Search

Denne samfunnsfagdidaktiske-masteroppgaven er tilknyttet forsknings- og utviklingsprosjektet Mi Lenga, som utforsker flerspråklighet i skolefag. Vi har ønsket å få innsikt i hvordan flerspråklige elever arbeider med begreper i samfunnsfag, for å kunne utvikle arbeidsmetoder, som inkluderer deres fulle språklige repertoar. Mi lenga har muliggjort at vi kunne koble flerspråklighet til vårt fagfelt, samfunnsfag. Vi har derfor undersøkt hvordan vi kan styrke begrepslæring i samfunnsfag ved å ha et ressurs syn på flerspråklighet. Oppgaven er todelt og består av to delstudier. Delstudie en som har et elevfokus utforsker forskningsspørsmålet: Hvordan trekker et utvalg elever veksler på sitt flerspråklige repertoar når de lærer begreper i samfunnsfag, og hvilke holdninger har de til bruk av egen flerspråklighet i undervisningen? Forskningen bygger på et kvalitativt design gjennom forskergenererte aktiviteter med deltakere, og avsluttende semistrukturerte intervjuer. Delstudie to undersøker forskningsspørsmålet: Hvordan reflekterer et utvalg flerspråklige lærere omkring bruken av elevenes flerspråklighet, som et utgangspunkt for begrepslæring i samfunnsfag? Datainnsamlingen i del to bygger på fokusgruppeintervjuer med to grupper av lærere, flerspråklige ressurslærere og flerspråklige samfunnsfagslærere. Intervjuene bygger på delstudie en og muliggjør diskusjoner rundt utsagn fra elevene. Intervjuguiden vi utarbeidet var styrende i vår analyse. Vi stilte spørsmål knyttet til tre kategorier, forståelse av flerspråklighet, holdninger til bruk av flere språk i undervisningen og arbeidsmåter. Vi gjennomførte en meningsfortetting, der vi kategoriserte materialet fra intervjuene med utgangspunkt i de nevnte kategoriene. Vi har drøftet så funnene våre i lys av det teoretiske grunnlaget vårt. Vi har funnet ut at elevenes holdninger til flerspråklighet varierer, basert i deres egen livsverden, for eksempel vil faktoren om de er født i Norge eller om de er nyankomne være av betydning. Elevene uttrykker ulike arbeidsmåter der de bruker transspråklige arbeidsmetoder, alt fra å samarbeide med medelever som også er flerspråklige, til å bruke oversettelsesverktøy. I delsudie to har vi fått innsikt i ulike måter på hvordan flerspråklige elever kan jobbe med begreper i samfunnsfag. Det er blant annet viktig å knytte det til elevenes erfaringer og til deres forkunnskaper.

Denne samfunnsfagdidaktiske-masteroppgaven er tilknyttet forsknings- og utviklingsprosjektet Mi Lenga, som utforsker flerspråklighet i skolefag. Vi har ønsket å få innsikt i hvordan flerspråklige elever arbeider med begreper i samfunnsfag, for å kunne utvikle arbeidsmetoder, som inkluderer deres fulle språklige repertoar. Mi lenga har muliggjort at vi kunne koble flerspråklighet til vårt fagfelt, samfunnsfag. Vi har derfor undersøkt hvordan vi kan styrke begrepslæring i samfunnsfag ved å ha et ressurs syn på flerspråklighet. Oppgaven er todelt og består av to delstudier. Delstudie en som har et elevfokus utforsker forskningsspørsmålet: Hvordan trekker et utvalg elever veksler på sitt flerspråklige repertoar når de lærer begreper i samfunnsfag, og hvilke holdninger har de til bruk av egen flerspråklighet i undervisningen? Forskningen bygger på et kvalitativt design gjennom forskergenererte aktiviteter med deltakere, og avsluttende semistrukturerte intervjuer. Delstudie to undersøker forskningsspørsmålet: Hvordan reflekterer et utvalg flerspråklige lærere omkring bruken av elevenes flerspråklighet, som et utgangspunkt for begrepslæring i samfunnsfag? Datainnsamlingen i del to bygger på fokusgruppeintervjuer med to grupper av lærere, flerspråklige ressurslærere og flerspråklige samfunnsfagslærere. Intervjuene bygger på delstudie en og muliggjør diskusjoner rundt utsagn fra elevene. Analysen vår ble styrt av intervjuguidene vi utarbeidet. Vi stilte spørsmål knyttet til tre kategorier, forståelse av flerspråklighet, holdninger til bruk av flere språk i undervisningen og arbeidsmåter. Vi gjennomførte en meningsfortetting, der vi kategoriserte materialet fra intervjuene med utgangspunkt i de nevnte kategoriene. Vi har drøftet så funnene våre i lys av det teoretiske grunnlaget vårt. Vi har funnet ut at elevenes holdninger til flerspråklighet varierer, basert i deres egen livsverden, for eksempel vil faktoren om de er født i Norge eller om de er nyankomne være av betydning. Elevene uttrykker ulike arbeidsmåter der de bruker transspråklige arbeidsmetoder, alt fra å samarbeide med medelever som også er flerspråklige, til å bruke oversettelsesverktøy. I delsudie to har vi fått innsikt i ulike måter på hvordan flerspråklige elever kan jobbe med begreper i samfunnsfag. Det er blant annet viktig å knytte det til elevenes erfaringer og til deres forkunnskaper.