Search

Background Falls and injuries in older adults have significant consequences and costs, both personal and to society. Although having a high incidence of falls, high prevalence of fear of falling and a lower quality of life, older adults receiving home care are underrepresented in research on older fallers. The objective of this study is to determine the associations between health-related quality of life (HRQOL), fear of falling and physical function in older fallers receiving home care. Methods This study employed cross-sectional data from baseline measurements of a randomised controlled trial. 155 participants, aged 67+, with at least one fall in the previous year, from six Norwegian municipalities were included. Data on HRQOL (SF-36), physical function and fear of falling (FES-I) were collected in addition to demographical and other relevant background information. A multivariate regression model was applied. Results A higher score on FES-I, denoting increased fear of falling, was significantly associated with a lower score on almost all subscales of SF-36, denoting reduced HRQOL. Higher age was significantly associated with higher scores on physical function, general health, mental health and the mental component summary. This analysis adjusted for sex, education, living alone, being at risk of or malnourished, physical function like balance and walking speed, cognition and number of falls. Conclusion Fear of falling is important for HRQOL in older fallers receiving home care. This association is independent of physical measures. Better physical function is significantly associated with higher physical HRQOL. Future research should address interventions that reduce fear of falling and increase HRQOL in this vulnerable population. Trial registration ClinicalTrials.gov. NCT02374307. First registration, 16 February 2015. First enrolment of participants, February 2016.

Det kan være vanskelig å få tilgang til informasjon om det offentlige helsevesenet, for mye av informasjonen er taushetsbelagt. Journalistene i avisene Verdens Gang og Dagens Medisin fikk ved hjelp av ulike kilder tilgang til informasjon om sårbare pasienter. Når kilder deler informasjon med journalister får de innflytelse på problemer i helsevesenet fordi de bidrar til å forme og vinkle nyhetssaken. Denne studien vil belyse utviklingen av nyhetssakene psykiatrinyhetsavsløringen og ventelistenyhetsavsløringen i samspillet mellom kilder og medier. Studien undersøker også de involverte profesjoners rolle og forståelse av egen rolle i nyhetsavsløringene. Gjennom kvalitative intervju med 23 informanter, deriblant helseledere, politikere og forskere, viser studiens funn at det er ulike forståelser av nyhetssakene. De ulike forståelsene av nyhetssakene kan ha en sammenheng med informantens yrkesprofesjon. Både psykiatrinyhetsavsløringen og ventelistenyhetsavsløringen utviklet seg over tid grunnet journalistenes arbeid, men også grunnet de ulike profesjonenes deltakelse. Enkelte informanter deltok strategisk i nyhetssakene for å få mer oppmerksomhet rundt et helseproblem, og andre informanter deltok kun fordi de ble spurt av journalistene om å delta. Psykiatrinyhetsavsløringen startet med en pasienthistorie, og ventelistenyhetsavsløringen startet med ekspertkilder. Nyhetssakene hadde ulike veier til politisk innflytelse, og begge endte til slutt på bordet til helse- og omsorgsminister Bent Høie.

Background: Eating disorders (EDs) are among the top ten of the gender and age adjusted global burden of diseases in terms of poor quality of life, affecting young women in particular. Less than half of the persons with bulimia nervosa (BN) or binge eating disorder (BED) are detected and offered treatment for their ED in primary care. Besides low detection rate; low mental health literacy, and long waitlists for special care are important causes to this scenario. Cognitive behavior therapy (CBT) is recognized as the preferred evidence based treatment option for BN and BED, still more than 60% do not fully abstain from symptoms. There is a need to explore new treatment options that circumvent the challenges with low treatment access and poor remission rate. Evidence suggest that regular physical activity effectively prevents and treats physical- and mental morbidity and mortality, contributing to improvements in quality of life. Physical activity is however, rarely incorporated in treatment of EDs out of fear of exacerbating the compulsive and excessive nature of exercise in patients for compensatory or affect regulation purposes. Objectives: To evaluate the effect of a new treatment method for women with BN or BED, combining guided physical exercise and dietary therapy (PED-t), being offered as group therapy. The novel treatment method was compared to the effect of cognitive behavior therapy (CBT), and a waitlist control group. The first paper describes the rationale for, and the specific study protocol from the PED-t trial. The second paper describes the physical fitness in women with BN or BED more thoroughly than previously in the literature. In the third paper we investigated the effect from PED-t or CBT on compulsive exercise and level of physical activity. In the fourth paper we investigated the effect from PED-t or CBT on remission from ED, ED-symptomology, and measures of mood and quality of life. Methods: During 2014-2016 totally 187 women with BN or BED, aged 18-40 and with BMI 17.5-35 were enrolled in this RCT, and allocated to PED-t (n=82) or CBT (n=82), or temporarily placed in a waitlist control group (n=23). Effect from 16 weeks of treatment by either CBT or PED-t, or being in control group, was evaluated and compared at baseline (T1), post-test (T2) and follow-up periods (6 months, T3, and 12 months, T4). Outcomes were blood pressure, cardiorespiratory fitness (CRF), muscle strength (1RM), physical activity, body composition, compulsive exercise (CE), remission from diagnosis, and alleviation of ED-symptoms (by EDE-q) and comorbidity. Measures were by cardiopulmonary exercise testing, 1RM strength tests, DXA, objective registration of physical activity, and questionnaires. Results: In total 156 met for baseline screening, of whom 103 were diagnosed with BN and 53 with BED. Overall, participants with BN or BED displayed adequate physical fitness; however, a high number had high blood pressure, low CRF and unfavorable body composition. The number of randomized participants (n=164) that met for therapy was 149, of whom 112 completed treatment (32% drop out). Dropouts and completers were different by a lower mean (CI95) score for depression amongst completers (-3.08 -5.95, -0.21, g=0.39, p=0.035), and significantly more from CBT were lost to follow-up at T3 and T4 compared to PED-t. About 40-70% of all participants scored above clinical cut-off in the compulsive exercise test (CET) at baseline. CBT and PED-t were equally effective in reducing compulsive exercise after 16 weeks of treatment (P < 0.01, Hedges g ~ 0.4), with sustained long-term effects (T3-T4). The proportion of participants that complied with the official recommendation for physical activity (~47%) neither changed following treatment, nor emerged different between the therapy arms. After treatment mean EDE-q global score improved more in the PED-t group compared to the CBT group (-0.66, [CI99 -1.23, -0.1], g=0.52, p

Utført på oppdrag fra Riksantikvaren.

Formålet med denne masteroppgaven er å identifisere forståelser og diskurser i fremstillingen av seksualitet og seksuell helse. Seksualitet er, på lik linje som andre fenomener, knyttet til en rekke selvfølgeligheter, som kan komme til uttrykk gjennom bestemte diskurser. I denne oppgaven studerer jeg hvordan diskurser omkring seksualitet fra et politisk hold kan få sosiale konsekvenser. Datamaterialet er en strategi for seksuell helse utgitt av Helse- og omsorgsdepartementet i 2016, der målsettingen til strategien er å bedre hele befolkningens seksuelle helse. Studien min tar utgangspunkt i et konstruktivistisk perspektiv, en tilnærming som er satt sammen av kritisk diskursanalytisk teori og metode, samt supplerende makroteori for å fange den sosiale prosessen som konstruerer diskurser. Helt konkret vil jeg bruke rammeverket til Norman Fairclough for å analysere ord og tekst, da det er egnet for å studere det dialektiske forholdet mellom tekst og kontekst i konstruksjonen av diskurser. Jeg avdekker to fremtredende diskurser i datamaterialet: varegjøringsdiskurs og grensediskurs. Begge diskursene viser seg å være nært knyttet til andre sosiale og kulturelle føringer i samfunnet. Det avdekkes også hvordan strategien er en del av et senmoderne opplysningsprosjekt, med et gjennomgående fokus på å øke kunnskapen om seksuell helse i befolkningen. Risiko anses også som et nødvendig fokus i arbeidet for å fremme befolkningens seksuelle helse. Jeg hevder at diskursene er sentrale i konstruksjonen av hva som anses som en god borger i en norsk kontekst, der rasjonalitet, selvkontroll og evne til å tilegne seg kunnskap er ansett som sentrale verdier. Min konklusjon forsterker en forestilling om at seksualitet og seksuell helse i høy grad er et produkt av kultur, tid og sted.

Master i psykisk helsearbeid Denne studien er en hermeneutisk fortolkning av boken «The Embodied Analyst. From Freud to Reich til relationality». Den er skrevet i 2014 av Jon Sletvold. Forskningsspørsmålet er følgende: Hvordan kan det kroppslige sinn forstås, og hvordan kan terapi i lys av denne forståelsen fremme helse. En hermeneutisk fortolkning av boken «The Embodied analyst. From Freud and Reich to relationality». Studien er avgrenset til Norsk psykomotorisk fysioterapi, og retter fokus spesielt på den terapeutiske relasjonen. Denne terapien startet sin utvikling i et samarbeid mellom fysioterapi og psykiatri sent på 1940 tallet, og har siden den gang stadig vært i utvikling. Jeg håper med studien å bidra til å videreutvikle forståelsen i Norsk psykomotorisk fysioterapi gjennom en hermeneutisk fortolkning av nyere psykodynamiske tekster. Hensikten er økt forståelse for det kroppslige sinn og den terapeutiske relasjonen. Jeg håper det vil være med på å utvikle kunnskap om hvordan man kan bidra til å fremme helse. Fortolkningen er inspirert av Gadamer sin filosofiske hermeneutikk. Forskningsspørsmålet er et spørsmål til boken jeg har valgt. Fortolkningen av denne teksten førte til tre antagelser: 1. Det kroppslige sinn danner grunnlaget for vårt selv, og gir oss følelsen av hva som skjer, skjedde og kan komme til å skje. 2. Det kroppslige sinn danner grunnlaget for vår tilværelse og tilblivelse. 3. Terapeuten kan hjelpe pasienten å bli bevisst sitt kroppslige sinn og fortsette sin dannelse av det kroppslige sinn. Det krever en tredimensjonal varhet og kjærlighet som beveger. I denne fortolkningsprosessen fant egne erfaringer og egne pasienter veien til min bevissthet. I møtet med teksten fremsto disse erfaringene i et nytt lys. Antagelsene reflekteres over i lys av vignetter, tidligere forskning, teori og egen forforståelse. Denne fortolkningen endret min virkelighet og forforståelse, og førte til en fjerde antagelse: Det kroppslige sinn danner grunnlaget for vår sannhet, hvem vi var, er og kan bli. Det kroppslige sinn som lider kan i terapi bli mer bevisst, berøres og beveges i retning mot helse. Det ligger et potensiale i at denne forståelsen kan bli inkorporert i det teoretiske fundament og kjernen i psykomotorisk fysioterapi. This study is a hermeneutic interpretation of the book, "The Embodied Analyst. From Freud to Reich to Relationality ». It was written in 2014 by Jon Sletvold. The research question is as follows: How can the embodied mind be understood and how can therapy in light of this understanding promote health.. A hermeneutical interpretation of the book, "The Embodied Analyst. From Freud and Reich to Relationality”. The study is limited to Norwegian psychomotor physiotherapy, focusing specifically on the therapeutic relationship. This therapy started its development in a collaboration between physiotherapy and psychiatry in the late 1940s, and has since continued its development. I hope, with this study, to contribute the further development and the understanding in Norwegian psychomotor physiotherapy through a hermeneutical interpretation of contemporary psychodynamic texts. The purpose is increase understanding of the embodied mind and the therapeutic relationship. I hope it will help develop knowledge as to how to help improve health. The interpretation is inspired by Gadamer's philosophical hermeneutics. The research question is a question to the book I have chosen. The interpretation of this text led to three assumptions: 1. The embodied mind forms the basis of our self and gives us the feeling of what is happening, happened and may happen. 2. The embodied mind forms the basis for our being and becoming. 3. The therapist can help the patient to become conscious of his/her embodied mind and continue his formation of the embodied mind. It requires a three-dimensional sensitivity and a love creating motions. In this interpretation process, my own experiences and my own patients found the way to my consciousness. Encounting the text, these experiences gained a new enlightment. The assumptions are reflected in the light of vignettes, previous research, theory and my prejudice. This interpretation changed my reality and understanding, and led to a fourth assumption: The embodied mind forms the basis of our truth, who we were, are and can become. The embodied mind that suffers can through therapy become more conscious, touched and set in motion towards health.

Masteroppgave offentlig politikk og ledelse ME502 - Universitetet i Agder 2018 This study is based on Aktiv pådagtid as an case study. The purpose of this study is to investigate the relationship between increased participation in physical activities directed by Aktiv på dagtid and the participants status in relation to working life. To better understand the relationship between these two variables, the study include three possible predictors:health, social support and self-efficacy.Thisstudy use a paper-based survey with 144 respondents, which represent the participants atAktiv på dagtid, who are at theage between 16-70, receive social security benefits and resides in the municipalities of Arendal, Grimstad, Lillesand or Risør.The results of thestudys mediating analysis indicate that the explanation variable 'change in health' mediates the relationship between participants 'degree of participation' and their 'change in status in relation to working life'. The increased ’degree of participation’ in Aktiv på dagtid is positively related to participants 'change in health' (b = .18, p

There is a need for qualitative studies on motherhood and mental distress. Many mothers have a diagnosis of mental illness, and their motherhood exists in constant tension with their distress. This paper focuses on 10 mothers’ stories about motherhood in relation to being admitted as mental health service users in three different Norwegian community mental health centers. The study has a narrative approach, and through a thematic analysis of personal stories, we emphasize how the 10 women make sense of their experiences of admittance to mental health services in relation to dominant Discourses of good motherhood. Themes identified were: (1) being able to put oneself in the child’s shoes; (2) the emotional impact of being admitted; (3) being open with the children about the admission; and (4) being an emotionally available and present mother. Based on the results of our analysis, we suggest the mothers experienced their distress as a natural reaction to life strains over time, and that they relate to the admissions as interruptions. This underlines the necessity of a more holistic approach, with a support system that focuses on both personal and social aspects of motherhood and mental distress.

Denne masteroppgaven ser nærmere på sammenheng mellom musikk og helse, hvor formålet er undersøke hvorvidt ulik bruk av musikk i hverdagen hos fire utvalgte informanter, kan ha en positiv tilknytning til helse. Musikkterapi som disiplin er i stadig utvikling, og man ser også at det er økende interesse for det som angår musikk til hverdagsbruk utenfor den terapeutiske kontekst. Sentrale musikkforskere har vist til at musikk kan gi positive innvirkninger på helse ved en rekke ulike aspekter. Musikk kan også gi opplevelser mening, mestring og tilhørighet, samt være en kilde til kommunikasjon og handling. Denne studien har en kvalitativ og hermeneutisk tilnærming med bruk av semistrukturerte intervjuer som fremgangsmåte. Fire informanter i alderen 23-26 år er blitt intervjuet om hvilke betydning ulik bruk av musikk i hverdagen har for dem. Analysen av datamateriale som fremkom i denne studien, er basert på elementer fra grounded theory og resulterte i tre hovedkategorier. Disse tre hovedkategoriene representerer videre to eller tre underkategorier hver og har en tilknytning til helse. Funnene viser at musikk kan fungere som et verktøy i følelseslivet hos flere av informantene. Musikk har også stor betydning når det kommer til informantenes sosiale liv, i tillegg til å gi ulike opplevelser av velvære og mestring. Identitet er også nært forbundet med helse, og funnene viser også at musikk har en betydning når det kommer til informantenes identitet. Oppgaven har en positiv vinkling til helse. At musikk kan være negativt influerende på helsen er et like sentralt og viktig aspekt når man undersøker musikkens relasjons til helse, et aspekt som også gjenspeilet seg i en av informantenes beskrivelser. Negative opplevelser i møter med musikk kan således være en viktig og interessant videreføring av dette arbeidet This master thesis looks at the relationship between music and health, and, through interviewing four selected informants, investigates whether different uses of music in everyday life can improve health. Music therapy as a discipline is constantly evolving and there is also an increasing interest in what effects the everyday use of music has outside outside of the therapeutic contexts. Research in this area has shown that music can positively impact health on variety of different aspects. Music can also give meaning to experiences, mastering and belonging, as well as being a source of communication and creating opportunities for applying positive change. This study has a qualitative and hermeneutical approach and used semi-structured interviews as a method. Four informants, aged between 23-26, have been interviewed on the subject of meaning of different uses of music in their daily lives. The analysis of data generated in this study is based on elements from grounded theory and resulted in three main categories. These three main categories further represent two or three subcategories each, and of these subcategories have a connection to health. The findings show that music can function as a tool in the emotional life of several of the informants. Music is also important when it comes to the informants’ social lives, as well as giving different experiences of well-being and mastery. Identity is also closely linked to health, and the findings show that music play an important role when it comes to the informants identity. This assignment has a positive focus on health. The fact that music may have negative influence on health is an equally central and important aspect when examining music’s relation to health, an aspect that also reflected is one of the informants’ descriptions. Negative experiences in engaging with music can thus be an important and interesting continuation of this work. Masteroppgave i musikkterapi MAHF-INMUT MUTP350

The aim of the study was to use objective data to prospectively investigate how working long shifts affected sick leave (days and spells) among healthcare professionals. The sample consisted of 2094 employees (response rate = 43%) working in Helse Bergen in the period 2010-2014. A multilevel negative binomial regression analysis was used to investigate the predictive effect of exposure to long working shifts on sick leave. The model was adjusted for night shift, evening shift, sleep-related personality traits, and other relevant background variables. Furthermore, this study sought to shed light on what characterized the group who worked long shifts in relation to stable personality traits and situational factors such as satisfaction with shift, co-determination, restitution, job satisfaction and subjective health complaints. The results showed that long shifts were a protective factor which lead to a reduced relative risk of 2.5% for later sick leave days (IRR = 0.975, p = 0.008). Long shift, however, had no effect on later sick leave spells (IRR = 0.985, p = 0.067). Employees who worked long shifts were characterized by higher scores in flexibility and lower scores in languidity, they were more emotionally stable, more outgoing, more rested, and reported less muscle- and skeletal complaints, less pseudoneurological complaints, and better overall subjective health. Målet med studien var å bruke objektive data til å prospektivt undersøke hvordan det å jobbe lange skift påvirket sykefravær (dager og tilfeller) hos helsepersonell. Utvalget bestod av 2094 ansatte (svarprosent = 43%) ved Helse Bergen i perioden 2010-2014. En multilevel negativ binomial regresjonsanalyse ble benyttet for å undersøke den prediktive effekten av eksponering for lange skift på sykefravær. Modellen ble justert for nattskift, kveldsskift, søvnrelaterte personlighetstrekk, og andre relevante bakgrunnsvariabler. Videre søkte denne studien å belyse hva som kjennetegnet gruppen som jobbet lange skift i forhold til stabile personlighetstrekk og situasjonelle faktorer som trivsel med turnus, medbestemmelse, restitusjon, jobbtilfredshet og subjektive helseplager. Resultatene viste at lange skift var en beskyttende faktor som førte til en redusert relativ risiko på 2,5% for senere sykefraværsdager (IRR = 0.975, p = 0.008). Lange skift hadde derimot ingen effekt på senere sykefraværstilfeller (IRR = 0.985, p = 0.067). Ansatte som jobbet lange skift karakteriseres ved høyere skår på fleksibilitet og lavere skår på trettbarhet, de var mer emosjonelt stabile, mer utadvendte, mer uthvilte, og de rapporterte om mindre muskel- og skjelettplager, mindre pseudonevrologiske plager, og bedre total subjektiv helse. Masteroppgave i psykologi MAPSYK360 MAPS-PSYK

Master's thesis in Sports and physical education Formålet med denne studien var å undersøke hvem den typiske halvmaratonløperen er. Jeg ønsket å finne svar på hvorfor hun/han begynner å løpe, hvorfor de fortsetter med løping og hvorfor de konkurrerer. Jeg ville også se om ulike aldersgrupper og kjønn svarte forskjellig, og kartlegge hvilke innstillinger og følelser de hadde både til løping generelt og til konkurranseløp. Det ble brukt kvantitativ metode i form av et spørreskjema med 34 spørsmål som ble sendt ut til alle deltakerne av 3-Sjøersløpet 2016 (2346 deltakere). For å høyne svarprosenten ble det ettersendt to forespørsler. Totalt 884 (37,7%) deltakere svarte på undersøkelsen. Blant de yngste deltakerne var det viktigste motivet for både å begynne og for å fortsette med løping at de syntes det var gøy. Etter hvert som de holdt på med løpingen ble helsemotivet mer fremtredende. For de andre aldersgruppene var det viktigste motivet for å begynne med løping at de fikk fysisk og mentalt overskudd. De fortsatte med løpingen først og fremst for å opprettholde god helse. For å delta i konkurranseløp hadde alle aldersgruppene som viktigste motiv å utfordre seg selv, etterfulgt av å mosjonere. Aldersgruppen 20-29 var mest konkurranseorientert. Både kvinner og menn satte seg utfordrende mål. Menn syntes i større grad å ha tro på seg selv og å takle press, mens kvinner oppgav å være mer lidenskapelig opptatt av og avhengig av løping. Samtidig oppgav de i større grad enn menn at løping gav de mange gode opplevelser. Menn var mer opptatt av konkurranse og å måle krefter med andre, mens kvinner hadde større fokus på opplevelse av fysisk og mentalt overskudd, at løping skulle være gøy, og at de i større grad var påvirket av familie og venner for å konkurrere. Både kvinner og menn som var mest konkurranseorientert og mest lidenskapelig og avhengig opptatt av løping, oppnådde de beste bestetidene og trente mest. Resultatene er drøftet opp mot tidligere studier og motivasjonsteorier, med selvbestemmelsesteorien av Deci & Ryan (1985) som den mest sentrale.

Bakgrunn og hensikt: Fokuset på helse og helsefremmende arbeid har i den senere tid blitt satt et sterkt fokus på, og en rekke stortingsmeldinger har satt helsefremmende arbeid på dagsorden (Haugan & Rannestad, 2016). Disse stortingsmeldingene sier imidlertid lite om helsefremmende arbeid i spesialisthelsetjenesten. Da stortingsmelding nr. 47 (2008-2009), som vi kjenner som samhandlingsreformen, trådte i kraft, ble spesialisthelsetjenesten en stor del av det helsefremmende bildet ved at det skulle bli tettere samarbeid mellom primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. Det skulle også innføres kvalitetssikringsprogram som skulle bidra til at det ble færre feilbehandlinger og færre skader når pasientene var innlagt i spesialisthelsetjenesten. Forskning viser at sykepleierne er lite rustet til å møte disse nye kravene om utøvelsen av sin profesjonen (Mc Bride, 1994). Studiens overordnede hensikt er å se på, beskrive og utvikle kunnskap om hvordan sykepleierne i spesialisthelsetjenesten opplever det å utøve det helsefremmende arbeidet som er satt på dagsorden i spesialisthelsetjenesten og om de møter på noen utfordringer i utøvelsen. Datakilder og metoder: Studien har en kvalitativ tilnærming. For å undersøke problemstillingen min anvendes kvalitative intervjuer av sykepleiere i spesialisthelsetjenesten. Temaet for intervjuene var hvordan sykepleierne forstod helsefremming, hvordan de utøvde helsefremmende arbeid, om de møtte utfordringer i utøvelsen og om de kunne se om det helsefremmende arbeidet de utøvde hadde noen betydning for pasientene. Intervjuene ble tatt opp på bånd og i etterkant transkribert. Intervjuene ble analysert ved bruk av kvalitativ intervjuanalyse. Funn: Sykepleierne var til å begynne med usikre på begrepet helsefremming helt til Sykepleierne var til å begynne med usikre på begrepet helsefremming helt til de fikk snakket rundt selve begrepet. Årsaken er at begrepet ikke blir mye brukt i spesialisthelsetjenesten, men de forstod likevel hva det innebar. Sykepleierne var usikre i sin rolle når det gjaldt helsefremmende arbeid. De to begrepene helsefremmende og sykdomsforebyggende gled over i hverandre i deres forståelse av begrepet og i utøvelse av sykepleiefaget. De kom raskt frem til at selv om de var usikre på begrepet helsefremming til å begynne med, kom de frem til at helsefremmende arbeid er noe de gjør daglig, hele tiden. De fortalte at de mange ganger var frustrerte i utøvelsen av faget og i sin utøvelse av helsefremmende arbeid. De fikk brukt mindre av sin kompetanse og snakket mindre fag siden det administrative arbeidet hadde økt. De savnet en kompetanseheving. De hadde dårlig tid og lite ressurser å ta av også på grunn av økt administrativt arbeid. På grunn av sine økte ansvarsområder og endringer i måten de arbeidet på som delvis har kommet på grunn av samhandlingsreformen, fortalte informantene at de bommet på kommunikasjonen både innenfor sykepleien, tverrfaglig og med pasient og pårørende. Sykepleierne følte at de av og til kom på kollisjonskurs med empowermentbegrepet som var en sentral del av det helsefremmende arbeidet, men de visste at det var viktig og at pasientene måtte respekteres for sine valg. De opplevde også at pasient og pårørende ble mer takknemlige, mer tilfredse, raskere mobilisert og raskere friske når de hadde fått utøvd profesjonen sin i et helsefremmende perspektiv. De mente at de kunne se at antall liggedøgn for pasientene var færre når de hadde utøvet et godt helsefremmende arbeid. Sykepleierne uttrykte at helsefremmende arbeid, når de hadde tid til det, gjorde dem glade og fornøyde, noe som ble spredt videre i yrkesgruppen og ga et godt arbeidsmiljø. Et godt arbeidsmiljø, påpekte informantene, var også viktig for at de skulle kunne utøve en god helsefremmende sykepleie. Når det kom til utøvelsen av faget sykepleie, var de alle enige om at grunnpilarene som etikken, omsorgen og folkeskikken var viktig for utøvelsen av et godt helsefremmende arbeid, noe de skulle ønske de fikk gjort mer av. Sykepleierne mente at alt arbeid de gjorde i utøvelsen av sin profesjon var helsefremmende. Konklusjon: Sykepleierne i spesialisthelsetjenesten er usikre på begrepet helsefremming og de blander begrepene helsefremming og sykdomsforebygging. Sykepleierne føler at de mangler tilstrekkelig tid til å utøve helsefremmende arbeid slik som de ønsker og de føler at de får ikke tid til å snakke fag, snakke profesjon seg imellom. De mener at de mister mye verdifull pasienttid i administrativt arbeid som har kommet som et resultat av samhandlingsreformen. De føler det er utfordrende med empowermentprosessen, men ser betydningen av den. Sykepleierne ser også betydningen av at god pleie, god omsorg, god kommunikasjon, gode fagkunnskaper og prosedyrer er viktig for å kunne fremme helse. De ser at dette må være tilstede for en helhetlig pleie. Selv om de møter på utfordringer og at de føler at helsefremming ikke er satt inn i et system og ikke satt av tid til, så gjør de så godt de kan og med den tiden de har. Helsefremmende arbeid i spesialisthelsetjenesten er et vidt begrep å studere og det finnes mange vinklinger på det. Ut fra de funnene jeg fant i min studie, kan det være hensiktsmessig å forske videre på dette feltet.

Purpose: This study's purpose was to examine whether established risk categories of waist circumference (WC)—normal, high risk, and very high health risk—reflected significant differences in cardiorespiratory fitness (CRF) and physical activity (PA) level. Methods: CRF was directly measured as maximal oxygen uptake during a progressive graded treadmill test to exhaustion in 722 individuals (349 women) aged 20–85 years. WC was measured between the lower rib and the iliac crest. Objectively measured PA was assessed using an accelerometer. Results: Men in the normal risk group (WC 102 cm). Corresponding numbers for women within normal (WC 88 cm) were 25% and 18% (p

Spiseforstyrrelser er et økende fenomen blant menn. Menn som står frem med spiseforstyrrelser forteller ofte om et opplevd stigma ved å ha en lidelse som kulturelt sett forbindes med kvinner og det kvinnelige. Målsettingen med denne oppgaven er å synliggjøre menns spesifikke erfaringer med å ha et problematisk forhold til mat. Hvordan forstår de og snakker de om denne erfaringen? På hvilken måte kan fortellingene deres være påvirket av kulturelle forestillinger rundt kjønn, kropp og helse? Utgangspunktet for denne studien er intervjuer med fem menn som har eller har hatt en spiseforstyrrelse eller en spiseforstyrret adferd. Studien viser at risikofaktorer bak det problematiske forholdet til mat og kropp og måten det har utartet seg, er ganske lik de erfaringene kvinner gjør seg med spiseforstyrrelser. Men måten mennene forstår seg selv og blir forstått av omverden kan synes å være påvirket av ideer rundt hva som regnes som maskuline og feminine praksiser.

I denne oppgaven tar jeg i bruk økonometrisk metode for å studere drivkreftene bak veksten i helseutgifter i OECD- landene i perioden 1970- 2015. Jeg følger metodikken til Newhouse (1992) der jeg inkluderer viktige forklaringsvariabler som BNP per innbygger, prisvekst på innsatsfaktorer i helsesektoren og demografiske variabler for så å tillegge det modellen ikke klarer å forklare til teknologisk framgang. Oppgaven min føyer seg inn i en lang rekke av empiriske studier av forskjeller i veksten og i nivået på helseutgiftene i OECD- landene. Spesielt for denne oppgaven er at jeg tester en ny variabel, «labor comepensation per hour» og finner at denne variabelen er en viktig forklaringsvariabel for veksten i helseutgiftene noe som gir støtte til nyere studier av helseutgiftene (Hartwig 2008, Colombier (2012, 2017)) som understreker viktigheten av lav produktivitetsvekst i helsesektoren som en drivkraft bak veksten i helseutgiftene, også kalt Baumols kostnadssyke (Baumol 1967). Videre tester jeg noen direkte prediksjoner av Baumols modell fra 1967 og diskuterer resultatet av disse prediksjonene i sammenheng med «labor compensation per hour» som en driver av helseutgiftene. En stor del av oppgaven gir en teoretisk oversikt over helse som produkt, og drivkreftene bak veksten i helseutgiftene, noe som danner et teoretisk grunnlag for å tolke resultatene av mine empiriske undersøkelser.

Master i jordmorfag Hensikt: Å øke kunnskapen om fordeler med tidlig hud-mot-hud kontakt og bidra med kunnskapsgrunnlag for utvikling av informasjonsbrosjyre. Problemstilling: Hvordan kan jordmor bidra til økt kunnskap og gi informasjon om tidlig hud-mot-hud kontakt til de gravide og deres partner rett etter fødsel og i barseltiden? Metode: En tilnærmet systematisk litteraturstudie hvor 5 kvantitative og 3 kvalitative studier er inkludert deriblant en cochrane-studie. Resultater: Tidlig hud-mot-hud kontakt bidrar til at kvinnene lykkes bedre med amming, det øker deres mestringsevne og selvtillit. Barna har stabil temperatur og gråter mindre. Tilknytningen mellom mor og barn øker. God informasjon er vesentlig for tidlig hud-mot-hud kontakt. Konklusjon: Forskning viser at hud-mot-hud kontakt den første tiden etter fødsel er den beste starten for den nyfødte og informasjon i forkant er betydningsfullt Objective: To increase knowledge about the benefits of of early skin-to-skin contact and to contribute with a knowledge-base for developing an information brochure. Aim of the study: How midwives contribute by increasing knowledge and providing information on early skin-to-skin contact to the pregnant women and their partner right after birth and during puerperium. Method: A systematic aproach to literature study with 5 quantitative and 3 qualitative studies including a Cochrane-review. Results: Findings reveal several benefits of early skin-to-skin contact, such as; success with breastfeeding, stable temperature and less crying from the baby, better affiliation between mother and baby and increased cooping skills and self-efficacy. Good information in advance is essential. Conclusion: Research shows that skin-to-skin contact after birth is the best start for the newborn and information in advance is meaningful.

For companies in the health and welfare sector, it is important to test their ideas in a real life setting to get feedback from users and employees. By engaging in testing and implementation of new products and solutions, hospitals and care facilities can improve their innovation capacity and market overview. With this publication, we aim to increase the overview of the Nordic infrastructure of test facilities. Although not complete, we hope this document will provide both companies and test facilities with information that can increase cooperation among the actors within this field, and help transform our health and care services to tackle the challenges facing the Nordic welfare states.

PhD thesis in Health, medicine and welfare There is a continuous drama going on worldwide, where women are fighting for their lives on the battlefield of childbirth. Every day, 830 mothers are dying during pregnancy and childbirth, or 300 000 mothers annually (WHO, 2016). Out of these deaths, 99% occur in low-resource countries (WHO, 2015b). Of the 830 deaths daily, 250 are dying because of postpartum hemorrhage (PPH) (Afnan-Holmes et al., 2015). For every mother dying, another 20-30 women are suffering from complications causing long-lasting sequelae (UNFPA, 2016). According to WHO, most of the maternal deaths are preventable (WHO, 2015b). There is an inequity regarding access to skilled birth attendance, due to the fact that 78% of the world’s total births have access to less than 42% of the world’s midwives, nurses and doctors (UNFPA, 2014). Two thirds of the mothers who are developing PPH, have no known risk factors. Active management of third stage of labor is expected to contribute to reduced maternal mortality (POPPHI, 2007), including an intramuscular injection of oxytocin 10 international units after the birth of the newborn (Gulmezoglu et al., 2012). However, birth attendants have to be alert and able to identify and treat PPH accordingly. Most studies on clinical outcomes after PPH-training have used estimated blood loss after birth as outcome measure (Shoushtarian, Barnett, McMahon, & Ferris, 2014; Sorensen et al., 2011; Spitzer et al., 2014). Visual estimation is known to be inaccurate and an unreliable measurement, with a tendency of underestimation (Al-Kadri et al., 2014; Bose, Regan, & Paterson-Brown, 2006; Hancock, Weeks, & Lavender, 2015). Different courses have been established in low- and high-resource countries to prepare midwives, nurses and doctors for obstetric emergencies like PPH (Bergh, Baloyi, & Pattinson, 2015; Dao, 2012; Dresang et al., 2015; Evans et al., 2014; Spitzer et al., 2014; The PROMPT Maternity Foundation, 2008). Obstetrical health care is considered a complex system, and an intervention must pay attention to the constantly changing interconnections and relationships (Dekker, Bergström, Amer-Wåhlin, & Cilliers, 2013; van Schaik, Plant, & O'Brien, 2015). Simulation training on PPH was associated with increased confidence level compared to traditional lectures (Andrighetti, Knestrick, Marowitz, Martin, & Engstrom, 2012; Birch et al., 2007). The participants’ previous clinical experiences together with their acquired experiences from simulation training, are likely to influence their self-efficacy, understood as judgment of own exercise of control, and collective efficacy, being the belief in the capability to solve a problem through unified efforts. Perceived efficacy beliefs are important for future performance (Bandura, 1997). Educational interventions have resulted in improved perinatal outcomes (Draycott et al., 2006; Mduma et al., 2015; Spitzer et al., 2014). Literature searches did not identify any educational intervention that led to significant reduction in blood transfusion rates after birth, as an indirect marker for reduced blood loss (Dumont et al., 2013; Sorensen et al., 2011). No follow- up studies were identified exploring the informants’ experiences after participation in an educational intervention on PPH-management. It seemed feasible and timely to investigate whether an educational intervention emphasizing teamwork and reflective practice, could contribute to new knowledge and understanding of crucial learning features and learning outcomes for improved PPH-management and maternal health. The implementation of multi-professional training on PPH-management was carried out in Tanzania and Norway, organized by the local management, faculty and research team. All cadres were involved in the training, which included realistic and relevant PPH-scenarios. The scenarios were followed by debriefing sessions to optimize reflective learning. By combining pedagogical and obstetrical academic traditions with midwifery practice emphasizing the promotion of normal birth, the overall aim was to investigate the effects of this educational intervention. We hypothesized that simulation training would contribute to increased efficacy beliefs and reduction in blood transfusion rate after birth. The investigation included assessment of how this simulation training may influence individual and collective efficacy beliefs. Another aim was to exploreparticipants’ experiences related to learning features and learning outcomes ofthe training in multi-professional teams. An issue discussed throughout the project, was how to measure outcomes from the educational intervention related to maternal health, with valid inference of the findings. Finally, blood transfusion rate as dependent variable was chosen as an indirect measurement of blood loss after birth. Mixed methods design was chosen to investigate staff’s experiences, efficacy beliefs and patient outcomes at four study sites: Stavanger University Hospital, University Hospital of North Norway, Kilimanjaro Christian Medical Centre(KCMC) and Mawenzi Hospital, both Tanzania.

I denne studien har fokuset vært å optimalisere behandlingsforløpet for polikliniske MR-pasienter ved å gjennomføre en ståstedsanalyse av verdistrømmen. Oppgaven er utviklet i et samarbeidsprosjekt med bildediagnostisk avdeling på Akershus Universitetssykehus. Problemstillingen som har blitt valgt i oppgaven er som følger: ”Hvilke endringer kan gjøres med behandlingsforløpet for MR-undersøkelser for å optimalisere flyteffektiviteten og redusere ventetiden til pasientene, med utgangspunkt i lean filosofi.” I oppgaven drøftes nå-situasjonen på avdelingen, og det foreslås ulike forbedringstiltak som kan være med på å øke flyteffektiviteten. I informasjonsinnhentingsprosessen av studien har det blitt gjennomført flere observasjonsrunder på avdelingen og kvalitative intervjuer med alle profesjoner involvert i en MR-undersøkelse. Det har også blitt samlet inn kvantitativ tidsdata til bruk i verdistrømsanalysen. Denne informasjonen har dannet et bilde av nå-situasjonen på avdelingen, og vært utgangspunktet for analyse av videre forbedring. Resultatene av studien tyder på at implementeringen av et lean-tankesett kan føre til flere nyttige konsekvenser for sykehuset. I dag er det svært få ansatte som utvikler ideer for prosessendringer, så dette vil kreve en endring i kulturen på avdelingen. For å åpne for forbedringsarbeid og innovasjon, er det viktig at det opparbeides bedre kommunikasjon mellom ledelse og ansatt. Det er også viktig å få til et mer tverrfaglig samarbeid mellom profesjonene da det i dag er svært liten oversikt over den totale verdistrømmen. Verktøy som 5S, PDCA, A3 og verdistrømsanalyse må tas i bruk for å sikre standardisering og forbedring av prosesser. Det har også blitt utarbeidet et future-state-map med forslag til tiltak som kan redusere tidsbruken ved MR-undersøkelser og øke antallet behandlede pasienter per dag. En slik løsning vil kunne kutte ned på ventetiden for pasienter i kø, og dermed øke flyteffektiviteten og redusere det totale behandlingsforløpet knyttet til undersøkelsen. In this study, the main focus has been to optimize the flow of treatment for outpatients conducting MRI procedures by implementing a standpoint analysis of the value stream. The thesis is developed in collaboration with the Image Diagnostic Department of Akershus University Hospital. The main issue explored in this thesis is: ”What changes can be made to the course of treatment for MRI-patients to optimize flow efficiency and reduce the wait, based on lean philosophy”. The thesis discuss the present situastion of the department, and a few different measures of improvement is proposed. In the process of retrieving information, there has been conducted multiple observations in the hospital and qualitative interviews with all professions involved in an MRI. Quantitative time data has also been collected and used in the value stream analysis. The results of this study implies that implementing a lean mindset can lead to many usefull outcomes for the hospital. Today, very few of the employees develop ideas for process development, so this will demand a big change in the culture of the department. To make innovation and improvement work possible, communication between leader and employee must be improved. Very few of the employees feel that they have a good understanding of the value stream in its intirety, so it is important to develop interdisciplinary collaboration between the different professions. Tools like 5S, PDCA, A3 and value stream mapping must be utilized to ensure standarization and process improvement. A future-state-map has been developed including proposals of measures that can reduce the time spent by an MRI and increase the number of patient recieving treatment every day. A solution like this might also reduce the amount of queued patients, thus improving the flow efficiency and reducing the total flow of treatment. M-IØ

Master i produktdesign

Bacheloroppgave folkehelse, 2017 Metode: Litteraturstudier Resultat: Det finnes fysiske og psykologiske forskjeller for hvordan ensomhet påvirker menn og kvinners helse. Hovedfunnene viser forskjeller innenfor sosiale nettverk og fysiske plager. Kvinner har større nettverk enn menn, men føler seg mer emosjonelt ensomme, menn er mindre plaget av ensomhet, men opplever dette da ofte har små nettverk og føler seg sosialt ensomhet. Begge kjønn er utsatt for somatiske plager, men kvinner er spesielt utsatt diabetes, dette rammer ikke menn i betydelig grad. Begge kjønn opplever økt stress og føler det vanskelig å takle utfordrende livssituasjoner og problemer. Method: Literature studies Results: There are physical and psychological differences for how loneliness affects men and women's health. The main findings show differences in social networks and physical ailments. Women have larger networks than men, but feel more emotionally lonely, men are less bothered by loneliness, but experience it because they often have small networks and experience social loneliness. Both sexes are prone to somatic ailments, but women are particularly prone to diabetes, this does not affect men significantly. Both sexes experience increased stress and feel difficult to cope with challenging life situations and problems.

Master i folkehelsevitenskap med vekt på endringer av livsstilsvaner, 2017 English abstract The aim: is to explore how living in poverty in a rural part of Norway influences the choices available to people, how these shape the lives they lead and what might be the implications of this for their health. The research aims to shed light on how, what is commonly termed 'lifestyle', health and socioeconomic status, particularly in relation to income, are interrelated in Norway, a social democratic welfare state Theory: this research uses Cockerham’s health lifestyle theory, that focuses on social practices to conceptualize the findings. According to Cockerham, lifestyle has multiple roles when it comes to health, in that it functions as a collective or shared pattern of behaviour that is normative in particular settings for the individual. Cockerham emphasises that health lifestyles are not uncoordinated behaviours of disconnected individuals, but personal routines that merge into aggregates representing different groups and classes. Method: This research has an epistemological perspective with an interpretivist view in order to understand the way people make sense of their social reality. A qualitative approach was therefore appropriate. Six semi-structured interviews with people living on low income in Hedmark, Norway in 2017 were conducted. The participants were between 30 to 70 years old, and there was one man and five women. Findings: Three themes were developed that were grounded in the data. The themes being; - Health as knowing and doing; - Feeling isolated; - Financial worries as a life sentence. The findings of this small-scale study viewed through Cockerhams health lifestyle theory give an understanding that the chances and choices the participants (and others in the same shoes) give limited opportunities for leading a healthy and fulfilling life. They experience hardship and they feel there are few options for real change. Poverty shapes and influence these peoples’ health because it constrains them in many ways and the choices they make are often not what they actually want, but they are not able to choose differently. Conclusion: What this study may add to the research literature is the clear and unambiguous findings that the participants feeling isolated and trapped in a vicious circle. The findings regarding the vicious circle also give a broader and more detailed understanding of how low income contributes to the poor health being maintained, in the way participants describe they do not manage to make changes by themselves and that the physical interact with mental health as well the other way round. The implications for public health work is that people who work in public health (or elsewhere) give people in these kinds of circumstances the help they need, such as support and understanding, time to listen and meet them where they are, and try to find out what are their individual needs Norsk sammendrag Målet med studien: er å undersøke hvordan det å leve i fattigdom i en landlig del av Norge påvirker valgene som er tilgjengelige for mennesker, hvordan disse former livene de fører og hva som kan være konsekvensene av dette for helsen deres. Forskningen tar sikte på å belyse, hva som til daglig blir betegnet som "livsstil", helse og sosioøkonomisk status, påvirker hverandre, særlig i forhold til inntekt i Norge, som er en sosialdemokratisk velferdsstat. Teori: denne studien bruker Cockerhams helse livsstils teori (health lifestyle theory), som fokuserer på sosiale praksiser for å konseptualisere (forklare) funnene. Ifølge Cockerham har livsstil flere roller når det kommer til helse, ved at den fungerer som et kollektivt eller sammensatte mønster av atferd som er normativ i bestemte settinger (tilfeller) for den enkelte. Cockerham understreker at helse livsstil ikke er ukoordinerte adferd av frakoblede (enkelt) individer, men personlige rutiner som går sammen i aggregater som representerer ulike grupper og klasser. Metode: denne forskningen har et epistemologisk perspektiv med en interpretivistisk syn for å forstå hvordan folk gir mening til sin sosiale virkelighet. En kvalitativ tilnærming var derfor hensiktsmessig. Seks semi-strukturerte intervjuer med personer med lav inntekt i Hedmark ble gjennomført i 2017. Deltakerne var mellom 30 og 70 år gammel, og det var en mann og fem kvinner. Funn: tre temaer ble utviklet som ble utviklet ut fra datamaterialet. Disse temaene er; - Helse som å vite og gjøre; - Følelse av isolasjon; - Finansielle bekymringer som livstids dom. Funnene i denne studien sett i lys av Cockerhams helse livsstils teori gir en forståelse for at mulighetene og valgene deltakerne (og andre i samme situasjon) har er begrenset for å leve et sunt og tilfredsstillende liv. De opplever vanskeligheter og de føler at det er få alternativer for å klare å endre livsstil. Fattigdom former og påvirker disse menneskenes helse fordi det begrenser dem på så mange måter, og de valgene de tar er ofte ikke det de egentlig vil, men de har ikke mulighet til å velge annerledes. Konklusjon: hva denne studien kan legge til forskningslitteraturen er de klare og entydige funnene som at deltakerne føler seg isolert og fanget i ond sirkel. Funnene som gjelder den onde sirkelen gir også en bredere og mer detaljert forståelse av hvordan lav inntekt bidrar til å opprettholde den dårlige helsen ved måten deltakerne beskriver at de ikke klarer å gjøre endringer selv og at den fysiske helsen påvirker den psykiske helsen og motsatt. Forslag til hvordan forbedre folkehelsearbeidet er at mennesker som jobber med og møter mennesker med lav inntekt gir dem den hjelpen den enkelte har behov for, at de støtter og viser forståelse, har tid til å lytte og møter dem hvor de er.

Dagens elever trives generelt godt i kroppsøvingsfaget (Moen, Westlie, Hammer & Bjørke, 2017a). Men det finnes også elever som har et dårlig forhold til kroppsøvingsfaget (Moen et.al, 2017a). Denne oppgaven omhandler de elevene som ikke trives. For å undersøke hvilke konsekvenser tilpasset undervisning kan ha på elevenes forhold til kroppsøvingsfaget, vil denne oppgaven ta for seg tilpasset undervisnings innvirkning på elevenes fysiske, psykiske og sosiale helse. Oppgaven har derfor følgende problemstilling: ” Hvordan kan tilpasset undervisning i kroppsøvingsfaget påvirke elevenes fysiske, psykiske og sosiale helse?” For å svare på problemstillingen ble teori og forskning som omhandler de tre helseaspektene presentert. I tillegg ble litteratur som omhandler læreplan og rammeplanen for faglærerutdanningen i kroppsøving og idrettsfag presentert. Studien baserer seg på en kvalitativ forskningsmetode hvor åtte elever i videregående skole har blitt intervjuet. Analysen viste at tilpasset opplæring kan ha flere positive konsekvenser for elever som tidligere har mistrivdes i kroppsøvingsfaget. Blant annet ser det ut til at elevenes holdninger og opplevelser i faget har endret seg i positiv retning. I tillegg vil elevenes uttalelser kunne argumentere for en positiv utvikling med tanke på elevenes trivsel i kroppsøvingsfaget. Tilpasset opplæring ser videre ut til å påvirke elevenes helse, og kroppsøvingsfagets evne til å inspirere til livslang bevegelsesglede, i positivt retning. Dette vises gjennom elevenes uttalelser der de sier at de nå utfolder seg mer, trives bedre, føler seg tryggere, har større læringsutbytte og har utviklet et positivt syn på kroppsøvingsfagets sosiale aspekt

Denne oppgaven handler om unge menn som har vært utsatt for vold i det offentlige rom, og som de ikke anmelder. Temaet er valgt fordi vold og voldsutsatthet berører, og skaper problemer for, mange mennesker. Unge menn er en voldsutsatt gruppe som i liten grad anmelder volden. Vi vet blant annet lite om hvordan de unge mennene ivaretas, og hvordan de opplever og håndterer volden. Det er behov for mer kunnskap om hva som ligger bak mørketallene og det at de ikke anmelder. Målet undersøkelsen er å bidra til økt kunnskap om hva det er som gjør at unge menn ikke anmelder voldserfaringene. For å få frem slik kunnskap har jeg intervjuet seks unge menn med voldserfaring som de ikke har anmeldt. Erfaringene og vurderingene deres er sett i lys av tre teoretiske perspektiver; kriminologi, maskulinitet og helse. Intervjuene er analysert ved fortolkende, fenomenologisk analyse. De som deltok i studien hadde varierende voldserfaring og stor variasjon i sine begrunnelser for ikke å anmelde volden. Noen hadde mye voldserfaring som de ikke ville anmelde. Deres begrunnelser handlet om at de ikke ville anmelde på grunn av tilknytning til kriminelle miljøer, hvor ære, tysting og hevn spilte en rolle. Ved voldserfaringer knyttet til drikkesituasjoner, gjerne omtalt som utelivsvold, ble det lagt mer vekt på skyld, skam og tillitsforhold i begrunnelsene for ikke å anmelde. Studien viser at voldsutsatthet og anmeldelsestilbøyelighet kan henge sammen med livsstil, maskulinitet og helsemessige forhold. Maskulinitet ser ut til stå i veien for at menn søker helsehjelp og går til anmeldelse.

kroppsmasseindeks, i et landsrepresentativt utvalg av voksne og eldre i Norge. Metode: Med utgangspunkt i et utvalg på 4753 deltakere fra en nasjonal kartleggingsundersøkelse av aktivitetsnivå i Norge (Kan2), ble fysisk aktivitet registrert med akselerometer ActiGraph GT3X+ (ActiGraph, LLC, Pensacola, Florida, USA) over 7 sammenhengende dager, mens antropometrisk informasjon ble innhentet ved spørreskjema. Deltakerne ble delt inn i KMI-kategorier tilsvarende normalvektig (≥18,5-24,9), overvektig (≥25-29,9) eller fedme (≥30). Sammenligning av fysisk aktivitet og sedat tid mellom ulike KMI-kategorier ble gjort i henhold til sedat tid (5999 tellinger/min.) og moderat til høy aktivitet (MVPA) (≥2020 tellinger/min.). Resultater: Voksne normalvektige har et totalt aktivitetsnivå som er henholdsvis 5% og 23% høyere enn overvektige og fete (p=≤0.05). Tilsvarende forskjell i tid med moderat er henholdsvis 3% og 22% (p=≤0.05), mens for høy intensitet 57% og 389% (p=≤0.05). Det var ingenting som skilte deltakerne i sedat adferd i uke- og helgedager. Tid med sedat adferd, moderat- og høy intensitet var gjennomgående høyere i ukedager, mens totalt aktivitetsnivå var gjennomgående høyere i helgedager. Aktivitetsmønster var gjennomgående likt mellom KMI-kategoriene. Konklusjon: Både totalt aktivitetsnivå og intensitetsspesifikk fysisk aktivitet varierte mellom kroppsmassekategoriene i både uke- og helgedager. Et lavere aktivitetsnivå er assosiert med høyere kroppsmasseindeks (KMI). Sedat adferd ser derimot ikke ut til å assosieres med KMI-kategorier.

Publikasjonen er en rapport fra en undersøkelse av levekårene til personer med utviklingshemming i de samiske forvaltningskommunene, samt enkelte andre kommuner i Nord-Norge, gjennomført av Avdeling vernepleie ved UiT våren 2017. Undersøkelsen ble gjennomført på oppdrag fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) og Nordens velferdssenter (NVC). 93 personer mellom 16 og 76 år svarte på undersøkelsen. En tredjedel av utvalget hadde samisk bakgrunn. Det ble undersøkt om det er forskjeller i levekårene til personer i samiske områder med og uten samiske bakgrunn, samt at levekårene til personer i samiske områder ble sammenliknet med levekårene til personer med utviklingshemming generelt og med levekårene til befolkningen for øvrig. Undersøkelsen fokuserte på levekårs- og livskvalitetsdimensjonene skole/utdanning, aktivitet på dagtid, boforhold, sosialt nettverk, helse og hjelpebehov, fritid, demokratisk deltakelse, tilfredshet, selvbestemmelse og mobbing. Studien var den første i Norge som undersøkte betydningen av samisk bakgrunn for levekårene til personer med utviklingshemming. Det var også er den første levekårsundersøkelsen personer med utviklingshemming selv har fått mulighet til å besvare. På bakgrunn av funnene i studien kommer forfatterne med følgende anbefalinger: • Økt fokus på mobbing, trusler og vold mot personer med utviklingshemming generelt, og mot de med samisk bakgrunn spesielt, både i hverdagen på ulike livsarenaer, og juridisk innenfor rettsapparatet. • Økt fokus på forebygging og behandling av psykiske helseplager hos personer med utviklingshemming generelt, og hos de med samisk bakgrunn spesielt. • Økt fokus på organisering av botilbud og øvrige tjenester til personer med utviklingshemming, for å redusere standardisering av levesett, og gi økt selvbestemmelse og mulighet til å delta i samfunnet på linje med befolkningen ellers.

Master i bibliotek- og informasjonsvitenskap Denne masteroppgaven tar sikte på å finne sammenhenger mellom lesing og helse. Ved bruk av høytlesing og samtale i to ungdomsgrupper letes det etter positive helseeffekter gjennom å se på selve leseprosessen og på kommunikasjonen i etterkant av lesingen. Ungdommenes modenhet gjenspeiles i at de inntar ulike leseroller og deres modenhetsgrad knyttes til utsagn og til forståelse eller eventuell mangel på forståelse for kompleksiteten i tekstene som deles. Møter med to ulike grupper på en skole for ungdom som har falt ut av vanlig skole har blitt observert gjennom lydopptak, deretter transkribert og analysert. Undersøkelsen er gjennomført i en kort tidsperiode. Materialet er likevel stort nok til å observere en metode i bruk, og til å dra slutninger omkring indikasjoner på at høytlesing i grupper kan gi positiv helseeffekt på lengre sikt. This master thesis aims at finding a correlation between reading and health. By setting up two reading groups for teenagers, I have been searching for positive health effects by looking at the reading process and communication both during and after reading out loud together. The teenagers’ maturity in reading skills reflects in different reading roles and in the understanding or the lack of understanding of the complexity in the shared reading. Meetings with teenagers who attend a special needs school have been observed through sound recordings, and later transcribed and analysed. The intervall of this study is short. This is however an observation of a method in use, and the material is large enough to indicate that shared reading can produce positive health effects in the long run.

Background: Physical activity is generally accepted to be good for skeletal health. However, the effect seems limited to weight-bearing activity. Multiple studies have demonstrated that athletes competing in non-weight-bearing activities such as swimming and cycling, are at risk of developing low bone mineral density (BMD). Moreover, certain weight-bearing activities such as long distance running have been associated with low BMD. Objective: The primary objective was to evaluate bone health in Norwegian male and female endurance athletes and to identify cases of low BMD. A secondary objective was to identify possible risk factors associated with low BMD. Methods: Twenty-one runners, 11 females and 10 males, and 19 cyclists, 7 females and 12 were enrolled in this cross-sectional study. DEXA measurement of BMD in total body, dual proximal femur (DP femur) and lumbar spine was measured. Furthermore, a questionnaire regarding training, injuries, nutrition and health variables was administered on the test subjects. Results: Cyclists had significantly lower BMD for all measured sites (p ≤ 0,05). 10 of 19 cyclists were classified as having low bone mass per ASCM criteria (Z-score ≤ - 1), despite reporting to train heavy resistance training on the lower extremities. Low BMD was most prevalent at the lumbar spine. Type of sport was the only significant predictor of low BMD. Conclusion: Elite Norwegian cyclists had lower BMD compared to runners, and a large portion were classified as having low BMD as per ASCM criteria, despite that cyclists reported to perform heavy resistance training. Interventions to increase BMD in cyclists are necessary.

Master i samfunnsernæring Sammendrag Bakgrunn: Manglende offisielle kostråd om egg på linje med andre matvaregrupper, kan føre til usikkerhet, både blant kostholdsveiledere og befolkningen, om hvilken rolle egg kan ha i et sunt kosthold. Er egg en matvare uten ernæringsmessig betydning, eller utelates egg fra kost-rådene fordi et regelmessig inntak kan øke risikoen for sykdom? Denne problemstillingen undersøkes ved å spørre norske allmennleger om deres holdninger og kunnskaper om egg i et ernærings- og helseperspektiv, og om de gir kostholdsråd som omfatter egg. Metode: En tverrsnittstudie benyttes til å innhentes data om allmennlegers holdninger, kunn-skaper og kostholdsråd om egg gjennom en web basert spørreundersøkelse. Et spørreskjema distribueres til samtlige norske allmennleger som er tilgjengelige fra en epostliste. For å dekke størst mulig kunnskapsbredde om helseeffekter, næringsinnhold, kolesterol og kostråd, benyttes flervalgsspørsmål med ett eller flere riktige svaralternativer. Allmennlegenes svar analyseres og diskuteres i lys av eksisterende ernæringsforskning om egg og de kunnskaps-oppsummeringene som de offisielle kostrådene bygger på. Resultater: Undersøkelsen viser at både de nasjonale kostrådene og allmennlegenes hold-ninger til egg, er preget av kolesterolinnholdet. Blant matvaregrupper som alle bortsett fra egg, inngår i kostrådene, er egg den matvaren allmennlegene gir minst kostholdsråd om. De respondentene som gir minst kostråd om egg, korrelerer med den majoriteten av utvalget som legger størst vekt på kostholdets betydning for kolesterolverdiene i blodet. Av samtlige kunn-skapsspørsmål besvares allikevel de som omhandler kolesterol og kolesterolmetabolismen med færrest riktige svaralternativer. Konklusjon: Selv om det ikke foreligger vitenskapelig evidens for sykdomsrisiko etter inntak av egg, legger kolesterolinnholdet føringer for holdninger og kostholdsråd om egg hos både norske helsemyndigheter og allmennleger. Resultatene fra denne studien peker på et behov for mer forskning og kunnskaper om egg i et ernærings- og helseperspektiv, for å sikre be-folkningen kostholdsråd om egg som gir informerte matvarevalg

Brukertorget - helse, omsorg og boligrådgiving, er en virksomhet innen Helse og omsorg i Asker kommune. Virksomheten har som et av sine mål at brukerne skal få en opplevelse av å ha en saksbehandler å forholde seg til i sin kontakt med Brukertorget. Samtidig med dette er det et mål at saksbehandlingen skal være helhetlig og ha et forebyggende perspektiv. Bruker skal ha en aktiv rolle i arbeidet med sin sak. Problemstillingen som gir bakgrunn for prosessen i denne oppgaven er «Hvordan få til helhetlig samarbeid i saksbehandlingen?» Hvordan en skal få dette til utforskes gjennom tre faser; undersøkelsesfasen, utprøvingsfase 1 og utprøvingsfase 2. Utviklingen underveis bygger på erfaringene som gjøres i de forskjellige fasene. Gjennom idèarbeid får en frem hva ansatte, samarbeidsparter, brukere og ledere legger i begrepet en saksbehandler. En tester ut pin-up tavle - «fysisk» - for å se om det har en effekt i forhold til å få til en saksbehandler. Til tross for gode erfaringer fra deltakerne i testen, anser en ikke organisasjonen klar til å endre praksis. Den videre utviklingen blir da å legge til rette for læring og kunnskapsdeling, og hensikten med det er å se om det vil bidra til å komme nærmere målet. Ved å etablere et læringsfellesskap hvor en gjennom oppgaver sammen er avhengige av å bruke hverandres kompetanse erfarer deltakerne at de lærer av hverandre, samt at «gammel» kunnskap kommer til nytte. Dette igjen er med på å øke samarbeidet i saksbehandlingen. Arbeidet med å innføre en saksbehandler er ikke avsluttet. Læringsfellesskap er etablert, og organisasjonen er mer moden for videre utvikling. Brukertorget er på vei til en saksbehandler.

PhD thesis in Health, medicine and welfare Background: A successful care transition from hospital to municipal health care involves coordination and management of multiple factors tied to the patient’s treatment and care. Due to a fragmented health care system in the western world, several health care levels, with different areas of competence and financial systems, together provide treatment and care to older patients. At the same time, recent research finds that patients aged 80 years or older have different needs during care transition than younger older patients. Next of kin report that they want to help their older relative but receive little support from health care. Norwegian health authorities have a consistent focus on increased continuity across health care levels. Nurses are considered central during care transitions, due to their competence and their position on both hospital and municipal health care levels. Aims: The overall aim of this thesis is to explore and describe how patients aged 80 years or older, their next of kin, and nurses from hospital and municipal health care, experience care transition from hospital to municipal health care. The aims of the three sub-studies were: I. to explore how patients, ≥ 80 years of age, experience the care transition from hospital to municipal health care services; II. to understand how next of kin experience the care transition of an older relative from hospital to municipal health care; III. to gain increased knowledge about nurses´ experiences of care transitions of older patients from hospital to municipal health care. Methods: Inductive exploratory and descriptive design, using semistructured individual interviews, was used to capture the experiences of older patients and their next of kin in study I and II. A total of 14 patients aged 80 years or older, and 13 next of kin, named by the patient, participated in the study. Study III, exploring the experiences of hospital and municipal nurses, used step-wise focus group interviews.

Rapporten presenterer ny kunnskap om betydningen av sykepleiermangel og faglig oppfølging for hvordan pasienter og pårørende opplever kvalitet i tjenestene, pasientsikkerhet og livskvalitet. Studien belyser disse forholdene ved hjelp av tre komplementære delprosjekter. Første del gir en kunnskapsoppsummering av norsk og internasjonal forskning om sykepleierbemanning og kvalitet i eldreomsorgen. Andre del er en kvalitativ studie med dybdeintervjuer av ti pårørende. På grunnlag av et rikt intervjumateriale identifiserte vi tre overordnete fortellinger: «et sykehjem med høy kvalitet», «et greit nok sykehjem» og «et sykehjem med lav kvalitet». Tredje del er analyser av en spørreundersøkelse blant 602 pårørende og brukere av hjemmesykepleien (over 67 år). I flere av analysene fant vi en sammenheng mellom manglende sykepleier-bemanning og utilstrekkelig faglig oppfølging på tilfreds-het med tjenestene og forekomst av uheldige hendelser.

Master i fysioterapi Bakgrunn: Det er en høy forekomst av overvekt og fedme hos barn og ungdom i verden og i Norge. Barn og unge med overvekt og fedme rapporterer lavere helserelatert livskvalitet (HRLK) enn normalvektige barn og unge. En økende KMI er assosiert med lavere HRLK hos barn og unge. HRLK er vist å være assosiert med kjønn og alder. Jenter rapporterer ofte lavere enn gutter, og ungdom lavere enn barn. Barn og unge som er fysisk aktive rapporterer høyere HRLK enn de som ikke er fysisk aktive, uavhengig av vekt. Formål: Formålet med denne studien er å undersøke hvordan norske barn og unge med overvekt og fedme, som deltok i et behandlingstilbud, rapporterte sin helserelaterte livskvalitet ved behandlingsstart. Metode: Prosjektet ble gjennomført med kvantitativ forskningsmetode i form av et tverrsnittsdesign. I dette prosjektet er det benyttet et materiale som er samlet inn i forbindelse med et tidligere mastergradsprosjekt på en tverrfaglig spesialistpoliklinikk på Østlandet. Utvalget besto av 118 barn og unge i alderen 10-17 år med iso-KMI ≥25. Barna og ungdommene var henvist til klinikken av fastlege, helsesøster eller legespesialist. Resultater: Det var ingen statistisk signifikante forskjeller i HRLK basert på kjønn og grad av overvekt. Deltagerne som gikk på ungdomsskolen skåret statistisk signifikant lavere på skoledimensjonen, enn deltagerne som gikk på barneskolen og videregående skole. Deltagerne som ble regnet som fysisk aktive skåret statistisk signifikant høyere på totalskår og for dimensjonene ”familie” og ”venner”, enn deltagerne som ble regnet som inaktive. Utvalget rapporterte statistisk signifikant lavere HRLK totalt og for dimensjonene ”fysisk velvære”, ”emosjonelt velvære”, ”familie”, ”venner” og ”skole” sammenlignet med et utvalg barn og unge fra den generelle befolkningen. Konklusjon: Resultatene samsvarer stort sett med tidligere studier. Utvalget i studien var lite og homogent, og resultatene kan ikke generaliseres. Det finnes flere svakheter ved studien som har påvirket studiens validitet. Man kan derfor ikke konkludere noe spesifikt ut i fra resultatene, men de kan gi en pekepinn for hvilke områder som det kan være relevant å forske videre på.

Bakgrunn: Fysisk aktivitet (FA) er assosiert med lavere risiko for livsstilsrelaterte helseplager. Kartlegging av aktivitetsnivå er derfor et viktig forskningsområde innen folkehelse. Tidligere benyttet man seg utelukkende av subjektive metoder for å registrere fysisk aktivitetsnivå. Dette er en metode med store svakheter og man benytter nå i større grad objektive metoder som akselerometere for å registrere fysisk aktivitet på en mer valid og reliabel måte. Selv om aktivitetsregistrering med akselerometer er en objektiv metode er det mange subjektive valg som tas når man behandler data fra akselerometere. Det er foreløpig ingen internasjonal konsensus om slike valg, og hensikten med denne oppgaven er å illustrere i hvor stor grad slike valg påvirker de endelige resultatene. Hensikt: Hensikten med oppgaven er todelt: 1. Undersøke forskjeller i registrert aktivitetsnivå, intensitetsspesifikk FA og sedat tid ved ulike dataprosesseringsmetoder. 2. Undersøke i hvilken grad disse resultatene påvirker andelen som oppnår anbefalingene for fysisk aktivitet når man operasjonaliserer anbefalingene forskjellig. Metode: Datamateriale fra kartleggingsundersøkelsen Kan2 ble redusert med fire ulike regelsett for dataprosessering. Målte variabler er totalt aktivitetsnivå, intensitetsspesifikk FA, intensitetsspesifikk FA i bolker med sammenhengende varighet (≥ 5 og ≥ 10 min), sedat tid (akkumulert, ≥ 5 og ≥ 10 min varighet) og andel som oppnår anbefalinger for fysisk aktivitet ved ulike operasjonaliseringer.

Overvekt er vanlig blant voksne personer med lett- til moderat grad av utviklingshemning. Personer med utviklingshemning ser nødvendigvis ikke sammenhengen mellom den maten de spiser og egen helse. I tillegg kan ansatte i bofellesskap mangle nødvendig kunnskap innen kosthold og fysisk aktivitet. Undersøkelser viser at tjenesteytere kan ha problemer med å vite hva som kan motivere til endring av vaner og hvilke muligheter de har til å påvirke livsstilsendringer hos personer med utviklingshemning. Hovedmålet med denne masteroppgaven er å undersøke hva som må til for å opprettholde motivasjon for en sunn livsstil hos voksne personer med utviklingshemning. Forskningsspørsmålene som blir studert inkluderer: 1) Hvor skaffer personer med utviklingshemning og deres tjenesteytere seg informasjon om helse og livsstil? 2) Hvilke tiltak benytter tjenesteytere og personer med utviklingshemning når de skal motivere seg eller andre til en sunn livsstil? 3) Kan tilrettelagt informasjonsteknologi benyttes for å motivere personer med utviklingshemning til livsstilsendringer? Hvis ja, på hvilken måte? Dette er en kvalitativ undersøkelse. Fokusgruppeintervjuer er benyttet til datainnsamling, et med fire personer med lett grad av utviklingshemning og et med syv erfarne tjenesteytere som arbeider med voksne personer med utviklingshemning. Datanalysen er inspirert av Malterud (2011) sin tekstkondenseringsmetode. Denne undersøkelsen finner at både personer med utviklingshemning og tjenesteytere er enige om at tiltak må tilpasses den enkeltes preferanser. Tjenesteytere må "knekke koden" for den enkelte, og kunnskap om å leve sunt er nødvendig som en felles plattform. Rutiner som blir et behov er en annen nøkkel til suksess for begge gruppene. Tjenesteytere trenger motivasjon for å motivere andre, og noen ganger må de bli minnet om sin posisjon som rollemodeller. Informantene er positive til ny teknologi, og mener at spillteknologi er artig og kan gi mestringsfølelse. Pris, brukervennlighet og teknologivegring er barrierer som hindrer bruk av teknologi. Konkusjon: Vi vet at voksne personer med utviklingshemning er utsatt for livsstilsykdommer og at det i Norge ikke finnes noen nasjonale planer for å forebygge denne problemstillingen. Vi trenger helsefremmende strategier spisset mot de ulike helseutfordringer personer med funksjonsnedsettelser/utviklingshemning står overfor

Denne rapporten er identisk med likestillingsvedlegget til St.prp.nr.1 (2017-2018) som Statistisk sentralbyrå (SSB) har utarbeidet på oppdrag for Barne- og likestillingsdepartementet (BLD). Rapporten belyser fordeling av økonomiske ressurser mellom kvinner og menn gjennom sysselsetting, tidsbruk, lønn og inntekt, kjønnsforskjeller i økonomiske ressurser blant personer med innvandrerbakgrunn og kjønnsforskjeller i helse og bruk av helsetjenester. Dataene som blir brukt i rapporten er hentet fra Statistisk sentralbyrås arbeidsmarkedsstatistikk, tidsbruksundersøkelsene, lønnsstatistikk, inntektsstatistikk og helsestatistikk. Rapporten viser at selv om trenden i mange år har gått i retning av en tilnærming mellom kvinner og menn når det gjelder andelen som er sysselsatt, er det fortsatt systematiske forskjeller i arbeidslivet som gjør at de økonomiske ressursene i forbindelse med arbeid blir skjevt fordelt mellom kjønnene. Fortsatt er altså arbeidslivet kjønnsdelt. Det er langt flere kvinner enn menn som jobber deltid, kvinner og menn jobber i ulike sektorer, har ulike yrker og er tilknyttet forskjellige næringer. Tidsbruksundersøkelsene viser at kvinner fortsatt bruker mer tid på husholdsarbeid enn det menn gjør, og at menn bruker mer tid på inntektsgivende arbeid enn kvinner. Samtidig har menns bruk av tid på husholdsarbeid og kvinners bruk av tid på inntektsgivende arbeid økt. Kvinner tjener i gjennomsnitt 86 prosent av menns lønn per måned hvis vi ser på alle lønnstakere. Lønnsforskjellen kan først og fremst forklares med at kvinner og menn har forskjellige yrker i forskjellige næringer. I 2015 stod kvinner registrert som mottakere av om lag 41 prosent av den samlede inntekten til norske husholdninger. Den viktigste inntektskilden for husholdningene er yrkesinntekt, hvor kvinner tjener om lag 61 prosent av det menn gjør. Forskjellen mellom yrkesinntekt og lønn er beskrevet nærmere i kapittel 3. Kvinner mottar i større grad enn menn pensjoner, trygder og andre ytelser. Dette, samt skattesystemet som sørger for at menn på grunn av et høyere inntektsnivå og progressivt skattesystem betaler mer i skatt, bidrar til en viss inntektsutjevning mellom kjønnene. Til tross for dette er det fortsatt et betydelig inntektsgap mellom kvinner og menn. Det er lavere sysselsetting blant innvandrere sammenliknet med befolkningen ellers. Spesielt er det lav sysselsetting blant kvinner med innvandrerbakgrunn, sammenliknet med menn med innvandrerbakgrunn og befolkningen for øvrig. Sysselsettingen for begge kjønn varierer etter for eksempel landbakgrunn, botid og utdanningsnivå. Også inntektsforskjellene mellom kvinner og menn med innvandrerbakgrunn er større enn i befolkningen forøvrig. For norskfødte med innvandrerforeldre er kjønnsforskjellene mindre enn blant innvandrere. Kvinner har lengre forventet levealder enn menn, men opplever å ha dårligere helse og oppsøker helsetjenestene oftere. Kjønnsforskjellen i helsetilstand og bruk av helsetjenester kan ikke ses uavhengig av andre sosiale forskjeller. Forskjeller i utdanningsnivå og alder bidrar til å forklare noen av forskjellene i helsetilstand og bruk av helsetjenester.

Bakgrunn: Personer med ryggmargsskade rapporteres å være spesielt utsatt for å utvikle sekundære sykdommer som hjerte –karsykdom og diabetes type 2. Dette er forhold som er nært knyttet til livsstil og inaktivitet. Spesifikke anbefalinger for fysisk aktivitet rettet mot personer med ryggmargskade er forsøkt etablert, men hvorvidt disse er tilstrekkelig for å gi helsegevinst er ennå ukjent. Per i dag finnes det lite forskning på helseaspekter hos personer med ryggmargskade som trener regelmessig med unntak av idrettsutøvere med denne type skade. Formålet med studien var således å gjøre en deskriptiv undersøkelse av helsestatus hos personer med ryggmargskade som trener regelmessig i henhold til anbefalingene. Metode: I en kvantitativ tverrsnittsstudie ble atten personer (menn/kvinner= 9/9) i alderen 41-72 år som trente regelmessig i henhold til aktuelle anbefalinger inkludert. Alle deltakerne hadde ryggmargsskade (tetraplegi n=4, paraplegi n=14). Tid siden ervervet skade var mellom 4-48 år. Det ble utført undersøkelser av kroppssammensetning, og benmineraltetthet (BMD) ved DXA scan, lungefunksjon; forsert vitalkapasitet (FVC), forsert ekspiratorisk volum i første sekund av utpust (FEV1), maksimal voluntær ventilasjon (MVV) og diffusjonskapasitet (DLCO) og maksimalt oksygenopptak (VO2maks). Selvrapportert livskvalitet og demografiske data ble samlet via spørreskjema. Resultatene er presentert i median og (range).

Bacheloroppgave folkehelse, 2017 Problemstilling: Kan statlige tiltak som avgifter eller subsidier fungere som virkemidler mot et sunnere kosthold i Norge? Teori: Beskrivelse av hva et sundt kosthold er, sosiale ulikheter, folkehelsemeldinger og ulike statlige tiltak for å fremme folkehelsen. Metode: Oppgaven er et gjennomført litteraturstudie. Datapresentasjon og diskusjon: Det legges frem seks ulike vitenskapeligartikler som er inkludert som litteraturstudie. Diskusjonen omhandler de seks ulik artiklenes innhold, diskutert i sammenheng med hverandre og opp mot teorien belyst i oppgaven. Konklusjon: Studie viser sammenheng mellom skatt som virkemiddel og inntaket av mettet fett, samt et økt inntak av frukt og grønt ved en subsidie. Skatt og subsidier anbefales og ha en kraft på mellom 15- 20 % for å vise gode nok resultater. Studie poengterer også at det trengs mer forskning på temaet for å se langtidseffekten av slike virkemidler.

Den utbredte bruken av smarttelefoner har bidratt til en enorm vekst av helse-apper. Blant det store mangfoldet av applikasjoner, så er helse- og livsstil-apper de mest brukte og en stor brukergruppe er jenter. På tross av dette finnes det lite forskning som kartlegger hvilke krav, ønsker og behov jenter har til slike apper, og det finnes lite aktiv deltakelse i designprosessen med brukergruppen. Kartleggingen frem til nå har primært fokusert på helse-apper for barn og voksne i sykdomshåndtering. Prosjektet sitt formål har vært å gi en dypere forståelse av jenter sitt forhold til helse- og livstil-apper, for å bidra til å utvide forskningsfelt. For å oppnå aktiv deltakelse har det blitt benyttet deltakende designaktiviteter i samarbeidet, og dette resulterte i ulike funn knyttet til jentenes forhold til helse- og livsstil-apper og en prototype som gjenspeiler deres verdier. Deltakerne hadde i flere tilfeller opplevd at tilgjengelige helse-apper ikke levde opp til deres behov, og de brukte dem derfor sjeldent. Resultatene fra prosjektet viser at inkludering av riktig målgruppe innenfor utviklingen av helse-og livsstil-apper er viktig for det endelige resultatet. Deltakerne hadde mange gode idéer til hva de ønsket, og den deltakende designprosessen ga deltakerne stor innvirkning på designet og selve prosessen. Det resulterte i funn som reflekterer deres verdier.

Helse som menneskerettighet er ikke konstitusjonelt forankret i USA, men Obama, som mange presidenter før han satte helse som menneskerettighet på den politiske dagsordenen. Det var hans viktigste innenrikspolitiske valgkampsak i presidentkampanjen i 2008. Med utgangspunkt i problemstillingen «I hvilken grad har amerikanerne til nå lyktes i å innfri hovedintensjonene i Affordable Care Act, og hvilken betydning har reformen for retten til helse i USA?» er formålet med denne masteroppgaven å evaluere implementeringen av helsereformen til nå og vurdere om den har hatt betydning for helse som menneskerettighet i USA, med utgangspunkt i lovens tre hovedmål om å øke forsikringsdekningen, forbedre kvaliteten på helsetjenestene og bremse økningen av de statlige helsekostnadene. Dette er en evalueringsstudie med mål-basert evaluering som metode. Mål- basert evaluering fokuserer på målene og hvor de utgjør grunnlaget for evalueringen. Hensikten var å vurdere i hvilken grad målene med reformen er oppnådd og retten til helse bedret med utgangspunkt i teoribakgrunn om retten til helse i USA, historisk maktbalanse i det amerikanske helsesystemet, implementering av endring i helsevesenet og ulike utvalgte tiltak i helsereformen. Analysen er basert på ulike artikler, bøker, lover og offentlige publikasjoner. Funn viser at reformen har utvidet forsikringsdekningen betydelig. De statlige helseutgiftene er foreløpig bremset, men det er uenighet rundt hvorvidt dette skyldes helsereformen eller den foregående økonomiske krisen. Det er fortsatt uklart om reformen har økt kvaliteten på helse, men den har bidratt til et økt fokus på kvalitet og inneholder flere kvalitetsrettede initiativer som nå er i stor vekst. Helsereformen har ikke forankret helse som menneskerett for alle amerikanere, men retten til helse er forbedret for mange. Slik reformen består i dag er den ikke et godt nok redskap til å realisere universell forsikringsdekning Masteroppgave i demokratibygging SAMPOL650

Master i produktdesign Å leve med stomi – design og digitalisering på brukerens premisser. I Norge er det ca. 10 000 som lever med stomi, et tall som øker for hvert år. Å ikke kunne kontrollere kroppen sin kan føles nedverdigende for mange, der usikkerhet og frykt for lekkasje, lyd, lukt og gass erfares som de mest negative aspektene i livet med stomi. De fleste kan leve et normalt liv ved å tilpasse seg disse utfordringene. I et upersonlig og stort helsesystem er det mange utfordringer, og for en stomioperert er det viktig med god informasjon og oppfølging. I denne oppgaven ses det nærmere på hvordan livet med stomi er og hvilke hverdagsproblemer som kan forbedres ved bruk av tjeneste- og interaksjonsdesign. Problemstillingen ble derfor: Hvordan kan brukerorientert design bidra til å minske bekymringer og hverdagsutfordringer for personer som lever med en kronisk tilstand som stomi? Det handler om å tilpasse seg og ikke gå uforutsett inn i situasjoner sier flere av brukerne som har blitt intervjuet i løpet av prosjektet. Selv godt forberedt er lekkasje en av de største og kanskje vanskeligste problemene. Dette gir en bekymring flere lever med i hverdagen. Ved bruk av metoder som setter fokus på brukeren kommer det frem en rekke bekymringer og vanskeligheter som kunne vært unngått med riktig hjelp. Nettopp dette var ønsket å endre ved å gjøre informasjon tilgjengelig via en digital flate for stomiopererte. StoMe er en applikasjon som kan minske bekymringen for lekkasje, ved at den varsler før det skjer og gir brukeren en form for kontroll i hverdagen. Via applikasjonen kan hendelser kartlegges og hjelpe brukeren til å finne årsaken til ulike problemer. Om uhellet først er ute vil også applikasjonen være behjelpelig for å kontakte fagpersoner. Kartleggingen og informasjonen appen og sensoren plukker opp kan også brukes som et verktøy for stomisykepleiere for å finne løsninger tilpasset hver enkelt bruker. Brukerorientert design kan bidra til å minske bekymringer og hverdagsutfordringer til personer som lever med en kronisk tilstand som stomi gjennom metoder som dybde intervjuer og observasjon. Som i denne studien bidro til økt forståelse om hvordan ulike personer tilrettelegger sin hverdag, noe som ga et bedre grunnlag for brukertilpasset design.

PhD thesis in Health, medicine and welfare This thesis describes the process of active student involvement in development of a technology-based learning tool for clinical skills training. The thesis also explores how technology-based learning tool can facilitate unsupervised learning and discusses how students can become increasingly self-directed learners. Acquiring clinical skills is an especially demanding activity for nursing students, where they need to combine components from psychomotor, cognitive, and affective learning domains. Clinical skills are traditionally taught using a combination of real-life rehearsals during practical placements and simulation of different clinical nursing activities in clinical skills laboratories (CSL). Claims of diminished learning opportunities during practical placements has led to a growing emphasis on the importance of clinical skills training at the faculties CSLs. Accordingly, there has been increasing interest in methods that can help students obtain necessary skills in the CSL. In line with general technological advancements in society, these methods have increasingly involved different technological components. New policy initiatives and growing literature within higher education are calling for students not only to be consulted during the development of learning strategies, but also to become actively involved in creation of their own learning experiences. Consequently, a frequent training method for clinical skills learning within nursing education and for higher education in general is unsupervised training activities where students must initiate their own learning processes. Based on this, studies of active student involvement in development of a technology-based learning tool for unsupervised clinical skill training would be a valuable contribution to nursing education research. The aim of the thesis has been twofold: (I) To explore the process of active student involvement in the development of a technology-based learning tool, and (II) to explore how this technology-based learning tool can facilitate unsupervised clinical skills learning. To pursue this aim, this thesis has adopted a qualitative research design with an explorative approach. Since end users and active student involvement is a key element, the thesis follows a participatory design approach entailing four different stages (exploration of work, discovery process, prototyping and investigation of utilization). The exploration of work stage is described in Paper I, where the aim was to explore student perception of current clinical skills training. The findings describe the students’ current perceptions of the physical, organizational and psychosocial learning environment. In summary, students report that they seek, lack and crave more instructions concerning what and how to learn clinical skills procedures. [...]

Master i produktdesign Utgangspunktet for prosjektet var tjeneste- og interaksjonsdesign. Valget falt ned på å utarbeide en løsning basert på digitale flater. Bakgrunnen for oppgaven var å få de eldre til å bo så lenge som mulig i sitt eget hjem. Det å bidra til at hver enkelt kunne klare seg lengst mulig selv ville også kunne bidra til økt livskvalitet. Samfunnsøkonomisk vil det kunne ha stor betydning for omfang av behovet for fagpersonell og utbygging av institusjoner. Sett i lys av samfunnsutviklingen med eldrebølgen som kommer, er dette et viktig tema og noe vi bør fokusere på fremover. Samarbeid mellom generasjoner vil også kunne bidra til økt fellesskap. Hovedfokuset i dette prosjektet var å legge til rette for aktivisering og sosial omgang blant eldre. Problemstillingen var som følger: Hvordan bidra til at eldre kan bo lenger hjemme ved bruk av digitale flater? Prosjektet bygger på en brukersentrert prosess, løst med en digital flate. Det er hentet mye innsikt og inspirasjon fra hverdagsrehabiliteringen i kommunene, hvor det er en rekke tilbud til de eldre som fortsatt bor hjemme. Disse tilbudene er hjelp til selvhjelp for at flest mulig eldre skal mestre hverdagen og bo lengst mulig hjemme. Prosjektet bygger på metoder for å få best mulig innsikt og kunnskap rundt hvordan det er å bli gammel i dagens Norge, og hvilke muligheter man har. Teoriene rundt mestring og motivasjon, samt innsikten man fikk ved å benytte metoder som er beskrevet, ga grunnlaget for idéutviklingen og konseptualiseringen. Resultatet av prosjektet var et konsept på en app der ulike brukergrupper danner en arena for at eldre kan få muligheten til aktivisering. Appen skaper aktivering gjennom ulike aktiviteter og konkurranser med venner og familie, eller med mennesker man blir kjent med gjennom aktiviteter. Alle kan benytte seg av appen enten det er barn, barnebarn, eller andre personer i nærmiljøet til den eldre. Konseptet fokuserer på det sosiale rundt alderdommen og bygger på en intensjon om at aktivering og sosial omgang i hverdagen kan bidra til at eldre bor lenger hjemme og får en verdig og innholdsrik alderdom.

For å møte utfordringer som forventes å følge med et aldrende samfunn, satser mange norske kommuner på hverdagsrehabilitering– en form for rehabilitering som skal bidra til at mennesker som har opplevd et funksjonsfall, gjenvinner funksjon slik at de kan fortsette et meningsfullt liv i eget hjem og nærmiljø. I prosjektet «Sammen om en aktiv hverdag» har vi fulgt to kommuner over tre år for å lære mer om deres veivalg og utfordringer. Et hovedfunn fra studien er at satsingen har ført til at personalet er blitt mer oppmerksomme på eldres egne ressurser og muligheter. Samtidig peker vi på faren for at arbeidsformen lukkes inne i et kropps- og mestringsfokus som ikke i tilstrekkelig grad ivaretar den enkeltes psykososiale behov i hverdagen.

Bacheloroppgave folkehelse, 2017 Problemstilling: På hvilken måte kan fysisk aktivitet brukes i forebygging og behandling av depresjon hos voksne? Teori: I teoridelen ses det på fysisk aktivitet, anbefalingene for fysisk aktivitet, helsegevinster og psykologiske virkninger av fysisk aktivitet og risikofaktorer ved fysisk inaktivitet. Videre ses det på depresjon, symptomer og tegn på depresjon samt risikofaktorer og behandlingsmetoder for depresjon. Metode: Litteraturstudie Resultater: Resultatene viser at regelmessig fysisk aktivitet bidrar til økt mestringsforventning og selvtillit, som kan redusere depresjonssymptomer. Diskusjon: I diskusjonen blir resultatene fra artiklene diskutert opp mot teorien og egne refleksjoner og vurderinger.

Purpose – This paper aims to present directions for future research by linking the academic fields of workplace bullying and whistleblowing together. This article also suggests implications as to how to deal with the health consequences that can develop after such workplace experiences.Design/methodology/approach – The paper describes empirical research on the link between whistleblowing and workplace bullying, and suggests how to deal with the health consequences that develop in relation to workplace bullying after whistleblowing.Findings – Empirical research has documented the link between whistleblowing and workplace bullying and the devastating effects on health that may follow (e.g. depression and symptoms analogous to post traumatic stress). Implications for practice are as follows: first, to provide clear examples of unwanted workplace behavior; and second, to help clinicians to gain a balance between the client's need to re‐tell and the need for psychological treatment.Research limitations/implica...

Oppgavedelingen mellom de norske forvaltningsnivåene på helse- og omsorgsfeltet har vært i stadig utvikling. Den generelle tendensen har vært i retning av kommunen har fått stadig utvidet ansvar og stadig flere oppgaver. Det seneste eksempelet på en slik utvidelse av oppgaver og ansvar var Samhandlingsreformen av 2012. Denne reformen kom som et svar på det som ble opplevd som et stadig mer fragmentert norsk helse- og omsorgsapparat. Målet med reformen var å opprette en klarere oppgave- og ansvarsfordeling mellom primær- og spesialisthelsetjenesten, mellom kommune og stat, for å bedre utnytte potensialet som lå i hvert av de respektive forvaltningsnivåene. Denne klarere arbeidsdelingen, kombinert med klarerer avtaleverk mellom aktørene, skulle være en løsning på en rekke utfordringer blant annet knyttet til en stadig eldre og sykere befolkning, flere kroniske og sammensatte sykdomsbilder, manglende samhandling og oppfattet dobbeltarbeid mellom forvaltningsnivåene. Et av hovedgrepene i reformen var å etablere en "ny fremtidig kommunerolle", hvor kommunen fikk et økt ansvar for helse- og omsorgstjenester. Et sentralt utgangspunkt for denne oppgaven er å studere kommunen som geografisk avgrenset område, politisk enhet, tjenestetilbyder og del av nasjonalstaten, og vurdere hvilke forutsetninger som er av betydning for kommunens evne til å tilby helse- og omsorgstjenester til sine innbyggere. Problemstillingen for oppgaven er Hvilke faktorer og forhold er relevante for hvordan kommuner er i stand til å ivareta de nye oppgavene og ansvaret samhandlingsreformen medfører? Dette ses i lys av den pågående debatten om kommunestruktur og kommunestørrelse. Det teoretiske utgangspunktet for denne oppgaven er Dahl og Tuftes klassiske teori om systemkapasitet og borgereffektivitet, og denne holdes opp mot problemløsningskapasitet, slik det fremstilles av Lodge og Wegrich. Hensikten med dette er forsøksvis å si noe om hvorvidt, og eventuelt på hvilken måte, kommunestørrelse synes å påvirke kommunens evne til å tilby tjenester. Ut over dette har oppgaven en eksplorerende tilnærming, og undersøker hvorvidt det er andre faktorer som synes å være av betydning for denne evnen og muligheten. Det er valgt ut to casekommuner, Eigersund og Sokndal kommune, som skal belyse denne problemstillingen. De to kommunene er valgt på bakgrunn av at det er relativt like på mange faktorer, men er av ulik størrelse. Ved å velge disse kommunene tenkes det at man kan undersøke effekten kommunestørrelse har på en kommunes evne til å ivareta stadig økende oppgaver og ansvar. AORG350 MASV-AORG

PhD thesis in Health, medicine and welfare Background: This thesis focuses on interprofessional teamwork (TPT) training for medical and nursing students in Norway, seeking to expand and deepen the knowledge base underpinning such training. The topic raises a number of issues linked to the current status of TPT and TPT training, the conceptual understanding of the perspectives needed for planning and design of TPT training, and the strategies and measures conducive to future improvements. The results discussed in this thesis are published in four separate papers, referred to as papers T-TV. The expectation that TPT can help reduce patient harm may be regarded the main driver of TPT training in health education and healthcare practice. Policywise, the World Health Organization has highlighted TPT as a core component of the recommended skill-set of healthcare workers. Reiterating this position, Norwegian government authorities have enacted policies calling for collaboration across professions and educational programs, including interprofessional clinical training. To date few studies have explored students', faculty members', and clinical practitioners' conceptualization of TPT training, especially not across diverse stakeholder groups. Students' views are arguably of special interest; in spite of this little attention has been devoted to their perspectives on TPT and TPT training. Aims: The overarching aim of the thesis is to present in-depth accounts of the stakeholders' perceptions, experiences and recommendations for TPT training in healthcare education in Norway, with the intention of strengthening the knowledge base for the planning, designing and implementation of such training. Against this backdrop the following objectives have guided the research: • To explore the status of TPT training in the context of the Norwegian education of medical and nursing students. • To develop a conceptual understanding of TPT training in healthcare, based on the perspectives of the stakeholders. • To develop and conduct a pilot TPT training session for nursing and medical students. More specifically, seven research questions were crafted to operationalize the objectives. Methodology: This thesis is qualitative in nature, employing an explorative and descriptive case study design. The case is set in the Norwegian educational system for nursing and medical students, and encompasses two universities and a university hospital. The case content focuses on the perspectives of stakeholders (students, teachers, and clinicians). The case is explorative due to several novel aspects, including bringing together the views of students, teachers, and clinicians for a qualitative inquiry of perspectives, ideas, and practices pertaining to TPT and TPT training in a pre-graduate educational setting. Paper T queried all 32 of Norway's nursing and medical educational institutions for information on TPT training offered through study programs. Data in papers TT and TTT were acquired mainly through focus group interviews; paper TV is based on data obtained from debrief sessions that followed simulation-based TPT training sessions. Tn addition, the study included data from individual interviews and observations carried out at a hospital ward (paper TTT). The data analysis was mainly inductive, based on content analysis, a technique that generates categories and themes that are grounded in the data. The data analysis resulted in the development of a conceptual framework for TPT training. Results: The four papers together constitute a cohesive effort to expand and deepen the knowledge underpinning TPT training for medical and nursing students in Norway. Grounded in the perspectives of the key stakeholders, the results are concerned with fundamental principles. Below, the main results are structured according to the seven research questions: What are the commonalities and differences in the IPT contents adopted in the curricula of the various educational institutions? (paper T). Encouraged by government policies, all of the medical and nursing schools in Norway had adopted objectives of providing TPT training. The curricula of these schools were similarly structured with two components: theoretical lecturing and clinical practice. How are the components of IPT embedded in nursing and medical curricula in Norway? (paper T). Most of the schools - medical and nursing - had introduced TPT as a topic in theoretical lecturing; only three nursing schools had yet to do so. Tn clinical practice, the uptake of TPT training was slower; one of four medical schools, and 25 of 28 nursing schools did not offer TPT training. What are students’ perceptions of their professional roles in the context of IPT? (paper TT). A knowledge gap was found to exist between the medical students and the nursing students; meaning the medical students had incomplete knowledge of the capabilities of the nursing students, and vice versa. The knowledge gap was perceived as an obstacle to TPT. The analysis further exposed a traditional pattern of professional roles prevailing in TPT, influencing the professional understanding of responsibility. The medical students were inclined to individual behavior, assuming responsibility, while the nursing students perceived themselves as coordinators inclined to sharing responsibility. How do students perceive IPT arenas? (paper TT). There was substantial variation in the students' perceptions of TPT arenas (e.g. ward rounds, psychiatric wards), reaching from arenas with good collaboration, to arenas characterized by rigid hierarchical structures. Psychiatric wards were highlighted as arenas favorable to collaboration and TPT. The students suggested the huddle meetings and the daily rounds as useful arenas to serve as a basis for TPT training. How do the relevant stakeholder groups perceive the contents of IPT in the education of nursing and medical students? (paper TTT). Students and other stakeholders perceived TPT and TPT training favorably but still profoundly influenced by professional role patterns, with the medical students and physicians occupying the dominant role. The perceptions of TPT and TPT training among the stakeholders exposed three perspectives through which issues pertaining to TPT training were addressed: clinical professionalism, team performance, and patient-centered perspective. Together the perspectives constitute a conceptual framework that provides a structure for addressing a broad range of phenomena associated with TPT and TPT training. The results furthermore concluded that the patient-centered perspective was conspicuously under-represented among the stakeholders. What characterizes interprofessional communication among nursing and medical students in a simulation-based training session and how do students describe it? (paper TV). Based on the perspectives of the students, the analysis identified two characteristic communication types: clinical exchange and collaborative exchange. Less manifest in the students' communication was patient- centered exchange. Medical students were perceived as likely to favor clinical exchange, and consequently de-emphasizing the need for collaborative and patient centered exchange. How do nursing and medical students perceive the use of SBAR in a simulation- based training session? (paper TV) Functioning best for clinical exchange, the introduction of SBAR proved only partly successful and required customization to the simulation scenarios at hand. Conclusion: TPT training as part of clinical practice for nursing and medical students is still being introduced into the Norwegian educational system. Based on stakeholders' perspectives, this thesis has contributed to expanding and deepening the knowledge base underpinning TPT and TPT training. The students' perceptions were of particular interest, and revealed the existence of a mutual knowledge gap among nursing and medical students. A conceptual framework consisting of three dimensions: clinical professionalism, team performance, and patient-centered perspective has been developed, and may serve as a tool for planning and designing TPT training. A pilot TPT session provided insight into communication processes and reiterated the need for the patient-centered perspective.