Search

Background The research presented in this thesis explores whether the emerging technology of blockchain can provide value in the health domain. The research project is, in essence, interdisciplinary, migrating across health science, health informatics, computer science to cryptography. Challenges around trust, access control, data transparency and data provenance are present in health information systems and e-health applications. The emerging blockchain technology encapsulates inherited characteristics that provide data transparency, tamper-proof, integrity, and provenance. Exploring whether blockchain technology can provide any value to these challenges and the health system as a whole, is therefore of interest. The research project aimed to explore the topic of blockchain applications in health information systems. The aim extended to the design and development of an e-health related service that utilizes blockchain properties and evaluates that service. Methods This research work has adopted a problem-driven approach and is based on design science and user-centered design theory. Three studies were undertaken in the scope of the research: a systematic literature review, a proof-of-concept study and a feasibility study. Results Systematic literature review: 39 publications were included in the review after screening based on strict inclusion criteria. The result indicates that Electronic Health Records and Personal Health Records are the areas most targeted by blockchain technology. Access control, interoperability, provenance and data integrity are all issues blockchain technology should be able to improve in this field. Ethereum and Hyperledger fabric seem to be the most used platforms/frameworks in this domain. Proof-of-concept: This study determined and defined the crucial functional and non-functional requirements and principles for enhancing trust between caregivers and patients within a virtualized health care environment. The cornerstone of the architecture was a blockchain technology utilization approach. The proposed decentralized system provides an innovative governance structure for a novel trust model, and the presented theoretical design principles are supported by a concrete implementation of an Ethereum-based platform named VerifyMed. Feasibility study: Five themes were identified from the interviews and focus groups held with real users of the system, after they were exposed to a mock-up of VerifyMed: (1) the need for aggregated storage of work and study-related verification, (2) trust in a virtual health care environment, (3) the potential use of patient feedback, (4) trust in blockchain technology, and (5) improvements of the VerifyMed concept. The System Usability Score questionnaire gave a score of 69.7. Discussion It is essential to systematically explore the digital transformation that is stimulated by new technologies, and their potential impact on health systems. Following a development cycle founded in design science, increases the development of a high-quality and fit-for-purpose system. The results from the feasibility study indicate that VerifyMed has a high degree of fit-for-purpose. System users expressed that a decentralized system for the storage of work-related verifiable credentials could increase trust in the health system, particularly where there are fewer trusted institutions as a result of an increase in the number of health care providers in a digitally transformed healthcare system. An advantage of this research project is the interdisciplinary approach to the multi-leveled topic of blockchain in health information systems. The VerifyMed project should advance to the next steps in the development cycle applied to this project, these being the development of an updated prototype based on the feasibility study’s input and testing the effect with real users. It is likely, where health services are provided in a virtual environment, that blockchain will provide value in digital transformed health systems. A decentralized technology that can guarantee data provenance and integrity could provide significant value to the maintenance of trust in a future in which physical interaction decrease.

Bakgrunn Det er en høy forekomst av hjertesvikt over hele verden. Til tross for avansert medisinsk, farmakologisk og kirurgisk behandling, er pasientresultatene dårlige og sykehusinnleggelsene høye. Pasientrollen har endret seg, og i dagens samfunn er vi mer delaktige og involverte i egen helse og behandling. Digitale løsninger og tjenester kan være en tilnærming for å kunne følge opp og støtte pasienter med kroniske lidelser mens de bor hjemme. Dette kan potensielt bidra til økt livskvalitet, økt mestring av helsetilstand og sykdomsforebygging for den enkelte, og i et samfunnsmessig perspektiv vil det kunne bidra til økt kvalitet, bedret ressursutnyttelse og styrket produktivitet. Hensikt Hensikten med oppgaven er å beskrive, designe og gjøre en validering av et konsept for digital tvilling for oppfølging av hjemmeboende pasienter med hjertesvikt. Målet er å finne løsninger på utfordringene man ser i dagens behandling og oppfølging av hjertesviktpasienter, samtidig som man øker egenomsorgen til denne pasientgruppen. Metode Det er brukt litteraturstudie som metode i første del av studien, dette for å skaffe en oversikt over eksisterende kunnskap. Det er også utviklet en prototype av en applikasjon for hvordan et produkt er tenkt til kommunikasjon mellom pasient og dens digitale tvilling. I tillegg er det brukt kvalitativ metode, her intervju og observasjon, for innsikt, forståelse og meninger fra informanter etter utprøvelse av prototype. Resultater Det er store variasjoner i norsk hjertesviktbehandling. Det er flere utfordringer knyttet til oppfølging av pasienter, kostnader og det er mange reinnleggelser. Rapporter viser at det i løpet av de siste tre årene ikke har vært den bedringen man helst skulle ha sett med tanke på et tilbud med høy kvalitet, og et likt tilbud til alle pasientene. Samtidig ser man en økning i antall eldre og en reduksjon i antall helsepersonell. Løsningen her kan være bruk av digital tvilling-teknologi, dette har aldri vært gjort før med tanke på pasienter med hjertesykdommer, og er nyskapende teknologisk løsning på dagens utfordringer. Konklusjon Studien viser at digital tvilling-teknologiske løsninger kan bidra til å øke egenomsorgen hos hjemmeboende hjertesviktpasienter. I tillegg kan det virke sykdomsforebyggende for den enkelte pasienten, og redusere antallet reinleggelser, som igjen fører til lavere kostnader, bedre ressursutnyttelse, og styrket produktivitet i helsevesenet. Introduction There is a high incidence of heart failure worldwide. Despite advanced medical, pharmacological and surgical treatment, patient outcomes are poor. The patient role has changed, and in today's society, we are more involved and involved in our own health and treatment. Digital solutions and services can be an approach to follow up and support patients with chronic disorders while living at home. This can potentially contribute to increased quality of life, increased coping with the state of health and disease prevention for the individual, and from a societal perspective it can contribute to increased quality, improved resource utilization and strengthened productivity. Purpose The purpose of the thesis is to describe, design and validate a concept for digital twin for follow-up of patients living at home with heart failure. The goal is to find solutions to the challenges seen in the current treatment and follow-up of heart failure patients, while at the same time increasing the self-care of this patient group. Methods As a method, there has been used literature study in order to obtain an overview of existing knowledge. A prototype of an application has also been developed for how a product is intended for communication between the user and its digital twin. In addition, a qualitative method has been used, here interview and observation, for insight, understanding and opinions from informants after testing the prototype. Results There are large variations in Norwegian heart failure treatment. There are several challenges associated with follow-up of patients, costs and there are many readmissions. Reports show that during the last three years there has not been the improvement one would have preferred to see in terms of a high-quality service and an equal service to all patients. At the same time, there is an increase in the number of elderly people and a decrease in the number of health personnel. The solution here can be the use of digital twin technology. This has never been done before with patients with heart disease, and is an innovative technological solution to today's challenges. Conclusion The study shows that digital twin technology solutions can help increase self-care in home-based heart failure patients. In addition, it can have a disease-preventing effect on the individual patient, and reduce the number of readmissions, which in turn leads to lower costs, better resource utilization, and increased productivity in the health care system.

Background Telemedicine is the use of telecommunication technologies, to provide health-related services and -information over a distance. Evaluation and treatment are some areas telemedicine can be used for. This allows the care seeker and healthcare providers (HCP) to communicate without the need of physically meeting. For this communication to be profitable, trust is needed between the two parties. Trust is an important factor in both in face-to-face as in telemedical meetings. It has been shown that patients with increased trust in the HCP report increased satisfaction in care, less symptoms, higher quality of life and more. Aim, objective and method Due to the rise of telemedicine use, especially during the Covid-19 pandemic, there is a need for a closer look of the current scientific literature in order to better understand how trust is perceived by patients in telemedical settings. The aim is to review the current knowledge in trust between a care seeker and a caregiver who use telemedical tools to communicate. The study focuses on the interpersonal trust between the two people. A qualitative content analysis was used for this study. 5 online databases were systematically searched using relevant search terms. Strict inclusion and exclusion criteria were established before the searches. Results The searches generated 1974 relevant hits. 45 articles were found through snowball method. From these articles, 52 were chosen for further inspection based on title, abstract and/or subject. 19 were chosen from the snowball group. From the 71 articles, 9 were chosen after a thorough read through, for the final analysis based on the inclusion and exclusion criteria. 8 main themes and 1 sub theme were identified. Conclusion Trust can play an important role in satisfaction, the outcome and the patient-HCP relationship. A prior face-to-face meeting is beneficial for both parties, as it lays the basis for trust building. Telemedicine can be used as a means to enhance this trust. Continuity and regularity were also found to be important for building and maintaining trust. Telemedicine tools can be both a barrier for establishing trust, as well as a facilitator for it. More time, less hassle around, and the option to choose as well as a caring and focused HCPs are some of the positive facilitators. Studies included had limited age and demographics inclusion. The research done in this area is also limited. Further research is still needed in order to gain comprehensive knowledge of patients trust in HCP in telemedical environments.

Pasientrelatert samhandling mellom forskjellige enheter og nivåer i helsesektoren benytter i dag i stor grad eldre teknologi for sikker informasjonsutveksling som kombineres med enkelte moderne metoder. Som en del av det nasjonale utviklingsprogrammet «Program digital samhandling» skal samhandlingsmetoden moderniseres og videreutvikles for å sikre at helsepersonell har enkel og sikker tilgang til pasient- og brukeropplysninger. Programmet skal gjennomføre denne utviklingen stegvis over lengre tid. Skal man kunne se hvilken effekt endringene som innføres har, må det gjøres målinger som kan si noe om hvordan samhandlingen fungerer på tidspunktet målingen gjennomføres. For å sammenligne målinger før og etter en ukjent endring, må metoden være uavhengig av dagens samhandlingsmetoder og teknologier. Vi ønsket å kartlegge hvilke indikatorer som kan brukes for å gjøre disse målingene, og se på hvordan indikatorene kan si noe om endringene som innføres. Vi gjennomførte en litteraturstudie på tilgjengelig internasjonal forskning og litteratur som gjelder bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi ved overføring av informasjon i helsevesenet. Etter gjennomgang og kategorisering av litteraturen identifiserte vi fjorten indikatorer. For å anvende indikatorene designet vi et spørreskjema som verktøy for å innhente data på elleve av indikatorene. Som konseptbevis piloterte vi spørreskjemaet på et strategisk utvalg. Spørreskjemaet måler informantenes subjektive vurderinger av samhandlingsmetoden, og piloteringen av spørreundersøkelsen bekrefter at metoden kan brukes til å generere målbare data. De resterende tre indikatorene kan måles maskinelt dersom de nødvendige data tilgjengeliggjøres. Både indikatorer og spørreskjema må videreutvikles før det kan tas i bruk. Dette kan gjøres ved å spisse spørreskjema mot faggrupper og/eller nivåer i helsesektoren. Da vil man få et bedre bilde av hvor endringene treffer. Ved å gjennomføre målinger basert på de identifiserte indikatorene før og etter innføring av nye samhandlingsmetoder vil man kunne vurdere hvilken effekt endringene har på samhandlingen. Dette kan gi et godt verktøy for å vurdere om målsettingen for innføring av nye samhandlingsmetoder oppnås. Health information exchange between different units and levels within the health care sector in Norway is currently using older technology. It is based on secure, asynchronous messages combined with some newer methods. The national initiative “Program digital samhandling” seeks to modernize the information exchange methods in the health care sector. The goal is to ensure that health care professionals have secure and easy access to patient data. The initiative plans to make incremental improvements to this field over a timespan of several years. In order to measure the impact of these changes, measurements need to be made at several points during this initiative, including before the work begins. In order to compare measurements of a known situation with an unknown future situation, the measurement methods need to be independent of the systems and technologies in use. Our goal was to find a set of indicators that were suited to measure how the ongoing changes would affect the exchange of information. We started by doing a literature review on available international research and literature on this topic. After processing and cataloging our findings, we ended up with fourteen indicators. In order to collect data for eleven of the indications we deigned a survey. We performed a proof-of-concept on a selected group of informants to confirm that the survey worked as intended. The survey measures the subjective user experience of users of health care information exchange. The remaining three indicators can be gathered from different sources if the necessary data is made available. Both the indicators and the survey need to be refined before they are ready to be used. This can be done by tailoring the survey for different groups of users of the information exchange. This will make it possible to provide a more detailed picture of the effect of each change. Doing measurements based on the identified indicators before and after new information exchange methods are implemented, will provide information about the impact of these changes. This can be a valuable tool to determine if the goals set for the initiative to improve the Norwegian health information exchange have been attained.

Helsemyndighetene har gjennom «pakkeforløp for kreft» standardisert bruk av multidisiplinære team (MDT) i kreftomsorgen i Norge. MDT, som tverrfaglig møteform, bidrar i pasientbehandlingen gjennom å være en arena for kommunikasjon, utveksling av informasjon og kunnskap. Møtet bidrar til beslutningstaking på tvers av profesjonsgrenser. I denne oppgaven har jeg studert patologens MDT prosess for de største kreftområdene ved ett sykehus. Patologen er en bidragsyter og legger ned mye arbeid for å ivareta faglig kommunikasjon, deriblant et eget møte med lungeavdelingen. Det blir avdekket at MDT ikke er godt nok tilrettelagt for fagspesifikk deltakelse med utgangspunkt i fagprofesjonenes behov. Mangel på system og utstyr fører til at fagmiljøene lager seg sine egne og tilpasser seg med begrensede ressurser. Det foreslås en videreutvikling av MDT som bør omhandle standardisering av kommunikasjon og system som kan støtte MDT.

I denne oppgaven har vi sett på hvilke behov og ønsker klinikere har i forbindelse med rapportering til Kreftregisteret, og om det er mulig å lage arketypebaserte templater av kreftmeldingene. I løpet av de fire første månedene i 2017 ble det sendt nesten 18 000 kreftmeldinger som alle består av store mengder pasientinformasjon som klinikerne må lokalisere blant all friteksten i pasientjournalene. I oppgaven er kvalitativ metode brukt som grunnlag for å få oversikt over klinikernes behov. openEHRs modelleringsmetodikk er brukt på to registerskjema fra et veletablert register og det er forsøkt å overføre variablene fra skjema til arketypebaserte templater for å se om dette kan legge til rette for mer automatisk utfylling dersom man har en strukturert (arketypebasert) journal. Vi har kun sett på selve modelleringen av templatene. Vi har ikke endret variablene i skjemaet, men forholdt oss til Kreftregisterets spesifikasjon. Hovedfunnene i oppgaven viser at det er mulig å lage templater for de to kreftmeldingene vi har sett på. Dersom man ønsker å oppnå større potensiale for gjenbruk av data er det likevel et arbeid som gjenstår med å se på hvilke variabler man etterspør og knytning til klassifikasjoner og terminologier. Utfordringene vi støtte på underveis er beskrevet i oppgaven, og både tankekart og templatene som er utarbeidet er tilgjengelig på arketyper.no som et grunnlag for videre arbeid på veien mot strukturering av pasientjournalen og utgangspunkt for hvordan man kan modellere kreftmeldinger som arketypebaserte templater.. Denne oppgaven peker på en del utfordringer knyttet til arketypemodellering og templatutvikling der man forsøker å gjenskape variablene fra et skjema til arketypebasert templat, uten å tilpasse arketypene i slik grad at man øker gjenbruksgrad og interoperabilitet.

MOBESITY: eHelse for pasienter som gjennomgår vektreduserende behandling, fra ide til evaluering. Fedme er ansett som en kronisk sykdom og krever store økonomiske og helsemessige ressurser. Vektreduksjon har gunstige helseeffekter på fedmerelatert komorbiditet og dødelighet, og etterspørselen etter vektreduserende behandling har derfor økt. Vellykkede resultater og langsiktig vedlikehold av vekttapet krever egenmestringsaktiviteter og forpliktelser til atferdsendring, men studier viser at pasienter ikke etterlever dette og at de opplever vektøkning etter en stund. Det er behov for nye tilnærmingsmåter for å støtte pasienter som gjennomgår vektreduserende behandling, hvor eHelseløsninger tilbyr muligheter for å fasilitere pasienter i løpet av et behandlingsforløp. Utviklere av eHelseløsninger har imidlertid vært fokusert på teknisk innovasjon fremfor nytteverdien av disse verktøyene for pasienter og tilbydere, noe som har resultert i eHelsesystemer med lav oppslutning og bruk. Brukersentrert design innebærer et sett av metoder, verktøy og tilnærmingsmåter for å involvere sluttbrukere i designprosesser, men har i liten grad vært brukt ved utforming av løsninger for helsevesenet. De overordnede målene med denne forskningen var å utforske brukersentrert design i utformingen av en pasientsentrert eHelseløsning (studie I), og å karakterisere erfaringene til pasienter og helsepersonell vedrørende bruk av en slik løsning som del av behandlingsforløpet i forbindelse med fedmeoperasjon (studie II). En multimetode tilnærming i form av en eksplorerende casestudie med både kvalitative og kvantitative metoder er blitt gjennomført. Resultatene fra Studie I indikerer at en brukersentrert designprosess av en eHelseløsning for anvendelse i en terapeutisk kontekst er nyttig for å kunne identifisere sluttbrukernes behov samt sentrale aspekter som er viktige å adressere i løpet av en design-og utviklingsprosess av denne typen løsning. Brukersentrert design fordrer imidlertid spesifikke hensyn som må tas til etterretning under gjennomføringen av denne typen prosesser sammen pasienter og helsepersonell. Resultatene fra studie II viser at pasienter er motiverte for å bruke et sikkert nettbasert forum som del av behandlingsforløpet, for å søke etter og for å gi sosial og informativ støtte, men opplever at aktiv bruk begrenses grunnet bekymring for å utlevere og eksponere seg selv. Helsepersonell opplever fordeler med å bruke en eHelse portal for å kommunisere med pasienter, og rapporterer dette som en læringsarena ved at de får innsikt og informasjon om pasientene. eHelseløsningen byr på en ny tilnærmingsmåte for å kunne fasilitere pasienter og gir mulighet for å nå ut til enkelte de ikke lykkes i å følge opp via tradisjonelle kommunikasjonskanaler. Helsepersonell rapporterer imidlertid om organisatoriske utfordringer og personlige begrensninger i å benytte et slikt verktøy, noe som må adresseres for å innfri dens potensial. Denne studien har flere begrensninger, men tilbyr noen implikasjoner vedrørende eHelse design, implementering og videre forskning.

Masterprosjektet tar for seg håndtering av pasienter på venteliste hos revmatologisk avdeling ved St. Olavs Hospital.Helsetilsynet og Fylkesmannen påpeker at et utdatert system for ventelister og timeoppsett er hovedårsaken til overskredet kontrolltidspunkt for konsultasjon. Situasjonen er særlig kritisk for en poliklinikk der pasientene har kroniske lidelser og diagnosene kan gi vesentlige plager.Informasjonsgrunnlaget til masteroppgaven bygger på litteratur, benchmarking av eksisterende løsninger, samt kartleggingsmetodikk. Semistrukturerte intervjuer, kontekstuelle intervjuer og observasjon ga innsikt i dagens situasjon ved sykehuset og pasientenes opplevelser av å være knyttet til avdelingen. Analyse av innhentet informasjon ble utført etter metodene for innholdsanalyse, kortsortering og personas. Opparbeidet innsikt viste at revmatologisk avdeling har behov for et helhetlig system som tar hensyn til oppsett av pasienttimer, med tilhørende administrative arbeidsoppgaver som utfylling av pasientopplysninger under konsultasjon (legelapp) og oppsett av arbeidsplan.Informasjonsutvekslingen mellom sykehus og pasient hadde også presserende mangler. Mål for masteroppgaven ble å utarbeide et helhetlig administrasjonssystem, med fokus på funksjonalitet. I utvikling av konsept for avdeling og pasienter ble idégenerering, sitemaps, prototyper, konseptdiskusjoner, oppgavebasert testing og scenarioer for personas tatt i bruk, med hovedfokus på informasjonsarkitektur. Gjennom en iterativ prosess ble det utviklet en prototype for et helhetlig booking- og administrasjonssystem, samt et kommunikasjonsverktøy for pasientene. Resultat av masteroppgaven er et brukervennlig system for administrering av pasienter. Systemets hovednavigering er utformet som en fanemeny, skjermbildene har tydelig innholdsstrukturering og brukeropplevelsen er optimalisert ved bruk av blant annet automatiske oppdateringer, filtrering og sortering av informasjon. Pasientene kan holde seg oppdatert på kommende konsultasjoner ved avdelingen via en responsiv nettløsning. Resultat av masteroppgaven har fått god respons fra administrasjonskonsulent, bookingansatt og revmatolog ved avdelingen. Innsikten og det utformede systemet vil kunne fungere som utgangspunkt for pågående og kommende prosjekter i helsevesenet.

Elektronisk samarbeid har blitt en vanlig måte å arbeide på i helsesektoren. Man forventet at denne teknologiske utviklingen skulle gjøre helsevesenet mer oversiktlig og gjennomsiktig, dette er det fremdeles muligheter til å forbedre. I Helse Midt- Norge (HMN) skjer rekvirering internt i helseforetakene elektronisk men den elektroniske rekvisisjonen der rekvirentene kun kan beskrive hva de ønsker utført. Den inneholder ingen veiledning eller annen informasjon. Dette prosjektet handlet om å prøve å forbedre den modulen som rekvirentene bruker når de bestiller bildediagnostiske undersøkelser. Prosjektet har prøvd ut om visualisering av ventetidsprognoser var nyttig for rekvirentene. Dette har blitt prøvde gjennom brukersentrert utvikling, prototyper og testing. Forsøkene viste at rekvirentene ikke opplevde introduksjon av ventetidsprognoser som nyttig. Samtidig fant man informasjon i rekvisisjonsmodulen kan være veiledende og at man innen helsevesenet bør fortsette å lete etter gode måter å spre informasjon mellom aktører gjennom informasjonssystemene på. Prosjektet har bekreftet at den brukersentrerte utviklingen er nyttig som metode for å bekrefte eller få avkreftet ideer tidlig i et utviklingsprosjekt. Introduksjon av nye elementer i en arbeidssituasjon gir brukerne muligheter til å vurdere konsekvens av en løsning på en mer realistisk måte. Den brukersentrerte utviklingsmetodikken fikk også fram brukeres potensiale som leverandører til forslag av løsninger og de må være involvert i kravutvikling for å validere løsninger før de settes i produksjon og påfører organisasjoner og brukere konsekvenser som man kunne ha unngått. Online collaboration has become a common way of working in the health sector. It was expected that this technological development would make health care more transparent and clear, there are still opportunities to improve. In the Central Norway Regional Health Authority (HMN) requisitions are electronic within the hospitals. The electronic requisition only allows the physicians to describe what they want done. It contains no guidance or information. This project was about trying to improve the requisition that physicians use when ordering imaging studies and examinations. The project tested if the visualization of latency predictions could be helpful for the physicians. This has been tested through user-centered development, prototyping and testing The experiments showed that physicians experienced the introduction of latency predictions was not helpful. At the same time we found that information in the Requisition module can be instructive and that one should continue to look for good ways to disseminate information among stakeholders through information systems on. The project has confirmed that the user-centered development is useful as a method to confirm or disprove the ideas early in a development project. Introduction of new features for professionals provides users the opportunity to assess the impact of a solution in a realistic way. The user-centered development methodology also presented potential users as suppliers to the proposal of other solutions. Users must be involved in requirements development to validate solutions before they are put into production and cause organizations and users implications that might have been avoided.

In this thesis we describe our study of two knowledge intensive Conversational Case-Based Reasoning (CCBR) systems and their methods. We look in particular at the way they have solved inferencing and question ranking. Then we continue with a description of our own design for a CCBR system, that will help patients share their experiences of side effects with drugs, with other patients. We describe how we create cases, how our question selection methods work and present an example of how the domain model will look. It is also included a simulation of how a dialogue would be for a patient. The design we have created is a good basis for implementing a knowledge intensive CCBR system. The system should work better than a normal CCBR system, because of the inferencing and question ranking methods, which should lessen the cognitive load on the user and require fewer questions answered, to reach a good solution.

Interoperable clinical decision support system (CDSS) rules provide a pathway to interoperability, a well-recognized challenge in health information technology. Building an ontology facilitates creating interoperable CDSS rules, which can be achieved by identifying the keyphrases (KP) from the existing literature. However, KP identification for data labeling requires human expertise, consensus, and contextual understanding. This paper aims to present a semi-supervised KP identification framework using minimal labeled data based on hierarchical attention over the documents and domain adaptation. Our method outperforms the prior neural architectures by learning through synthetic labels for initial training, document-level contextual learning, language modeling, and fine-tuning with limited gold standard label data. To the best of our knowledge, this is the first functional framework for the CDSS sub-domain to identify KPs, which is trained on limited labeled data. It contributes to the general natural language processing (NLP) architectures in areas such as clinical NLP, where manual data labeling is challenging, and light-weighted deep learning models play a role in real-time KP identification as a complementary approach to human experts' effort., Competing Interests: Disclosure statement There is no conflict of interest to disclose the details.