Search

Introduction: Since Engel’s introduction of the biopsychosocial model in 1977, it has become clear that many factors may affect and modify a pasient’s illness and health. Cognitive behavioural therapy (CBT) focuses on identifying and replacing negative thoughts and images with more positive ones, thereby seeking to alter behavior and influence health. Purpose: This is a litterature study and the purpose is to explore in which fields in general practice CBT may prove to be effective. CBT is generally accepted as an effective treatment of anxiety and mood disorders, but can it also prove to be effective in other areas? Method: PsykINFO(Ovid) was searched for the 2003-2013 period. Computerised CBT studies were excluded. Searches for CBT AND specific illnesses were added to broaden the results to contain somatic or chronic illness. Results: Studies of CBT as treatment for smoking cessation, CFS, chronic pain in older adults, insomnia, suboptimal level of glucose in diabetes mellitus type I and dementia indicate effect. CBT as group therapy gave no additional effect for patients tapering off long term use of benzodiazepines. Conclusion: There is a major amount of research demonstrating effect of CBT as treatment for anxiety and mood disorders. Little research is done in other areas and although results are promising, more research is needed to conclude effectiveness in other areas.

Sammendrag Bakgrunn Nye systematiske oversikter viser god effekt av probiotika for å forebygge Clostridium difficile-assossiert diare (CDAD) uten økte negative bivirkninger. Ved infeksjonsavdelingene på Ullevål og Rikshospitalet finnes ingen rutiner for bruk av probiotika. Infeksjonsavdelingen på Lovisenberg Diakonale Sykehus (LDS) har innført en prosedyre på å gi probiotika til personer som får antibiotikabehandling. Dette ble innført etter et fagsykepleieprosjekt i 2008 der de i en litteraturstudie konkluderte med at probiotika er effektivt mot anitbiotikaassosiert diare (AAD) og CDAD. Manglende midler forhindret imidlertid registrering av forekomst av AAD og CDAD, slik at man ikke kunne se om man har hatt effekt av tiltaket. Man vet derfor ikke i hvilken grad prosedyren følges, eller om man har hatt effekt av tiltaket. Vi vil beskrive en måte å fullføre prosjektet på LDS og hvordan man kan sikre at prosedyren blir implementert på en måte som gir varig endring. Kunnskapsgrunnlag Vi valgte en søkestrategi etter PICO-modellen. Dette resulterte i treff på alle nivåer i kunnskapspyramiden, inkludert relevant treff øverst i kunnskapspyramiden i den evidensbaserte kunnskapskilden UpToDate. Vi fant en retningslinje som omhandler bruk av probiotika for å forebygge CDAD. Retningslinjen var sist oppdatert desember 2012. Denne retningslinjen gir en GRADE 2B anbefaling for profylaktisk bruk av probiotika til pasienter med risikofaktorer for CDAD. Tiltak, kvalitetsindikator og metode Vi vil ta utgangspunkt i prosedyren som allerede finnes. Den beskriver at alle pasienter med antibiotikabehandling skal få probiotika (150 mL Biola to ganger daglig) unntatt der det er kontraindikasjoner (pasienter med pankreatitt, sentralvenekateter, magesonde, som ligger på medisinsk overvåkning eller er immunsupprimerte grunnet for eksempel leversvikt eller HIV). Ved å gjøre noen justeringer i prosedyren, øke fokus på opplæring, øke involvering fra legegruppen og ved å måle indikatorer, vil dette bidra til at man sikrer at prosedyren blir fulgt. Prosessindikator: Andel pasienter som får antibiotika der probiotika også settes på kurven og gis i henhold til kurven. Altså, i hvilken grad følges prosedyren? Denne kan måles på kort sikt og gi rask tilbakemelding på om man er på rett vei. Vi forslår bruk av tavlemøter som et verktøy for å sikre at probiotika blir gitt og for å måle andel som får probiotika. Resultatindikator: Man kan velge å måle om forekomst av CDAD går ned som følge av at prosedyren blir implementert og fulgt opp. Vi vil bruke PDSA-modellen som metode for å innføre prosedyren og bruke Kotters åtte prinsipper for å skape en varig endring. Prosjektet skal ledes av mikrosystemet med både leger og sykepleiere i prosjektgruppen og det er viktig at prosjektet har støtte og forankring i ledelsen. Vurdering Bruk av probiotika til pasienter som får antibiotika vil bidra til færre tilfeller av CDAD og dermed mindre plager og komplikasjoner for pasienten, kortere sykehusopphold, mindre bruk av isolasjon og reduksjon av kostnader. Prosedyren er allerede i sporadisk bruk. Administrasjon av probiotika er et relativt enkelt tiltak som klart er til beste for pasienten og vil være ressursbesparende både kostnadsmessig og i tillegg spare rom og personal.

Master i samfunnsernæring Oppgavens bakgrunn og formål. Sammenhengen mellom kosthold og helse er dokumentert vitenskaplig, og ikke minst har studier vist, at helsefremmende arbeid har effekt i forhold til de kostrelaterte sykdommer. Formålet har vært å se på fagfeltet kosthold og ernæring i ernæringspolitikken og utdanningspolitikken for dermed å kunne vurdere hvorvidt læreplan for helsearbeiderfaget i Kunnskapsløftet 06 dekker den kompetanse samfunnet trenger hos en helsefagarbeider innen kosthold og ernæring som en del av det helsefremmende arbeid. Kosthold og ernæring settes inn i et utvidet helseperspektiv som omfatter fysiske, psykiske og sosiale sider. Videre sees kosthold og ernæring som en vesentlig del av omsorg. Forskningsspørsmål: Oppgaven har fire forskningsspørsmål. Det første forskningsspørsmål tar for seg helse, helsefremmende arbeid og kostens betydning fysisk, psykisk, sosialt og omsorgsrelatert. Det andre har fokus på læreplaner, læreplanarbeid i ulike perspektiv og kompetansebegrepet. Studie av faglitteratur i forhold til de to første forskningsspørsmål utgjør teorigrunnlaget for dokumentanalysen. Det tredje forskningsspørsmål omfatter en historisk presentasjon av faget kosthold og ernæring. Det fjerde forskningsspørsmål belyser og diskuterer hvorvidt læreplaner for helsearbeiderfaget dekker den kompetanse samfunnet trenger med vekt på kosthold og ernæring. Metode: er en kvalitativ hermeneutisk studie av faglitteratur og dokumentanalyse av ernæringspolitiske og utdanningspolitiske dokumenter. De ernæringspolitiske dokumentene representerer et tidsmessig spenn fra 1995 til i dag og omfatter både internasjonale og nasjonale dokumenter. De utdanningspolitiske dokumenter omfatter grunnlagsdokumenter som Opplæringsloven og Den generelle læreplan i tillegg til læreplanene for Vg1 helse- og sosialfag og Vg2 og Vg3 helsearbeiderfag. Viktige funn fra studien av faglitteratur bekrefter den betydning kosthold og ernæring har for den fysiske helse. Det legges også stor vekt på betydningen av kosthold og ernæring for menneskets psykiske og sosiale og kulturelle helse, velvære og livskvalitet. Læreplanarbeid må sees i en politisk, historisk og samfunns- og kulturell kontekst, og samfunnets behov for kompetanse avspeiler seg i læreplanene. Kompetansebegrepet er komplekst og må forstås ut fra et psykologisk, sosiologisk og pedagogisk ståsted. Helsefagarbeideren må videre ha de personlige egenskaper, som inngår i begrepet egnethet. Faget kosthold og ernæring har spilt en stor rolle i Folkehelsearbeidet. I begynnelsen var ansvaret for kostholdet først og fremst lagt til familien og i hjemmet. Senere ble faget mer individualisert og med Kunnskapsløftet er yrke og profesjonsutdanning blitt vektlagt i større grad. Dokumentanalysen av de ernæringspolitiske og utdanningspolitiske dokumenter viser at kosthold og ernæring blir verdsatt i et utvidet helseperspektiv som del av den fysiske, psykiske, sosiale og omsorgsrelaterte helse. I de dokumenter, som retter seg mot helsepersonalets yrkesutøvelse, er omsorg vektlagt. Helsepersonell skal ivareta pasienten på hans/hennes premisser. Samtidig har helsepersonell et faglig ansvar og skal utøve yrket i tråd med Helsepersonelloven. Autorisasjon av helsefagarbeideren som egnet er forankret i loven. Konklusjon: Oppgaven tar kun for seg den formelle læreplan for helsearbeiderfaget og kun kompetanse innen kosthold og ernæring. Med disse begrensninger kan man si at læreplanen for helsearbeiderfaget dekker den kompetansen samfunnet trenger med vekt på kosthold og ernæring i ganske god, men varierende grad. Sammenfaldet er størst for kosthold og ernæring i et fysisk helseperspektiv. De ernæringspolitiske dokumenter legger et medansvar for helsepolitikkens mål om å redusere de sosiale ulikheter i helse til helsefagarbeideren. Studien tar ikke for seg læreplanen, slik den blir implementert verken i skolen eller i lærebedrifter. Det er først etter to år i skole og to år i lære at lærlingen blir vurdert og autorisert som egnet. Selv om læreplanen for lærlingtiden er en del av Kunnskapsløftet, er det ikke skolen, men lærlingbedrifter og fagfolk, som bedømmer den endelige sluttkompetanse.