Search

Trykket på skoleutvikling har økt markant de senere årene, og Norge er intet unntak. Det er utviklet mange verktøy som skoler kan benytte i utviklingsarbeid, hvorav noen stammer fra kommersiell virksomhet. Denne studiens formål er å beskrive og forstå ett slikt verktøy, kalt «lean production» eller «lean thinking» i en engelskspråklig kontekst. På norsk kalles det «lean - kontinuerlig forbedring» eller bare «lean». Flere skoler i Norge benytter verktøyet i utviklingsarbeidet, men det er få studier av dette i en norsk sammenheng. Formålet med den foreliggende studien er derfor å utvikle økt kunnskap om hvordan lean kan forstås som verktøy i skoleutvikling i en norsk kontekst. Empirien er hentet fra én skole samt skoleeiernivået. Studien belyser hvordan valget av lean legitimeres av skoleeier, hvordan lean erfares av skoleansatte, samt hvordan lean situeres som verktøy i skoleutvikling, med hovedvekt på en bestemt type møter, kalt «tavlemøter». Dataene består av intervjuer med skoleeiernivået og skoleansatte, samt videoobservasjon og innsamling av artefakter fra tavlemøter. Dette rammes inn gjennom andre generasjons kulturhistorisk aktivitetsteori (CHAT), samt institusjonell teori om oversettelse og spredning av ideer. Funnene viser at på skoleeiernivået legitimeres lean som en universell og autorisert oppskrift for å drive skolens aktivitet i retning av ønskede resultater som bedre ressursutnyttelse, bedre systematikk i forbedringsarbeidet, og å utvikle skolen som en lærende organisasjon. Ansatte ved skolen erfarte motstand mot lean i starten. Oppslutningen økte gjennom formulering av målsettinger knyttet til læring og undervisningspraksis, selv om lean ikke ble oppfattet som løsningen på alt i skolen. Ansatte opplevde at tavlemøter bidrar til å prioritere og fokusere mål for skoleutviklingsarbeidet, og til systematisk oppfølging av initiativer og tiltak. I tavlemøter følger møtedeltakerne med på status på valgte målsettinger og på igangsatte tiltak. De utveksler erfaringer, behandler forbedringsforslag og utvikler nye tiltak for å forbedre skolen. Implikasjonene av den foreliggende studien er at verktøy, og hvordan de benyttes, kan spille inn på hva som får oppmerksomhet i utviklingsarbeid. Organisasjonsoppskrifter må også forankres tydelig innenfor rammene av skolens kjernevirksomhet for at ansatte skal slutte opp om dem. For forskningen på organisasjonsoppskrifter vil det å ta inn bruken av verktøy kunne gi økt forståelse for hvordan de styrer og strukturerer arbeidet med skoleutvikling, samt hvordan oppskriftene selv formes i møte med konkrete kontekster.