Search

I denne artikkelen utforsker vi om det er systematiske mønstre i norske kunstneres hold- ninger til egen kunstnerisk virksomhet, økonomi og deres syn på entreprenørskap og kommersielle målsettinger. Videre utforsker vi hva som kjennetegner kunstnere med ulike holdninger og hvordan disse holdningene kan forstås i lys av kunstnernes arbeids- og inn- tektssituasjon og politikken som føres på dette området. Vi bruker analyseteknikkene mul- tippel korrespondanseanalyse (MCA) og klyngeanalyse (AHC). Våre analyser viser at det er en tydelig opposisjon mellom markedspositive og -negative kunstnere i datamaterialet. Bare et fåtall har positive holdninger til disse spørsmålene, en del er uttalt negative, men det er kunstnere med likegyldige holdninger som dominerer i antall. Til tross for at store deler av kunstnerbefolkningen har lave inntekter, kan det altså se ut til at politiske forslag om at kunstnere skal være entreprenører og legge opp til verdiskaping og økonomisk vekst er noe kunstnerne ikke er særlig opptatt av. publishedVersion

Masteroppgave i entreprenørskap og innovasjonsledelse - Nord universitet 2020

Rock bands are foundational for modern day music life. These small groups provide well-being and self-fulfillment to its members, as well as fuel for the cultural life and the increasingly highlighted creative industries. Rock bands, however, are particularly difficult to organize. Bands face a range of challenges in keeping together and developing as a group. The aim of this doctoral thesis is to develop knowledge on rock band formation and development over time. Based in the discipline of education, the thesis mainly contributes to the fields of organization studies, social theories of learning, and music and cultural life research. The thesis uses the theory of situated learning to explore rock band formation and development. The methodology is qualitative and ethnographic, and the research design builds on three studies: an interview study with three rock bands and two case studies. All five bands are Swedish and have found different degrees of success and popularity. The thesis investigates band activities and courses of events, band members’ identities, and challenges faced. The findings indicate that a rock band’s activities shift between a production mode – i.e. highly productive times associated with public performances, record releases and marketing, and behind the scenes processes of creating, recording and planning – and a contrasting less active hibernation mode without bigger public projects or goals. The amount of time spent in production mode depends on the band’s degree of “membership” in the music industry. Moreover, a band member forms and actualizes identities of colleague, creator, entrepreneur, friend, hobbyist and professional, in differing combinations, situations and modes. Furthermore, the members’ most significant challenges relate to identity dilemmas. Based on these findings, the thesis formulates a model for a rock band’s learning trajectory and argues that a band may develop as it approaches, or becomes a more central member in, the music industry. This development demands increased public success and organizational ability: the band members’ ability to form business-oriented practices, to participate uniformly in an overarching community of practice, and to be flexible as they must identify with, and ascribe meaning to, a variety of activities in different and sometimes contradictory ways. The thesis concludes that the challenges of persistence as a rock band or similar group relates chiefly to group member difficulties in identifying with different activities and situations that are necessary to sustain and develop as a collective. Eventually, individual members tend to handle the experience of uncertainty and ambivalence by holding on to one singular identity, which may prevent group development, foster intra- and interpersonal tensions, and ultimately can lead to significant conflicts and/or a band’s breakup. At the time of the doctoral defense, the following paper was unpublished and had a status as follows: Paper 3: Accepted.

Denne oppgaven tar for seg salgsprosessen av egen virksomhet, herunder exit. Målet med oppgaven er å definere utslagsgivende faktorer man bør ta hensyn til, og prøve å tidfeste når man skal begynne å innrette seg de ulike. Det er utført seks intervjuer med entreprenører som befinner seg i ulike stadier av salgsprosessen, fra å ikke ha tenkt på det, til å ha utført flere vellykkede exits. Utfallet av sammenstillingen av teorien opp i mot praksis har hjulpet oss å definere fire utslagsgivende områder oppsummert i en ny modell (figur 6.2.1). Denne tar for seg i) entreprenøren, i hvilken grad hen legger forutsetningene i starten av virksomheten på bakgrunn av egen erfaring, eierandel samt ledelsesstil. ii) Organisasjonen, viser oss at selskapets avhengighetsgrad til nøkkelpersoner, samt utarbeidelsen av en organisasjonskultur har utslagsgivende effekt på verdi. Dette blir i utvalget i varierende grad hensyntatt, noe grunnet ulike behov. iii) De makroøkonomiske fluktasjonene i økonomien påvirker verdsettelsen, som gjennom analyser kan identifisere med- eller motsykliske tendenser i aktuell virksomhet. iv) Timing er av helt essensiell faktor, hvor man ser selskapets finansielle situasjon. Det fremheves at salg bør forekomme mens man har vekst i omsetning samt potensialet for vekst i overskuelig fremtid. Avslutningsvis tas disse fire aspektene til etterretning for definering av hvorvidt det er fordelaktig å inngå en “suksessfull” exit. Ved å se på de ulike momentene som fremkommer i modellen finner vi potensielle årsakssammenheng til måloppnåelsen av de enkelte bedriftene.

Bacheloroppgave i Entreprenørskap fra Handelshøyskolen BI, 2020 Innovasjon og omstilling er populære begreper, men forklares og utdypes av få. Følgende oppgave tar for seg å besvare problemstillingen «På hvilken måte tilrettelegger Sommer og vinter for innovasjon, og hvordan skal de lykkes med intraprenørskap?» Videre ser oppgaven på hvilken rolle ledelsen spiller for muliggjøring av dette, samt hvilke muligheter medarbeiderne har for å drive med intraprenørskap i Sommer og vinter. Innledningsvis presenteres bakgrunnen for valget av case, sammenfallende med problemstilling. Her forklares Sommer og Vinter sin historie, og deres utvikling fra å være en hjørnesteins bedrift på Jessheim, til å ha større mål og utfordringer fordelt på flere lokasjoner. Sommer og vinter er i dag i en situasjon der de tidligere har utført ulike former for innovasjoner og intraprenørielle aktiviteter. Ting går bra og de har ulike muligheter fremover. Videre i oppgaven introduseres relevant teori innenfor innovasjon og intraprenørskapsfeltet, gjennom ulike modeller og teorier. Gjennom anvendelsen av kvalitativ metode, går vi i dybden på vårt case for å få innsikt i detaljer og viktige forhold som foreligger i virksomheten. Kvalitative intervjuer sammenfallende med teorien som har blitt valgt, legger grunnlag for analysen og konklusjonen som blir presentert. Vi konkluderer med at Sommer og Vinter gjennom fokus på prosessinnovasjoner og utnytting av eksisterende ressurser, arbeider med intraprenørskap uten en fast innovasjonsmetodikk. Det er mye som tyder på at de har de forutsetningene som kreves for å kunne jobbe etter en innovasjonsmetodikk, men dette må settes i system. Vår empiri henviser til at toppledelsen ønsker å satse på innovasjon der det er rom for det. Mellomledelsen, samt medarbeiderne innehar høy kompetanse, og innehar intraprenørielle arbeidsmetoder den dag i dag. Men for å bedre lykkes med intraprenørskap er den en rekke ting som må på plass. Medarbeiderne må få bedre tid til å arbeide med ideer, økte ressurser må tildeles og spillerommet for mellomledelsen må klargjøres. Ledelsens viktigste rolle er å tilrettelegge for dette, samt sørge for at de ideene som fremmes får en reell sjanse før de møter selskapets immunsystem.

Bacheloroppgave i Entreprenørskap og økomnomi fra Handelshøyskolen BI, 2020 Serieentreprenører er nødvendige for å tilføre innovasjon og samtidig utvikle samfunnet med tiden. Vi ønsker å se nærmere på hvordan serieentreprenørskap ser ut i Norge og gå nærmere inn på hvordan en typisk serieentreprenør tenker. Vi vil i løpet av vår oppgave legge frem teoriforankrede funn for å besvare problemstillingen: Hvordan ser serieentreprenørskap ut i Norge?- Hva kjennetegner en serieentreprenør og hva motiveres dem av? Oppgavens første del presenterer bakgrunnen for oppgaven, etterfulgt av struktur før vi legger til rette definisjonen av en entreprenør for å videre kunne drøfte en serieentreprenør. Del to omhandler vårt teoretiske rammeverk og presenterer teorier fra blant annet Penrose, Sarasvathy, Spilling, Lai og Maslow. Dette skaper grunnlaget for oppgavens videre analyse. I del tre tar vi for oss metodene vi har anvendt for å samle inn nødvendig data. Her fremlegges blant annet vår kvalitative datainnhenting i form av ti dybdeintervju med ulike typer entreprenører. Det var viktig for oss å kunne intervjue både kvinner og menn i forskjellige aldersgrupper for å skape et helhetlig bilde av serieentreprenører i Norge. Vi avslutter del tre med en kritikk av oppgavens reliabilitet og validitet for å sikre kvaliteten av våre funn. Del fire vil presentere disse funnene og skille primærdata inn i de relevante emnene. Avslutningsvis vil vi i del fem forankre våre funn opp mot teorien og presentere en konklusjon i del seks som gir et klart svar på vår problemstilling. Gjennom vår oppgave har våre funn vist oss at det norske samfunnet er åpen for serieentreprenørskap i form av rammeverk. Serieentreprenørene ser videre på de norske normene som en negativ faktor, men mener at det har blitt bedre nå enn det var for 10 år siden. Vi ser også at det som kjennetegner en serieentreprenør er en samling av flere faktorer som energi, risikovillighet og selvstendighet. Dette gjenspeiles også delvis i deres motivasjon hvor det å være sin egen sjef, samt anerkjennelse fra andre er sammen med de materielle godene deres største motivasjonskilde.

Denne studien utforsker hvordan en norsk akselerator påvirker oppstartsbedriftenes identitet, kunnskap og nettverk, og hvilke konsekvenser påvirkningen har for oppstartsbedriftenes utvikling. Akseleratorer er et fenomen i sterk vekst, både i Norge og internasjonalt. Etter min kunnskap eksisterer det lite forskning som studerer akseleratorer, og spesielt snever er forskningen på norske akseleratorer. Dette, kombinert med akseleratorers økende relevans i de entreprenørielle økosystemene, er bakgrunnen for at jeg har valgt å studere en norsk akselerators påvirkning på oppstartsbedriftene som deltar. Studien er en kvalitativ enkeltcasestudie med en abduktiv tilnærming. Primærdata er samlet inn gjennom semistrukturerte dybdeintervjuer med syv entreprenører fra ulike oppstartsbedrifter som har deltatt i akseleratoren. Dataene fra intervjuene er supplert med store mengder sekundærdata i form av uformelle samtaler og deltakende observasjoner. Studien indikerer at akseleratoren har en betydelig påvirkning på oppstartsbedriftenes identitet, kunnskap og nettverk. Oppstartsbedriftene opplever at akseleratoren har mange av de samme innvirkningene på kunnskap og nettverk. Påvirkningen på identitet varierer derimot mellom oppstartsbedriftene og avhengig av hvilke virkemidler de hadde før akseleratoren. Resultatene understreker at forholdet mellom identitet, kunnskap og nettverk er interaktivt, og at påvirkning på ett virkemiddel ofte følges av påvirkning på ett annet. Et interessant funn er at akseleratoren ikke bare påvirker oppstartsbedriftenes virkemidler, men også gjør dem mer oppmerksomme på virkemidlene de har fra før. Studien viser at påvirkningen på identitet, kunnskap og nettverk har positive konsekvenser for organisasjon, forretningsmodell, tilgang på kunder og tilgang på kapital. Funnene begrenser seg til caset jeg studerer og kan ikke overføres direkte til andre case. Jeg mener likevel studien bidrar til en bedre forståelse av hvordan en norsk akselerator påvirker oppstartsbedriftene som deltar.

Considering that technology is developing at a rapid pace, the venture capital landscape changes due to R&D and product maturity life cycles shortening dramatically compared to 50 years ago, thus impacting the portfolio of a VC and its future investment opportunities. However, this relationship between digitalization and venture capital remains underexamined in literature. The research problem is thus to explore how venture capital and the industries it backs have been shaped by digitalization and thus deep tech within the context of Europe. The literature review as a method is examining mechanisms propelled by the digitalization behind the top five VC-backed industries between 2015- 2019 in Europe. In this research, deep tech is a major factor as to why industries have been the most heavily invested in due to their predicted potential exploiting the use of digital technologies. Further research should explore this relationship deeper through obtaining primary data with a quantitative approach to strengthen the implications of the findings. Med tanke på att tekniken utvecklas i snabb takt förändras riskkapitallandskapet på grund av FoU och produktmognadets livscykler som förkortas dramatiskt jämfört med för 50 år sedan, vilket påverkar portföljen för en VC och dess framtida investeringsmöjligheter. Detta förhållande mellan digitalisering och riskkapital förblir emellertid inte undersökt i litteraturen. Forskningsproblemet är alltså att undersöka hur riskkapital och de industrier det stöder har formats av digitalisering och därmed djup teknik inom Europa. Litteraturöversynen som metod undersöker mekanismer som drivs av digitaliseringen bakom de fem främsta VC-stödda industrierna mellan 2015-2019 i Europa. I denna forskning är djup teknik en viktig faktor för varför industrier har varit de mest investerade i på grund av deras förutsagda potentiella utnyttjande av digital teknik. Ytterligare forskning bör undersöka detta förhållande för djupare förståelse genom insamlad primärdata och en kvantitativ metodik för att stärka konsekvenserna av resultaten.

Research questions: How can the Aspvik model be useful for the traditionally functioning water and sewage industry? What are the main challenges for regime actors to implement systems similar to those derived from the Aspvik model? Purpose: The purpose of the study is two-fold. Firstly, we intend to investigate system development and entrepreneurship from below in a local project in the water and sewage industry and its business model. Secondly, the study aims to provide an understanding of how the organization and the development process differ between the local Aspvik project and the existing regime within the water and sewage industry. Method: The study was of a qualitative nature based on an abductive approach. The theoretical framework was based on scientific articles and publications as well as books. The empirical data collection consisted of the collection of primary and secondary data, of which primary data was obtained through a total of 13 semi-structured interviews and secondary data via web pages, public print (laws and regulations) and other sources. A thematic analysis was performed based on the theoretical framework and the empirical data. Conclusion: The Aspvik model can generate usefulness as it contributes by providing a businesslike approach with transparency and visualization of what opportunities the industry actors have and what it may cost. With transparency, the current problems and bottlenecks in the industry became more evident. There are major environmental benefits in increasing the rate of development of the municipal water and sewage grid. It is mainly the Water Services Act, section 6 in particular, which is the main challenge for achieving a more efficient expansion of the water and sewage grid, both in terms of resources and time. It may require organizational change at the regime level, this in order to handle several projects simultaneously, or to provide increased support for private initiatives similar to the Aspvik project. Problemställning: Hur kan Aspviksmodellen generera nytta för den traditionellt fungerande VA-branschen? Vilka är de huvudsakliga utmaningarna för regimaktörer att implementera system liknande det som härrör från Aspviksmodellen? Syfte: Studiens syfte är tvådelat. För det första ämnar vi undersöka systemuppbyggnad och entreprenörskap från grunden i ett lokalt VA- projekt och dess affärsmodell. För det andra syftar studien till att ge förståelse för hur organisationen och VA-utbyggnadsprocessen skiljer sig mellan det lokala VA-projektet och den befintliga regimen. Metod: Studien var av kvalitativ karaktär med utgångspunkt i en abduktiv ansats. Den teoretiska referensramen var baserad på vetenskapliga publikationer och böcker samt studentlitteratur. Den empiriska datainsamlingen utgjordes av insamling av primära och sekundära data, varav primärdata erhållits genom totalt 13 semistrukturerade intervjuer och sekundärdata via webbsidor, offentligt tryck (lagar och förordningar) och övriga källor. Utifrån den teoretiska referensramen och den empiriska data genomfördes en tematisk analys. Slutsats: Aspviksmodellen kan generera nytta då den bidrar med att tillhandahålla en affärsmässig strategi med ökad transparens och visualisering över vilka möjligheter branschaktörer har och vad det kan kosta. Med transparens blev rådande problem och flaskhalsar i branschen mer tydliga. Det finns stora miljömässiga fördelar med att öka utbyggnadstakten av det kommunala VA-nätet. Från regimens synvinkel är det huvudsakligen vattentjänstlagen i sig, 6 § i synnerhet som utgör en utmaning mot en effektivare utbyggnad av VA-nätet, både ekonomiskt och tidsmässigt. För att hantera det krävs någon organisatorisk förändring på regimnivå för att kunna hantera flera projekt samtidigt, alternativt att från regimens sida ge ett ökat stöd till privata initiativ i samma slag som Aspviksprojektet.

Bacheloroppgave i Entreprenørskap fra Handelshøyskolen BI, 2020 Oppgaven tar for seg hvorfor det er færre kvinnelige entreprenører i forhold til mannlige entreprenører. Stadig flere kvinner ønsker å starte sin egen bedrift, men det er fortsatt færre kvinner enn menn som er entreprenør i Norge i dag. For hver kvinne som har en god inntekt fra en virksomhet hun har etablert selv, er det ni menn som er i samme posisjon. Målet med vår forskningsprosess er å finne ut hvorfor disse forskjellene eksisterer og hvilke faktorer som påvirker kvinnelige entreprenørers valg. De siste årene har det kommet en rekke holdningskampanjer med hensikt å inspirere kvinner og rette fokus på hvordan kvinner blir behandlet og til tider forskjellsbehandlet i næringslivet. Vårt andre mål med forskningsprosessen er dermed å undersøke hvordan ulike holdningskampanjer og sosiale bevegelser kan ha en betydning i utviklingen av kvinnelige gründere og deres motivasjon for å starte som selvstendig næringsdrivende. På bakgrunn av dette vil oppgaven forsøke å besvare følgende problemstilling: “Hvilken betydning kan ulike holdningskampanjer eller sosiale bevegelser ha i utviklingen av kvinnelige gründere og deres motivasjon i forhold til å starte som selvstendig næringsdrivende?” For å kunne besvare den satte problemstilling på best mulig måte gjennomførte vi en kvalitativ undersøkelse i form av fem intervjuer. Utvelgelsen av informanter baserte seg på at de måtte være kvinnelig entreprenør. Vi har transkribert intervjuene og informantene holdes anonyme. Intervjuobjektene omtales med en påfølgende bokstav. Under den empiriske tilnærmingen har vi delt inn etter emner på følgende måte: • Emne 1: Entreprenøren • Emne 2: Personlighet • Emne 3: diskriminering • Emne 4: Holdningskampanjer • Emne5: Motivasjonsfaktorer Under det teoretiske rammeverk har vi benyttet oss av nødvendig teori og forskning for å legge grunnlaget for videre prosess i vår oppgave. Innledningsvis presenterer vi teorier om entreprenørskap før vi videre ser på kvinner i entreprenørskap, samt faktorer på forskjellene vi har blant kjønn. Deretter ser vi nærmere på holdningskampanjer med hovedfokus på #metoo, #huninvesterer og #hunspanderer, for å undersøke om disse kampanjene har hatt eller har en betydning i utviklingen av kvinners motivasjon for å bli selvstendig næringsdrivende. Det teoretiske rammeverk og innsamlet data danner grunnlaget for påfølgende analyse og konklusjon. Vi konkluderer i denne oppgaven med at holdningskampanjer er mest effektive på kort sikt og at holdningskampanjer kan bidra til å øke kvinners motivasjon til å ta steget for å bli gründer. Vi konkluderer også med at avsender, formål og fokus på holdningskampanjene er avgjørende for deres effekt i det kvinnelige gründermiljøet.

This paper focuses on place-based entrepreneurs as regionally anchored companies that rely on regional resources to generate a sustained competitive advantage, but are increasingly challenged by a seemingly placeless and highly-globalized marketplace. Although there are numerous cases of successful place-based entrepreneurs, the role of place for their competitiveness is an understudied research field. This paper presents an illustrative case study to explore the competitive advantage of small regional banks from Germany, which are prototypical place-based entrepreneurs that successfully compete in the market, but meet important external challenges. By focusing on a relational perspective on the idiosyncratic co-operative relationships of the banks with regional SMEs, the paper finds that the place-based entrepreneurship of the small regional banks is determined by the interplay of static/dynamic proximities in the relationships, which leads to their strength and resilience. These relational and proximity-based benefits result in a strategy of investments by the banks in the relationships with regional SMEs, and the investments, in turn, support the building of a strong regional identity that is shared with the banks and their customers.

Læringsutbyttebeskrivelsar frå nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring seier at studentane skal kjenne til nytenking, entreprenørskap og innovasjonsprosessar. HVL arrangerer i samarbeid med Ungt Entreprenørskap tverrfagleg innovasjonscamp for sjukepleie- og ingeniørstudentar årleg. Evalueringsstudien viser at studentane manglar ei felles forståing for omgrepet innovasjon og at det tverrfaglege samarbeidet vert utfordra ved manglande kjennskap til den andre profesjonen sin kompetanse. Studentane erfarte også at oppdraga var for lite opne og at dei ikkje vart utfordra nok på kreativ tenking. Av gode erfaringar nemner studentane at tverrfagleg samarbeid var positivt, og at det å få høve til å arbeide kreativt var noko som dei sette stor pris på. Erfaringar frå evalueringsstudien er med på å forme arbeidet vidare med innovasjonscampen.

Masteroppgave i geografi GEO350 MASV-PHYG MASV-MEHA MASV-GEOG MPGEOGR

Masteroppgave i entreprenørskap og innovasjonsledelse - Nord universitet 2020

Master of Science in Business (Siviløkonom) - Nord universitet 2020

Formålet med denne studien har vært å belyse hvordan individer med Entreprenørskap og Innovasjonsutdanning fra NMBU utøver deres rolle i etablerte organisasjoner. Entreprenørskap og innovasjons-studiet legger opp utdanningsløpet veldig praksisnært med kompetanse innenfor gründervirksomhet. Til tross for dette, er det et fåtall av de uteksaminerte som faktisk blir gründere. Det er med andre ord flere med en slik master som jobber i etablerte organisasjoner. For å forstå innovasjonslederens rolle i en etablert organisasjon har vi brukt Levinson (1959) sin rolleteori som omhandler tre aspekter av en rolle; Eksterne rollekrav som settes av organisasjonen, subjektiv rolleforståelse og faktisk rolleutøvelse. I lys av Levinson sin rolleteori, har vi brukt innovasjon og entreprenørskapsteori for å belyse hvordan rollen til individer med entreprenørskap og innovasjons kompetanse utøves i organisasjoner. Med bakgrunn i dette, har studien forsøkt å besvare følgende problemstilling: Hvordan utøver individer med en mastergrad i entreprenørskap og innovasjon sin rolle som innovasjonsledere i en etablert organisasjon? I forbindelse med studien, har vi gjennomført 10 dybdeintervjuer med innovasjonsledere i etablerte organisasjoner. Funnene viser at innovasjonslederrollen er dynamisk med en kontinuerlig utvikling. Innovasjonslederen har blitt identifisert som en utfordrer og en som får ting i bevegelse og blir gjerne satt til å planlegge, forhandle, selge, koordinere og lede. I motsetning til en typisk gründer som må gjøre de fleste oppgaver selv, regisserer innovasjonslederen innovasjon gjennom andre. Med andre ord, arbeidsoppgaver som minner om prosjektlederrolle. Vi ser at egenskaper som særlig det å lære og hente inn ny kunnskap er viktig for rollen deres. Innovasjonslederen blir med andre ord aldri ferdig utlært. Vårt studiet har identifisert to handlingsprinsipper for innovasjonsledere. Fulltids innovasjonslederne som har en mer utforskende tilnærming til innovasjon, hvor kontinuerlig kontakt med kunden er viktig for å forstå behov og dermed tilby løsning. Deltids innovasjonslederne som har en mer utnyttende tilnærming til innovasjon. De belager seg mer på organisasjonens interne ressurser og ekspertise, og dermed krever mindre kontakt med kunden. Det kan dermed tyde på at innovasjonslederens gitte ressurser fra organisasjonen påvirker handlingsprinsippene. Avslutningsvis var det et viktig funn at det er mye uenighet omkring hva innovasjon faktisk betyr. Dette byr på utfordringer og gjør at innovasjonslederrollen til tider kan bli vanskelig og litt upopulær. The purpose of this study has been to help understand how individuals with a major in Entrepreneurship and Innovation from Norwegian University of Life Sciences perform their role in established organizations. Entrepreneurship and Innovation program sets up the course very similar to practices in startups. Despite this, there is only a few of the graduates that actually start their own company and becomes entrepreneurs. In other words, the majority of Entrepreneurship and Innovation graduates, work with innovation in established organizations. In order to understand the innovation management role, we have examined entrepreneurship and innovation theory by using Levinson´s (1959) role theory as a framework. This framework explains an individual’s role performance as a result of external requirements and individual’s internal forces. In respect to this, we have developed the following thesis statement: How do individuals with a major in Entrepreneurship and Innovation perform their role as Innovation Managers in established organizations? Through this study we have completed 10 individual in- depth interviews of innovation managers working in established organizations. Our founding’s suggest the innovation manager role as dynamic with an ongoing development. The innovation manager has been identified as a challenger that usually end up working with planning, negotiation, selling, coordinating and leading. Unlike entrepreneurs, who do most of the task themselves, the innovation manager innovate by coordinating tasks across people and use the organizations resources to do so. In other words, role that resembles a typical project manager. We have observed that typical traits such as learning is important for the innovation manager. Our findings also suggest that the innovation manager acts and behaves differently with innovation. Throughout our study, we had identified two types innovation managers. Full time innovation manager that have an explorative approach to innovation, where contact with customer is essential to understand their needs and therefore solution. Part time innovation mangers that have a more exploitative approach to innovation. These type of innovation managers usually rely on the organizations internal resources and expertise in order to solve customer problems and therefore also requires less contact with customers. There can be seen a connection between the innovation manager’s available resources and the actions they take towards innovation. Lastly, our study suggests there is a great deal of disagreement within the organization when it comes to what innovation means. This in turn, challenges the innovation manager by making his role at times difficult and a centre of discussion. M-EI

Masteroppgave i entreprenørskap og innovasjonsledelse - Nord universitet 2020

Bakgrunn: Dagens samfunn har høyt fokus på digitalisering. IT har blitt en kilde til disruptiv innovasjon, og samfunnet har gått mer bort fra fysiske produkter og mer over til kunnskapsbaserte produkter. Digital teknologi har bidratt til nye muligheter for gründere og har vist et ekstremt potensial for vekst gjennom internett. Det er derfor nødvendig å utvikle mer kunnskap gjennom forskning innenfor digitalt entreprenørskap. Hensikt: Hensikten med denne studien har vært å studere hvordan gründere skalerer sin digitale bedrift og tilegner seg kompetansen til dette. Gjennom et entreprenørielt læringsperspektiv belyser vi hvilke læringsstrategier digitale gründere benytter og ser på hvordan et akseleratorprogram bidrar til utviklingen av gründere og deres selskaper. Problemstillingen for studien var: “Hvordan utvikler digitale gründere entreprenøriell læringskompetanse til å skalere sine bedrifter og hvilken betydning har deltakelse i et akseleratorprogram?” Metode: For at vi skulle kunne svare på denne problemstillingen benyttet vi fenomenologiske dybdeintervjuer. Informantene vi benyttet i studien var digitale gründere som var med i et akseleratorprogram ved navn TheFactory. Funn og implikasjoner: Innen entreprenøriell læring har teorien i stor grad vært fokusert på gründere med ikke-digitale bedrifter. Studien vår bidrar derfor til å utdype entreprenøriell læring i en digital kontekst. Vi finner at alle gründerne bruker læringsstrategier i tråd med eksisterende litteratur. I tillegg har vi avdekket et interessant funn, hvor metalæring “læren om læring”, ser ut til å ha en betydning som læringsstrategi innen digitalt entreprenørskap. Studiet har kartlagt hvordan gründerne skalerer sine digitale selskap og hvilke utfordringer de møter på. Videre har studiet kartlagt hvordan akseleratorprogrammet har påvirket gründernes kompetanseutvikling og læring. Funnene tyder på at gründere skalerer på ulike måter men hovedfokuset ligger i å skalere kostnadseffektivt. Siden det finnes begrenset med litteratur innenfor digital skalering har alle funnene vi har avdekket betraktet som ny litteratur innenfor feltet. Informantene har til sammen nevnt fem fokusområder som vi betrakter som nye funn: Mangel på kapital, tydelig budskap, synlighet for kunder, begrenset tid og trege salgsprosesser. Background: Our society has established a higher focus on digitalization. IT has become a source to disruptive innovation, and the society has less focus on physical products, and looking towards knowledge based products. Digital technology has increased business opportunities for entrepreneurs and is showing extreme potential, for instance by using the internet. Which is why research is needed in the area of digital entrepreneurship. Purpose: The purpose of this study is to research how digital entrepreneurs scale their businesses and acquire the skills and knowledge to do so. With an entrepreneurial learning perspective we focus on which learning strategies are used by digital entrepreneurs and how an accelerator program help develop entrepreneurs and their businesses. The research question was: “How does digital entrepreneurs develop entrepreneurial learning competency to scale their businesses and how does participation in an accelerator program affect this?” Method: To answer this research question we used phenomenological in-depth interviews. The informants in this study are entrepreneurs with digital businesses which have attended the accelerator program at TheFactory. Findings and implications: The literature in entrepreneurial learning has mostly been about entrepreneurs with non-digital businesses. Our study contribute the study of entrepreneurial learning in a digital context. All of our informants use the learning strategies connected to existing literature. In addition we found a new strategy where meta-learning is considered an important aspect as a new learning strategy in digital entrepreneurship. The study found how the entrepreneurs plan to scale their businesses, and what challenges they face in doing so. Furthermore the study shows how the accelerator program affected learning and the development of competency. The entrepreneurs scale in different ways, but the main focus is scaling at low costs. Because of limited literature in digital scaling, we consider our findings as new literature in the field. The informants mentioned five areas of focus which we consider as new findings: limited capital, clear message, customer visibility, limited time and slow sales processes. M- EI

In this dissertation inshore commercial fisheries are being studied from a cultural analytical perspective with a focus on service production and hospitality. The dissertation title, ”Inshore commercial fisheries in change. From pluri-activity to entrepreneurship”, refers to the multiple kinds of change that the fishing industry has undergone for a long period in time. They include rationalization of traditional industries, causing decline in the number of inshore commercial fisheries but also an increasing coastal tourism. Since over a decade, authorities encourage traditional small businesses to turn to tourism and to engage in tourism development projects. Moreover, little attention has been paid to the sociocultural context of small businesses in tourism and in particular traditional firms like coastal fisheries. Against this background, I seek to understand how this traditional industry is formed and negotiated at the intersection between political governance and the everyday life of people in the service oriented economy. The aim of the dissertation is thus to explore a traditional industry in change during the first decade of the 21st century, through answering three questions in the following order: How is inshore commercial fisheries presented in political visions of the future fishing industry? In what ways does hosting and hospitality manifest in the everyday life of inshore commercial fisheries and what does that mean for the work role of coastal fishers? The study is based on ethnographic material generated along the westcoast of Sweden between 2011- 2015. It consists in total of thirty interviews, different policy texts, media texts and observations from governance meetings and participation in inshore coastal fisheries. The theoretical framework draw on discourse theory and the concept of positioning, in an analysis of three emerging themes. First, from a top-down management, future coastal fishing is defined as ”locally sustainable” and as a profitable enterprise with less regulations, albeit increased individual responsibility. In this ambition fishermen are expected to ”diversify” and act as entrepreneurs in local markets for direct sales and tourism. In a governance context contemporary fishers are depicted as unaware of the potential of marketing and they are therefore expected to become more business oriented ”story-tellers”. The union of fishers´ vision is similar to authorities, while individual fishers views of the future are not as utopian. They express concern about a permanent loss of knowledge and cultural heritage. This indicates a gap in trust between governance of fisheries and fishers. Secondly, hospitality manifests in exhibitions, festivals, fish restaurants, lobster safaris, processed fish to mention a few. The drivingforces for this maritime hosting is to earn more income, but also to pass on knowledge about fisheries and about their terms of work. In this context the fishers position themselves as experts. The service meeting, however, enables fishers to learn about visitors expectations, level of knowledge and preferences. They also engage in a form of authentication of the inshore commercial fishery, presenting it as quality-oriented, natural and authentic, where cultural heritage plays an important role. Last, the work role is presented as an independent and responsible actor who is a ”part of nature”, where the small scale business, in particular small scale fishing, is highlighted. Doing service work is explicity being down-prioritized in favor of fishing and ”being the fisher”. The work role of ”Being a fisher” is characterized by flexibility, ambivalence and unpredictability. In sum, as the title indicates, the contemporary fisher in the service-oriented economy use several positions, of which some can be found in authorities visions, such as the tourism entrepreneur. The fishers also position themelves in a reluctant manner as victims and experts. At the intersection between political management and the everyday life of fisheries, the discourse about sustainable fisheries covers different perspectives on what sustainability and sustainable fisheries ”is”. The comtemporary service-oriented fishers position themselves as a sustainable alternative to industrial fisheries and fish mass trade on a global scale. Furthermore, they navigate between resistance, self-discipline and constant adaptation. A practical implication of the study is that coastal communities and hospitality organizations who wish to anchor place branding in local entrepreneurship, could consider what role inshore commercial fisheries can play as a resource for promoting sustainable food consumption and for spreading knowledge about local food and local cultural heritage, while also considering recruitment, seasonal continuation and working conditions and safety as issues of sustainability.

Bacheloroppgave i Entreprenørskap fra Handelshøyskolen BI, 2019 Internettet er blitt en del av hverdagen til milliarder av mennesker, og har skapt en svært lukurativ markedsplass for både veletablerte selskaper, og oppstartsbedrifter. Flere, og flere selskaper tilbyr tjenester over internettet, noe som har resultert i hardere konkurranse. Bedrifter konkurrerer i mindre grad på hvor unike tilbudene er, og i høyere grad på pris og tilgjengelighet. Denne utviklingen har resultert i at veletablerte bedrifter, som oppstartsbedrifter har måtte benytte seg av mer moderne distribusjonsmodeller som møter kravene, og de forventningene som stilles i dagens markedet; herunder muligheter for tilpassing, skalering og lave priser. SaaS, eller «Software-as-a-Service» er en distribusjonsmodell som er skreddersydd for å møte kravene fra det moderne markedet, og dens benyttelse har gitt positive innvirkninger hos en rekke veletablerte selskaper. Riktig nok, er det gjort relativt lite forskning på hvilke innvirkninger benyttelsen av denne modellen har hatt på oppstartsbedrifter som opererer innenfor sterkt regulerte bransjer, som eksempelvis bank- og finansbransjen. Spørsmålet som former problemstillingen i denne oppgaven er derfor som følger: «Hva innebærer valget av distribusjonsmodellen SaaS (Software-as-a-Service) for oppstartsbedrifter som leverer Fintech-tjenester?» I denne oppgaven tar jeg for meg oppstartsbedrifter som leverer finansteknologi (også kalt «Fintech) innenfor bank- og finansbransjen, og hva benyttelsen av distribusjonsmodellen SaaS innebærer for deres kostnader og inntekter, drift, ansvar og kunder. Ved hjelp av empiri innhentet fra 5 intervjuer med oppstartsbedrifter som leverer fintech-tjenester, og teori som går i dybden på SaaSmodellen, og dens forventede påvirkninger på ledende programvareleverandører, har jeg kommet frem til interessante funn som avdekker både positive, og negative innvirkninger som følge av bruken av SaaS-modellen. Gjentakende innbetalinger skaper en forutsigbar økonomisk situasjon for oppstartsbedriftene, som gjør at bedriftene stiller mer positivt ovenfor potensielle investorer. Men, lavere innbetalinger øker behovet for kundevolum. I lys av at bedriftene må opererere så kostnadseffektivt som mulig, og at bedriftene samtidig står ansvarlige for den kontinuerlige driften at tjenesten, oppstår det nye utfordringer i forbindelse med sikkerhet og tillit. Bedriftene møter disse utfordringene med fokus på ulike tiltak, og det skapes debatter i lyset av de forskjellige initiativene.

Mastergradsoppgave i tilpasset opplæring, Høgskolen i Innlandet, 2019. Norsk: Denne masteroppgaven er en kvalitativ studie av entreprenørskap og vurderingsarbeid i ungdomsbedrifter. Den er bygd opp på grunnlag av data fra fem dybdeintervjuer med lærere som underviser ungdomsbedrift på studieretning naturbruk i videregående skole. Intervjuene fant sted på tre skoler på ulike steder i Norge. Entreprenørskap er definert som en nøkkelkompetanse i EU, og norske styringsdokumenter har som mål at norsk skole skal være blant de beste i verden på entreprenørskap. Den første problemstillingen er; hvordan forstår lærere entreprenørskapsbegrepet. I entreprenørskapsforskningen er begrepet entreprenørskap ofte delt opp i to ulike definisjoner. En smal definisjon knyttet til en økonomisk forståelse av entreprenørskap, som omhandler ferdigheter knyttet til det å starte opp og drive en bedrift. Og en bred definisjon som fokuserer på utvikling av entreprenørielle ferdigheter og evner, som kreativitet, samarbeid og evne til å løse problemer. Tidligere forskning har vist at det kan være problematisk at lærere ikke har en lik felles forståelse av entreprenørskap. Også dette studiet viser at lærere har ulike forklaringer på hva som er viktigst med entreprenørskap og gjennomføring av ungdomsbedrifter. Alle informanter fortalte om entreprenørskap som; å lære ved å gjøre. Noen lærere hadde stort fokus på viktigheten av å utvikle ikke-kognitive ferdigheter som kreativitet, samarbeid og problemløsning. Mens andre hadde hovedfokus på kompetansemål fra fag involvert i prosjektet. De la da mindre vekt på utvikling av de ikke-kognitive evner. Oppgaven viser ikke hva som er rett eller feil, men fremhever hvordan flere definisjoner og diskurser kan gjøre at lærere ender opp med ulike forståelser fra klasserom til klasserom. Det neste forskningsspørsmålet var: Hva tenker lærere om vurdering av ungdomsbedrift? Her forteller flere av informantene at dette var utfordrende og vanskelig: «Jeg synes jo det med vurdering er vanskeligere enn i andre fag» (Informant 4). I delen om vurdering viser studiet fram hva de fem lærerne forteller om hvordan de vurderer entreprenørskap både formativt og summativt. Drøftingen tar videre for seg tanker knyttet til utfordringene med vurdering av entreprenørskap. På den ene siden har man lovpålagte krav om målstyring, og på den andre siden har man entreprenørielle mål om å tenke kreativt på alle nivå og la elevene få styre prosessene selv. Det handler om vurderingens funksjon og legitimitet. Oppgaven forteller historier om læreres forsøk på å gjennomføre og vurdere entreprenørskap. English: This master's thesis is a qualitative study of entrepreneurship and assessment of students in mini-companies. It is based on data from five in-depth interviews with teachers who teach mini-companies in Agriculture, Fishing and Forestry in upper secondary school. The interviews were performed in three schools in different places in Norway. Entrepreneurship is defined as a key competence in the EU, and Norwegian governance documents aim to ensure that Norwegian schools are among the best in the world on entrepreneurship. The first issue is; How do teachers understand the concept of entrepreneurship. In the research field of entrepreneurship, the term entrepreneurship is often divided into two different definitions. A small definition related to an economic understanding of entrepreneurship, which is dealing with skills related to starting and running a business. And a broad definition that is focusing on the development of entrepreneurial skills and abilities, such as creativity, collaboration, and ability to solve problems. Previous research has shown that it might be problematic that teachers do not have a common understanding of entrepreneurship. This study is also showing that teachers are having different explanations of what matters most in entrepreneurship and implementation of youth businesses. All informants were telling about entrepreneurship as; learning by doing. Some teachers were focusing more on the importance of developing non-cognitive skills such as creativity, collaboration and problem solving. While others had the focus on competence aims from subjects involved in the project and placed less emphasis on the development of non-cognitive abilities. The task does not show what is right or wrong, but is emphasizing how several definitions and discourses can make teachers ending up with different understandings from classroom to classroom. The next research question was: What do teachers think about assessing youth business? Her tells several of the informants this was challenging and difficult:” I think mini- companies are more difficult to assess than other subjects” (Informant 4). This study is showing what the five teachers are saying about how they consider entrepreneurship both formatively and summatively. The discussion takes on thoughts related to the challenges with assessment of entrepreneurship. On one hand, there is a loyal demand for management of aims, and on the other hand, you have entrepreneurial aims of thinking creatively at all levels and allowing students to manage the processes themselves. It is about the function and legitimacy of the assessment. The thesis is telling stories about teachers' efforts to implement and gain experience in assessing entrepreneurship.

Innovasjon Norge (2015) argumenterer i sin strategiplan for innovasjon og innovasjons- politisk debatt, for et økende behov for realisering av etablerte bedrifters forretningsidéer ved å utvikle dem gjennom spin-off-bedrifter. I korte trekk referer spin-off til etableringen av en ny bedrift, som har sin opprinnelse fra venturing-aktivitetene til en organisasjon (Lindholm Dahlstrand & Wallin, 2007, s. 100). Med venturing aktiviteter menes metoder for å skape og legge til nye foretak internt eller eksternt. Til tross for og ha vært anerkjent som en vellykket form for entreprenørskap (Kuratko, Morris & Covin, 2011, s. 86), er spin-off som fenomen både lite omtalt og forsket på i norsk kontekst. Denne avhandlingen tar utgangspunkt i en tidligere kvantitativ studie av Alexander Tübke (2004), og har til hensikt å avdekke hvorvidt de åtte mest sentrale suksessfaktorene fra hans studie om spin-offs er gjeldende for norske teknologibaserte spin-off-bedrifter. Teorien redegjør for faktorer som påvirker det Tübke (2004) definerer som spin-off-avgjørelsen og -prosessen, hvorav samtlige faktorer påvirker førstnevnte, sistnevnte eller begge. Spin-off-prosessen er delt i tre faser, henholdsvis pre separation, moment of separation og post separation, og referer til den interne etableringen av spin-off-prosjektet, og frem til virksomheten er uavhengig av morselskapet på utsiden. Med avgjørelsen menes det som påvirker en beslutning om å skille spin-off-virksomheten ut av morselskapet, og finner sted i først fase av spin-off-prosessen. Gjennom en casestudie med flere analyseenheter og semi-strukturerte dybdeintervjuer av informanter fra Finn og Vipps/DNB, har vi tatt utgangspunkt i følgende problemstilling; “Hvordan har Tübke ́s mest sentrale faktorer påvirket teknologibaserte spin-off-bedrifters avgjørelse om å skille seg fra morselskapet, og hvilken betydning har faktorene hatt for en vellykket spin-off-prosess?”. Vår undersøkelse har avdekket hvordan faktorene har påvirket avgjørelsen, samt redegjort for hvilken betydning de ulike faktorene har hatt på bedriftenes vellykkede spin-off-prosess. Studien konkluderer med at faktorene tilknyttet spin-off- avgjørelsen ikke har hatt noen markant betydning for noen av casebedriftene. For spin-off- prosessen derimot konkluderes det med at samtlige faktorer jevnt over har bidratt til en vellykket prosess, hvorav noen få faktorer har større betydning, eksempelvis overføring av erfaring. Videre avdekker oppgaven en ny faktor i konkurranse mot morselskapet, som blir trukket frem som en viktig suksessfaktor. Med utgangspunkt i de avdekkede funnene fra analysen har det blitt utviklet et egendefinert rammeverk kalt suksessfaktorer for norske teknologibaserte spin-offs, som er tilpasset informantenes erfaringer rundt faktorenes påvirkning på spin-off-prosessen. Som følge av dette bidrar funnene fra studien til læring og utvidelse av eksisterende teori, innenfor et område det i norsk kontekst er forsket lite på. Innovation Norway’s (2015) strategic plan for innovation and innovation policy argue for enhanced focus on intrapreneurship, which is established companies’ parallel to entrepreneurship. They argue for an increased need to realize business ideas to a greater extent by developing them through spin-off companies. Spin-off refers to the creation of a new company, which originates from venturing activities of an established organization (Lindholm Dahlstrand & Wallin, 2007, p. 100). Venturing activities refers to methods for internal or external creation or addition of new ventures. Despite being recognized as a successful form of entrepreneurship (Kuratko et al., 2011, p.86), spin-offs as a phenomenon is unpainted and there is a lack of research in a Norwegian context. This thesis is based on a previous quantitative study by Alexander Tübke (2004) and intend to reveal whether the eight most important success factors are applicable to Norwegian spin-offs. The theory explains factors that affects what Tübke (2004) defines as the spin-off decision and process, where all factors affect either the former, latter or both. The spin-off-process is divided into three phases, pre-separation, moment of separation and post-separation, and refers to the internal establishment of spin-off projects and lasts until the spin-off company is independent and no longer reliant on the parent company. The spin-off decision refers to what affects the decision to separate the spin-off business from the parent company and takes place in the first phase. M-EI

Norge beveger seg i dag stadig i retning av et mer postindustrielt samfunn, og mange små lokalsamfunn rundt om i landet har opplevd, og opplever fortsatt, tapet av industri som en dramatisk omveltning hvor lokalsamfunnets livsgrunnlag trues. Overgangen fra industri til industriarv er først og fremst krevende for et lite lokalsamfunn, men overgangen kan også åpne for muligheter for verdiskaping på nye områder. Med verdensarvstatus blir neppe potensialet for å utnytte den industrielle kulturarven til verdiskaping mindre, men verdensarvstatus fører også med seg utfordringer. Verdensarvens sterke assosiasjon til turisme legger for eksempel press på lokalsamfunnet til å bevege seg i en retning som ikke nødvendigvis er i lokalsamfunnets beste interesse. Denne oppgaven ser på Notoddens muligheter til å utvikle seg som sted i lys av overgangen fra et tradisjonelt industristed til dagens status som verdensarvsted som en del av Rjukan – Notodden industriarv. Oppgaven gjør først et dypdykk i historien som ledet frem til at Rjukan og Notodden i 2015 ble tildelt en plass på UNESCOs verdensarvliste. Videre presenteres det teori knyttet til utvikling og verdiskaping før det gjøres rede for Notoddens utviklingsmuligheter i lys av dagens situasjon. Mulighetene for samfunnsutvikling avhenger av samspill mellom flere utviklingsområder som blant annet steds- og næringsutvikling, tilflytting og rekrutering, i tillegg til styrking av lokalsamfunnets omdømme, selvbilde og regionalt samarbeid. Som svar på redegjørelsen for utviklingsmuligheter presenteres det en strategi for utvikling med fokus på bred verdiskaping gjennom aktivering av lokalsamfunnet med mål om å få enkeltpersoner til å engasjere seg i lokal utvikling. I et lite lokalsamfunn er personene som lever her en avgjørende ressurs med tanke på å utnytte potensialet i de lokale ressursene som finnes. Strategien gir derfor innspill til hvordan det kan arbeides med både å skape en sterkere kollektiv oppfattelse rundt muligheter og utfordringer i lokalsamfunnet, og hvordan enkeltpersoner kan oppmuntres til å ta en aktiv rolle i lokal utvikling. Til slutt presenteres noen konkrete forslag knyttet til strategien og utviklingsmuligheter knyttet til stedsutvikling med fokus på Hydroparken. Norway is continuously moving in the direction of a more post-industrial society and many local communities around the country have experienced, and are still experiencing, the loss of the industry as a dramatic change where the local community’s livelihood is threatened. The transition from industry to industrial heritage is primarily demanding for a local community, however the transition can also open up for the opportunity for value creation in new areas. The World Heritage status will hardly diminish the potential for value creation, however the status can also present its challenges. For instance, World Heritage’s strong association with tourism puts pressure on the local community to move in a direction that is not necessarily in the local community’s best interest. This thesis will explore Notodden’s opportunities to develop as a local community in light of the transition from a traditional industrial site to today’s World Heritage site as a part of the Rjukan – Notodden industrial heritage. The thesis takes a deep dive into the history that led to Rjukan and Notodden being given an inscription on the World Heritage List in 2015. Furthermore, theory related to development and value creation is presented prior to giving a report on Notodden’s opportunities for development in light of its current state. The local community’s opportunity to develop depend on the interaction of several development areas such as, location and business development, migration and recruitment, in addition to strengthening its reputation, self-image and regional cooperation. In response to the report on development opportunities, the thesis will present a strategy for development that focuses on broad value creation by involving the local community with the purpose of encouraging individuals to take an interest in local development. The inhabitants of a small local community play a decisive role in utilizing the potential of the resources available to them. As such, the strategy suggests how a local community can create a stronger common perception of opportunities and challenges within the local community, and how individuals can be encouraged to get involved in the development of the local community. Finally, several specific suggestions are presented related to the strategy and local development opportunities focusing on Hydroparken. M-LA

Tema i denne studien er motivasjon hos ledere som jobber i virksomheter som retter seg mot sosiale formål. Konteksten er sosiale entreprenørskap. Formålet er å øke forståelsen om hva som motiverer og inspirerer enkeltmennesker til å ta et sosialt ansvar i samfunnet. Problemstillingen er: Hva motiverer enkeltmennesker til å engasjere seg og drive ledelse i sosiale entreprenørskap? Datamaterialet forstås i lys av tidligere forskning og relevant teori. Det teoretiske rammeverket som er lagt til grunn er Ryan og Deci (2017) selvbestemmelsesteori og Hackman og Oldhams (1976) Jobbkarakteristikamodell. Kvalitativ metode er brukt for å besvare studiens problemstilling. Studien baserer seg på intervju med sju informanter som alle er ledere i virksomheter som primært retter seg mot sosiale formål. Systematisk tekstkondensering ble brukt for å analysere datamaterialet. Sentrale funn i studien er at motivasjonen bygger på altruisme og opplevelsen av å gjøre noe meningsfullt. Engasjementet for målgruppen fremstår som den største motivasjonsfaktoren. I tillegg innebærer arbeidet høy grad av autonomi som bidrar til å styrke informantenes motivasjon. Resultatene i studien viser at informantene først og fremst motiveres av altruistiske motiv. Det vil si at de ønsker å gjøre en forskjell for andre mennesker, samt at de er til nytte i samfunnet. I tillegg opplever de sitt arbeid som svært meningsfullt og oppnår belønning gjennom anerkjennelse og et arbeid med et rikt innhold. Autonomi i arbeidet var viktig for å kunne hjelpe flere. Informantene hadde stor grad av selvbestemmelse i arbeidet, og det var få begrensinger. Det ga dem frihet til å bestemme slik de selv syntes var best egnet for virksomheten.

De siste årene har det vært et økt fokus på å inkludere innovasjon og/eller entreprenørskap i utdannelsen. Vi har i dette studiet undersøkt hva masterprogrammet Innovasjon og Entreprenørskap gir av kunnskap, og hvordan denne kunnskapen videre kan brukes i arbeidslivet. Teorien tar først og fremst utgangspunkt i "employability"-begrepet som i hovedsak går ut på hvordan en tilegner seg arbeid. For å se på mastergradens rolle i forhold til "employability", spør vi følgende: • I hvilken grad kan masterutdanning i innovasjon og entreprenørskap bidra til å styrke kandidatenes "employability"? o På hvilken måte kan spesielt praksisbasert læring i en mastergrad i innovasjon og entreprenørskap bidra til kandidatenes "employability"? o Vil en mastergrad i innovasjon og entreprenørskap kunne gi kompetanse til å både ta ingeniørjobber og ikke-ingeniørjobber? For å besvare dette har vi gjort en kvalitativ studie med to gruppeintervjuer. Dette sammen med teori om "employability", samt teori rundt entreprenørskapsutdanning og organisasjonsteori, skal sammen gi grunnlag for å konkludere følgende: Studiet viser at tverrfagligheten i masterprogrammet Innovasjon og Entreprenørskap styrker kandidaters "employability". Grunnlaget for dette er at kombinasjonen av ingeniørbakgrunnen sammen med den generelle kompetansen en tilegner seg under masterprogrammet, danner grunnlag for en stor bredde i arbeidsmuligheter.

Business dynamism has decreased in western economies, and this has been related to a decline in the rate of entrepreneurship. Various entrepreneurship promotion programs are supported by governments and other actors to turn the trend around. However, the design of these programs is often described as a “black box”, and their impact is unclear. If they are to be effective and bring the expected value to society, this must be better understood. Some key identified parts of these programs are how entrepreneurs learn, develop their teams and get help from mentors. The aim of this study was therefore to investigate how the ability of mentors in entrepreneurship promotion programs to assist early-stage entrepreneurial teams in developing entrepreneurial competencies could be improved. A serious gap identified in entrepreneurship literature was the lack of a conceptualization that combines entrepreneurial team processes, mentoring and competency development. To address this, a qualitative explorative case study was done on the Young Sustainable Impact 2019 Global entrepreneurship and innovation program. Thematic analysis was used to analyse 15 participant interviews and 3 summary interviews with mentor pairs. A retrospective mentor-survey was used to create an overview of developmental patterns. Other sources of data were used for triangulation. Teams were analysed with regards to competencies developed, stages of the team formation processes, and mentors on functions deployed and mentoring style used. The study found that the development of entrepreneurial competencies was affected most by the degree to which teams did four identified “required activities for development”, or “RAD”. Doing more “RAD” gave higher quality and frequency of experiences that could then be transformed into competencies. Further, the teams’ ability to do these activities were influenced negatively by storming and positively by performing phases of team processes. Mentoring style of teams’ mentors influenced how they handled phases, but also the outcomes of mentor interventions and functions. High levels of involvement combined with a non-directive and listening approach were beneficial, while the opposite was not. A non-directive and listening style was better than other styles. This was related to more reciprocity and trust in the relationship, which in turn influenced everything else mentors tried to do. A preliminary mentoring recommendation framework was made based on the findings. It can be beneficial for incubators, accelerators, entrepreneurship education programs and similar contexts that use mentoring schemes for nascent entrepreneurs, including Young Sustainable Impact. By helping entrepreneurial promotion programs empower entrepreneurs and mentors, they can become more resilient to economic complexity and revive business dynamism.

The aim of this study is to investigate the relation between venture capital and the number of high growth firms. Previous research has covered the relation at the firmlevel where the positive effect of venture capital on innovation, firm growth and economic growth has been established. However, the research field have been lacking a more aggregated approach. With a fixed effects panel regression with the number of high growth firms as the dependent variable and the amount of venture capital as the key independent variable, this study is conducted at the country-level with a panel of 20 countries. The study yield no significant results except the positive effect of GDP per capita. The conclusion is that the data available today is not ready for this level of aggregation as it captures to much noise with regards to other factors affecting firm growth in a country. Growth in employment might also be an outdated proxy to measure firm growth as today's modern firms are not as dependent on a large number of employees to scale as in the past. Målet med denna studie är att undersöka relationen mellan riskkapital och snabbväxande företag. Tidigare studier har undersökt relationen på företagsnivå där riskkapitalets positiva effekt på innovation, firmatillväxt och ekonomisk tillväxt har påvisats. Dock har forskningsfältet saknat ett tillvägagångssätt på en mer aggregerad nivå. Med en fixed effects-modell applicerad på paneldata med en beroende variabel bestående av antalet snabbväxande företag och en oberoende variabel bestående av mängden riskkapital, undersöks relationen på landnivå med ett urval av 20 länder. Studien visar inga signifikanta resultat bortsätt från kontrollvariabeln BNP per capita som är positiv och signifikant. Slutsatsen i arbetet är att den data som finns tillgänglig idag inte är mogen för studier på en aggregerad landnivå då brus i form av andra faktorer som påverkar snabbväxande företag i ett land fångas upp. Företagstillväxt mätt i tillväxt i antalet anställda i ett företag kan även vara en föråldrad metod. Dagens moderna företag präglade av affärsmodeller som inte kväver arbetskraft för att skala upp verksamheten på samma sätt som företag traditionellt gjort historiskt.