Search

Sammendrag Denne oppgaven analyserer Karen Blixens Den afrikanske Farm (1937) i lys av Friedrich Nietzsches forståelse av det tragiske og Julia Kristevas forståelse av det melankolske. Med utgangspunkt i henholdsvis Tragediens fødsel (1872), Slik talte Zarathustra (1883-85) og Svart sol (1987), leses Den afrikanske Farm som et tragisk kunstverk, der det melankolske betraktes som en del av det tragiskes historie. Oppgaven er på denne måten både en litterær analyse og en teoretisk samtenkning av to ulike kunstteorier. Kapittel 1 består av en redegjørelse for teoretisk rammeverk og tidligere forsknings lesninger av Den afrikanske Farm. I kapittel 2 analyseres det tragiske i form av tematikk og livsanskuelse. Kapittel 3 er en analyse av form, komposisjon og stil, der det blir vist hvordan det tragiske og melankolske får formmessige konsekvenser. I kapittel 4 blir den tidligere forskningens lesninger av Den afrikanske Farm i lys av selvbiografiens sjangertrekk problematisert gjennom en nærlesning av verkets biografiske opplysninger og selvfremstillende strategier. Også lesningen av Den afrikanske Farm innenfor informative og faktuelle sjangre, som reisebeskrivelse, etnografi og kolonihistorie, utvides og problematiseres. I kapittel 5 blir det med utgangspunkt i Kristevas teori om melankoli, vist hvordan Den afrikanske Farm skriver frem et kvinnefellesskap og en spesifikk kvinnelig holdning til den tragiske erkjennelsen. Analysen av forholdet mellom kvinnene i Den afrikanske Farm leder til en samtenkning av det tragiske og melankolske som kan skrives helt tilbake til Aristoteles. Kapittel 6 utgjør denne oppgavens avslutningskapittel. Denne oppgaven argumenterer for at Den afrikanske Farm først og fremst handler om eksistensielle erfaringer; om menneskets vilkår i verden og et ønske om mening med eget liv, til tross for den uutholdelige tanke at døden er det eneste sikre. Hos Nietzsche er dette knyttet til den tragiske erkjennelsen og sannheten om livet, og danner bakgrunnen for hans påstand om at verden kun kan rettferdiggjøres som estetisk fenomen. I kunsten slår både det tragiske og det melankolske over i sin motsetning; i livsbejaelse og en feiring av livet. I Den afrikanske Farm slår tapet, smerten og lidelsen over i frihet, lyst og latter.

Den bibelske beretningen om Jesus og den kanaaneiske kvinnen er en oppsiktsvekkende historie som har blitt tolket og debattert i århunder. Denne mastergradsoppgaven har som hensikt å undersøke om man kan forstå denne beretningen som en bekreftelse og anerkjennelse av menneskets subjektivitet og selvkonstituering i møte med Gud. For å undersøke temaet vil utvalgte deler av tekstens resepsjonshistorie blir studert, der Augustin, Martin Luther, August Herman Francke og Inger Anne Naterstad er fortolkerne som vil være i fokus. Videre vil det bli presentert tre ulike måter å lese teksten på i lys av moderne psykologiske teorier. Den første er teorien om et sant versus et falskt jeg, utviklet av Donald W. Winnicott. Den andre er intersubjektivitetsteorien slik den er utformet av blant andre Robert D. Stolorow og George E. Atwood. Den tredje og siste av teoriene tilhører Charles Taylor og handler om hvordan det vi holder for godt og meningsfullt bidrar til å bygge vår identitet og vårt selv. Historien om Jesus og den kanaaneiske kvinnen vil bli forsøkt fortolket i lys av disse teoriene. Oppgavens siste hoveddel inneholder en drøfting av aktuelle teologiske problemstillinger som reiser seg når de psykologiske lesningene møter det resepsjonshistoriske materialet. Viktige temaer her er inkarnasjonsperspektivet, hvordan vi forholder oss til tanken om et dynamisk gudsbilde, og hva som ligger i ydmykhetsbegrepet i denne sammenhengen. Avslutningsvis vil de teologiske konsekvensene av hvordan fortolkerne forholder seg til kvinnens adferd i dialogen med Jesus bli diskutert.

Selv om høyrebølgen slo inn over Norge gjennom 1980-tallet, var det høyresidens konservatisme som sto sterkest i fokus, og kun enkelte frittstående elementer av den liberalistiske ideologien ble tatt opp i statsstyringen. I den grad det har eksistert et landsdekkende liberalistisk parti i Norge vil det være Fremskrittspartiet (FrP) fra midten av 1980-tallet og frem til 1994. Denne masteroppgaven studerer innslag av liberalistisk politikk i FrP, fra de ledende liberalistenes inntog i sentralstyret høsten 1984, gjennom opptakten til partiets sterke Stortingsvalg i 1989 og fram til den nyliberale grupperingen i partiet ble ekskludert ved Bolkesjø-landsmøtet i 1994. Hovedproblemstillingen er "Hvordan ønsket FrP, fra 1984–1994, å endre på den nordiske modellen, til fordel for en liberalistisk politikk?" For å operasjonalisere liberalistisk politikk har jeg sammenlignet Friedrich Hayek, Milton Friedman og John Rawls idealmodeller, og sett på Margaret Thatcher og Ronald Reagans politske praksis, og setter deres nyliberale teorier og praksis opp mot FrPs forslag og partiprogram. Oppgaven tar for seg særlig for seg FrPs velferdspolitikk og skolepolitikk, som skilte seg vesentlig fra den nordiske modellen. . Motgiften til den sosialdemokratiske nordiske modellen, mente FrP, var privatisering av både helsevesen, sosialvesen og skoleverket, og en nedbygging av den formynderpolitikken den nordiske modellen representerte. FrP ville at statens utgifter til enkeltpersoner skulle vektlegges etter behov og grunnlag for behandling, på bekostning av de universelle og forhåndsbetalte løsningene den norske staten hadde bygget opp etter krigen.

Denne litterære masteravhandlingen er viet til analyse av filmen Den brysomme mannen (2006) av den norske regissøren Jens Lien. Selv om det er filmen som står i sentrum, velger jeg et litteraturvitenskapelig perspektiv på analysen, noe som innebærer at avhandlingen befinner seg i et tverrestetisk eller interartielt felt. Det filmatiske verket blir lest som en dystopisk fortelling med innslag av moderne myter. Ettersom dystopisjangeren springer ut fra en litterær tradisjon, er et av målene med oppgaven å konstruere et begrepsapparat som skal kunne anvendes på film. Med utgangspunkt i flere teoretiske bidrag fra dystopiforskere som Rafaella Baccolini og Tom Moylan, Lyman Tower Sargent og Gary Saul Morson, gir jeg et helhetlig bilde av sjangeren, dens karakteristiske trekk og konvensjoner. Den historiske framstillingen av sjangerens utvikling, som startet med Thomas Mores Utopia (1516), lar oss identifisere tidligere konvensjoner og de som fulgte i senere perioder. Det er først på 1900-tallet at utopi transformeres til sin egen motsetning – dystopi. Det sentrale trekket ved utopisk diktning – det samfunnskritiske potensialet som realiseres gjennom allegori – videreføres i dystopiske verk, men i ny forkledning. Hvis tidligere fortellinger skisserte nærmest perfekte samfunnstilstander, framstiller dystopier det stikk motsatte. Gjennom det forrige århundret forandret stemningene seg i sjangeren fra pessimistiske til optimistiske. Dette førte til en blanding av utopiske og dystopiske impulser i den seneste sjangerformen: den kritiske dystopien. Til tross for å være en dyster fortelling er den ikke lenger blottet for håp. I avhandlingen argumenteres det for at Den brysomme mannen tilhører den dystopiske tradisjonen, og representerer et eksempel på kritisk dystopi. Undersøkelser av sjangerens kjennetegn og konvensjoner i filmen gjennomføres på to nivåer: først på historiens nivå, deretter i den filmatiske diskursen. Som nevnt, kjennetegnes dystopi av sitt samfunnskritiske potensial,og i denne sammenheng er det fruktbart å introdusere Roland Barthes begrep myte. Myter i Barthes forstand er ideologisk konstruerte forestillinger som spres gjennom populærkulturen og oppfattes som påstander og fenomener av allmenngyldig natur. Den brysomme mannen inneholder flere eksempler på slike moderne myter preget (i dette tilfellet) av forbrukerideologi. Ved å anvende Barthes semiotiske metode, gransker jeg mytenes struktur og avdekker deres konstruerte meninger. Dette fører til at en større myte avsløres i filmen – myten om den utopiske samfunnstilstanden. Når filmens myter er demonterte, bryter den store illusjonen av det ideelle sammen.

I oppgaven undersøker jeg den politiske funksjonen til Michel Foucault og Giorgio Agambens genealogiske analyser av moderne statlig styring. Jeg gir først en lesning av Foucaults genealogiske metode hvor denne forstås som en historisk-positivistisk kritikk av beviselig feilaktige antagelser om historisk kontinuitet og nødvendighet. Denne kritikken innehar muligheten for en politiserende opplysningsfunksjon på vegne av aktørene involvert i den kritiserte diskursive praksisen, men møter problemer knyttet til Foucaults forståelse av det politiske som den moderne lapsens uforpliktende politisk-kreative omgang med tradisjonen. Ved så å undersøke Foucaults konkrete analyser av styringslogikken fra Collège de France i perioden 1976-1979, argumenterer jeg for at moderne statlig styring utgjør et spesielt velegnet objekt for genealogien som til en viss grad gir den et sterkere, konkret-normativt grunnlag. Kritikken og den politiske funksjonen forblir allikevel noe underutviklet, og for å bøte på dette bryter jeg Foucaults styringsgenealogi mot Agambens mer totaliserende styringsgenealogi i Homo Sacer II,2. Slik, og gjennom en parallell sammenstilling av Agambens politikkbegrep med Foucaults, prøver jeg å få klarest mulig frem hvordan styringsgenealogien kan tilskrives en positivistisk, konkret og genuint politisk og ansvarliggjørende opplysningsfunksjon.

Denne oppgaven handler om lokale dominikanske aktører i Cabarete, en turistby nord i Den dominikanske republikk, som lever et liv i periferien av turismen. Siden 1980-tallet har det blitt ført en nyliberalistisk politikk i Den dominikanske republikk. Strukturelle tilpasningsprogrammer og et mer åpent handelsmarked enn det som tidligere var tilfelle, har lagt grunnlaget for utviklingen av turistindustri. I kjølvannet av denne utviklingen har landet opplevd stor økonomisk oppgang. Imidlertid har den samme politiske og økonomiske utviklingen skapt et arbeidsmarked hvor mange dominikanere ikke har tilgang. Lokale dominikanere i Cabarete blir dermed sosial og økonomisk ekskludert fra arbeidsmarkedet som følger turismen. Ettersom lokale dominikanske aktører har få muligheter til å ta arbeid innenfor det formelle økonomiske arbeidsmarkedet som turistindustrien skaper, finner de andre måter å overleve på. Gjennom uformelle økonomiske aktiviteter, aktiviteter som skjer på utsiden av, men samtidig i nær tilknytning til turismen, skaper de et arbeid for seg selv. Resultatet er en økning av arbeid innenfor det som kalles en uformell økonomi. I denne oppgaven analyserer jeg uformell økonomisk virksomhet som former for overlevelsesstrategier. Analysen bidrar til forståelse av forholdet mellom økonomiske transaksjonsformer, sosiale nettverk, kulturelle forestillinger om estetikk og materialitet, og formell og uformell økonomi. Turistindustrien og den dominikanske staten produserer og reproduserer grenser mellom det formelle og uformelle. Gjennom økonomiske aktiviteter og hverdagspraksiser, bidrar lokale dominikanske aktører til å opprettholde disse grensene samtidig som de samme aktørene også utfordrer og overskrider dem. Gjennom analyser av hverdagspraksiser, søker jeg i denne oppgaven således å skape forståelse for den økonomisk strevsomme hverdagen blant fattige dominikanere i Cabarete. Oppgaven bygger på empiri fra et seks måneder langt feltarbeid i Cabarete, Den dominikanske republikk.

Temaet for oppgaven er Håkon den gode og slaget på Rastarkalv på Frei i Kristiansund kommune, Møre og Romsdal. Hovedmålet for oppgaven har vært å finne en forklaring på om gravrøysene kan være spor etter slaget og om årsaken til middelalderkirkens plassering. Jeg har også prøvd å finne mulig lokalisasjon for hvor Rastarkalv kan ha vært. I tillegg har også det å sammenholde ulike analyser og kilder vært en egen problemstilling, samt at metodeutviklingen har vært et mål med oppgaven. For å undersøke dette har jeg brukt visuell arkeologisk landskapsanalyse, norrøn sagalitteratur som beskriver slaget og reiseskildringer fra 1700- og 1800-tallet. I forbindelse med landskapsanalysen var jeg på befaring på Frei for å kartlegge alle kulturminnene, slik at jeg fikk et overblikk over hva som fantes og hvordan de så ut. Under befaringen vurderte jeg kulturminnenes plassering i landskapet ut fra landskapets utforming. I den norrøne sagalitteraturen oversatte jeg teksten og brukte den til å finne igjen elementer i landskapet ut i fra beskrivelsen av dem. På den måten kunne jeg til en viss grad undersøke hvordan landskapet kan ha vært på 1200-tallet. Jeg analyserte også reiseskildringene og deres beskrivelser av kulturminnene og landskapet, og satte de i sammenheng med hvordan landskapet er i dag. Jeg har gjort disse analysene hver for seg først, for deretter å sette de opp mot hverandre i en diskusjon for å kunne sammenligne dem. Resultatene av oppgaven viser at landskapsanalyse og reiseskildringer sammen kan gi en fyldigere og grundigere vurdering av kulturminnene. De tapte kulturminnene blir på den måten også en del av landskapsanalysen i tillegg til de som eksiterer i landskapet i vår samtid. Dette kan gi et mer helhetlig inntrykk av kulturminnene og hvordan de tolkes i forhold til sine plasseringer i landskapet. Resultatene viser også at det ikke er mulig å komme så langt med landskapsanalysen alene når det er mange tapte kulturminner og det er vanskeligheter med å fastslå sikre dateringer. Dermed utgjør reiseskildringene et godt supplement. Analysen av den norrøne sagalitteraturen og landskapet viser at kildene kan delvis brukes til å forstå landskapet på 1200-tallet. Det er noen flere usikkerhetsmomenter i disse kildene, siden de har blitt skrevet så lenge etter slaget og det var derfor vanskelig å tolke gjengivelsen av landskapselementene. De norrøne kildene kan delvis brukes til å forklare gravminnene etter slaget, men det vil kreves omfattende arkeologiske undersøkelser for å få et nærmere svar på om det faktisk har vært et slag på Frei. Resultatene av analysen viser videre at røysene på Freistranda har vært gravrøyser basert på funn som har blitt gjort på 1800-tallet. Opplysningen om disse funnene har jeg hentet fra reiseskildringene, så disse er også gode kilder til både eksisterende og tapt arkeologisk materiale. Denne informasjonen har vært avgjørende, sammen med beskrivelsene av røysene, for å antyde at det vi tolker som rydningsrøyser, opprinnelig kan ha vært gravrøyser. I forhold til kirkens plassering på Frei, fant jeg ut fra landskapsanalysen at den har fått sin plassering på grunn av nærhet til vei og gårdstun. Analysen kunne ikke brukes til å vurdere om det har vært en eldre trekirke her, og det kreves derfor arkeologiske undersøkelser for å finne ut mer om den, og for å stadfeste om det faktisk har stått en trekirke på kirkegården. Studien har bidratt til en synliggjøring av de tapte kulturminnene, og en avklaring av røysene på Freistranda. Den er også en introduksjon til en ny, tverrfaglig måte å tilnærme seg problemstillinger som både er knyttet til beretningene i sagalitteraturen, reisebeskrivelsene og analyse av landskapet.

Denne masteroppgaven tar for seg den norske nordområdepolitikken under og etter den kalde krigen. Det har vært stort fokus på nordområdene og Stoltenberg II regjeringens storsatsning på hva de kaller en "ny" nordområdepolitikk. Det er derfor interessant at det har vært svært liten debatt om grunnlinjene i nordområdepolitikken. Oppgaven ønsker å illustrere den norske nordområdepolitikken under den kalde krigen i en historisk kontekst. Norges forhold til Sovjetunionen og senere Russland står sentralt, og oppgaven ønsker å vise hvilken innvirkning denne overgangen hadde for den norske nordområdepolitikken. Oppgaven tar også for seg nordområdenes betydning og Norges forholdt til NATO, samt hvilke endringer NATO gjennomgår i perioden. Oppgaven analyserer endringer og kontinuitet i norsk utenrikspolitikk og sikkerhetspolitikk i nordområdene under og etter den kalde krigen.

Forskjeller i helse og dødelighet etter individuell inntekt og utdanning er grundig dokumentert. Alle som har studert dette finner at personer med høy inntekt og høy utdanning har bedre helse og lavere dødelighet enn andre. Selv om disse statistiske sammenhengene er svært sterke er det fortsatt uklart hvorfor det er slik. Flere har derfor pekt på at også andre forhold kan ha sammenheng med helse og dødelighet. Et bidrag til denne debatten er den relative posisjonshypotesen. Denne hypotesen antar at egen posisjon i et inntektshierarki har sammenheng med dødelighet. Formålet med denne studien var å teste denne hypotesen på lokalnivå, og i tillegg undersøke om det eksisterte en tilsvarende sammenheng for utdanning. Jeg satte derfor opp ulike modeller for å undersøke om det eksisterte en sammenheng mellom en persons posisjon hjemkommunens inntekts- og utdanningshierarki og dødelighet. I studien brukte jeg registerdata for hele Norges befolkning som var i alderen 60-74 år i tidsrommet 2000-2008. Resultatene viste at posisjon i inntektshierarkiet hadde sammenheng med dødelighet for både kvinner og menn. Det var som forventet mest gunstig å være plassert høyt i hierarkiet enn lavt, men forskjellene ved å være plassert på mellomnivået og de to høyeste nivåene var ikke så store. For menn fant jeg også en sammenheng mellom plassering i utdanningshierarkiet og dødelighet. Også her var det mest gunstig å være plassert på mellomnivået eller på de to høyeste nivåene. For kvinner fant jeg ingen sammenheng mellom plassering i utdanningshierarkiet og dødelighet. I studien utførte jeg også separate analyser av gifte og av personer med lav inntekt. Resultatene av disse analysene avvek ikke vesentlig fra dem jeg fant da alle individer uavhengig av ekteskapelig status og inntekt ble undersøkt.

Theory recognizes that a treatment of the detection process is required to avoid producing biased estimates of population rate of change. Still, one of three monitoring programmes on animal or plant populations is focused on simply counting individuals or other fixed visible structures, such as natal dens, nests, tree cavities. This type of monitoring design poses concerns about the possibility to respect the assumption of constant detection, as the information acquired in a given year about the spatial distribution of reproductive sites can provide a higher chance to detect the species in subsequent years. We developed an individual- based simulation model, which evaluates how the accumulation of knowledge about the spatial distribution of a population process can affect the accuracy of population growth rate estimates, when using simple count-based indices. Then, we assessed the relative importance of each parameter in affecting monitoring performance. We also present the case of wolverines (Gulo gulo) in southern Scandinavia as an example of a monitoring system with an intrinsic tendency to accumulate knowledge and increase detectability. When the occupation of a nest or den is temporally autocorrelated, the monitoring system is prone to increase its knowledge with time. This happens also when there is no intensification in monitoring effort and no change in the monitoring conditions. Such accumulated knowledge is likely to increase detection probability with time and can produce severe bias in the estimation of the rate and direction of population change over time. We recommend that a systematic sampling of the population process under study and an explicit treatment of the underlying detection process should be implemented whenever economic and logistical constraints permit, as failure to include detection probability in the estimation of population growth rate can lead to serious bias and severe consequences for management and conservation. Autocorrelation, citizen science, demographic monitoring, den, detection probability, learning period, nest, population size, population trend, reproduction.

A brown bear den can be a smaller rock cavity, hollow tree cavity, root or stump excavation, hollow log, or excavation under a rock. The research was conducted in the area of Nature Park Velebit. A total of 30 dens were found and processed. Most of dens found were small rock cavities (77 %). The highest percentage of dens (40%) was situated in habitat type of dinaric beech-fir forests. Forest management is present in the most parts of denning area. The most of dens were found in the climate category area of mild/temperate mesothermal climate. The dens in the research area are not endangered in relation to the average distance from the forest road and human settlements.

Et effektivt vern mot kjønnsdiskriminering gjennom bruk av internasjonale rettskilder i norske avgjørelser.En gjennomgang og vurdering av bruken av EMK artikkel 14, Kvinnediskrimineringskonvensjonen og EU-/EØS-rettslige kilder i norske avgjørelser etter likestillingsloven.

Spørsmålet i denne oppgaven er under hvilke omstendigheter EMK artikkel 2 kommer til ekstraterritoriell anvendelse når en konvensjonsstat bruker dødelig makt utenfor sitt territorium. Oppgaven legger stor vekt på spørsmålet om det kreves en handling forutfor en statsagents utøvelse av dødelig makt for at EMK artikkel 2 skal komme til anvendelse ekstraterritorielt, eller om drapet i seg selv er tilstrekkelig. Det samme spørsmålet blir behandlet De lege ferenda der det settes fokus på de rettspolitiske vurderingene som ligger bak dagens rettssituasjon. Oppgaven sammenlikner også omstendighetene som ligger til grunn for EMKs ekstraterritorielle anvendelse med omstendighetene som ligger til grunn for den ekstraterritorielle anvendelsen av bestemmelsen om liv i FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter og i Den amerikanske menneskerettighetskonvensjonen. Ved en slik sammenlikning viser oppgaven mulige alternative tolkninger av EMKs artikkel 2 sin ekstraterritorielle anvendelse.

Innenfor medisinske miljøer er det en bred enighet om at fysisk aktivitet er helsefremmende for gravide kvinner. På tross av den store informasjonstilstrømmingen som gravide kvinner får fra helsepersonell, svangerskapslitteratur og populærlitteratur, men også fra deres sosiale nettverk, så viser flere studier at kvinner reduserer aktivitetsnivået når de blir gravide. Hva som kan bidra til å øke aktivitetsnivået til gravide kvinner har vært et fremtredende tema i helsefaglige studier og særlig innenfor medisin og psykologi. Studiene forteller oss at gravide kvinners ønsker og målsettinger om å være fysisk aktiv under svangerskapet er nært knyttet opp mot deres egen forståelse og holdninger om fysisk aktivitet under svangerskapet, samt ulike faktorer i hverdagen som begrenser eller motiverer til å være fysisk aktiv. Grunnet studienes faglige forankring har oppmerksomheten vært rettet mot særtrekk ved kvinnene og betydningen av kvinnenes omgivelser har langt på vei blitt oversett. På bakgrunn av sosiologisk teori om nettverk, sosial støtte og den gravide kroppen har jeg i denne oppgaven undersøkt om gravide kvinner øker aktivitetsnivået dersom de får sosial støtte fra venner og medlemmer i husstanden til å være fysisk aktiv. Med utgangspunkt i teori om den gravide kroppen understrekes viktigheten av kvinnens kropps som styrende for hennes valg av atferd. Det forventes av omgivelsene at gravide kvinner skal ta handlingsvalg som beskytter barnet i magen. I oppgaven undersøkes det om kvinnenes nettverk har noen påvirkning på kvinnenes aktivitetsnivå ved å gi sosial støtte. Begrepet sosial støtte viser til utveksling og bytte av ulike former for hjelp og støtte. For det første kan det antas at sosial støtte vil være med på å prege gravide kvinners forståelse av fysisk aktivitet. Samtidig kan sosial støtte være til hjelp ved å redusere barrierene i hverdagen både gjennom oppmuntring, informasjon og praktisk hjelp og tjenester. Ved bruk av data innhentet fra Stork Groruddalen forskningsprogram har denne kvantitative studien undersøkt om sosial støtte har en påvirkning på gravide kvinners aktivitetsnivå i en multietnisk populasjon fra østkanten av Oslo. Resultater i denne studien konkluderer med at over 90 prosenter av kvinnene er mindre fysisk aktive enn det helsemyndighetene anbefaler. Å gå rolig tur er den formen for fysisk aktivitet som kvinnene foretrekker. Gravide kvinner mottar også lite sosial støtte fra både venner og medlemmer i husstanden. De får oftest informasjon om helseeffekter av fysisk aktiv, og sjeldnest praktisk hjelp. Analysene viser at sosial støtte sett som en samlet størrelse ikke har betydning for gravide kvinners aktivitetsnivå. Videre i analysene skiller jeg mellom sosial støtte fra venner og støtte fra medlemmer i husstanden. Resultatene viser at sosial støtte fortsatt ikke har noen betydning for gravide kvinners aktivitetsnivå. I det tredje analysenivået skiller jeg mellom tre ulike former for sosial støtte gitt av henholdsvis venner og medlemmer i husstanden. Resultatene viste at oppmuntring, informasjon og frigjøring av tid ikke fører til økt aktivitetsnivå hos gravide kvinner. Det å få tilbud fra venner om å være fysisk aktiv sammen, har derimot en signifikant positiv sammenheng med gravide kvinners aktivitetsnivå. Jeg har tolket funnene dit hen, at det sosiale aspektet er en viktig faktor for gravide kvinners motivasjon for å være fysisk aktiv under svangerskapet.

Formålet med denne oppgaven er å foreta en sammenligning av den ulovfestede omgåelsesnormen og skatteloven § 14-90. Videre drøftes det også om det er behov for den spesielle normen.

The Arab Spring caused the downfall of authoritarian leaders around the Middle East, but the Hashemite Kingdom of Jordan seemed largely unaffected by the uprisings. Why did it not unfold itself to the same degree here? This thesis examines Jordan in a case study of the Arab Spring and explores the extent to which the electoral reform has played a part in affecting regime stability. I do so by conducting a small number of qualitative interviews with informants in Amman and use the interview material to supply my findings based on an extensive use of previous research and secondary sources. The data is assessed within a democratization perspective by four different approaches to democratization: modernization theory, transition theory, sequencing theory and gradualism theory. The link between public control over democratic practices is related to that of representation, hence any discussion of democracy should revolve around practices of representation. The findings in this study suggest that the new electoral law fails to redistribute power within the system and still carries inherent problems that block people from using these institutions as vehicles for popular control of public affairs based on equality. The regime has by various regime survival strategies contained the opposition and fostered a continuation of its previous system based on political incorporation through elitism and clientelism. Overall, the 2013 parliamentary elections and the electoral reform can be seen as affecting regime stability on two levels. First, they served to distract the public and ease immediate unrest. Second, they indicate a continuation of politics of exclusion that ensure pro-regime individuals are kept close, whilst disruptive elements are excluded directly and indirectly. These are factors that make regime stability more feasible. However, opposition forces have mobilized and established crosscutting alliances from which the regime has had to adjust to a new pattern of protests from below –a pattern that signals a fundamental shift in the battle of political contention which threatens the basis of Hashemite rule.

Viruses are a major threat to humans due to their unique adaptability, evolvability and capability to control their hosts as parasites and genetic elements. HIV/AIDS is the third largest cause of death by infectious diseases in the world, and drug resistance due to the viral mutations is still the leading cause of treatment failure. The flaviviruses, such as Dengue virus (DEN) and Japanese encephalitis virus (JEV), represent other major cause of morbidity and mortality, and the areas where these viruses are endemic are spreading rapidly. No curative therapy for any flavivirus could be made available as yet. The first part of this thesis focuses on the HIV-1 drug resistance caused by mutations in a major HIV drug target, the HIV-1 reverse transcriptase (RT) as a response to the largest class of clinically used anti-retrovirals, the NRTIs. A robust proteochemometric model was created to analyse the complex mutation patterns in RT drug resistance. The model identified more than ten frequently-occurring mutations, each conferring at least two-fold decrease in susceptibility for one or several NRTIs. Using our prediction server (hivdrc.org), the model can be applied to propose optimum combination therapy for patients harbouring mutated HIV variants. The second part of the thesis encompasses studies on a promising drug target, the NS2B(H)-NS3pro, in two flaviviruses, namely the dengue virus (DEN) and Japanese encephalitis virus (JEV). Functional determinants of DEN NS2B(H)-NS3pro were identified by site-directed mutagenesis. Further, peptide inhibitors were designed using proteochemometrics (PCM) and statistical molecular design (SMD), synthesized and assayed on DEN proteases, which resulted in some novel peptides with low micromolar or sub-micromolar inhibitor activity. The very poorly characterised JEV NS2B(H)-NS3pro was cloned, purified and the kinetic parameters of this attractive drug target were determined for a series of model substrates and inhibitor. The results identified the role in target-ligand interaction of different residues on specific positions in the target (NS2B(H)-NS3pro) and ligands (substrates/inhibitors). Overall, the findings in this thesis contribute to rational antiviral drug discovery and therapy.

Denna uppsats handlar om Läskommittéer som är ett initiativ vars syfte är att utveckla elevers inflytande över den repertoar som Riksteatern och länsteatrar arrangerar i Sverige. I förlängningen syftar det till att utveckla en långsiktig, hållbar modell för ökat elevinflytande över den scenkonst som produceras för barn och unga i landet, vilket i sin tur ska bidra till att öka barn och ungdomars självständighet, självkänsla, inflytande och delaktighet. De empiriska studierna har utförts genom observationer samt spontansamtal med såväl barn som teaterpersonal och pedagoger i skolan. Utgångspunkten för uppsatsen har legat i barnkonventionens artiklar, 3, 12 och 31 där barnets rätt till kultur formuleras. En ram för undersökningen är Roger Harts syn på barns delaktighet under demokratiska former. Fokus för studiens empiriska undersökning var att beskriva mötet mellan skola och teater. Studien syftar till att undersöka vad det estetiska perspektivet har för betydelse för skolans kultur samt elevernas liv och lärande i skolan. I mitt material har jag funnit resonemang om delaktighet och demokrati som pekar på att skolan och teatern har olika målbilder i interaktion. I de flesta utvärderingar säger sig informanterna vara positiva till samverkan skola och teater.

This study focuses on the copyright and related laws of Australia, the Netherlands, the United Kingdom and the United States and the impact of those laws on digital preservation of copyrighted works. It also addresses proposals for legislative reform and efforts to develop non-legislative solutions to the challenges that copyright law presents for digital preservation.

Målet för palliativ vård är bästa möjliga livskvalitet för både den sjuke och dennes anhöriga. Det var viktigt som vårdpersonal att se till hela familjen, och inte bara den sjuke. När vårdpersonal ej ser de anhöriga upplevs det som ett lidande för anhöriga. Livskvaliteten ökade för både den sjuke och de anhöriga när vårdpersonalen gav bra vård. Syftet med denna studie var att beskriva anhörigas upplevelser av palliativ vård. Metoden som användes var en litteraturstudie baserad på vetenskapliga artiklar som analyserats utifrån kvalitativ metod. Den inhämtade data analyserades enligt Burnards (1995) innehållsanalys. Resultatet mynnade ut i fyra kategorier vilka var: att möta vårdpersonal, information och kommunikation från vårdpersonal, betydelsen av att få stöd och hjälp från vårdpersonal och vänner samt livskvalitet. Det som framkom i studiens resultat var att anhöriga behövde professionell vårdpersonal, få mer information om den sjuke. De upplevde att stöd och hjälp från vänner och vårdpersonal var viktigt, samt egentid. Genom bättre kunskap om de anhörigas upplevelser av den palliativa vården kan vårdarbetet förbättras för alla inblandade.

Validerat; 20101217 (root)

The purpose of this research was to evaluate different ways of setting up teeth in complete dentures, during the try-in phase (before having them processed). Since this issue has a subjective appeal, the prostheses were submitted to the evaluation of different kinds of people. The different groups of evaluators were: students, specialists and laymen. A presente pesquisa teve por objetivo fazer uma avaliação estética de diferentes tipos de montagens de dentes anteriores superiores na prova em cera de uma prótese total. Sendo o assunto de natureza subjetiva, as próteses foram submetidas à apreciação de um grupo de pessoas entre estudantes, especialistas e leigos. Foram confeccionadas cinco próteses superiores ocluindo com uma única inferior, para cada um dos 10 pacientes do sexo masculino na faixa etária entre 18 e 72 anos. Os dentes anteriores de cada uma das próteses foram montados com um tipo de caracterização: para jovens (clássica), senil, com toque feminino, com toque masculino e com diastemas. As conclusões foram as seguintes: as montagens que mais agradaram foram a para jovens (clássica) com 38,57%, seguida da senil com 32,85%, sem diferenças significantes entre elas. As montagens que menos agradaram foram a com toque feminino com 32,86% de desaprovação, seguida da montagem masculina (31,43%) e com diastema (22,86%), sem diferenças significantes entre elas.

A blind comparative study of chemical and/or mechanical treatments of the smear layer, according to scanning electron microscopy images, was carried out. The effect of the treatments was analyzed on the smear layer of mesio-occlusodistal cavity walls prepared in vitro in human third molars. The agents used were air/water spray, 37% phosphoric acid, 5% tannic acid, biologic detergent, 0.5% sodium hypochlorite, and enamel hatchet alone or in association with the previous agents. Electron micrographs were evaluated by three professionals according to the degree of visualization of underlying dentin or enamel. Phosphoric acid received the highest scores due to the complete removal of the smear layer. However, statistical analyses revealed diverse performances of non or slightly demineralizing agents, according to the cavity walls in dentin, while there was equivalent effect on the enamel of gingival walls. Um estudo comparativo cego de tratamentos químicos e/ou mecânicos da camada de esfregaço, de acordo com imagens da microscopia eletrônica de varredura, foi realizado. Analisou-se o efeito dos tratamentos sobre a camada de esfregaço de paredes de cavidades mésio-ocluso-distais, preparadas in vitro, em terceiros molares humanos. Os agentes empregados foram spray ar/água, ácido fosfórico a 37%, ácido tânico a 5%, detergente biológico, hipoclorito de sódio a 0,5% e machado para esmalte isoladamente ou associado a estas substâncias. Eletromicrografias foram avaliadas por três profissionais de acordo com o grau de visualização da dentina ou esmalte subjacentes. O ácido fosfórico recebeu as maiores graduações devido à remoção completa da camada de esfregaço. Análises estatísticas revelaram performances diversas entre tratamentos não/ou levemente desmineralizantes de acordo com as paredes cavitárias, em dentina e efeitos equivalentes entre si, em paredes de esmalte.

Twentyeight dens of 15 different European brown bears (Ursus arctos) were located, monitored and measured. Ten of them were used by females with cubs, 9 by females without cubs, 5 by males, and 4 by bears of unknown category. Occasionally bears used more than one den in the same winter, i.e. 4 bears used 2 to 5 dens (mean = 3). Only 2 of this den changes could be explained by human disturbance. The local abundance of natural caves is probably why the most dens (22) were built in rock cavities, 3 were ground nests under the canopy of conifers, 2 were excavated cavities under the roots of large standing trees, and 1 was in a horizontal hollow tree.

Hepatocellular carcinoma (HCC) typically occurs in patients with chronic inflammatory liver diseases, such as viral hepatitis or (non-)alcoholic steatohepatitis. Inflammation appears indeed as a crucial factor in hepatocarcinogenesis. Nevertheless, sophisticated animal models and studies of human samples revealed that the HCC also elicits antitumor immune responses. Patrolling and infiltrating lymphocytes (e.g., NKT and T cells, respectively) can exert decisive functions in the transition from chronic hepatic inflammation to cancer as well as in antitumor immune responses. An improved understanding of the cellular and molecular mechanisms whereby inflammation promotes or restricts hepatocarcinogenesis will open new avenues for therapeutic approaches to liver cancer.

We examined the nest use of 15 radio-tracked western pygmy-possums (Cercartetus concinnus) throughout one year for up to nine nights each at Innes National Park, South Australia. At least one pygmy-possum was followed in each of 12 months. Nest type and nest fidelity varied greatly; shallow burrows under debris were the most frequently used. Nest preferences of females with young remain unknown. The ability of C. concinnus to use a diversity of nest types over relatively short periods is likely to be an important survival strategy. Refereed/Peer-reviewed