Search

Barnevaksinasjonsprogrammet omfatter en rekke ulike vaksiner som helsemyndighetene anbefaler til barn og unge. I 2018 ble vaksiner mot følgende sykdommer tilbudt alle barn: Rotavirussykdom, difteri, stivkrampe, kikhoste, poliomyelitt (DTP-IPV), Haemophilus influenzae type b (Hib)-infeksjon, hepatitt B, pneumokokksykdom (PKV), og meslinger, kusma og røde hunder (MMR-vaksine). Vaksine mot humant papillomavirus (HPV) har vært et tilbud til alle jenter siden skoleåret 2009/2010, og fra skoleåret 2018/2019 fikk også gutter tilbud om HPV-vaksine. Barn i definerte risikogrupper ble i tillegg tilbudt vaksine mot tuberkulose (BCG). Det er en høy vaksinasjonsdekning i Norge med marginale endringer i vaksinasjonsdekningen de siste årene, og utviklingen har gått i positiv retning for alle vaksiner i programmet. Antall meldte mistenkte bivirkninger er sammenlignbart med tidligere år, og gir ingen grunn til å endre på gjeldende anbefalinger om vaksinasjoner i barnevaksinasjonsprogrammet.

Barnevaksinasjonsprogrammet 2017 Barnevaksinasjonsprogrammet omfatter en rekke ulike vaksiner som helsemyndighetene anbefaler til barn og unge. I 2017 ble vaksiner mot følgende sykdommer tilbudt alle barn: Rotavirussykdom, difteri, stivkrampe, kikhoste, poliomyelitt (DTP-IPV), Haemophilus influenzae type b (Hib)-infeksjon, hepatitt B, pneumokokksykdom (PKV), og meslinger, kusma og røde hunder (MMR-vaksine). Vaksine mot humant papillomavirus (HPV) ble tilbudt alle jenter, og arbeidet med å innføre HPV-vaksine til gutter fra høsten 2018 ble startet. Barn i definerte risikogrupper ble i tillegg tilbudt vaksine mot tuberkulose (BCG). Publisering av vaksinasjonsdekning for 2017 er utsatt til våren 2019, og statistikken som vises i denne rapporten er fra 2016. Det er en høy vaksinasjonsdekning i Norge med marginale endringer i vaksinasjonsdekningen de siste årene, og utviklingen har gått i positiv retning for alle vaksiner i programmet. Statistikken fra 2016 gir derfor trolig et godt bilde av situasjonen for 2017. Endringer i barnevaksinasjonsprogrammet i 2017 Fra skoleåret 2017/2018 ble vaksinasjonsregimet for HPV-vaksine endret. På bakgrunn av nytt anbud gikk man over fra firevalent til tovalent vaksinetype. I tillegg ble doseregimet endret fra tre doser i løpet av 6-12 måneder, til to doser med minst seks måneders mellomrom. Allmenn hepatitt B-vaksinasjon ble innført for barn født fra og med 1.11.2016. Siden 1. dose gis ved 3 måneders alder startet vaksinasjonen i 2017. Av barn født fra og med 1. november 2016 er har 55 935 fått minst en dose hepatitt B-vaksine. Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at det i perioden 1. november 2016 til 31. oktober 2017 ble født 56 961 barn som har blitt 3 måneder og som skal ha fått tilbud om seksvalent vaksine. Det vil si at de fleste foreldre har tatt imot tilbud om hepatitt B-vaksine til sine barn. Antall meldte mistenkte bivirkninger er sammenlignbart med tidligere år, og gir ingen grunn til å endre på gjeldende anbefalinger om vaksinasjoner i barnevaksinasjonsprogrammet. Forekomst av sykdommene vi vaksinerer mot For de fleste av sykdommene vi vaksinerer mot var det generell lav forekomst. Rotavirussykdom Vaksine mot rotavirus ble innført i barnevaksinasjonsprogrammet i oktober 2014. Foreløpige resultater viser en betydelig nedgang i antall sykehuskontakter med gastroenterittdiagnose blant barn under 5 år etter innføring av vaksinen. Kronisk hepatitt B Det ble meldt 458 tilfeller av kronisk hepatitt B i 2017, hvorav majoriteten er født i utlandet. Av alle meldte tilfeller var 14 registrert med smittested Norge, 438 var smittet i utlandet og seks hadde ukjent smittested. 22 av de påviste kroniske hepatitt B-bærerne var norskfødte, 14 av disse oppga at de var smittet i Norge. For fire av de norskfødte tilfellene meldt med kronisk hepatitt B var mor-barn smitte oppgitt som smittevei. Kikhoste I 2017 ble det meldt 2424 tilfeller av kikhoste. Dette er en liten økning sammenlignet med 2016. Norge er blant de landene i den vestlige verden med høyest forekomst av meldte kikhostetilfeller. Dette skyldes trolig at i Norge testes flere i alle aldersgrupper for kikhoste, det er mer utstrakt bruk av spesifikke tester for kikhoste (PCR), og at melde¬rutinene i Norge er annerledes enn i andre land. Den viktigste kvalitetsindikator for om vaksinasjonsprogrammet mot kikhoste har ønsket effekt, er at få barn i alderen 0-1 år får sykdommen. Barn i denne aldersgruppen har høyest risiko for alvorlig forløp av kikhoste. Det ble i 2017 meldt 66 tilfeller i denne aldersgruppen i Norge, noe som tilsvarer 2,7 % av de meldte tilfellene dette året. Det ses fortsatt nedgang i antall tilfeller i alderen 15-19 år etter at boosterdose mot kikhoste ble innført skoleåret 2013/2014 for 10.klassinger. Det er likevel viktig å være klar over at tallene kan være forbundet med naturlige svingninger i forekomst. Kusma I 2017 ble det meldt om 18 tilfeller av kusma. Dette betyr at forekomsten er tilbake på nivå med årene før utbruddet blant studenter i Trondheim som startet i 2015. Tuberkulose BCG vaksine tilbys spedbarn i 6 ukers alder med en eller to foreldre fra et land med høy forekomst av tuberkulose. Av totalt 261 personer med tuberkulosesykdom rapportert i 2017, var 30 født i Norge og én var norskfødt med norskfødte foreldre under 20 år. Meslinger og rubella I 2017 ble det meldt om ett tilfelle av meslinger. Det var ikke meldt noen tilfeller av rubella i 2016. Fra 2012 har WHO konkludert med at meslinger og rubella er eliminert i Norge.

Background Enterotoxigenic Escherichia coli (ETEC) is an important cause of childhood diarrhea in resource-limited regions. It is also an important cause of diarrhea in travellers to these areas. To evaluate the protective efficacy of new ETEC vaccines that are under development, there is a need to increase the capacity to undertake Phase IIB (human challenge) clinical trials and to develop suitable challenge models. Methods An in-hospital study was performed where fasting adult volunteers were experimentally infected with 1 × 106 to 1 × 109 colony forming units (CFUs) of the wild-type ETEC strain TW10598, which had been isolated from a child with diarrhea in West Africa in 1997. We recorded symptoms and physical signs and measured serum immune response to the TW10598 bacterium. Results We included 30 volunteers with mean age 22.8 (range 19.8, 27.4) years. The most common symptoms were diarrhea (77%), abdominal pain (67%), nausea (63%), and abdominal cramping (53%). Seven subjects (23%) experienced fever, none were hypotensive. Most of the volunteers responded with a substantial rise in the level of serum IgA antibodies against the challenge strain. Conclusions We established the capacity and methods for safely undertaking challenge studies to measure the efficacy of ETEC vaccine candidates in a hospital ward. Strain TW10598 elicited both clinical symptoms and an immune response across the doses given. Electronic supplementary material The online version of this article (doi:10.1186/1471-2334-14-482) contains supplementary material, which is available to authorized users.

Background There is increasing epidemiological and experimental evidence for an aggravating effect of particulate air pollution on asthma and allergic symptoms and, to a lesser extent, on allergic sensitization. Genetic factors appear to influence not only the magnitude, but also the quality of the adjuvant effect of particles with respect to allergen-specific IgE (Th2-associated) and IgG2a (Th1-associated) responses. In the present study, we aimed to investigate how the genetic background influences the responses to the allergen and particles alone and in combination. We examined how polystyrene particles (PSP) affected the IgE and IgG2a responses against the model allergen ovalbumin (OVA), after subcutaneous injection into the footpad of BALB/cA, BALB/cJ, NIH and C3H/HeN mice, Further, ex vivo IL-4, IFN-γ and IL-10 cytokine secretion by Con A-stimulated cells from the draining popliteal lymph node (PLN) five days after injection of OVA and PSP separately or in combination was determined. Results PSP injected with OVA increased the levels of OVA-specific IgE antibodies in all strains examined. In contrast, the IgG2a levels were significantly increased only in NIH and C3H/HeN mice. PSP in the presence of OVA increased cell numbers and IL-4, IL-10 and IFN-γ levels in BALB/cA, NIH and C3H/HeN mice, with the exception of IFN-γ in NIH mice. However, each mouse strain had their unique pattern of response to OVA+PSP, OVA and PSP, and also their unique background cytokine response (i.e. the cytokine response in cells from mice injected with buffer only). Conclusion Genetic factors (i.e. the strain of mice) influenced the susceptibility to the adjuvant effect of PSP on both secondary antibody responses and primary cellular responses in the lymph node, as well as the cellular responses to both OVA and PSP given separately. Interestingly, PSP alone induced cytokine responses in the lymph node in some of the mouse strains. Furthermore, we found that the ex vivo cytokine patterns did not predict the in vivo Th2- and Th1-associated antibody response patterns in the different mouse strains. The results indicate that insoluble particles act by increasing the inherent response to the allergen, and that the genetic background may determine whether an additional Th1-associated component is added to the response.