Search

Offshoreindustrien er kjent for å ha en krevende arbeidstid, og både teori og observasjoner antyder at krevende arbeidstid kan ha sammenhenger med en rekke negative helseutfall og risiko for skader. Denne studien har derfor tatt utgangspunkt i innsamlet RNNP-data i tidsrommet 2011 til 2021 for å undersøke utviklingen i arbeidstid på norsk sokkel de 10 siste årene, samt undersøke eventuelle sammenhenger mellom arbeidstid og ulike utfallsmål knyttet til helse, skader, HMS og arbeidsmiljø. Over de 10 siste årene har bruken av overtid og utvidet oppholdstid hatt en nedgang mellom 2013 og 2015, for å mot siste målepunktet i 2021 nærme seg nivået det startet ut med i 2011. Vi finner sammenhenger mellom overtid og opplevelsen av arbeidstidsbelastning, høye jobbkrav, håndtering av målkonflikter, lav jobbkontroll og rapporterte helseplager, men ingen direkte sammenheng mellom arbeidstidsvariablene og sykefravær og skader. Årsakene til at en ikke kan påvise en sammenheng mellom overtid og sykefravær diskuteres i rapporten, og en hovedårsak lar seg trolig knytte til måten sykefravær er operasjonalisert på i RNNP-spørreskjemaet. ISBN: 978-82-14-07991-3

Formålet med denne veilederen er å beskrive hvordan resiliensnivået, og dermed evnen til å verne seg mot og håndtere forventede og uventede hendelser, kan vurderes og måles i kritiske infrastrukturer i Norge. Hensikten med resiliensvurderinger er å fremskaffe kunnskap som kan bidra til å opprettholde kritiske samfunnsfunksjoner både når kjente og ukjente/uventede hendelser inntreffer, og bidra til god håndtering gitt at hendelsene inntreffer. Dette vil redusere risiko for tap av kritiske samfunnsfunksjoner. Metoden kan anvendes på ulike områder fra håndtering av ekstreme hendelser for én enkelt kritisk infrastruktur på lokalt nivå, til flere kritiske infrastrukturer innenfor et område eller region, og opp til nasjonalt nivå. Eksempler inkluderer eksplosjon i kjemisk industri, pandemi i Norge (covid‐19), nettangrep og ekstremvær.

Denne rapporten beskriver resultatene fra følgeforskning i perioden 2018-2020 av de samlokaliserte nødmeldesentralene i Bodø. Datagrunnlaget er individuelle intervju, feltintervju og observasjoner. Dette er supplert med komparative studier av SAMLOK Drammen og de ikke-samlokaliserte sentralene i Trondheim. Analysene av SAMLOK NORD har særlig fokusert på hvordan samlokaliseringen har påvirket uformelle organisatoriske egenskaper med betydning for oppdragsløsningen. Det er en klar konklusjon at samlokaliseringen har gitt mange positive effekter på samarbeidet mellom sentralene. Det er få eller ingen funn som peker i retning av at den har ført til vesentlige svekkelser av det etatsinterne operasjonelle arbeidet. SAMLOK har bidratt til en generell profesjonalisering av operatørrollen og en gjennomgående læringskultur i sentralene. Samlokaliseringen har bidratt til en lavere terskel for relasjonsbygging, erfaringsutveksling og problemløsning på tvers av sentralene. Denne rapporten går i dybden på disse erfaringene, og diskuterer også noen av de kontekstuelle forutsetningene for disse utviklingstrekkene. ISBN: 978-82-14-06472-8

A multi-method case study, including interviews, a survey and participatory observations, was undertaken to describe opportunities and challenges related to multicultural workplaces in the Norwegian construction industry, and the consequences for occupational safety, working environment and work performance. The findings show that challenges related to language and cultural differences are the most common, and that employment relationships and duration of relations have proven to affect many of the challenges. Consequences due to challenges related to language and culture were found more prominent for working environment and work performance than for safety. The focus on opportunities is limited and the potential is not fully exploited. Measures implemented to improve the conditions at multicultural workplaces mainly focus on solving the challenges and mitigating the consequences in a shortterm perspective. A more future-oriented focus is needed, including measures that may lead to long-term gains for the industry. Published by Taylor & Francis. Made available under the CC-BY-NC-ND 4.0 license http://creativecommons.org/licenses/by-nc-nd/4.0/

Source at http://hdl.handle.net/11250/2492015 Fiskere kan være eksponert for en rekke ugunstige arbeidsforhold og har høyere risiko for å bli utsatt for skader enn andre yrkesgrupper. Rapporten oppsummerer funn fra prosjektet "Working environment and health in the Norwegian fishing fleet – challenges and health promoting factors" hvor målet har vært å se på samspillet mellom arbeidsmiljø og helse for å bidra med ny kunnskap om både negative og helsefremmende faktorer i fiskeryrket. Prosjektet har gitt ny kunnskap om sykefravær, termoregulatoriske responser og arbeidsbelastning, eksponering for bioaerosoler og støy for fiskere på fabrikktrålere, og sammenhenger mellom arbeid, arbeidsmiljø og helse. Fishers may be exposed to many unfavorable working conditions and have a higher risk for injuries than other occupational groups. This report presents central findings from the project "Working environment and health in the Norwegian fishing fleet – challenges and health promoting factors" where the objective has been to study the interaction between work, work environment and health to gain knowledge about negative and health-promoting factors in fishing. The project has provided new knowledge about sickness absence, thermoregulatory responses, workloads, exposure to bioaerosols and noise for fishermen at factory trawlers, and relationships between work, working environment and health.

I prosjektet er det gjennomført en bred kartlegging av status for hvordan internasjonalisering påvirker arbeidsmiljø og sikkerhet i byggenæringen. Viktige tema er kultur, ledelse og organisering, holdninger, forventninger, kommunikasjon og atferd. Funnene bygger på intervjuer med 35 personer i syv caseprosjekter, deltakerobservasjoner ved to byggeplasser, samt en spørreundersøkelse besvart av 886 ledere i 562 unike bedrifter i byggenæringen i Norge. Studien har sett på hvordan arbeidstakerne sammenligner seg selv med andre grupper, hvordan mulighetene ved et flerkulturelt arbeidsmiljø blir utnyttet og hvilke utfordringer som kan oppstå. Videre diskuteres konsekvenser som disse utfordringene kan få for sikkerhet, arbeidsmiljø og arbeidsutførelse, samt mulige tiltak for å fremme gode flerkulturelle arbeidsplasser. Oppdragsgiver: Byggenæringens Landsforening ‐ BNL

SINTEF har etter oppdrag frsa Arbeidstilsynet estimert de samfunnsøkonomiskekostnader ved arbeidsrelaterte sykdommer og skader i landbaserte virksomheter i Norge. Oppdragsgiver: Arbeidstilsynet

Formålet med denne rapporten har vært å belyse kommunenes evne og mulighet til å oppfylle de krav og forventninger som fremkommer av sivilbeskyttelsesloven med forskrift som pålegger kommunene en generell beredskapsplikt. Prosjektet er utført av SINTEF, NTNU Samfunnsforskning og NTNU, på oppdrag fra KS. © SINTEF Teknologi og samfunn

Rapporten presenterer funn fra Fiskerhelseundersøkelsen 2014. Fokus rettes mot sammenhenger mellom arbeid, arbeidsmiljø og helse hos norske yrkesfiskere. Basert på en spørreundersøkelse blant 1000 fiskere utdypes fiskernes selvrapporterte helseplager, eksponeringer i arbeidsmiljøet samt hvorvidt plagene antas å være relatert til forhold ved arbeidet eller arbeidsmiljøet. Fokus rettes også mot faktorer som bidrar til god helse, tilhørighet og trivsel. Fiskere flest vurderer sin egen helse som god. De hyppigst rapporterte helseplagene er smerter i nakke, skuldre og armer, og disse plagene oppleves å være relatert til arbeidet. Fiskerne rapporterer at ensidige arbeidsoperasjoner og tunge løft er vanlig. De aller fleste fiskerne trives på jobben, og knytter dette til blant annet kameratskap, miljø, selvstendighet og at jobben er meningsfylt. Selv om fiskerne gir uttrykk for god helse og høy trivsel, viser Fiskerhelseundersøkelsen at flere av respondentene bekymrer seg for at forhold ved arbeidsmiljøet kan påvirke helsen negativt nå eller på sikt. Undersøkelsen viser at hovedårsaken til fravær er skader relatert til arbeidet. Fiskerhelseundersøkelsen bør legges til grunn for forebyggende arbeid og tiltak som bidrar til at fiskeflåten er en god arbeidsplass som ivaretar fiskernes helse.

Bakgrunn: Kvinner i alderen 20-24 år har den høyeste abortraten i Norge. For å undersøke om gratis hormonell prevensjon endrer prevensjonsvaner og abortrate hos kvinner i denne alderen, ga Helsedirektoratet SINTEF i oppdrag i å utføre et forsøksprosjekt der kvinner 20-24 år fikk tilbud om gratis hormonell prevensjon over ett år i to utvalgte kommuner. Metode: Basert på antall kvinner i målgruppen, studietilbud og studenthelsetjeneste ved studiestedene samt abortrate, ble kommunene Bodø og Porsgrunn valgt ut som kontrollkommuner og Tromsø og Hamar som forsøkskommuner. Kvinner i forsøkskommunene fikk tilbud om gratis hormonell prevensjon i ett år. I for- og etterkant av denne perioden fikk kvinner registrert ved studiestedene og/eller med folkeregistrert bostedsadresse i samtlige fire kommuner, en skriftlig invitasjon til å delta i en spørreundersøkelse omhandlende prevensjonsvaner og svangerskapshistorikk. Resultater: De fleste kvinner i alderen 20-24 år har brukt hormonell prevensjon (92 og 93 prosent i hhv. 2008 og 2009), hvor p-piller var hyppigst brukt. Under forsøksperioden ble det observert at kvinnene i forsøks-kommunene brukte alle typer hormonell prevensjon mer kontinuerlig enn før forsøksperioden. I tillegg var det en signifikant økning i antall brukere av hormonspiral og p-stav/implantat i forsøkskommunene, men ikke i kontrollkommunene. Bruk av nødprevensjon ble signifikant redusert i det totale utvalget fra 2008 til 2009. Abortraten ble signifikant redusert i forsøkskommunene, mens den var uendret i kontrollkommunene etter perioden med gratis hormonell prevensjon. Konklusjon: I forsøkskommunene hvor kvinnene fikk tilbud om gratis hormonell prevensjon, økte kontinuiteten i bruk av hormonell prevensjon og antall brukere av langtidsvirkende hormonell prevensjon signifikant. Videre ble det observert en signifikant nedgang i antall svangerskapsavbrudd i forsøkskommunene, men ikke i kontrollkommunene. Endres prevensjonsvaner og abortrate hos kvinner 20-24 år ved tilbud om gratis hormonell prevensjon?

Oppdragsgiver: Lotteri- og stiftelsestilsynet