Search

Kunnskapssenteret har utviklet en metode for å måle pasientenes erfaringer med opptreningsinstitusjoner, helsesportsentra og attføringsinstitusjoner. Arbeidet var en bestilling fra De spesielle helseinstitusjoner (DSHI). Denne rapporten beskriver utviklingsprosjektet.

Background This article describes the development and validation of a self-reported questionnaire, the KQoL-26, that is based on the views of patients with a suspected ligamentous or meniscal injury of the knee that assesses the impact of their knee problem on the quality of their lives. Methods Patient interviews and focus groups were used to derive questionnaire content. The instrument was assessed for data quality, reliability, validity, and responsiveness using data from a randomised trial and patient survey about general practitioners' use of Magnetic Resonance Imaging for patients with a suspected ligamentous or meniscal injury. Results Interview and focus group data produced a 40-item questionnaire designed for self-completion. 559 trial patients and 323 survey patients responded to the questionnaire. Following principal components analysis and Rasch analysis, 26 items were found to contribute to three scales of knee-related quality of life: physical functioning, activity limitations, and emotional functioning. Item-total correlations ranged from 0.60–0.82. Cronbach's alpha and test retest reliability estimates were 0.91–0.94 and 0.80–0.93 respectively. Hypothesised correlations with the Lysholm Knee Scale, EQ-5D, SF-36 and knee symptom questions were evidence for construct validity. The instrument produced highly significant change scores for 65 trial patients indicating that their knee was a little or somewhat better at six months. The new instrument had higher effect sizes (range 0.86–1.13) and responsiveness statistics (range 1.50–2.13) than the EQ-5D and SF-36. Conclusion The KQoL-26 has good evidence for internal reliability, test-retest reliability, validity and responsiveness, and is recommended for use in randomised trials and other evaluative studies of patients with a suspected ligamentous or meniscal injury.

Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten har i 2006 gjennomført en spørreundersøkelse blant foresatte til barn og ungdom som hadde et tilbud ved barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikker i Norge. Undersøkelsen er gjennomført på oppdrag fra Sosial- og helsedirektoratet. Resultatene fra undersøkelsen presenteres i egne resultatrapporter. Denne rapporten beskriver metoden som er benyttet i undersøkelsen.

Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten (Kunnskapssenteret) gjennomførte i 2006 en litteraturgjennomgang hvor formålet var å identifisere validerte måleinstrumenter for pasienterfaringsundersøkelser ved legevakter. Prosjektet ble bestilt av Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin (Kompetansesenteret). Konklusjonen fra prosjektet var at vi hadde et godt grunnlag for å utvikle et innsamlingsopplegg tilpasset norske forhold.

The measurement of patient experiences is an important component of health ser-vices evaluation. Several countries now have programs of work that include national surveys of patients undertaken at regular intervals. The identification and review of large scale surveys of patient experiences including programs of work, will inform the organisation and design of future surveys aimed at comparing patient views of health care quality across countries. National and cross-national surveys of patient experiences: a structured review

BACKGROUND: Patient satisfaction questionnaires are increasingly used for assessing quality of care. AIM: To review the evidence for the reliability and validity of patient satisfaction questionnaires for out-of-hours care. DESIGN: Systematic review. SETTING: Primary care out-of-hours services. METHOD: Searches of CINAHL, EMBASE, MEDLINE((R)) and PsycINFO using terms relevant to the measurement of patient satisfaction and out-of-hours services. Abstracts were reviewed and information relating to questionnaire content, data quality, reliability, and validity were extracted from articles by two independent researchers. RESULTS: Four questionnaires were found, two from the UK - the Patient Satisfaction with Out-of-Hours Care (PSOC) and Short Questionnaire for Out-of-Hours Care (SQOC) - and two from the Netherlands - the van Uden and Moll van Charante questionnaires. Questionnaire content was based on literature reviews and expert opinion; the PSOC and Moll van Charante questionnaires were also developed following interviews or focus groups with patients. Cronbach's alpha values were below 0.7 for some scales within the PSOC and van Uden questionnaires. Test-retest reliability was reported for the PSOC and Moll van Charante questionnaires. Tests of validity were few and did not give explicit consideration to the size of expected associations. CONCLUSION: Potential users wishing to assess patient satisfaction should carefully consider the content of the questionnaires and its relevance to the application and patient group. The four questionnaires have limitations relating to their development and evaluation. The PSOC and van Uden questionnaires have low levels of reliability for some scales, which should be used with caution in future surveys.

NORSK SAMMENDRAG: Høsten 2006 gjennomførte Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten en spørreundersøkelse blant pasienter utskrevet etter somatiske døgnopphold ved sykehus i Norge. Totalt har 10912 pasienter svart på en rekke spørsmål om sine erfaringer med sykehusoppholdet. Undersøkelsen har en svarprosent på 45,9 og representativiteten er tilfredsstillende. Det er utarbeidet tre rapporter fra undersøkelsen: Hovedresultater, metodedokumentasjon og institusjonsresultater. Pasientene rapporterer i stor grad positive erfaringer med sykehusene. Resultatene er oppsummert i seks hovedområder som handler om pleietjenesten, legetjenesten, informasjon om prøver og undersøkelser, sykehusenes standard, organisering av sykehusenes arbeid og sykehusenes behandling av pårørende. De nasjonale resultatene på disse områdene varierer fra 63 (organisering av sykehusenes arbeid) til 78 (pleietjenesten) på en skala fra null til 100 der 100 er best mulige resultat. Informasjon om prøver og undersøkelser får en skåre på 67. Pasientene er imidlertid svært tilfreds med legetjenestene (75) og har særlig stor tillit til legenes faglige dyktighet. De opplever også i stor grad at pårørende ivaretas på en positiv måte av sykehusene (74). Med unntak av området standard, er resultatene like på tvers av helseregionene. På institusjonsnivå er forskjellene noe større selv om resultatene for de fleste sykehusene peker i samme retning. Pasientenes vurdering av sykehusenes standard er området med størst forskjeller mellom sykehusene. Enkelte spørsmål i spørreskjemaet er ikke med i undersøkelsens hovedområder, men disse er også viktige erfaringsområder. Dette gjelder for eksempel smertebehandling, uforutsett venting og opplevd feilbehandling. Det viser seg at pasienter som er misfornøyd med disse områdene også er misfornøyd med de fleste andre aspekter knyttet til sykehusoppholdet sitt. Resultatene rundt dette presenteres nærmere i kapittel fire. Analysene viser også at svarers kjønn, alder, utdanningsnivå, diagnose, innleggelsesmåte (akutt eller elektivt) samt egenvurdert helsetilstand har betydning for vurderingene av sykehuset. Disse faktorene har vi derfor justert for når vi sammenligner institusjonene. ENGLISH SUMMARY: The Norwegian Knowledge Centre for the Health Services conducted a national survey of adults who had received inpatient somatic care at Norwegian hospitals during the autumn of 2006. A total of 10912 patients responded to a number of questions about their experiences with the hospital encounters. The response rate was 45,9 per cent. The methods, overall results and results for individual hospitals are presented in three different reports. The patients largely report positive experiences with the hospitals. The results are presented as six main dimensions of patient experiences: nursing services, doctor services, information about tests and examinations, hospital standards, organisation of hospital work and hospital treatment of next of kins. The national results vary from 63 (hospital organisation) to 78 (nursing services) on a 0-100 scale where 100 represents the best possible experiences. The score for the dimension of information relating to tests and examinations was 67. The score of 75 for the doctor services dimension show that patients are generally have good experiences and in particular have a large amount of trust in the doctors’ medical skills. The score of 74 for the dimension of next of kins shows that patients feel that they were dealt with in a good manner by the hospitals. With the exception of hospital standards, the results are similar across different health regions. At hospital level the differences are larger although most of the hospitals’ results show similar patterns. Additional items not included within the six dimensions relate to pain treatment, unforeseen waiting and malpractice. Patients who have poor scores for these items also tend to have poorer scores across the six dimensions. Our analysis shows that the respondents’ gender, age, level of education, diagnosis, admission type (acute or elective) and self-rated health are associated with the dimensio.

Vi identifiserte fire validerte måleinstrumenter. I et eventuelt utviklingsprosjekt kan det være nyttig å ta utgangspunkt i disse når spørsmål og dimensjoner for pasienterfaringer med legevakt skal bestemmes. Etter vår oppfatning er McKinley et al.s spørreskjema spesielt nyttig for et eventuelt norsk utviklingsprosjekt. Dette spørreskjemaet har blitt brukt i flere undersøkelser, enten i originalversjon, eller i Salisburys (1997) videreutviklede utgave. Dette spørreskjemaet er sammen med Salisbury et al.s forkortede versjon de som antakeligvis er de viktigste å ta utgangspunkt i. Vi er likevel fortsatt usikre på måleinstrumentenes psykometriske egenskaper, og derfor anbefaler vi at det utvikles et spørreskjema for Norge og at det testes etter anbefalte metoder. Et prosjekt for å utvikle og validere et instrument for å måle pasienterfaringer med legevakt i Norge bør ta utgangspunkt i malen for utvikling og validering av pasienterfaringsskjemaet i PasOpp (Pettersen et al. 2004; Garratt et al. 2005), og som beskrevet i denne rapporten.

Bakgrunn Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten gjennomførte en nasjonal spørreskjemaundersøkelse blant inneliggende somatiske pasienter høsten 2006. Det ble gjennomført en pilotundersøkelse for å videreutvikle spørreskjemaet som ble benyttet i forrige nasjonale undersøkelse i 2003. Fempunkt versus tipunkt Basert på resultatene fra pilotundersøkelsen konkluderer vi med at spørreskjemaet med fempunkts svarskala er å foretrekke. Særlig tipunktsskalaens tendens til å trekke svarene mot ytterpunktene samt at fempunktsskalaen jevnt over er mer normalfordelt er tungtveiende grunner til dette. I tillegg har flere pasienter vi intervjuet gitt uttrykk for at fempunktsskalaen er lettere å forholde seg til, noe som er et viktig aspekt å ta med seg. Dette har også blitt fremholdt i forskningslitteratur på området. En styrke ved piloten er at vi gjennomførte den som et randomisert studie, det vil si at det er ingen systematiske forskjeller mellom utvalgene. Forskjeller i svar kan derfor med rimelighet tilskrives forskjeller i spørreskjemaet og ikke forskjeller mellom gruppene som har svart. Utvalgene er like både med hensyn til alder og utdanning, variabler som har blitt funnet å være relatert til pasienterfaringer. Nordisk pasienterfaringsinstrument Indikatorene som er utviklet for å måle pasienterfaringer i flere nordiske land synes å fungere bra og vi ser frem til å få prøvd disse ytterligere i senere undersøkelser. Det var lite manglende svar og tilnærmet normalfordelt svardistribusjon mellom svarkategoriene på alle spørsmålene. Spørsmålene vil inkluderes i fremtidige spørreskjema for inneliggende somatikk, første gang i den nasjonale undersøkelsen høsten 2006. Livskvalitet Livskvalitet representerer et potensielt viktig resultatmål. Vi spurte pasientene om å vurdere sin nåværende tilstand sammenlignet med tilstanden på et tidligere tidspunkt. Dette er mer komplisert enn bare å be pasientene rapportere nå-situasjonen og vi var usikre på om dette var praktisk gjennomførbart i en pasienterfaringsundersøkelse. Vi fikk positive tilbakemeldinger på dette gjennom pasientintervjuene, ingen av pasientene virket å ha problemer med å forstå spørsmålene, ei heller huske tilbake til hvordan situasjonen deres var før sykehusoppholdet. Ser vi på manglende svar har vi heller ingen indikasjoner på at pasienter unnlot å svare på disse i større grad enn andre spørsmål. Vi konkluderer derfor med at spørsmål i den formen vi har introdusert i pilotundersøkelsen kan benyttes og videreutvikles i fremtidige undersøkelser. Siden slike spørsmål lettere kan oppleves som irrelevante for enkelte pasientgrupper er det imidlertid svært viktig at vi er påpasselige med hvilke spørsmål som inkluderes og blant hvilke pasientgrupper de distribueres. Spørsmålene om livskvalitet vil inkluderes i spørreskjemaet for 2006 for testing og videre vurdering i etterkant av dette. Sammenliknbarhet over tid En viktig problemstilling som dukker opp ved endring av spørreskjemaet, er hvordan vi skal opprettholde tidsserier, altså hvordan resultatene kan sammenliknes med tidligere spørreskjemaer. Vi vil løse dette gjennom å trekke ut et ekstra utvalg på 2000 pasienter som vil få et tilpasset spørreskjema som inneholder både den nye og den gamle versjonen. Basert på resultatene av disse kan vi konstruere en modell for å estimere skårer i det gamle spørreskjemaet ut fra resultater i det nye. Denne modellen kan da brukes til å sammenline resultater fra den nasjonale undersøkelsen i 2006 med tidligere undersøkelser.

Helse- og omsorgsdepartementet har besluttet at ”tilfredshet hos samarbeidspartnere”skal være en ny kvalitetsindikator innen psykisk helsevern. På oppdrag fra Sosial- og helsedirektoratet har Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten påtatt seg å utvikle og gjennomføre et undersøkelsesopplegg som kan danne grunnlaget for denne kvalitetsindikatoren. Kunnskapssenteret har ansvaret for de nasjonale pasienterfaringsundersøkelsene (PasOpp), og ser ”tilfredshet hos samarbeidspartnere” som et nyttig supplement til pasienterfaringsundersøkelsene. Kunnskapssenteret har i første omgang avgrenset prosjektet til å gjelde fastlegenes evaluering av de distriktspsykiatriske sentrene (DPSene). Prosjektet begrenses ytterligere til det psykiske helsevernet for voksne i Norge. Hovedmålet med denne rapporten er å beskrive utvikling og validering av et måleinstrument og en innsamlingsmetode som kan anvendes for å måle fastlegenes evaluering av samarbeidet med og kvaliteten ved de distriktspsykiatriske sentrene. Hovedaktivitetene i prosessen er beskrevet i kap.1.2. Måleinstrumentet og innsamlingsmetoden som skisseres i denne rapporten ble benyttet i en nasjonal kartlegging i januar – mars 2006.

NORSK SAMMENDRAG: Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten gjennomførte i 2005 en undersøkelse blant pårørende til barn innlagt på somatiske barneavdelinger i Norge. Undersøkelsen ble gjennomført på oppdrag fra Sosial- og helsedirektoratet. Resultatene fra undersøkelsen presenteres i egne resultatrapporter. I denne rapporten beskrives metoden som er benyttet i undersøkelsen. Målgruppene for PasOpp spenner fra befolkning og pasienter til politisk ledelse, helseforvaltningen (inkludert eiere) samt ledere og ansatte i virksomhetene. Det er ofte behov for generaliserbare data, for eksempel i forhold til styrings- og ledelsesformål for kvalitetsforbedring. Det er nødvendig å vite om svarene fra et utvalg pårørende til barn innlagt på sykehus er statistisk representativt slik at de også gjelder for denne gruppen generelt. Spørsmål om representativitet og generaliserbarhet står sentralt i kvantitative metoder, som utgjør hovedtyngden av metodegrunnlaget for undersøkelsen som beskrives her. I arbeidet med utvikling og testing av spørreskjema har også kvalitative metoder blitt benyttet. Formålet med denne rapporten er å gjøre rede for: 1. innsamlingsmetode, innsamlingsprosess og utvalg 2. utvikling og validering av spørreskjemaet som er benyttet i undersøkelsen 3. sentrale statistiske begreper.

Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten har i 2004 gjennomført en pasienterfaringsundersøkelse ved somatiske poliklinikker og dagavdelinger i Helse Øst, Helse Sør og Helse Midt-Norge. Det er utarbeidet tre rapporter fra undersøkelsen; hovedresultater, institusjonsvise resultater og metodedokumentasjon. Til sammen 12 443 pasienter som var til konsultasjon i perioden 1.-14. september 2004 har svart på spørreskjema om pasienterfaringer. Svarprosenten i undersøkelsen er på 53. Det er skjevheter i utvalget etter sykehus og alder, og det er grunn til å tro at de sykeste, de med størst funksjonssvikt, de som ikke forstår norsk godt nok og de som ikke har fast bopel er underrepresentert i undersøkelsen. Polikliniske pasienter er i stor grad fornøyde med tjenestene de har mottatt. Mest fornøyd er de med tilgjengeligheten og standarden ved poliklinikkene, minst fornøyd er de med opplevelser i forkant av besøket og informasjon. Menn og kvinner er like fornøyde med poliklinikkene, mens eldre pasienter er mer tilfredse enn yngre pasienter. Pasienter som opplever sin helsetilstand som dårlig er i mindre grad fornøyde enn pasienter som opplever helsetilstanden sin som bra. Pasienter som hadde behov for å endre time og opplevde at dette var lett å få til, er mer fornøyde enn de som mener det var vanskelig å endre time. Pasienter som erfarte at timen ble utsatt/flyttet uten at de ba om det er mindre fornøyde enn pasienter som ikke opplevde dette. Videre er pasientene mer fornøyde dersom de har hatt time med samme behandler tidligere, enn om de treffer en ny behandler. Pasienter som mener at de har blitt feilbehandlet er logisk nok mer misfornøyd enn pasienter som ikke opplever seg som feilbehandlet. Pasientene er fornøyde med de polikliniske tjenestene i alle helse-regionene. Hovedområdene standard og tilgjengelighet får best tilbakemelding fra pasientene i alle regionene, mens erfaringer før besøket og informasjon kommer dårligst ut. Vi finner små forskjeller i pasienttilfredshet mellom helseforetak og institusjoner innad i hver helseregion. I Helse Øst er det liten variasjon mellom helseforetakene og institusjonene. De største forskjellene finner vi når det gjelder tilgjengelighet, standard og erfaringer før besøket. Ullevål universitetssykehus og Akershus Universitetssykehus har signifikant dårligere resultater enn gjennomsnittet for hele materialet på de fleste hovedområder, mens de private spesialsykehusene kommer bedre ut enn gjennomsnittet. I Helse Sør er det også liten variasjon mellom helseforetakene og institusjonene. De største forskjellene finner vi på tilgjengelighet, informasjon og erfaringer før besøket. Sørlandet sykehus HF og Ringerike sykehus HF har signifikant bedre resultater enn totalsnittet på majoriteten av hovedområdene. Det er også små forskjeller mellom helseforetak og institusjoner i Helse Midt-Norge. De største forskjellene finner vi på områdene tilgjengelighet, standard og erfaringer før besøket. St.Olavs Hospital HF har signifikant dårligere resultat enn totalsnittet på halvparten av hovedområdene.

Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten har i 2004 gjennomført en brukererfaringsundersøkelse ved poliklinikker for voksne i det psykiske helsevernet i Norge. Undersøkelsen er gjennomført på oppdrag fra de regionale helseforetakene. Resultatene fra undersøkelsen publiseres i egne resultatrapporter (Dahle 2004; Saunes 2004). I denne rapporten beskrives metoden som er benyttet i undersøkelsen. Målgruppene for PasOpp spenner fra befolkning/brukere til politisk ledelse, helseforvaltningen (inkludert eiere), virksomhetsledere og ansatte i virksomhetene. For de fleste bruksområder er det behov for generaliserbare data, for eksempel ifht. styrings- og ledelsesformål og kvalitetsforbedring; det er nødvendig å vite om svarene fra pasientene gjelder kun utvalget i undersøkelsen, eller om de kan sies å (statistisk) representere pasientpopulasjonen som helhet. Spørsmål om representativitet og generaliserbarhet er sentrale komponenter i kvantitativ metode, og dette er hovedmetode i poliklinikkundersøkelsen. I forkant av undersøkelsen har det imidlertid vært nødvendig å supplere med kvalitative metoder, spesielt når vi har utviklet og testet spørreskjemaet. Formålet med denne rapporten er tredelt: - Å beskrive innsamlingsmetoden, utvalget og innsamlingsprosessen i poliklinikkundersøkelsen - Å dokumentere utviklingen og valideringen av spørreskjemaet vi har benyttet - Å beskrive de statistiske teknikkene/begrepene som er benyttet i resultatrapportene

Sosial- og helsedirektoratet bad i 2004 Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten å utrede et prøveprosjekt for systematisk identifisering av asylsøkere med behov for psykiatrisk hjelp. I dag er det ikke et tilstrekkelig tilbud om hjelp til asylsøkere med erkjent behov for psykiatrisk hjelp. En systematisk identifisering av asylsøkere med behov for psykiatrisk hjelp vil føre til et ytterligere press på helsetjenesten. Det regnes ikke for å være etisk forsvarlig å avdekke lidelse ved en screeningprosedyre dersom man ikke har et behandlingstilbud. Vi har gjennomgått tilgjengelig litteratur om tre aktuelle tester, Harvard Trauma Questionnaire, Hopkins Symptom Checklist-25 og Post Traumatic Symptom Scale-16. Uten ytterligere forskning kan vi ikke vite om disse testene er egnet for det aktuelle formålet. Systematic identification of need for psychiatric help among asylum seekers

Formålet med undersøkelsen har vært å få tilbakemelding på hvordan polikliniske pasienter i de tre helseregionene har opplevd konsultasjonen/ dagbehandlingen de har vært gjennom. Ved hjelp av et spørreskjema har pasientene fått spørsmål om ulike sider ved konsultasjonen/dagbehandlingen, alt fra ventetid på poliklinikken til vurderinger av standarden på ulike områder. På de fleste spørsmålene har vi bedt pasientene gradere svarene slik at det skal være mulig å identifisere hvilke områder sykehusene er gode på, og hvilke de er mindre gode på, i følge pasientene. Resultatene fra undersøkelsen kan ha nytte på flere måter. Ettersom polikliniske pasienter fra alle sykehusene i helseregionene er med kan det summeres resultater på ulike områder for hvert sykehus, og sykehusene kan sammenliknes. Slike sykehussammenlikninger er spesielt nyttig for de regionale helseforetakene, men også helseforetakene og institusjonene kan ha nytte av sammenlikningene. Gitt et godt sammenlikningsgrunnlag forteller de hvilke sykehus som i følge pasientene gjør det bra og hvilke som gjør det mindre bra, og på hvilke områder hvert sykehus gjør det godt og dårlig. Resultatene gir dermed nyttig informasjon både i forhold til oppfølgingen og styringen av sykehusene, og til sykehusenes interne kvalitetsarbeid. Bruk av resultatene i det interne kvalitetsarbeidet er den andre hovednytten av en pasienterfaringsundersøkelse. I tillegg til å få informasjon om hvordan ett sykehus gjør det i forhold til andre sykehus, får sykehuset informasjon om hvilke områder som fungerer bra og hvilke som fungerer mindre bra sett fra pasientenes side. Dette kan være en av flere viktige kilder til å fokuseres inn og prioritere mellom ulike områder i kvalitetsarbeidet ved sykehuset. Tilbakemeldinger fra pasientene er imidlertid bare en av flere kilder i arbeidet med å overvåke og forbedre kvaliteten ved norske sykehus. Informasjonen fra pasientene må settes i system, dvs. ses i sammenheng med andre indikatorer om produktivitet, produksjon oa., og ikke minst ses i forhold til lokal kunnskap om sykehuset.