Search

Turbot (Scophthalmus maximus) is a high value fish that is much favoured in many market segments such as white tablecloth restaurants. Aquaculture of turbot started first in Scotland in the 1970s, but from the early 1980s the expansion in production volume and number of farms took place in Galicia, Spain. Still the main production takes place in Galicia with modest culture in France, Portugal, Denmark, Germany, Iceland, Ireland, Italy, Norway and Wales. This picture may change due to plans for substantial expansion of production in Portugal. As a consequence, aquaculture’s share of the market will dominate compared to the contribution from the wild fishery. The purpose of this report is to analyse current developments and make a forecast of future trends in turbot production and markets. There are important developments in farming technology that may impact on future supply and cost of production. On this background, we will analyse the future sustainability of turbot farming from a technological as well as economic point of view.

Gjennomføringen av HELP har gitt en betydelig økt innsikt i de tidlige livsstadiene hos en rekke kommersielle fiskeslag i nordlige farvann. Norskarktisk hyse og sei visste en spesielt lite om før start, og en har nå kunnet danne seg et langt bedre bilde av reproduksjonsstrategien til disse to artene. En har også skaffet seg en langt bedre innsikt i "importmekanismene" for marin yngel. Det kan se ut som hyse og sei i stor grad rekrutteres fra gytefelt som ligger utenfor norsk sone og at hyse og sei fra norsk sone er aktører på slike gytefelt. "Import" av høstgytt sildeyngel fra Nordsjøen er under nitid kartlegging bl.a. ved hjelp av raffinerte otolittstudier. Den videre skjebnen til denne yngelen bør også avklares da den trolig vender tilbake til Nordsjøen som ungsild eller som voksensild og da for å gyte. Den tette dekningen i tid og rom som har vært mulig å gjennomføre i regi av HELP, har også satt oss i stand til å beregne tallrikheten av larver og yngel ved flere etapper. Dermed har en kunnet regne ut den daglige dødeligheten innenfor hvert utviklingsstadium. Egg- og larve-dødeligheten synes å være i størrelsesorden 10% pr. dag mens den for yngel fram til 0-gruppestadiet er 1-2% pr. dag. Med utgangspunkt i disse beregningene kan en så danne seg et bilde av hvilke effekter en kan forvente fra massive oljeutslipp. HELP har blitt gjennomført i et tidsrom da flere fiskebestander har gjennomlevd dramatiske endringer i sin tallrikhet. Utfra prosjektets målsetning har dette vært svært gunstig. En har da kunnet observere de naturlige endringer som finner sted og har kunnet registrere noe av spennvidden i de tilstander som naturlig kan forekomme. Til eksempel har loddebestanden i Barentshavet først vært nesten utradert på grunn av svake årsklasser og sterkt beitepress i midten av 1980-årene for så å bli gjenreist på grunnlag av en meget svak årsklasse som ble født i 1986. En annen interessant observasjon var at en meget sterk årsklasse av norsk-arktisk torsk framkom i 1990 fra en liten gytebestand av hovedsakelig førstegangsgytere. På den annen side har en forholdsvis sterk gytebestand av norsk vårgytende sild ikke maktet å framskaffe en ny sterk årsklasse før i 1991 til tross for forekomster av store mengder larver i vekst på forsommeren flere år på rad. Ved å studere slike og andre fenomener i detalj, har en fått hånd om et rikholdig underlagsmateriale for senere bruk og da særlig med tanke på situasjoner som kan oppstå i tilknytning til massive utslipp av hydrokarboner. En har også gjennom arbeidet identifisert felter som krever ytterligere forskning. Dette gjelder i særlig grad den betydning nedbeiting eller predasjon har for reguleringen av fiskebestandene allerede fra deres første livsstadier. Dette er aktualisert ved at den voksne bestanden av sild har hatt sitt sommerbeiteområde i transportruten for sin egen yngel. Er det grunnen til at vi ikke har fått en ny sterk årsklasse? Predasjon er også aktualisert ved at noen årsklasser av lodde ble radert ut etter larvestadiet og vi tror ungsild kan være hovedaktøren i den forbindelse ved å beite lodden ned mens den var på vei mot sine oppvekstområder øst i Barentshavet. Den betydelige dødeligheten av fiskeyngel forøvrig som en har observert fra juli til september, trenger også å kartlegges nærmere fordi den neppe kan være forårsaket av sult. Nedbeiting fra stimende pelagisk fisk og fra sjøfugl og kanskje særlig fra vågehval peker seg ut som en mulig forklaring på dette viktige forholdet. Det er i relasjon til de sterke naturlige reguleringsmekanismene og deres relative betydning, at en må vurdere de mulige effektene fra en massiv oljeutblåsning på ett eller flere steder i utbredelsesområdet til de tidlige livsstadiene av fisk. Systematiske effektstudier av hydrokarboner på marint liv er ressurskrevende og teknisk vanskelige. Skal en f.eks. i dette arbeidet drive med énartsstudier eller se på hele økosystemet under ett? Hvilke arter skal en inkludere? Hvordan blir det å fôre opp fiskelarver i oljebelastet vann? Hittil har en bare såvidt kommet i gang med dette arbeidet nasjonalt og internasjonalt. Det gjenstår derfor mye arbeid på våre kommersielle fiskearter og også på næringskjedeforskning der en introduserer oljebelastningen via en næringskjede. Skulle en likevel prøve seg på en foreløpig vurdering av de mulige effekter fra hydrokarboner, så synes det som sild og lodde ikke vil kunne svekkes i nevneverdig grad bl.a. fordi egg, larver og yngel har høye tålegrenser. Egg og larver av norsk-arktisk hyse og sei er trolig langt mer sensitive, men det kan se ut som om disse kommer inn over norsk kontinentalsokkel først som yngel større enn 3 cm og da vil de tåle de mengder av hydrokarboner som vil kunne forekomme. Uer har en ikke gjennomført studier på, men hovedtyngden av disse larvene oppholder seg utenfor kontinentalsokkelen og kommer først som yngel større enn 2 cm inn til områder der de vil kunne komme i kontakt med oljeflak. Norsk-arktisk torsk synes å være den arten som i størst grad vil kunne rammes av en massiv utblåsning. Den vil særlig være sårbar på egg- og det tidlige larvestadiet. Imidlertid skai utblåsningen være meget massiv for å dekke så store områder at en betydelig andel av eggene rammes. De sterke antallsregulerende mekanismene på yngelstadiet synes i neste omgang å kunne viske ut mye av forskjellen, særlig dersom det i utgangspunktet ville ha blitt en middels sterk eller sterk årsklasse. Det vil særlig være under forhold der en kunne forvente en svak årsklasse, at en massiv utblåsing ville kunne gjøre et registrerbart utslag. En har tenkt seg muligheten av at en årsklasse i hovedsak kommer fra én bestemt del av gyteperioden eller fra ett bestemt gytefelt. Dersom denne "vinduhypotesen" skulle ha gyldighet, åpner det for en mulig utradering av en årsklasse basert pd en avgrenset utblåsning som rammer dette "vinduet". Det gjenstår ennå mye arbeid basert på bruk av genetikk, otolittstudier og kanskje må en utvikle nye analysemetoder før en får avklaret denne muligheten. Et forhold vi ikke har kunnet vurdere særlig inngående, er de effekter som kan oppstå ved at produktiviteten i selve næringskjeden endres i negativ retning. Nå vet en at den naturlige variasjonen i tallrikheten av et nøkkeldyr som raudåte har en faktor på 10. En kan vanskelig forestille seg utblåsninger av et omfang som vil kunne bringe annet enn mindre justeringer relatert til denne naturens egen massive variasjon. En har derfor valgt å se bort fra effekten. Endringer i utbredelse eller tallrikhet av predatorer som beiter på fisk i deres tidlige stadier, har vært observert i forbindelse med oljeutslipp bl.a. i Alaska og med det overaskende resultatet at rekrutteringen av fisk har økt. Vi har ikke gått inn på denne problemstillingen i detalj, men har pekt på at tallrikheten i mange fiskebestander i hovedsak er regulert av predasjon og at tilsvarende forhold kan tenkes å kunne inntreffe med våre fiskebestander. Et særlig fenomen er vurdert i forbindelse med det en har kalt den biologiske "elevator". Det innebærer at hydrokarboner kan transporteres inn i næringskjeden ved at mange dyreformer henter sin næring i eller nær overflaten om natten (vertikalvandring), en overflate som altså kan være berørt av et oljeflak. Denne mekanismen vil ha størst betydning gjennom å forringe kvaliteten på høstbare ressurser for en periode. De tidsseriene en gjennom HELP nå har bygget opp for viktige kommersielle fiskebestander, har også betydelig verdi ut over den nytte som knytter seg til konsekvensvurderinger fra petroleumsvirksomhet. Det har flere ganger i rapporten vært nevnt den vitale betydning havklima har for tallrikheten av yngel. Særlig markant er dette for norsk-arktisk torsk. Det har vist seg at sterke årsklasser av torsk ofte kommer samtidig med sterke årsklasser av hyse og sild. Det vil derfor være sterke grunner for å videreføre det arbeidet som har kommet så godt i gang i regi av HELP, både for å utbygge videre fundamentet for den type konsekvens- vurderinger som undersøkelsene sprang ut fra, men også for å gi basis for en vurdering av de effekter en gradvis klimaendring kan føre med seg for våre fornybare ressurser i nordområdene. Når vi i tillegg synes å ha påvist sterke koblinger mellom arter, koblinger som i verste fall kan føre til kortvarige sammenbrudd for én av artene slik vi har sett for lodde, er det også klart at arbeidet føyer seg meget naturlig inn som en vital del av flerbestandsforskningen. Beslutningen i 1985 om å gjennomføre HELP har derfor gitt tilleggsgevinster som en den gang ikke hadde forutsetninger for å vurdere betydningen av. Vi vil derfor sterkt tilrå at forholdene legges til rette slik at innsatsen kan opprettholdes. På områder med tilknytning til prosess-studier, må innsatsen utvides i et samarbeid med andre havgående forskningsmiljøer.

De forventinger som knytter seg til en klimaendring i våre områder er nedfelt i to anslag for temperaturstigning, et høyt anslag med stigninger av lufttemperaturen på 3,O-3,5°C om vinteren og 1,5-2,5°C om sommeren og et lavt som ligger på omlag det halve av disse verdiene. Som en følge av dette har en for våre havområder valgt å operere med en lav stigning på 1°C som et snitt for året og et høyt anslag på 2°C. Disse nivåene vil bli nådd over de neste 40 årene og berøre havet ned til 300 m dyp. I perioden fra 1920 til 1950 opplevde vår region en temperaturoppgang med betydelige effekter for våre fiskebestander. Det er vanskelig å fordele årsaker og virkninger i en periode der fisket to ganger ble stoppet i 4-5 år på grunn av krigshandlinger, der effektiviteten i fisket økte dramatisk og der enkelte bestander nesten ble radert ut og dermed ga vekstmuligheter for andre bestander. En må ha disse forholdene i tankene når en vurderer de biologiske effektene av klimaendringer utfra historiske data.En har også hatt anledning til å studere de problemene som ble skapt for flere av disse bestandene som et resultat av fallet i temperaturen, særlig etter 1960. Noen bestander hadde imidlertid fordel av temperaturnedgangen, særlig i Nordsjøen. Til tross for dette, er de biologiske endringene som fulgte temperaturoppgangen i perioden 1920-1950 det beste utgangspunktet vi har når det gjelder mulighetene for å si noe om den forventete framtidige utvikling. Generelt kan en si at fiskebestander i et varmere hav vil forflytte seg nordover. Store havområder i nordområdene vil bli mer produktive og koloniseres av fisk som torsk, hyse og sild. Disse viktige bestandene har best rekruttering i varme år eller i perioder med stigning i temperaturen. Dette forholdet sammen med bedret produktivitet kan gi støtet til en videre vekst i flere bestander i området. Særlig epokegjørende blir det om norsk vårgytende sild gjenopptar sin beitevandring til Norskehavet nordøst av Island. Barentshavet og Norskehavet vil derfor kunne få vesentlig økt betydning for norsk fiske ved at en igjen vil kunne høste omlag 3 mill tonn fisk årlig fra dette området mot dagens nivå på 1 mill tonn. I Nordsjøen vil en del viktige bestander gradvis presses ut av dette viktige beiteområdet og vil måtte nøye seg med langt mindre beiteareal lengre nord. Dette vil i særlig grad ramme Nordsjøsild, torsk, hyse og sei. På sikt venter en at pelagiske fiskearter vil få større betydning representert med et utvalg blant artene sil, brisling, makrell, hestemakrell og sardin. Det totale fisket fra Nordsjøen vil fortsatt kunne være på 3 mill tonn, men sammensetningen vil gå mot økt andel av fisk som er uegnet til direkte konsum. Verdien av fisket vil derfor forringes. For Norge som har et svært lite fiske på bunnfisk til konsum i Nordsjøen, kan det tenkes å skje en bedring fordi bunnfiskene i økende grad kan tenkes å ville søke seg mot norske farvann i den varmeste delen av året og dermed bli tilgjengelige for fiske i norsk sone. Forutsetningene vil gradvis bli lagt for et oppsving i fisket i nordområdene basert på bestander i bedret vekst. Utfordringen vil være å gjenreise vekstpotensialet i bestandene og vedlikeholde dette. Forutsetningene for en slik utvikling vil kunne svekkes om ikke veksten i sjøpattedyrbestandene kommer under kontroll. Havbruk i ulike former vil kunne nyte godt av bedrete vekstbetingelser og økte tilførsler fra våre farvann av fisketyper som nyttes ved produksjon av fiskemel og fiskeolje. Havbeite særlig på laksefisk vil trekke fordel av bedret naturlig smoltproduksjon i elvene og større oppvekstområder i havet. Problemene for havbruksnæringen vil særlig knytte seg til sykdom og giftige alger der begge problemene trolig vil øke i et varmere hav. I rapporten har en berørt et scenario der økte ferskvannstilførsler til nordlige farvann vil kunne føre til redusert dypvannsdannelse. Får vi oppleve en slik utvikling, kan det også skje en omlegging av strømsystemene i Nord-Atlanteren med betydelig reduksjon i varmetransporten til vår region. Fisket vil svekkes vesentlig under slike betingelser. Denne utviklingen vurderes som den minst sannsynlige av de tre scenariene rapporten inneholder. Norsk havforskning må styrkes på enkelte områder slik at en kan vedlikeholde tidsseriene og etablere nye med sterk kobling mot klimarelaterte fenomener. Særlig vil spørsmål knyttet til eggproduksjon og yngeloverleving måtte vektlegges sterkere. Arbeidet med utvikling av metoder for å kvantifisere endringer i primær- og sekundærproduksjonen må startes umiddelbart. Likeledes må en få til en utvikling mot robotisering og fjernmåling innen fysisk oseanografi slik at en i mindre grad må basere seg på punktmålinger. Det vil være uråd å forstå de biologiske endringene om en ikke har oversikt over dynamikken i de fysisk-oseanografiske prosessene. Norskehavet med sin sentrale rolle i klimasammenheng, bør vies større forskningsmessig interesse. Hovedkonklusjoner: I havområdene nord for 62°N forventes det at et varmere hav vil gi en økt produksjon på alle ledd. Forutsetningene for å gjenreise fiskebestandene bedres slik at en igjen kan bygge opp bestandene til mellom 10-15 mill tonn. En slik fiskebiomasse vil kunne gi et høstingspotensiale på 3 mill tonn. En videre vekst i bestandene av sjøpattedyr kan svekke høstingsgrunnlaget og dermed omfanget av framtidig fiske. I Nordsjøen og Kattegatt vil det gradvis skje en svekking av de fleste bunnfiskbestandene og av Nordsjøsild og disse vil etterhvert presses nordover i Nordsjøen og delvis ut av dette gunstige beiteområdet. Pelagiske fiskebestander vil gradvis styrkes og i perioder vil en eller noen få av bestandene av sil, brisling, makrell, hestemakrell og sardin være sterke og danner hovedbasis for fisket. Dette vil fortsatt kunne være på 3 mill tonn årlig under forutsetning av at en klarer å gjenreise mengden av fisk til 8-10 mill tonn. Imidlertid vil verdien av fisket reduseres på grunn av redusert andel av konsumfisk.

A mesocosm study of turbot larvae was undertaken in a 2000 m^3 outdoor basin into which 15000 yolk sac larvae were released. Scarce food supply during first feeding gave high initial mortality and only 10% survived the first 10 days. The diet was dominated by nauplii through first feeding followed by a swift change to larger food items, mainly calanoid copepods. These were replaced from day 20 onwards by juvenile amphipods. The surviving turbot were distributed in the surface layer from day 15 until the onset of settlement on day 25. Standard length increased from 3 mm at release to 20 mm on day 30, and during the same period the dry weight increased from 0.030 mg to 32 mg. At termination on day 74, standard length was 38 mm and mean dry weight was 340 mg (wet weight being 1.9 g) with 600 juvenile turbot surviving to this stage (4%). All juveniles were normally pigmented and without any deformations.

A number of experiments have been carried out with cod larvae in mesocosms at variable feeding conditions. Larval growth and survival has been monitored beyond metamorphosis, and in some of the experiments large subpopulations of emaciated cod larvae have been identified. A methodology for developing criteria for larval condition of general application to cod larvae is suggested based on measurements of standard length, dry weight and myotome height with age determined from the classification of yolk sac resorption.

In February 1984, the fresh water in a small lake was replaced by seawater pumped from 40 m depth. Four-day old cod larvae were transferred on 11 and 26 April into this seawater basin, which was 5 m above sea level with a volume of 23 000 m3. The growth and survival of the two cod larva populations were monitored until late June, when the basin was drained and all surviving cod fry collected and transferred alive to the Aquaculture Station Austevoll. The diet of the cod larvae and fry was monitored, as were densities of zooplankton, water temperature, and oxygen saturation.

"ICES/ELH Symp./FM: Poster 1 - Submitted to: ICES, Symposium on the Early Life History of Fish, Marine Biological Laboratory, Woods Hole, Massachussetts, April 2-5, 1979" The year-class strength of the Arcto-Norwegian cod stock varies on an annual basis by a factor of about 20:1 and is determined at the 0-group stage (about 1/2 year old cod). Since the number of eggs spawned far exceeds the number of 0-group cod, there must be an enormous mortality during the first half year. The aim of the present project is to test Hjort's hypothesis and to increase out knowledge about the growth and survival of cod larvae. The main area of investigation is Vestfjorden in northwestern Norway. Several aspects of the larvae were examined, such as standard length, functional jaw, yolk sac stages, development of swim-bladder, gut content, etc. The results of bioassay experiments showed that first feeding cod larvae were able to capture nauplii even at very low prey densities. However, feeding incidence never exceeded 80% at the highest prey densities (50-60 nauplii/l) even in the most developed larvae. The size range of nauplii eaten by cod larvae is seemingly uncorrelated to larval length at first-feeding. The larvae seemed to avoid the smallest sized particles and were possibly unable to eat the largest particles. First-feeding cod larvae seem to select nauplii within the size of 120-130 mu m (carapax length). The majority of first-feeding cod larvae in Lofoten were distributed in the upper 20 m.

Mesocosm studies with larvae of halibut (Hippoglossus hippoglossus), sole (Solea solea) and turbot (Scophthalmus maximus) was carried out at Austevoll Aquaculture Station and at Flødevigen Biological Station in 1985. Very low survival was observed for halibut beyond first feeding in plastic bags. Sole larvae had very high survival in plastic bags, but fairly low in basin studies. Turbot had survival below 10% in plastic bag studies, no survival in one of the basin studies and about 10% in another basin study. Altogether 5-10 000 sole and turbot survived beyond metamorphosis.

Coastal cod, (Gadus morhua L.), hatched in the laboratory and reared in a large outdoor basin at Statens Biologiske Stasjon Flødevigen, have been tagged and released in coastal waters in southern Norway, in 1976 and 1977 respectively 712 and 371 at an age of 6 months and a length of about 10 cm. Till 1 January 1980 tag return has been about 4 and 10 percent for cod released in 1976 and 1977 respectively. About 90 percent of the cod were caught in the area of release by game fishing. The tagged cod showed the same growth rate as wild cod in the same area. The relative high percent recaptures of cod released in 1977 might indicate a potential high survival rate of cod reared in large basins.

The symposium on the Propagation of Cod Gadus morhua L. took place on 14-17 June, 1983 in Arendal by invitation of the Flødevigen Biological Station.

Different types of inorganic fertilizers were added to five cubic metres plastic bags. Different turbulent regimes were established in the bags. The effects of these manipulations on nutrient salts, chlorophyll a, phytoplankton composition and growth and survival of newly liberated oyster larvae were monitored.

To each of five floating plastic bags 1500 halibut larvae were transferred from the hatchery one day after hatching. The plastic bags had a volume of 11.5 m3, a total depth of 5.5 m and they were moored to floating collars. The bags were made of polyethylene coated with black PVC. Each bag was covered with a roof so the larvae were in a totally dark water column the first month. The general salinity was that of Atlantic water. Supplied water had a salinity of 30-32 o/oo. The halibut larvae reached the functional stage 40 days after hatching and natural zooplankton was added. At this time opening gradually was made in the roof of three of the bags while in two bags light was supplied by underwater lamps. Survival to the first feeding stage was about 45%. Almost all functional larvae started to feed, and they reached a size of 20 mm at metamorphosis and bag termination 45 days after first feeding was observed. The dry weight had increased from 600 to 3500 ug in the period of active feeding. The mean overall survival was 3.3%.

Large scale production of juvenile Atlantic cod has been carried out since 1980. A break-through was obtained in 1983 with high survival rates of cod larvae to metamorphosis. This year we have tried to solve two remaining problems: the high rates of cannibalism post metamorphosis and the development of a rational harvesting method of juvenile cod in large pond systems.

For four years (1980-1983) populations of 5 day old cod larvae have been transferred to a dammed seawater pond (60 000 m^3 ). The water volume had been treated with rotenone in advance, and the larvae were released during the March - April zooplankton bloom. The hydrography, standing crops of zooplankton, fish larvae, and phytoplankton were monitored frequently. The cod larvae had a very high feeding incidence and the whole population started to grow quickly in all years, with few or no starving larvae being observed. In 1980 and 1981, however, large populations of hydromedusae were present. These probably preyed upon the cod larvae until metamorphosis (35-40 days post-hatching). Survival to that stage was about 2%. In 1982 a mass mortality of larvae was observed immediately after transfer to the pond. This mortality was probably due to decomposing fish and zooplankton killed by the rotenone treatment, which was carried out at 1 ppm that year compared to 0.5 ppm in other years. In 1981 and 1982 the numbers of cod at metamorphosis (12 mm length) were estimated at 15 000, about the same as estimated numbers of 0-group cod in June - July. In 1983, two populations of cod larvae (1.2 million and 0.7 million) were transferred to the pond 10 days apart. Thirtyfive days post-hatching, about half a million larvae metamorphosed from the first group (50% survival) and another 200 000 from the second group (30% survival). This improved survival compared with earlier years was probably due to a smaller population of predatory hydromedusae. Although cod larvae populations were considerably larger, their growth rate was comparable to that in earlier years, due to the larger food supply in the pond.

Larval herring were released in a large outdoor basin four days after hatching and the mean growth in length and weight of the herring larvae and fry was monitored for 100 days. The food supply was estimated from weekly sampling of zooplankton. At termination of the experiment herring fry were collected and the width of the daily growth zones were measured in the otoliths of some of the herring fry. The mean zone width on a day to day basis mimiced the mean larval growth rate. As the variation in food supply determined the growth rate, there was also a close relation between mean zone width and the food supply. A method for measuring the zone widths by means of a digitazing board is described.

A female halibut caught by gill-net was stripped and the eggs were imediately fertilized and incubated in the laboratory. About 50% of the eggs hatched when incubated in a refrigerator in stagnant water treated with antibiotics and with increased salinity. Of the about 1700 larvae kept in the refrigerator, about 35% were alive after 30 days, the temperature being about 5°C. The salinity of the water was about 37°/oo and was treated with antibiotics as before. A functional mouth started to develop 25 days after hatching. The last larvae in the refrigerator died on 5 May at an age of 60 days. At an age of 40 days larvae were transferred to a large basin in two black plastic bags with 50 larvae in each enclosure. In one of the plastic bags two of the halibut larvae survived and reached metamorphosis at the end of May at an age of 80-90 days and at a length of about 30 cm.

In June 1986, 1600 pond-reared one-year old cod were released into a fjord after being conditioned with a pulsed 160 Hz sound signal to search for food at a feeding location. Echosounders, UW-video and ultrasonic transmitter tags were used to monitor the fish behaviour. The fish were fed four times a day (0900, 1200, 1500 and 1900) in the current lobe from a propeller. A majority of the trained fish returned to the stimulus location, and also some "wild" cod and other species adapted the same behaviour. The ultrasonic tagged fish were distributed within 400 m from the stimulus location between the feeding periods. The experiment was terminated after three months. In this period the mean daily length increment was 0.6 mm/day.

Artificially reared cod at the Aquaculture Station Austevoll on the west coast of Norway, were screened for genetic markers by using biopsies of white muscle, individual tags and enzyme genotype as determined by starch gel electrophoresis. In February 1986, 70 parental fish, all heterozygote for a rare allele in phosphoglucose isomerase (PGI-1(30)), were selected and placed in a spawning tank. The fish spawned naturally, and in all samples of offspring the PGI-1(30/30) homozygote accounts for about 25% of total offspring. At present 3 500 cod are kept in net pens, where 847 individuals are positively identified as PGI-1 (30/30) homozygotes and raised as broodstock. Offspring from this genetically tagged cod will be used in farming and/or stock enhancement programmes in the future.

A growth and survival experiment on 0-group plaice was carried out in a small basin during the summer of 1976. The volume of the basin was about 25 m³, and the seawater was left stagnant during the summer. Of the initial 200 metamorphosed fry released, 154 survived, and a mean daily length increment of 0.28 mm was observed for a period of 105 days. The temperature was about 20°C for half of the experimental period. The main energy flow is supposed to have followed this simplified route: phytoplankton -> Mytilus edulis produced faeces -> detritus-eating crustaceae -> plaice fry. Calculations of food intake and gross growth efficiency have been carried out, applying the metabolic values earlier reported (EDWARDS, FINLAYSON and STEELE 1969), and the present data have been compared with their results. The basin appeared to be an ecosystem with a high production, giving better survival and growth than previous tank experiments. In spite of the extreme temperature during midsummer, the growth was comparable to that observed under natural conditions (Loch Ewe), but the survival was far better due to lack of predators in the basin.