Search

Underrepresentasjonen av innvandrere i fagbevegelsen har lenge vært gjenstand for diskusjon både i og utenfor fagbevegelsen, og har blitt betegnet som en demokratisk utfordring, et ulikhetsproblem og en situasjon som svekker fagbevegelsens posisjon. Landsorganisasjonen har som respons på dette siden 2001 hatt som målsetting å styrke innvandreres posisjon i fagbevegelsen. Allikevel ser man fortsatt i dag at organisasjonsgraden blant innvandrere i fagbevegelsen er betydelig lavere enn for resten av arbeidsstyrken. Tidligere studier har belyst den lave representasjonen ut ifra barrierene innvandrere kan oppleve for å organisere seg, samt holdninger og tiltak i forbundene. Oppgaven argumenterer for at instrumentelle trekk ved LO også kan ha forklaringskraft på lav innvandrerrepresentasjon og deltakelse. Med bakgrunn i en organisasjonsteoretisk analyse og funn fra kvalitative intervjuer med LO og tilknyttede forbund, finner oppgaven særlig tre instrumentelle trekk ved LO som kan bidra i å forklare den manglende mobiliseringen av innvandrere i fagbevegelsen: Forbundenes autonomi, LOs desentraliserte struktur og fagbevegelsens horisontale arbeidsdeling med sektor- og bransjeinndelte forbund. Alle disse trekkene gjør at det for LO har vært utfordrende å formulere konkrete målsettinger, samt implementere og samordne tiltak nedover i forbundene.

Ungarn opplever en autokratiseringprosess og den politiske kulturen er en forklaring på utviklingen. Gjennom innskrenkninger i lovverk, menneskerettigheter og pressefrihet har landet gått fra å være et liberalt demokrati til å klassifiseres som et elektoralt autokrati. Hungary is experiencing an autocratization process and political culture is an explanation for the development. Through restrictions on legislation, human rights and freedom of the press, the country has gone from being a liberal democracy to being classified as an electoral autocracy.