Search

Background: Perioperative nursing focuses on care for patients with life-threatening crisis, illness or injury undergoing planned or acute surgery, treatment and/or examination. Performing care requires advanced knowledge and skills to ensure safe outcomes for surgical patients. Perioperative nurses work in interprofessional surgical teams and must develop team skills, such as communication and interprofessional collaboration, as teamwork is an essential component of patient safety. Therefore, perioperative nurses need a distinct form of higher education that builds a close relationship between higher education, science and the profession’s occupational field. Interprofessional simulation-based learning is a pedagogical approach that integrates learning as a task performance, communication technique and collaboration. It involves higher-level learning, such as analysis and problem-solving in problematic scenarios or care settings. Although interprofessional simulation-based learning is an often-used pedagogical approach in nursing programmes, it still seems under-researched and under-theorised, especially in educating perioperative nurses. Therefore, there appears to be a need for explorative research on arranging interprofessional simulation-based learning to facilitate perioperative nursing students’ learning, create good learning processes and obtain attended learning outcomes. Furthermore, there is a need for more in-depth knowledge about the learning processes in interprofessional simulation-based learning. There also seems to be scarce knowledge concerning students’ transfer of professional competence to clinical practice and how interprofessional simulation-based learning influences future practice. Aim: The overarching aim of this PhD thesis is to gain knowledge and insight into perioperative nursing students’ learning and development of professional competence using interprofessional simulation-based learning as a pedagogical approach. Conclusion: Interprofessional simulation-based learning is an essential pedagogical approach in perioperative nursing education, as it develops professional competence and self-efficacy in meeting acute clinical situations. It is vital to use effective pedagogical approaches to build competencies that are transferable to clinical practice and to improve perioperative nurses’ performance as recent graduates. Therefore, it is crucial to implement interprofessional simulation-based learning in perioperative nursing education.

Sammendrag Bakgrunn: Operasjonssykepleiere har ansvar for instrumentene under kirurgiske inngrep. Mister man kontrollen over instrumentene kan det ha negative konsekvenser for pasienten og det kirurgiske teamet. Noen sykehus bruker standardisert oppdekking av assistansebordet på kirurgiske inngrep, blant annet keisersnitt. Hensikt: Å undersøke operasjonssykepleieres erfaringer og holdninger til en standardisert oppdekking av assistansebordet ved akutt keisersnitt. Problemstilling: Hva er fordelene og ulempene ved å bruke en standardisert oppdekking av assistansebordet til akutt keisersnitt? Metode: Vi samlet data gjennom 12 kvalitative, semi-strukturerte dybdeintervjuer med operasjonssykepleiere. Data ble analysert ved hjelp av Malterud’s systematiske tekstkondensering. Resultater: Analysen viste 4 resultatkategorier og 12 underkategorier. Det viktigste for deltakerne var å ha kontroll over instrumentene. Standardisert oppdekking viste seg spesielt nyttig for uerfarne operasjonssykepleiere, i akutte situasjoner, i samarbeidet med gynekologene og ved samtidighetskonflikter. Noen ulemper kom fram, som at overgangen til å innføre en standard kan skape utfordringer, spesielt for erfarne operasjonssykepleiere, og at standarden ikke passer alle ergonomiske behov og situasjoner. Det var noen uenigheter om individuelle tilpasninger i oppdekkingen ble sett på som en fordel eller en ulempe. Det ble understreket at standardisert oppdekking aldri måtte erstatte tellekontrollen. Konklusjon: En standardisert oppdekking kan sørge for å kvalitetssikre optimalt samarbeid og gjøre at operasjonssykepleiere kan føle seg trygge, uavhengig av erfaringsgrad. Bruk av en standard gir allikevel ikke nødvendigvis det beste resultatet i alle situasjoner og kan være utfordrende, spesielt i implementeringsfasen. Nøkkelord: Operasjonssykepleier, assistansebord, standard oppdekking, organisering, sikkerhet, erfaring, akutt keisersnitt. Abstract Background: Surgical nurses have responsibility for the instruments during surgery. Losing control of the instruments can have negative consequences for the patient and the surgical team. Some hospitals use a standardized set-up of the Mayo stand for surgeries, including Cesarean Section. Purpose: To examine the surgical nurses’ experiences and attitudes regarding using a standardized set-up of the Mayo stand during emergency Cesarean section. Research question: What are the advantages and disadvantages of using a standardized set-up of the Mayo stand during emergency Cesarean section? Methods: We collected data through qualitative, semi-structured, in-depth interviews with 12 surgical nurses. Data was analyzed using Malterud’s systematic text condensation. Findings: The analysis revealed 4 result categories and 12 subcategories. The most important thing for the participants was to keep control of the instruments. Standardized set-up proved most useful for the inexperienced surgical nurses, in acute situations, in cooperation with gynecologists and during concurrency conflicts. Some disadvantages emerged, such as that the implementation can be challenging, especially for the experienced and a standard does not suit all ergonomic needs and situations. Some disagreed whether individual adaptations to the set-up were an advantage or a disadvantage. They emphasized that a standardized set-up must never replace a counting control. Conclusion: Ideally, a standardized set-up can ensure the quality of optimal collaboration and make surgical nurses feel safe, regardless of experience. However, using a standard is not necessarily the best in all situations and can be challenging, especially during implementation. Keywords: Surgical nurse, Mayo stand, standardized set-up, organizing, surgical safety, experience, emergency Cesarean section.

Sammendrag Bakgrunn: Operasjonssykepleieren deltar i sykehusets traumeteam. Det finnes lite litteratur som utforsker operasjonssykepleierens erfaringer med å delta i traumeteamet. Vår nysgjerrighet om temaet sammenfalt med et ønske operasjonsavdelingen på lokalsykehuset hadde om å undersøke hvordan operasjonssykepleieren opplever det å være en del av traumeteamet. Formål og problemstilling: Formålet med masteroppgaven var å undersøke operasjonssykepleierens erfaringer med å delta i sykehusets traumeteam. Vår problemstilling var: Hva er operasjonssykepleiers erfaring med deltagelse i traumeteamet? Metode: Vi brukte kvalitativ metode, og gjennomførte 13 semi-strukturerte individualintervju med operasjonssykepleiere som deltar i traumeteam. Intervjuene ble tatt opp på lydopptaker og transkribert. Vi brukte Malterud’s systematisk tekstkondensering til å analysere dataene. Resultater: Analysen resulterte i fire hovedtema og 11 subgrupper. De fire hovedtemaene omhandlet teamarbeid, mangel på ressurser, tilhørighet i teamet og følelsen av usikkerhet. Operasjonssykepleierne erfarte at alle teammedlemmene var kjent med egne oppgaver i traumeteamet, og at teamarbeidet var bra. Deltagerne uttrykte en av opplevelse av at det var behov for deres spesialkompetanse i teamet, men noen av dem strevde med å finne sin plass i teamet. Deltagerne uttrykte et ønske om ressurser til mer traumeteamtrening. Konklusjon: Deltagerne opplevde at de var nødvendige i teamet og uttrykte generelt spenning ved å delta i teamet. Noen deltagere slet med å finne sin plass i teamet, men generelt var de fornøyde med samarbeidet i traumeteamet. Deltagerne ønsket ressurser til mer traumeteam trening for å utligne følelsen av usikkerhet i den uforutsigbare traumesituasjonen. Nøkkelord: operasjonssykepleier, traumeteam, teamarbeid, erfaring