I denne artikkelen analyserer vi data fra mer enn 7000 ungdom i alderen 16 til 19 år for å studere sammenhengen mellom høy flyttehyppighet og ungdoms skoleprestasjoner, depressive symptomer og atferdsproblemer. Kontrollert for variabler som kan påvirke både flytting og disse utfallene, finner vi at ungdom som har opplevd hyppige flyttinger er ekstra sårbare med hensyn til skoleprestasjoner, depressive symptomer og atferdsproblemer. Sammenhengen mellom hyppig flytting og ulike utfall varierer. Med unntak for depressive symptomer er det ikke signifikante sammenhenger når vi også kontrollerer for andre egenskaper knyttet til den enkelte ungdom, som om de har en fortrolig venn, deltar i organiserte fritidsaktiviteter, blir mobbet og hvilken skole de går på.

This report “Young in Grorud District” presents an analysis of the living conditions among adolescents in the Grorud District of Oslo. The data is derived from the larger Young in Oslo 2015 survey. Grorud District, situated in the Grorud Valley, is one of Oslo’s 15 districts, and has approximately 27 000 inhabitants. The purpose of the report is twofold. First, to provide a general overview of the living conditions, lifestyle and other aspects of adolescents’ lives and their upbringing in Grorud District. Second, to give a more in-depth analysis of the relationship between different aspects of the adolescents’ circumstances and their experiences, their views and family background. Four themes are emphasized: 1) well-being, satisfaction and safety in daily life, 2) problems and risk behavior, 3) use of substances, and 4) health. The report shows that most of the young people in Grorud District lead a good life. Most of them enjoy school, report a high level of well-being, good health and are satisfied in their local community. They participate in many leisure activities; e.g. organized leisure time activities and exercise regularly. Most the young people in our study are satisfied with their friends and have good relationships with their parents. Many do well in school and have ambitions of getting a higher education. These results are somewhat surprising since parts of the district are deprived areas, with a relatively high number of unemployed and families that are dependent on social welfare. Therefore, several of our findings deviate from the concerns that the media’s coverage of Grorud District and the neighboring districts convey. However, as in previous studies, this report shows that many of the youngsters in Grorud District live in families with fewer socioeconomic resources (e.g. parents’ economic assets and education) than other adolescents in Oslo do. A higher proportion of the youth report that they come from poor families than elsewhere in Oslo. The district has among the highest proportion of people with immigrant background in Oslo. Many of the district's young people grow up in overcrowded homes, and more of them are living with a single parent, than is the case in the rest of the city. The report highlights three challenges that youth in Grorud District face: The first relates to their psychosocial environment - the adolescents’ well-being, their satisfaction and safety, and some that relate to behavioral problems. Although the majority of youth in Grorud District thrive, several are dissatisfied with their local community. Compared to youth elsewhere in Oslo, they feel unsafe and have more often been victims of violence. The proportion who are satisfied with their friends is also slightly lower. These factors are interrelated, and suggest that some perceive their psychosocial environment as worse in the district. Some groups of youth appear to be more troubled than others are, e.g. girls are less satisfied with their local community, those who feel insecure, and the victims of bullying. Insecurity is also more prevalent among girls, those with non-immigrant backgrounds, and those exposed to violence or threats. The second problematic aspect is health. Relatively many girls express depressive symptoms, but this is not unique to Grorud District. Girls generally more often express depressive symptoms than their male peers do. The results show that the adolescents in Grorud District more frequently than youth elsewhere in Oslo are dissatisfied with their health. Less physical activity and feeling unsafe are related to poorer self-rated health. Particularly girls with immigrant backgrounds are underrepresented in regular fitness activities. The analyses show that the youths’ eating habits are basically fine, but are somewhat poorer to the rest of Oslo when compared. Especially girls and those from homes with fewer socio economic resources more often skip meals. Although, the consumption of energy drinks and dietary supplements is higher in Grorud District than elsewhere in Oslo.The final challenge relates to education. Although satisfaction with school is high and educational motivation does not differ from that in Oslo in general, the adolescents in Grorud District have poorer school grades and lower educational ambitions. Furthermore, youth in this district more often enroll into a vocational track after compulsory school than Oslo youth do in general. This choice of educational track does not qualify them for further education at university level, but prepares the students for the labor market. However, the choice of a vocational track is associated with a relatively high dropout rate. Half of the boys in the district attend vocational programs. Girls are also clearly overrepresented in vocational programs. The analyses do not show higher levels of crime than in Oslo overall. In addition, we see some especially positive aspects in the situation of the district’s adolescents compared with the rest of Oslo. First, fewer have been drunk from alcohol, fewer have used cannabis, and fewer have been offered cannabis. Second, teenagers in Grorud District are more satisfied with their youth clubs than is usual in Oslo. Third, fewer of those with immigrant backgrounds have had unpleasant experiences related to their immigrant background than elsewhere in Oslo. The analyses in this report are from the survey Young in Oslo 2015, which is a part of Ungdata - a nationwide survey that maps different aspects of young people’s everyday life and their living conditions. The Young in Oslo 2015 survey was conducted among pupils at all levels of secondary school and in high schools. In total, we received responses from more than 22,000 students that were used in the analyses. Of these 1,539 live in the Grorud District. Eighty percent of the district's youth participated in the survey. The data provide a representative picture of the situation among the students in the district. Rapporten er en analyse av Grorud-ungdommenes levekår. Den tar for seg skole-, fritids- og familiesituasjonen, med særlig fokus på: 1) trivsel, fornøydhet og trygghet, 2) problem- og risikoatferd, 3) rusmiddelbruk og 4) helse. De fleste har en god ungdomstid. Flesteparten trives på skolen, har høyt velvære, en aktiv fritid, god helse og er fornøyd med lokalmiljøet. Rusmiddelbruken er lavere enn i Oslo for øvrig. Andelen med innvandrerbakgrunn er høy, og mange familier har færre sosioøkonomiske ressurser enn andre steder. Dette er noe av grunnen til utfordringer på tre områder: psykososialt miljø, helse og utdanning. Datamaterialet baserer seg på spørreundersøkelsen Ung i Oslo 2015. Rapporten er skrevet av forskningsinstituttet NOVA ved HiOA på bestilling av Oslo kommune, Bydel Grorud. Last ned kortversjon av rapporten her