Search

Additional file 1: Table I. Comprehensive Geriatric Assessment-Based Frailty Index. Table II. Cognitive status pre-stroke based on Global Deterioration Scale (GDS) ��� N=595. Table III. Logistic regression analysis with NCD as dependent variable, and Frailty (���cognitive function��� excluded from the frailty index) and mRS as predictors. N = 596.

Additional file 3: Supplemental Table A3. Results from adjusted and full logistic regression analyses with neurocognitive disorder (NCD) as dependent variable.

Forekomsten av hjerneslag og demens øker eksponentielt med alder. Grunnet økende antall eldre i befolkningen de nærmeste årene vil denne forekomsten øke betydelig. Behandlingen av hjerneslag har bedret seg de senere årene og det er derfor flere som overlever hjerneslag. Det er nå omkring 12 000 hjerneslag pr. år i Norge. På verdensbasis er hjerneslag den nest hyppigste årsaken til død og hjerneslag er også en av de hyppigste årsakene til funksjonsnedsettelse. Kognitiv svikt er en av hovedårsakene til funksjonsnedsettelse etter hjerneslag. Med kognitiv svikt menes problemer med å være orientert for tid og sted, gjenkalle hendelser, lære nye ting, tenke abstrakt, forstå det som blir sagt og uttrykke seg forståelig eller ha problemer med oppmerksomhet, bedømme rom-retning eller å planlegge og utføre praktiske handlinger. Kognitiv svikt spenner fra mild kognitiv svikt hvor dagliglivet i liten grad er påvirket til demens hvor den kognitive svikten påvirker dagliglivet i større grad. Tidligere studier har vist at omkring 50 % av pasienter som har gjennomgått hjerneslag har kognitiv etter hjerneslaget og at omkring 15 % av pasienter med hjerneslag har demens før hjerneslaget. Hovedhensikten med prosjektet var å undersøke betydningen av klassifiseringsmetoder samt type hjerneslag og hjerte-karsykdom for forløpet av kognitiv svikt 3- og 18 måneder etter hjerneslag. Prosjektet er et delprosjekt i studien Norwegian Cognitive Impairment After Stroke (Nor-COAST) som er en prospektiv multisenter kohortstudie som inkluderte 815 deltakere innlagt i sykehus med akutt hjerneslag i perioden mai 2015 til mars 2017. Deltakerne ble inkludert ved slagenhetene ved St. Olavs hospital, Oslo Universitetssykehus Ullevål, Vestre Viken HF Bærum sykehus, Haukeland universitetssjukehus og Ålesund sjukehus. 700 av deltakerne ble undersøkt 3 måneder etter hjerneslaget, 599 av deltakerne ble undersøkt 18 måneder etter hjerneslaget og 483 av deltakerne ble undersøkt 36 måneder etter hjerneslaget. I Nor-COAST ble deltakerne testet med kognitive tester og fysiske tester, og det ble tatt blodprøver samt billedundersøkelser av hjernen i form av MR. Studien viste at andelen som klassifiseres med normal kognisjon, mild kognitiv svikt og demens 3 måneder etter hjerneslaget varierer med ulike klassifiseringsmetoder. Samsvaret mellom ulike klassifiseringsmetoder var dårligere for mild kognitiv svikt enn for demens. Kognitiv svikt etter hjerneslag er vanlig både 3 måneder og 18 måneder etter hjerneslaget for hele slagpopulasjonen, for de ulike typene hjerneslag og uavhengig av hjerte-karsykdom forut for hjerneslaget. Deltakere som hadde hjerneslag forårsaket av sykdom i hjernenes store kar hadde redusert oppmerksomhet sammenliknet med deltakere som hadde hjerneslag forårsaket av sykdom i hjernens små kar. Deltakere som hadde kransåresykdom, atrieflimmer eller tidligere hjerneslag, hadde dårligere kognitiv funksjon enn deltakere uten disse sykdommene. Deltakerne hadde stabil kognitiv funksjon fra 3 måneder til 18 måneder etter hjerneslaget, med unntak av at det tilkom noe bedring i språk, oppmerksomhet samt evnen til å planlegge og utføre handlinger.

Additional file 1: Supplemental Table A1. Frequencies of pre-stroke GDS-scores in every cognitive outcome group.

Additional file 2: Supplemental Table A2. Counts of identified stroke locations.

Karen Rosmo Kuvås,1 Ingvild Saltvedt,1,2 Stina Aam,1,2 Pernille Thingstad,1,3 Hanne Ellekjær,1,4 Torunn Askim1,4 1Department of Neuromedicine and Movement Science, Faculty of Medicine and Health Science, NTNU-Norwegian University of Science and Technology, Trondheim, Norway; 2Department of Geriatrics, Clinic of Medicine, St. Olavs Hospital, Trondheim University Hospital, Trondheim, Norway; 3Department of Health and Social Services, City of Trondheim, Trondheim, Norway; 4Department of Stroke, Clinic of Medicine, St Olavs Hospital, Trondheim University Hospital, Trondheim, NorwayCorrespondence: Torunn AskimDepartment of Neuromedicine and Movement Science, Faculty of Medicine and Health Science, NTNU-Norwegian University of Science and Technology, MTFS, Trondheim 7491, NorwayTel +47 99 58 92 35Email Torunn.askim@ntnu.noPurpose: The Norwegian Cognitive Impairment After Stroke (Nor-COAST) study aimed to estimate the prevalence and incidence of neurocognitive disorder in an unselected stroke cohort. The aim of the present study was to investigate whether selection bias occurred by comparing baseline characteristics from participants with non-participants in Nor-COAST.Patients and Methods: Nor-COAST is a prospective cohort multi-center study, recruiting participants from five Norwegian hospitals. Patients with the diagnosis of acute stroke were screened for inclusion. Baseline data from the participants recruited between May 2015 and March 2017 were compared to corresponding data from those not participating in Nor-COAST but registered in the Norwegian Stroke Registry. Regression analysis was used to assess whether age, stroke severity, sex and stroke subtype were independently associated with inclusion in the study.Results: Out of 2505 available patients, 815 (32.5%) were included in Nor-COAST. There were no differences between participants and non-participants with respect to age (mean (SD) age 73.5 (11.7) versus 74.2 (14.5) years) or sex (44.8% versus 46.9% women). A significantly larger proportion of the participants were independent prior to stroke (87% versus 78%), had mild strokes (69% versus 55%) and suffered from cerebral infarction (90% versus 84%). The regression analysis showed decreased odds ratio (OR) of being included for those with higher degree of pre-stroke dependency (OR 0.895, 95% CI 0.825 to 0.971, p=0.007) and a more severe stroke (OR 0.952, 95% CI 0.939 to 0.966, p< 0.001).Conclusion: The participants in Nor-COAST had a better pre-stroke health condition and milder strokes compared to non-participants. However, the participants should be regarded as representative of the majority of the stroke population which suffers from mild strokes. Nevertheless, baseline information for non-participants should be available also in future clinical studies to make it easier to identify which part of the stroke population the results can be generalized to.Keywords: neurocognitive disorder, dementia, cerebrovascular disease, stroke registry

Background. Human immunodeficiency virus (HIV)–infected immunological nonresponders (INRs) fail to reconstitute their CD4+ T-cell pool after initiation of antiretroviral therapy, and their prognosis is inferior to that of immunological responders (IRs). A prevailing hypothesis is that the INR phenotype is caused by a persistently disrupted mucosal barrier, but assessments of gut mucosal immunology in different anatomical compartments are scarce. Methods. We investigated circulating markers of mucosal dysfunction, immune activation, mucosal Th17 and Th22 cells, and mucosa-adherent microbiota signatures in gut mucosal specimens from sigmoid colon and terminal ileum of 19 INRs and 20 IRs in addition to 20 HIV-negative individuals. Results. INRs had higher blood levels of the enterocyte damage marker intestinal fatty acid–binding protein than IRs. In gut mucosal biopsies, INRs had lower fractions of CD4+ T cells, higher fractions of interleukin 22, and a tendency to higher fractions of interleukin 17–producing CD4+ T cells. These findings were all restricted to the colon and correlated to circulating markers of enterocyte damage. There were no observed differences in gut microbial composition between INRs and IRs. Conclusions. Restricted to the colon, enterocyte damage and mucosal immune dysfunction play a role for insufficient immune reconstitution in HIV infection independent of the gut microbiota. © The Author(s) 2020. Published by Oxford University Press for the Infectious Diseases Society of America. This is an Open Access article distributed under the terms of the Creative Commons Attribution-NonCommercial-NoDerivs licence (http://creativecommons.org/licenses/ by-nc-nd/4.0/), which permits non-commercial reproduction and distribution of the work, in any medium, provided the original work is not altered or transformed in any way, and that the work is properly cited. For commercial re-use, please contact journals.permissions@oup.com DOI: 10.1093/infdis/jiaa714

Bakgrunn: Hvert år rammes omtrent ti tusen personer av akutt hjerneslag i Norge. En stor andel vil i forløpet oppleve at språket påvirkes, ofte i form av afasi eller dysartri. Det er rapportert ulike prognoser for slagrammede med språkvansker, og det er usikkert i hvilken grad språkfunksjonen kan gjenvinnes og hvilke faktorer som påvirker utfallet. Språkrehabilitering hos logoped anbefales, men er en begrenset ressurs. Slagrammede med språkproblemer er en gruppe med sammensatte utfordringer, og har ofte andre kognitive vansker eller funksjonsnedsettelser samtidig. Formålet med oppgaven var å undersøke hva som kjennetegner personer med et språkproblem etter hjerneslag, og se på forløpet av språkfunksjon 3, 18 og 36 måneder i etterkant av hjerneslaget. Videre ville vi undersøke hva som kjennetegnet deltagerne som mottok logopedhjelp, og se på hvordan deltagerne selv opplevde sin språkfunksjon. Metode: Studien er en del av The Norwegian Cognitive Impairment After Stroke Study (Nor-COAST-studien). 815 personer med akutt hjerneslag ble inkludert i perioden mai 2015 til mars 2017, og studien ble avsluttet i mars 2020. Deltagerne ble fulgt opp med klinisk undersøkelse og kartleggingsskjemaer under sykehusinnleggelsen, og deretter ved kontroller 3, 18 og 36 måneder etter hjerneslaget. Datamaterialet inkluderer sosiodemografiske karakteristika hos deltagerne, ulike forhold ved hjerneslaget, samt resultater fra en rekke nevropsykologiske tester. Vi undersøkte hvordan språkfunksjon endret seg over tid etter hjerneslag, og hvilken innvirkning alder, kjønn og utdanning hadde på denne utviklingen. Resultater: Av de 815 deltagerne i Nor-COAST-studien ble 814 personer inkludert i vår studie. Gjennomsnittsalder for deltagerne var 73,5 år (SD 11,7). Ved innleggelse hadde 45,8% av deltagerne et språkproblem. Det å ha et språkproblem var assosiert med høyere alder, større grad av kognitiv svekkelse og lavere funksjonsnivå før slaget. Mortaliteten i løpet av oppfølgingsperioden var 25% blant deltagere med språkproblem, mot 14% i den øvrige studiepopulasjonen. I en modell med alder, kjønn og utdanning som kovariater var det en signifikant bedring av språkfunksjon over tid, og lavere alder var forbundet med større grad av bedring. Deltagerne som mottok logopedhjelp hadde betraktelig lavere alder og høyere funksjonsnivå enn de som ikke mottok slik hjelp. Det var en betydelig diskrepans mellom klinikers vurdering og deltagernes egen opplevelse av språkfunksjon. Konklusjon: Deltagerne med språkproblemer var eldre og hadde lavere kognitiv og fysisk funksjon, samt høyere dødelighet. Kun en liten andel av deltagerne med språkproblemer mottok hjelp fra logoped. Background: Every year around ten thousand people suffer from acute stroke in Norway. A great proportion of stroke survivors experience language and speech symptoms, most commonly in the forms of aphasia or dysarthria. The prognosis varies in different studies, and it is unclear to what degree language can recover after stroke and what factors affects the outcome. Speech therapy is recommended but seems to be a limited offer. Stroke patients with language impairment face complex difficulties, and often suffer from other cognitive or functional impairments. The aim of this study was to investigate what characterizes those acquiring post-stroke language impairments, and the progress of language function at 3, 18 and 36 months after the stroke. Additionally, we wanted to explore the characteristics of those who received speech therapy, and look into the participants own perception of their language function. Method: This study is a part of The Norwegian Cognitive Impairment after Stroke Study (Nor-COAST-study). 815 patients with acute stroke were included between May 2015 and March 2017, and follow-up was completed in March 2020. The participants were evaluated by clinical examinations and assessment forms at admission and at follow-up 3, 18 and 36 months after the stroke. Data includes clinical and demographic information, stroke characteristics and results from neuropsychological assessments. We investigated the course of language impairments over time, as well as the effects that age, sex and education had on the development. Results: Among the 815 patients in The Nor-COAST-study 814 participants were included in our study. Mean age among the participants was 73.5 years (SD 11.7). At admission, 45.8% of the population had a language impairment. Having a language impairment was associated with higher age, more severe cognitive impairment, and pre-stroke disability. The mortality among the participants with language impairment was 25% during follow-up, compared to 14% among those who did not have language impairment. In a model with age, sex and education as covariates, there was a significant improvement in language function over time. Age had a significant effect, where lower age was associated with more language improvement. The participants that received speech therapy had a considerably lower mean age and higher level of functioning compared to those with language impairments who did not receive speech therapy. We also found a notable divergence between the clinicians and the participants’ personal perception of language impairment. Conclusion: Results show that participants with language impairments were older and had lower cognitive and physical functioning pre-stroke as well higher mortality. Only a minor proportion of the participants with a language impairment received speech therapy.