Search

Bakgrunn Denne oppgavens problemstilling er tilpasset en bacheloroppgaves tid og størrelse, og det er derfor blitt foretatt flere avgrensninger. Avgrensningene har blitt tatt på bakgrunn av en omdømmeanalyse som er utført av PR- og kommunikasjonsbyrået Apeland, hvor de har målt omdømme til 50 norske og utenlandske bedrifter. Vi har på grunnlag av denne analysen valgt å trekke frem 2 av de 50 bedriftene som er med. Bedriftene som er valgt, er flyselskapene Norwegian og RyanAir. Årsaken til dette er at analysen viser at Norwegian scorer høyest og RyanAir lavest, flyselskap sammenlignet. Paradoksalt så hadde RyanAir over 78 millioner reisende 2012. Målgruppen er mellom 22 og 28 år, er studenter eller nyutdannede og har mer enn 4 reisedøgn de siste to årene. Vi har på forhånd brukt en kvantitativ analyse hvor vi har spurt 120 personer i aldersgruppen 22 til 28 år om deres holdninger overfor omdømme og pris. Undersøkelsen viser at pris, punktlighet og reisetid er de tre viktigste faktorene for deres valg av flyselskaper. Ut i fra de funn som ble funnet i den kvantitative undersøkelsen ble det gjort en avgrensning hvor forskerne ønsket å undersøke unge menneskers holdning til omdømme av bedrifter generelt og omdømme til en omdømme vinner og taper spesielt. I tillegg ønsket lå det et ønske om å undersøke nærmere hvilke faktorer som er de viktigste i kjøpssituasjon og hvor viktig en faktor som omdømme var i en slik situasjon, og om det også fantes forskjeller hvor det ble tatt hensyn til omdømme ved kjøp av ulike produkter eller tjenester. Oppgavens overordnede problemstilling forsøker å kartlegge målgruppens holdninger til omdømme. Videre vil oppgaven ta for seg hva et omdømme har å si for en forbrukers kjøpsbeslutninger, da med fokus på de to valgte bedriftene. Materiale og metode I oppgaven er det blitt brukt kvalitativ metode for å besvare oppgavens problemstilling. Problemstillingen som er blitt brukt i oppgaven er en uklar problemstilling og bærer preg av et åpent spørsmål. Siden problemstillingen bærer preg av et åpent spørsmål og det finnes lite forskning på fenomenet blir problemstillingen også eksplorerende. Det er også blitt benyttet et fenomenologisk design som vil si at forskerne ønsker å beskrive virkeligheten gjennom informantenes perspektiver. Det vil si at oppgaven prøver å få en forståelse og fortolkning gjennom innsamlet materiale av informantenes oppfatning av virkeligheten. Informanter som ble brukt i oppgaven er blitt rekruttert etter kriterier som problemstillingen krever. Innsamlingen av data ble gjort ved bruk av fokusgrupper hvor de utvalgte personene ble spurt om deres holdninger overfor pris og omdømme. Dette ble gjort fordi en kvantitativ metode bare viser til statistikk og ikke personers holdninger. Fokusgruppene ble gjennomført med en intervjuguide av middelsstrukturerings grad. Intervjuguiden fungerer som en huskeliste for moderator om hvilke temaer som ønskes opplyst under gjennomførelse av fokusgruppene. Dette for å få informantene til å tale fritt om tema og for at det vill være en større sannsynlighet for at informasjon om informantenes holdningen om omdømme skulle komme klart frem. I tillegg ble gruppedynamikk man oppnår ved bruk av fokusgrupper ansett som en stor fordel ved samling av datamaterialet om det problemstillingen ønsket å undersøke. Under datainnsamlingen er det blitt intervjuet ni unge mennesker i alderen 22 - 28 år som er studenter eller nylig utdannet. Målet med å gjennomføre undersøkelsen har vært å finne ut om målgruppens holdninger overfor omdømme og på hvilke grunnlag omdømme blir tatt hensyn til ved en kjøpsbeslutning. Det har ikke vært et mål for undersøkelsen å generalisere. Hovedfunn • Omdømme er ofte knyttet til hva andre sier om et selskap eller et produkt • Omdømme velges som regel hvis det er tjenester som kjøpes, ikke produkter • Pris blir ofte foretrukket fremfor et selskaps omdømme hos primærgruppen. • Livssituasjonen spiller en viktig rolle for målgruppens valg av selskap. • Omdømme spiller mer på hva reisende selv har erfart. • Målgruppen mener at til tross for billig image så er flyene trygge og det er viktig. • Bevisst valg av flyselskap gjenspeiles av tilhørighet eller hva som er billigst Hovedårsaken til at informantene velger pris fremfor omdømme • Ønsker ikke å bruke mye penger på en reise, velger heller å bruke penger på selve ferien/oppholdet • Billig • Komfort spiller en større rolle når man blir eldre eller har etablert familie • Livssituasjonen spiller en rolle i forhold til at økonomiske forhold må tas hensyn til, ved en mer ustabil økonomi en vis man er i full jobb.

Sammendrag: Pandemien Covid-19 kom til Norge i slutten av februar 2020. En måned senere stengte Norge ned, dette gjaldt også barnehagene. De ble etter en kort stund gjenåpnet. Det har vært en krevende tid for barnehagelederne, de har stått i ulike faser av krisen som har krevd tiltak og løsninger i forhold til å lede en barnehage i en pandemi. Krisen kan ikke sies å være fullstendig tilbakelagt, selv om den har endret karakter siden den gjorde sitt inntog i landet for snart tre år siden, og studien må sees i lys av dette. Formålet med studien er å se nærmere på hvordan lederrollen i barnehager har blitt utfordret under Covid-19 pandemien. Vi har følgende problemstilling: På hvilken måte har Covid-19 pandemien utfordret lederrollen i barnehagene? Vi ønsker å se hvordan lederrollene har forandret seg, og hvordan situasjonen de har stått i kan ha påvirket og kanskje også endret lederrollen. Har rollene endret seg fra normaltid til krisetid? Den teoretiske rammen for oppgaven er Mintzberg og Adizes’ klassifisering av lederrollen. Mitroffs sine fem faser for håndtering av kriser vil være en ramme gjennom oppgaven. Vi har valgt en kvalitativ metode, og innhenter empiri ved hjelp av intervjuer der vi ønsker å få frem respondentenes tanker og opplevelser rundt det de har opplevd. Respondentene er strategisk valgt ut utfra sin erfaring som barnehageleder under pandemien. Vi som skriver oppgaven, har selv begge ledererfaringer fra barnehage i under pandemien. Vi bruker Svensson og Gjersvolds (2020) funn om hvilke roller barnehagelederen bruker tid på i normaltid for å drøfte rollene opp imot funnene våre fra krisetiden. Vi har gjort følgende hovedfunn: • Det var et særdeles stort behov for informasjon og barnehagelederne fikk ansvar for å videreformidle viktig informasjon fra både kommune og myndigheter, både internt og eksternt. • Denne informasjonen var tett koblet til, og ble en forutsetning for, opplevd trygghet for personalet og de eksterne partene som familier tilknyttet barnehagene. • I tillegg ble det viktig å ivareta de menneskelige sidene til barn, ansatte og foresatte. • Informasjons- og integrasjonsrollen er kjente roller for barnehagelederne i normaltid, men i denne krisen fikk de en ekstra stor betydning. Vi ser at lederne akutt måtte tre inn i en forsterket rolle – det vi vil betegne som en ny dimensjon en barnehageleder bør beherske i kriser. I tillegg til disse hovedfunnene, håper vi også at innsikten studien gir kan være et bidrag ved evaluering av krisen. På denne måten kan barnehageleder og eier kanskje kan stå bedre rustet til eventuelle fremtidige kriser.

Utgangspunktet for denne studien er Kristiansand kommunes svake resultater knyttet til andel heltid, sammenlignet med øvrige storbykommuner i Norge. Hensikten med studien er å beskrive forskjeller i andel heltid og gjennomsnittlig stillingsstørrelse mellom Kristiansand kommune og de øvrige storbykommunene. Studien ser i tillegg på hva som kjennetegner den deltidsansatte i Kristiansand kommune og hvilke årsaker de oppgir for å arbeide deltid. Som en del av analysen og drøftingen vurderes kommunens resultater også opp mot den dominerende oppfatningen og diskursen som omtaler landsdelen, herunder Kristiansand, som en sinke på likestilling, forårsaket av et tradisjonelt kjønnsrollemønster. Den delen av studien som undersøker forskjeller mellom storbykommunene baserer seg på offentlig tilgjengelige registerdata fra Kommunesektorens organisasjon (KS) og Statistisk sentralbyrå (SSB). Analysen av forskjeller mellom kommuner er gjort ut fra en antagelse om at det fremkommer ulike resultater, avhengig av om det er andel heltid eller gjennomsnittlig stillingsstørrelse som studeres. Den andre delen av studien benyttet resultater fra kommunens egne styringsdata, samt en undersøkelse Kristiansand kommune gjorde blant sine deltidsansatte i 2021-2022. Studien er avgrenset til helse- og omsorgssektoren og skole- og barnehagesektoren. Som er de to sektorene med størst omfang av deltidsarbeid og de er også de to største sektorene målt i antall årsverk. Resultatene fra analysen bekrefter at Kristiansand kommune innenfor de fleste sektorer har svakest resultat, både målt i andel heltid og gjennomsnittlig stillingsstørrelse. Samtidig synliggjør analysen at forskjellene er mindre, ofte marginale, om det er gjennomsnittlig stillingsstørrelse som undersøkes. Målt i gjennomsnittlig stillingsstørrelse jobb har kvinner i Kristiansand kommune to og en halv times kortere arbeidsuke, enn hva gjennomsnittet er for kvinner i de øvrige storbykommunene. Over halvparten av respondentene i undersøkelsen svarer at de arbeider frivillig deltid og ca. halvparten av disse begrunner det som et personlig valg, gjerne knyttet til ønske om fritid og fleksibilitet. En av fem blant dem som arbeider frivillig deltid, begrunner det med omsorg for egne barn. Undersøkelsen viser også at det er en viss grad av positiv sammenheng mellom andel menn i kvinnedominerte yrker og gjennomsnittlig stillingsstørrelse for kvinner. Det pekes også på boligpriser som en mulig og underkommunisert forklaringsfaktor. Hvor grad av deltakelse i arbeidslivet kanskje kan skyldes den enkle forklaring at i kommuner hvor individer har økonomisk handlefrihet til å arbeide redusert, så velger flere å gjøre nettopp det.

I denne oppgaven ønsket vi å se nærmere på den rollen Statsforvalterens har i sitt arbeid med å sikre at elevenes rett til et trygt og godt skolemiljø er oppfylt. Vi ville finne denne kunnskapen hos rektorer og skoleeiere, samt hos Statsforvalteren selv. Vi tok utgangspunkt i respondentenes opplevelse av Statsforvalterens rolle, og om det er formålstjenlig at Statsforvalteren innehar denne rollen. Vi har intervjuet to skoleeiere, tre ansatte hos Statsforvalteren (heretter kalt Statsforvalteren) og fem rektorer fra ulike steder i landet. Gjennom intervjuene og analysen har vi kommet til at Statsforvalterens rolle er preget av struktur og kontroll, og at saksbehandlingen kan oppleves som viktigere enn det å løse selve saken. Disse funnene er i hovedsak i tråd med oppdraget Statsforvalteren har fått, men om oppdraget treffer med tanke på elevenes beste, er noe respondentene stiller spørsmål om. Det kommer frem at de fleste respondentene opplever en positiv utvikling i samhandlingen mellom kommune og Statsforvalteren i håndteringen av 9A-saker siden lovverket trådte i kraft og frem til i dag, men at det er et stykke frem før samhandlingen fungerer optimalt. Flere rektorer og skoleeiere ønsker seg et større veiledningsfokus fra Statsforvalteren, og peker på at rollen er preget av hvem hos Statsforvalteren som saksbehandler. Noen rektorer mener at Statsforvalterens rolle fører til at skolen får et skjerpet, men samtidig et mer byråkratisk fokus. Rektorene opplever i noen grad at Statsforvalteren kan være med på å eskalere konflikten mellom skole og hjem. Det kommer ikke frem at rollen har noen positiv effekt på samarbeidet. Rektorene påpeker at lang saksbehandlingstid hos Statsforvalteren gir dem en opplevelse av at saken blir satt “på vent”. Dette kan ha negativ effekt for eleven saken gjelder, og det kan gjøre en allerede vanskelig dialog mellom skole og hjem mer anstrengt. Hvorvidt Statsforvalterens rolle er med på å gi elevene et trygt og godt miljø gjennom å sikre skolens arbeid er ikke noe vi med sikkerhet kan si. Vi kan anta at dette lettere kan realiseres dersom rektorenes og skoleeiernes ønske om mer fokus på veiledning og kompetanseheving til skolene blir ivaretatt, samt at saksbehandlingstiden hos Statsforvalteren reduseres. Intensjonen i kapittel 9A er at alle elever skal ha en trygg skolehverdag, og hensikten med Statsforvalterens rolle i skolemiljøsaker er å hjelpe elever som blir mobbet eller krenket ved å sørge for at skolene gjør det man med rimelighet kan forvente at de skal gjøre. Vår undersøkelse viser at det ikke nødvendigvis er en sammenheng mellom det man ønsker å oppnå og det som oppnås. Det viser seg at rektorer, skoleeiere og Statsforvalteren har en opplevelse av at skolene de fem årene siden den nye mobbeloven kom, i stor grad har klart å innarbeide pliktene de har etter kapittel 9A på en tilfredsstillende måte. Til tross for dette, ser vi fremdeles at det er elever som ikke har det bra på skolen. Det er et uttrykt ønske fra respondentene i oppgaven vår at Statsforvalteren i større grad bidrar inn i det tverrfaglige samarbeidet som kreves for å ha et godt lag rundt eleven.

SAMMENDRAG Denne studien undersøker kommunale barnevernlederes utfordringer i dagens barnevern, og tar for seg de utfordringene som oppleves som de mest fremtredende og dominerende. Barnevernledelse er satt på dagsorden gjennom ulike statlige tilsyn der det er konkludert med manglende styring og ledelse innenfor flere felt i barnevernsarbeidet. Barnevernsreformen som trådte i kraft 01.01.22 setter også barnevernledelse i fokus ved å innføre kompetansekrav til barnevernledere, og ved at det overordnede ansvar for barnevernloven går fra barnevernleder og over til kommunens ledelse. Problemstillingen i studien er følgende: Hvilke utfordringer opplever barnevernledere at de står overfor i dagens barnevern? Hvilke utfordringer er de mest fremtredende og dominerende? Studien har sin teoretiske forankring i Henry Mintzbergs rolleteori og i Michael Lipskys teori om bakkebyråkratiet. Undersøkelsen er en kvalitativ studie basert på intervju med seks barnevernledere i barneverntjenester av ulik størrelse og med ulik organisering. Data er analysert ut fra en innholdsanalyse. Funnene i studien viser at barnevernlederne opplever flere ulike utfordringer i sitt daglige virke som ledere av kommunale barneverntjenester. De forteller om utfordringer med å få med seg ansatte i tider med stor endring og nye krav, om samarbeids- og samhandlingsutfordringer både internt og eksternt, og om utfordringer knyttet til rekruttering av personell. Studien viser tre typer utfordringer som er de mest fremtredende og dominerende utfordringene for lederne. Dette er utfordringer knyttet til det å ha en stor arbeidsbelastning og å skulle rekke over alle typer arbeidsoppgaver på egen hånd, utfordringer knyttet til forberedelser til barnevernsreformen som trådte i kraft 01.01.22, samt opplevelsen av det å stå alene med et stort ansvarsområde. Barnevernlederne har mange ulike roller som de må manøvrere mellom på en og samme tid, og utfordringene de står overfor kan forklares som ulike dilemmaer. Samlet sett opplever barnevernlederne at de arbeider innenfor et fagfelt hvor oppgavene er mange og varierte, ressursene mangelfulle, og arbeidshverdagen er preget av høy grad av kompleksitet. Samtidig sier barnevernlederne at de opplever arbeidshverdagen som spennende, at de trives i rollen sin, og at de har gode kollegaer som gjør at de ønsker å bli værende i stillingene.

Barnehagefeltet har vært under stor utvikling og endring de senere årene. Stor utbygging, full barnehagedekning, økt krav til kompetanse og til det pedagogiske innholdet. Dette har satt barnehagefeltet på den politiske agendaen. Samtidig står barnehagene i en ny konkurransesituasjon til hverandre noe som fordrer til synliggjøring og markedsføring for å tiltrekke egen organisasjon nye kunder. Disse endringene har gjort at det stilles nye og høyere krav til barnehageledere. (Gotvassli, 2019) og (Børhaug, 2011). Denne utviklingen har vekket vår interesse for å studere hvordan barnehageledere i Agder leder i dag, og om de har den kompetansen som trengs i fremtiden. Studien bygger på kvantitativ forskningsmetode hvor vi har benyttet spørreskjema MSAI som kartleggingsverktøy. Denne ble distribuert i februar 2022 ved hjelp av SurveyXact. Respondentene var lederne i alle barnehagene i Agder. Barnehageledere i dag har en svært kompleks rolle, og vi ønsket derfor å se nærmere på hva barnehageledere gjør i praksis. Hvilken ledelsesprofil har de og er de skodd for å lede fremtidens barnehager? Vi vil se hvordan barnehagelederen i Agder leder i takt med anbefalinger og utvikling for fremtidens barnehage.