Search

The North Sea Ecosystem cruise (NSEC) is a multi-purpose survey established to monitor distribution and interactions of several components that constitute the lower trophic levels of the pelagic food web including phytoplankton, zooplankton, fish eggs and fish larvae. The cruise is managed by the IMR projects Monitoring of climate and plankton in the North Sea Skagerrak (IMR 14920) and Early life history dynamics of North Sea Fishes (IMR 14917). The cruise provides horizontal and vertical distributions of physical and chemical oceanographic parameters and phytoplankton, zooplankton fish eggs and larvae community composition and structure in the northern North Sea and Skagerrak. Since 2020 the IMR plankton survey was expanded by adding the monitoring of an additional trophic level, microzooplankton. The survey area of the North Sea Ecosystem cruise 2021 covered the northern North Sea and the Skagerrak (57-60.8ºN, 2.2ºW- 8.6ºE). Sampling were made at pre-selected stations along the IMR standard hydrographic transects. North Sea Ecosystem Cruise Report_JH2022206

The System for Assessment of Ecological Condition, coordinated by the Norwegian Environment Agency, is intended to form the foundation for evidence-based assessments of the ecological condition of Norwegian terrestrial and marine ecosystems not covered by the EU Water Framework Directive. The reference condition is defined as “intact ecosystems”, i.e., a condition that is largely unimpacted by modern industrial anthropogenic activities. An ecosystem in good ecological condition does not deviate substantially from this reference condition in structure, functions or productivity. This report describes the first operational assessment of the ecological condition of the marine shelf ecosystem in the Norwegian sector of the North Sea and Skagerrak. The assessment method employed is the Panel-based Assessment of Ecosystem Condition (PAEC1) and the current assessment has considered to what extent the North Sea and Skagerrak shelf ecosystem deviates from the reference condition2 by evaluating change trajectories. Panel-based Assessment of Ecosystem Condition of the North Sea Shelf Ecosystem

I denne rapporten gir Overvåkingsgruppen, for første gang, en felles vurdering av miljøtilstanden i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten, Norskehavet og Nordsjøen med Skagerrak. Det er også første rapport som bruker resultater fra det nylig utviklede fagsystemet for vurdering av økologisk tilstand. I denne rapporten dekkes to hovedtemaer: (1) Dominerende trekk i status og utvikling i økosystemet i alle tre havområdene, basert på vurderingene av økologisk tilstand, Overvåkingsgruppens rapport om forurensning fra 2022, indikatorer fra Overvåkingsgruppen som ikke er dekket under vurdering av økologisk tilstand, samt rapporter og annen relevant informasjon fra forskning, og (2) en vurdering av karbonbinding i marint plankton, marine vegetasjonstyper og marine sedimenter. I tillegg er det gitt en oppsummering for endringer i ytre påvirkning, vurdering av kunnskapsbehov samt en vurdering av indikatorverdier i forhold til referanseverdier og tiltaksgrenser. Vurderingen av dominerende trekk i utvikling og tilstand av miljøet som er gitt i kapittel 2, utgjør Overvåkingsgruppens bidrag til Faglig forums samlerapport om det faglige grunnlaget for revisjon og oppdatering av de helhetlige forvaltningsplanene for norske havområder. Status for miljøet i norske havområder - Rapport fra Overvåkingsgruppen 2023

Vintermånedene januar og februar 2022 var relativt varme sør for Trøndelag, mens det var noe kaldere enn normalt i den nordlige delen av landet. Våren har hatt relativt normale temperaturer i hele landet. Sommermånedene har hatt relativt normale temperaturer i hele landet sør for Troms, med unntak av noe kald august på Nord-Vestlandet. Nord-Troms og Finnmark har hatt en noe varmere sommer sammenliknet med referanseårene. De valgte indikatorene for saltholdighet angir normale eller lave tilstander gjennom vårmånedene 2022. Mens det i mai var relativt normale overflatesaltholdigheter i produksjonsområdene sør for Trøndelag og for hele Finnmark, hadde resten av landet lave saltholdigheter den måneden. I juni har det vært lave saltholdigheter for hele landet. Fysisk oseanografiske forhold i produksjonsområdene for akvakultur - Oppdatering september 2022

NorKyst800 er et strømmodellsystem som bruker den åpent tilgjengelige modellen ROMS (Regional Ocean Modeling System) til å gjenskape strøm, hydrografi og vannstand i den norske kystsonen. Modellen har en horisontal oppløsning på rundt 800 m x 800 m og tilstrekkelig oppløsning vertikalt for de fleste kystapplikasjoner, og den er etablert for å nedskalere det fysiske miljøet i havområdene rundt norskekysten til også å kunne simulere tilsvarende i de største fjordene. NorKyst800 krever mye regnekraft, og modellsystemet har gjennomgått en kontinuerlig forbedring siden oppstarten i 2010. Resultater fra NorKyst800 har til nå vært brukt i mer enn 80 fagfellevurderte artikler, og modelldata har inngått i flere rådgivningsoppgaver samt inngår i overvåkningstidsserier. Ettersom slike modellsystemer gjennomgår kontinuerlige endringer som også må tilpasses regnekraften som er tilgjengelig, må man som oftest bruke flere litt inkonsistente data-arkiver når man skal sette sammen til en lengre tidsserie. For å ha en bedre dokumentasjon på hvilke forskjeller de ulike versjonene og arkivene av NorKyst800 har, beskriver vi med denne rapporten detaljert de ulike oppsettene samt hvilke utslag dette gir på resultatene. I alle tilfeller viser valideringsanalysene at NorKyst800-arkivene alltid har produsert tilfredsstillende resultater som får frem den store variabiliteten i tid og rom man har for strøm og hydrografi i kystsonen. At den naturlige variabiliteten gjerne er større enn usikkerheten er viktige momenter som alle anvendelser av NorKyst800-data må ta hensyn til. NorKyst800: versjoner og arkiver — Oversikt over versjoner og arkiver av NorKyst800 som hittil er brukt for modellering av det fysiske miljø i norsk kystsone - med fokus på implikasjoner for lakselusmodellen til Havforskningsinstituttet

The Los Alamos Sea Ice Model (CICE) is used by several Earth system models where sea ice boundary conditions are not necessary, given their global scope. However, regional and local implementations of sea ice models require boundary conditions describing the time changes of the sea ice and snow being exchanged across the boundaries of the model domain. The physical detail of these boundary conditions regarding, for example, the usage of different sea ice thickness categories or the vertical resolution of thermodynamic properties, must be considered when matching them with the requirements of the sea ice model. Available satellite products do not include all required data. Therefore, the most straightforward way of getting sea ice boundary conditions is from a larger-scale model. The main goal of our study is to describe and evaluate the implementation of time-varying sea ice boundaries in the CICE model using two regional coupled ocean–sea ice models, both covering a large part of the Barents Sea and areas around Svalbard: the Barents-2.5 km, implemented at the Norwegian Meteorological Institute (MET), and the Svalbard 4 km (S4K) model, implemented at the Norwegian Polar Institute (NPI). We use the TOPAZ4 model and a Pan-Arctic 4 km resolution model (A4) to generate the boundary conditions for the sea ice and the ocean. The Barents-2.5 km model is MET’s main forecasting model for ocean state and sea ice in the Barents Sea. The S4K model covers a similar domain but it is used mainly for research purposes. Obtained results show significant improvements in the performance of the Barents-2.5 km model after the implementation of the time-varying boundary conditions. The performance of the S4K model in terms of sea ice and snow thickness is comparable to that of the TOPAZ4 system but with more accurate results regarding the oceanic component because of using ocean boundary conditions from the A4 model. The implementation of time-varying boundary conditions described in this study is similar regardless of the CICE versions used in different models. The main challenge remains the handling of data from larger models before its usage as boundary conditions for regional/local sea ice models, since mismatches between available model products from the former and specific requirements of the latter are expected, implying case-specific approaches and different assumptions. Ideally, model setups should be as similar as possible to allow a smoother transition from larger to smaller domains. Implementation and evaluation of open boundary conditions for sea ice in a regional coupled ocean (ROMS) and sea ice (CICE) modeling system

High concentrations of microplastic particles are reported across the Arctic Ocean–yet no meaningful point sources, suspension timelines, or accumulation areas have been identified. Here we use Lagrangian particle advection simulations to model the transport of buoyant microplastic from northern European rivers to the high Arctic, and compare model results to the flux of sampled synthetic particles across the main entrance to the Arctic Ocean. We report widespread dispersal along the Eurasian continental shelf, across the North Pole, and back into the Nordic Seas; with accumulation zones over the Nansen basin, the Laptev Sea, and the ocean gyres of the Nordic Seas. The equal distribution of sampled synthetic particles across water masses covering a wide time frame of anthropogenic influence suggests a system in full saturation rather than pronounced injection from European sources, through a complex circulation scheme connecting the entire Arctic Mediterranean. This circulation of microplastic through Arctic ecosystems may have large consequences to natural ecosystem health, highlighting an ever-increasing need for better waste management.

Ny versjon av rapport 7639-2021 I store deler av Oslofjorden er det høye konsentrasjoner av nitrogen i vannmassene. I Frierfjorden, Tønsberg, Drammensfjorden, Mossesundet, Hvaler og Iddefjorden klassifiseres tilstanden til «moderat» eller dårlig for nitratnivået på sommeren, og det er ingen positiv trend i utviklingen. Det er en tydelig horisontal trend fra kildeområdet og ut mot nordlige deler av Skagerrak. I sentrale deler av fjorden, som i Breiangen som ser ut til å være på grensen mellom moderat og god økologisk tilstand, bør konsentrasjonen av nitrogen i vannmassene reduseres med minst 10 %, for å unngå at tilstanden havner permanent i klassen «moderat» eller dårligere.

Strømmodeller er nyttige verktøy som kan brukes til å beskrive det fysiske miljøet i havet og i kystsonen. Havforskningsinstituttet (HI) bruker resultater fra slike modeller i svært mye av den forskningen og rådgivningen som foregår. For kyst- og fjordområdene er det NorKyst800 (NK800) som er arbeidshesten, og dette modellsystemet er hovedsakelig utviklet av Havforskningsinstituttet og Meteorologisk institutt. Denne modellen har en gitteroppløsning på 800 m. HI har dessuten utviklet et modellsystem parallelt med NK800 som kalles NorFjords160, og dette består av fjordmodeller med fem ganger bedre oppløsning. NorFjords160 er ment for applikasjoner som skal beskrive det fysiske miljøet i fjordområder der farvannene er for smale og trange til at NorKyst800 er egnet.

Prosjektet ‘Aktiv forvaltning av marine ressurser- Frøya og Hitra’ ble formelt startet opp høsten 2017. Den overordnete målsetningen med prosjektet er å etablere en solid kunnskapsplattform for å sikre de marine verdiene og verdiskapningsmulighetene i de to kommunene. Et viktig element i dette arbeidet er å styrke grunnlagsdataene for kommunene for en kunnskapsbasert forvaltning av kystsonen og studere effekten av menneskelig påvirkning på marine bestander ved bruk av soneforvaltning. I 2019 ble det publisert en arbeidsrapport for prosjektet (Kleiven mfl. 2019). I rapporten ble det presentert strøm- og eksponeringsmodeller, naturtypedata, gytefeltkartlegging, marine grunnkart, målarter, innsamlede biologiske data og en brukerundersøkelse. Denne rapporten bygger videre på datagrunnlaget presentert i arbeidsrapporten og presenterer også nye data.

Vintermånedene januar og februar 2021 var relativt kalde i hele landet, og mens den kalde tendensen holdt seg tom. mai for de nordligste produksjonsområdene, så var temperaturforholdene mer normale eller varmere i sørlige, vestlige og midtre deler av landet. Den nordligste delen av landet hadde relativt normale temperaturer i sommermånedene. Resten av landet hadde noe høyere temperaturer gjennom våren og sommeren, men juli var spesielt varm i Sør-Norge. De valgte indikatorene for saltholdighet angir normale tilstander gjennom vinteren 2021. Juni skiller seg ut som en måned hvor flere produksjonsområder opplevde relativt høy avrenning og sterkt brakkvannslag, mens vi finner det motsatte mønsteret i den varme måneden juli.