Search

Valproate is most commonly used to treat seizures in epilepsy. It is also used to treat manic or mixed episodes associated with bipolar disorder and to prevent migraine headaches. For decades it has been known that valproate increases the risk of major congenital abnormalities when taken during pregnancy. However, little has been known in regards to its effect on neurocognitive development. The last 5-10 years there has been an increasing amount of research in this area suggesting that valproate has an adverse effect on neurodevelopment in children after being exposed in utero. This survey has reviewed published research on the topic, and most of the reviewed articles were published in 2013. Studies suggest that being exposed to valproate in utero has an adverse effect on IQ, language, behavior and the prevalence of developmental disorders. There is increasing evidence that valproate might be more teratogenic than previously known, and hence there may be a need for updated guidelines regarding treatment with valproate for women in fertile age. More research is still needed to verify these findings and look into underlying mechanisms. There is also a need for studies with longer follow up to see if this tendency consists into adolescence and adulthood. Valproate is one of the antiepileptic drugs with best seizure control and for some patients the only efficient drug. Therefore, there is a consistent clinical dilemma. In light of newly published research it is important for clinicians to be updated on the topic when counseling a patient.

Bakgrunn: Alle friske gravide anbefales i dag å være fysisk aktive under svangerskapet. Flere fagmiljø hevder at å trene spesifikk styrketrening for mage- musklene under svangerskapet vil gi en lettere fødsel. Det er imidlertid ikke funnet vitenskapelige studier på dette ved søk i databaser. Hensikten med denne studien var å undersøke om førstegangsfødende kvinner som rapporterer at de har trent mage- musklene før og under svangerskapet har redusert sannsynlighet for akutt keisersnitt, tang- og vakuumforløsning og 3. og 4. grads perineal ruptur. Metode: Dette er en prospektiv kohortstudie. Datamateriell ble hentet fra den norske Mor og Barn undersøkelsen i tidsrommet 1999- 2009, og 38 185 kvinner som hadde besvart spørreskjema 1 og 3 og som hadde født ett barn ble inkludert. Eksklusjons- kriterier: multiparitet, manglende registrering av hovedutfallsmålene type fødsel og perineal ruptur. Informasjon om trening før og i løpet av svangerskapet ble samlet inn ved hjelp av spørreskjema. Data fra undersøkelsen ble koblet opp mot Medisinsk fødselsregister. Sammenhengen mellom rapportert styrketrening av magemusklene og fødselsutfall ble undersøkt ved hjelp av logistisk regresjon. Det ble kontrollert for kjente og tilgjengelige konfoundere. Resultatene er presentert som ujusterte (cOR) og justerte odds ratio (aOR), med 95 % konfidensintervall (95 % Cl). Signifikansnivå

Master's thesis in Health and social sciences Background: As the “world becomes smaller” and individuals and societies become more mobile, there is an increasing interaction with individuals from other cultures and demands for health service that fit different cultures continue to fuel. Pregnancy and childbirth care are no exception. Europe enjoys one of the lowest perinatal mortality rates in the world through improved antenatal care, living conditions and health education, yet, evidence points to the fact that African migrant women (AMW) having most health problems during pregnancy and childbirth, resulting in the highest perinatal mortality rates in the region. AMW have their own experiences, different cultural values and belief patterns, behaviors, decision making tendencies and language proficiencies from those of the main stream which pose major obstacles for nurses and health care systems in their host countries. This integrative review was conducted to present a synthesis of past research on AMW perception of health disparities in pregnancy and childbirth as well as to recommend health promotion intervention strategies for nursing practice. The thesis is in two parts, part one is the thesis and part two is the article for publication. Aim: The aim of the thesis is to present a synthesis of previous research on African migrant women perception of health disparities in pregnancy and childbirth as well as to recommend health promotion intervention strategies for nursing practice. Methods: An integrative review based on a systematic literature search was developed, covering the period from January 2000 to December 2011. Based on the inclusion criteria, 11 empirical articles were found. The analysis process involved 1) Data reduction, 2) Data display, 3) data comparison and 4) Syntheses and verification. Findings: One important theme emerged: Barriers to pregnancy and childbirth care. Barriers to care was manifested at three subthemes which are: i) Barriers at maternal level, ii) Barriers at health provider’s or nurse’s level and iii) Barrier at health system level. Conclusion: There is no doubt that there exist health disparities in pregnancy and childbirth of AMW. Communication is adjudged the most important element which plays a central role in promoting the health of AMW during pregnancy and childbirth effectively. How nurses get key messages out in a clear, consistent and concise ways to those whom they wish to inform, influence and motivate can make a difference. However, the style of communication and timing is imperative. An authoritative, sometimes confrontational communication style can be construed as intrusive and repulsive. Further studies should be targeted at health promotion interventions such as education, patient centered care and communication skills. In addition, research is needed to develop training modules that will breed excellent people skills in nurses to enable them respond to the real time needs of AMW thereby maximizing their professional impact.

Using registry data on every employed Norwegian woman giving birth to her first child during the period 1995-2008, we describe patterns of certified and paid sick leave before, during and after pregnancy. By following the same women over time, we can explore how observed sick leave patterns are - or are not - related to the women's exiting (or reentering) employment. The results show that sick leave increases abruptly in the month of conception, and continues to grow throughout the term of pregnancy. Sick leave during pregnancy has been rising substantially compared with pre-pregnancy levels over the period 1995-2008, but this increase seems unrelated to women's growing age at first birth. In line with hypotheses of women's "double burden", observed sick leave rates increase in the years after birth. However, when we handle some obvious selection issues - like sick leave during a succeeding pregnancy - the increase in women's sick leave in the years after birth dissolves. Overall, we find little, if any, sign of the relevance of "double burden" hypotheses in explaining the excessive sick leave of women compared with men.

Master i samfunnsernæring Bakgrunn: Forskning har vist at kostholdet i svangerskapet er spesielt viktig fordi det har betydning for helsen til både mor og barn, på kort og lang sikt. Brukervennlig informasjon om kosthold og ernæring til gravide er av stor betydning. Studier har imidlertid vist at mye helseinformasjon har varierende kvalitet, og at mottakere av helseinformasjon ofte har problemer med å forstå og anvende informasjonen. Suitability Assessment of Materials (SAM) er et verktøy som kan brukes for å evaluere hvor brukervennlig helseinformasjon er. Formålet med denne masteroppgaven var å evaluere informasjonsmateriell om kosthold og ernæring for gravide ved hjelp av SAM som evalueringsverktøy. Metode: Informasjonsmateriell fra Norge, Sverige, Danmark, England, Tyskland, Østerrike og Sveits ble samlet inn fra nettsidene til de ulike landenes offentlige helsemyndigheter. Det ble gjort en gjennomgang av format og innhold for det ulike materiellet. Ved hjelp av SAM ble informasjonsmateriellet evaluert etter 22 ulike faktorer i seks kategorier. Hver faktor ble rangert som superior (2 poeng), adequate (1 poeng) eller not suitable (0 poeng). Poengene fra hver faktor ble summert, og hvert informasjonsmateriell fikk en totalscore som prosent av maksimal poengscore, samt score i kategorier og faktorer. Ut i fra prosentscore ble materiellet rangert som superior (70-100 prosent), adequate (40-69 prosent) eller not suitable (0-39 prosent). Resultater: I format og innhold var det store forskjeller mellom det ulike informasjonsmateriellet. Mens noe materiell var på mange sider og tok for seg flere ulike temaer, var annet materiell kort og tok for seg få temaer. Resultatene av SAM-evalueringen viste at den gjennomsnittlige totalscoren for informasjonsmateriellet var på 61 prosent. Det norske informasjonsmateriellet ble rangert som superior, resterende seks materiell ble rangert som adequate. Seks av syv informasjonsmateriell scoret høyest i SAM-kategorien content med score på mellom 72 og 100 prosent. Fem av syv informasjonsmateriell scoret lavest i SAM-kategorien cultural appropriateness med score på mellom 33 og 42 prosent. Konklusjon: Informasjonsmateriellet om kosthold og ernæring for gravide, som er evaluert i denne masteroppgaven, var totalt sett relativt brukervennlig. Det var imidlertid store forskjeller mellom det ulike informasjonsmateriellet, både i totalscore og i score for kategorier og faktorer. Resultatene indikerer at det er forbedringspotensialer for skriftlig helseinformasjon, spesielt når det gjelder kulturell tilpasning

Bakgrunn: Overvekt under graviditeten er forbundet med større risiko for svangerskaps- og fødselskomplikasjoner samt for dårligere helse for mor og barn senere i livet. Vi ønsket å undersøke om vi har en økende andel gravide med overvekt og fedme av pasienter som sogner til Universitetssykehuset i Nord-Norge, avdeling Tromsø (UNN Tromsø). Så har vi sett på om dette har en innvirkning på faktorer som; vektøkningen under svangerskapet, barnets fødselsvekt og forløsningsmetode. Materiale/Metode: Vi foretok en retrospektiv undersøkelse av kvinner som fødte på UNN i de siste seks månedene av år 2000, 2006 og 2010, til sammen 2250 fødsler. Data ble sammenlignet med tall fra USA og Storbritannia, og med anbefalinger for vektøkning under svangerskapet fra Institute Of Medicine (IOM) Resultater/Konklusjon: Andelen gravide med overvekt eller fedme i Tromsø har steget fra 26 % i 2000 til 35 % i 2010. Samtidig øker 72 % av de med overvekt eller fedme mer i vekt under svangerskapet enn anbefalt, mot 46 % av normal- og undervektige. I tillegg fant vi at både høy BMI før svangerskapet og for stor vektøkning under svangerskapet gir høyere risiko for keisersnitt og for å få et barn med fødselsvekt over 4000 g.

Regular physical activity is an important component of a healthy pregnancy due to its potential beneficial effects on both maternal and fetal health such as reduced risk of developing gestational diabetes mellitus, pregnancy induced hypertension and preeclampsia, urinary incontinence and reduced postpartum depression. Consequently, current guidelines for exercise during pregnancy are now proactive and recommend both strength-conditioning exercises in addition to aerobic exercises of moderate intensity on most, if not all, days of the week for women with normal pregnancies. Objectives The overall objective was to expand our knowledge about level of exercise during pregnancy, and to assess factors associated with regular exercise during pregnancy, and to estimate how exercise performed at different time points during pregnancy affects reproductive outcomes such as excessive birth weight, gestational age and Cesarean delivery.

Bakgrunn: Regelmessig fysisk aktivitet og trening er anbefalt for alle friske gravide kvinner. Det er imidlertid få populasjonsbaserte studier med høy svarprosent som har undersøkt treningsnivå, og hvem som trener under svangerskapet. Det er også begrenset kunnskap om hvordan trening påvirker ulike fødselsutfall hos mor. Hensikten med denne studien var å undersøke treningsnivå i første del av svangerskapet, hvilke sosiodemografiske karakteristika som kjennetegner kvinner som trener, og om det er en sammenheng mellom trening i første del av svangerskapet og fødselsvarighet og type fødsel. Metode: Gravide kvinner som deltok i kohortstudien ”Favn om fødselen” ved Akershus Universitetssykehus (Ahus), og som fødte på Ahus (svar % 76) ble inkludert (n=1869). Treningsnivå ble samlet inn ved spørreskjema. Kvinner som innfridde American College of Sports Medicine (ACSM) anbefalinger for å vedlikeholde og bedre kardiorespiratorisk form (trening ≥ 3ganger/uke,> 20 min med moderat-høy intensitet) ble kategorisert i gruppen som trente. Utfallsmålene fødselsvarighet og type fødsel ble samlet inn ved elektronisk fødejournal. Forskjell i sosiodemografiske karakteristika ble analysert ved kjikvadrat-test eller T-test. Sammenhengen mellom trening og fødselsvarighet og type fødsel ble analysert ved logistisk regresjon, og resultatene er presentert som ujustert (cOR) og justert odds ratio (aOR) med 95 % konfidensintervall (95 % CI). Signifikansnivå 20 minutter. 15,7 % innfridde ACSMs anbefalinger. Førstegangsfødende trente oftere enn flergangsfødende (p=0,00), og høyere utdannede trente oftere enn lavt utdannede (p=0,03). Det var ingen sammenheng mellom trening i første del svangerskapet og fødselsvarighet blant verken førstegangsfødende (aOR=1,24;95%CI=0,55-1,40) eller flergangsfødende (aOR=0,85;95%CI= 0,53-1,36). Det var heller ingen sammenheng mellom trening og vaginal fødsel med vakuum/tang (aOR=0,78;95%CI;0,52-1,17), akutt keisersnitt (aOR=0,68;95%CI;0,39-1,21) eller elektivt keisersnitt (aOR=0,67;95%CI;0,31-1,43). Konklusjon: 15,7 % innfridde ACSMs anbefalinger. Førstegangsfødende og kvinner med høyere utdanning trente oftere enn flergangsfødende, og de med lavere utdanning. Det var ingen sammenheng mellom trening i første del av svangerskapet og fødselsvarighet og type fødsel. Styrker ved studien er det populasjonsbaserte utvalget, høy svar % og link til elektronisk fødejournal. Mulige svakheter er ulike konfoundere som vi ikke hadde tilgang til, og at kvinner med dårlig norskkunnskaper ikke ble inkludert i ”Favn om fødselen”.

Vi hører stadig at sykefraværet i Norge øker. I et lengre tidsperspektiv virker dette som en unyansert påstand; vi ser i data at i løpet av de siste 30 årene er det bare kvinnenes sykefravær som har økt. Sykefraværet til kvinnene har til gjengjeld økt betydelig – nesten 70 prosent fra 1979 til 2009. Vi mener at denne forskjellen i utviklingen for menn og kvinner ikke tas tilstrekkelig på alvor i debatten rundt mulige årsaker til økende sykefravær. Hvilke store endringer i samfunn og arbeidsliv kan forklare at sykefraværet blant kvinner har økt svært mye, mens menns sykefravær er upåvirket? At kun kvinners sykefravær har økt, medfører at noen vanlige forklaringer på økende sykefravær virker mindre betydningsfulle. Det er begrenset grunn til å tro at kun kvinners fravær skulle påvirkes av konjunkturer, brutalisering, nedbemanning eller omorganisering. Vi har heller ikke funnet forskning som tyder på at stillingsvern, sosial interaksjon og normer skal påvirke kvinner og menn ulikt, selv om effekten av normer er vanskelig å skille fra andre faktorer. Hvordan økonomiske incentiver påvirker kvinner, er lite studert i Norge, men vi kan ikke utelukke at kvinner har andre økonomiske preferanser eller holdninger enn menn, som kan bidra til å forklare økende sykefravær.

Norges musikkhøgskole. Masteroppgave. Musikkterapi Norwegian Academy of Music. Master thesis. Music Therapy; 2010 This master thesis is about a research project that was carried out at the Norwegian Academy of Music, autumn 2008, under the title The Beats from Your Heart is the Rhythm of Your Soul. In the project a small group of pregnant women gathered to experience drumming together with music therapist and initiator of the project. The introduction chapter introduce the research project: theme, background, goals and the presentation of a problem. In the following chapter the music therapeutic approach is presented: the group, what was actually done and clinical goals. Thereafter the method chapter shows the way to an answer to the research question. I give an account of how I found, gathered and worked the knowledge to access a result. Further I describe why I chose the ways I did together with scientific thoughts that lies behind the survey. The next chapter, the theory chapter, presents the literature that was the foundation for the research. Here, the use of the drum as a therapeutic medium, the place of the drum in music therapeutic and shamanistic thinking, the use of the drum in therapy together with the function of music in groups is concentrated. A section about motherhood and the entrance into “motherhood constellation” (Stern 1996) follows before the body is focused, e.g. with a description of the definition ”interbodilyness” (Eckhoff 1996) and ”affect attunement” (Stern 1985/ 2000). Finally, the now is focused, “the only time of subjective reality” (Stern 2004 s. 3) together with the originally buddhistic concept that have awaken such an interest among many clinicians and to a certain degree in empirical psychology: mindfulness (Bishop, Lau, Shapiro et al. 2004). The development of a result that follows is put through in a way that is common in the use of Interpretative Phenomenological Analysis (IPA), with the help of participant’s statements. The discussion investigates the findings in relation to the literature, the importance of music therapy for this group and the possible importance of this study for music therapeutic clinical method. The conclusion describes the process, questions that remains and thoughts for further research. Denna masteruppsats handlar om ett forskningsprojekt som genomfördes på Norges Musikkhøgskole hösten 2008 under namnet Slagen från ditt hjärta är rytmen av din själ1. I projektet samlas en liten grupp gravida kvinnor för att uppleva trumning tillsammans med musikterapeut och initiativtagare till projektet. I det inledande kapitlet introduceras forskningsprojektet: tema, bakgrund, mål och problemställning. I följande kapitel presenteras det musikterapeutiska närmandet: hur gruppen såg ut, vad vi faktiskt gjorde samt kliniska mål. Därefter visas i metodkapitlet vägen till att svara på forskningsfrågan. Jag redogör för hur jag funnit, samlat och bearbetat kunskapen för att komma fram till ett resultat. Vidare redogör jag för varför jag valde de vägar jag gjorde samt vilka vetenskapliga tankar som ligger bakom undersökningen. I nästa kapitel, teorikapitlet, presenteras litteraturen som ligger till grund för forskningen. Här koncentreras bruket av trumman som terapeutiskt medium, trummans plats i musikterapeutisk och shamanistisk tänkning, trummans bruk i terapi samt musikens funktioner i grupper. Vidare följer ett avsnitt om moderskap och inträdet i ”moderskapskonstellationen” (Stern 1996). Därefter fokuseras kroppen, med bl.a. en beskrivning av begreppet interkroppslighet (”interbodilyness”, Eckhoff 1996) och affektintoning (”affect attunement”, Stern 1985/ 2000). Avslutningsvis fokuseras nuet, ”den enda subjektiva verkligheten” (Stern 2004 s. 3) samt det ursprungligen buddhistiska begreppet som väckt så stort intresse hos många kliniker, och till en viss grad i empirisk psykologi: mindfulness (Bishop, Lau, Shapiro et al. 2004). Resultatutvecklingen som följer läggs fram på ett sätt som är vanligt vid bruk av Interpretative Phenomenological Analysis (IPA) som analysprocedur, med hjälp av utsagor från deltagarna. Diskussionen undersöker fynden i förhållande till litteratur, vilken betydelse musikterapi kan ha för denna målgrupp samt vad studien kan ha för innebörd för musikterapeutisk klinisk metod. Avslutningsvis redogörs processen, frågor som står kvar och tankar för vidare forskning.

A low level of daily PA and regular recreational exercise was shown in the present study of pregnant women in Oslo. There was a decline in exercise intensity, duration and frequency from before pregnancy and throughout the course of pregnancy. Walking was the most common exercise mode. The results of the multivariate analysis showed that women who decreased regular exercise in the 3rd trimester had higher weight gain and reported to have no social role models with respect to exercise behaviour during childhood. Pre-pregnancy physical inactivity was the strongest predictor of decreased maternal exercise in the 3rd trimester. There was no difference between exercisers and non-exercisers with respect to pre-pregnancy body mass index (BMI) and commonly reported pregnancy complaints such as pelvic girdle pain (PGP) and urinary incontinence. Comparison of the PAPQ and the ActiReg indicated only small differences between the two methods in cross-tabulation of total PA level and proportion of participants meeting the current exercise guidelines. The Bland-Altman plot of the activity patterns showed a mean difference near zero with no apparent trends and with a wide scatter of individual observations. Drop-out rates of the present RCT were 19.2% and 20.8% in the EG and CG, respectively. Only women attending regularly to the prescribed exercise program significantly reduced maternal weight gain. No women attending 24 exercise sessions exceeded the IOM recommendations. Weight retention 6-8 weeks postpartum was also significantly lower in women attending 24 exercise classes.

Det har i det siste vært en voksende bekymring til den økende graden av inaktivitet i samfunnet. Man regner med dette er en av årsakene til forhøyet forekomst av fedme og type 2 diabetes over store deler av verden. Denne masteroppgaven er en pilotstudie til prosjektet ”STORK Groruddalen” som har til hensikt å kartlegge svangerskapsdiabetes, fysisk inaktivitet og fedme hos gravide kvinner i bydelene Stovner, Grorud, og Bjerke. Søk på PubMed viste at det finnes svært lite forskning om gravide minoritetskvinner og fysisk aktivitetsnivå. Hensikten med denne studien var å kartlegge aktivitetsnivået/trening på fritiden til en gruppe gravide kvinner ved hjelp av intervju og måling med SenseWear Armband (SWA). Dette ble gjort for å se om det var noen forskjell i aktivitetsnivå hos minoritetskvinnene i forhold til de etnisk norske. I tillegg ville jeg undersøke hvilke barrierer og motiver de ulike kvinnene stod overfor når det gjaldt å være i aktivitet. Det er ikke funnet publiserte studier hvor SWA har vært benyttet til å måle aktivitetsnivå for gravide i andre trimester. Derfor ble brukervennligheten for målgruppen undersøkt.

Friske gravide kvinner anbefales å være i fysisk aktivitet. En Cochrane oversiktsartikkel fra 2006 konkluderte med at regelmessig trening i svangerskapet ser ut til å bedre fysisk form, men påpekte at studiene var av lav metodisk kvalitet og involverte få deltakere. Hensikten med denne studien var å evaluere effekten av et aerobics treningsprogram på aerob utholdenhet hos tidligere inaktive gravide kvinner.

Temaet for studien er tilrettelegging for gravide arbeidstakere, i et lederperspektiv med problemstilling: Hva kan enhetsledere på sykehus gjøre for å tilrettelegge for gravide arbeidstakere? Oppgaven synliggjør at mellomlederne befinner seg i en konflikt mellom å oppfylle formelle lovkrav og virksomhetenes krav til økonomisk gevinst. I denne sammenheng skal de formelle lovkravene ivareta kvinners rettigheter i arbeidslivet. Velferdsordningene i Norge er kostbare og sentrale myndigheter har behov for å redusere utgifter forbundet med sykefravær. Dette er bakgrunnen for inngåelse av intensjonsavtalen om et inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen). Gjennom denne pålegges bedriftene et samfunnsansvar som går utover det å skape arbeidsplasser og skatteinntekter. Det er mellomlederne i bedriftene som er satt til å praktisere IA avtalen. Den kvalitative undersøkelsen baserer seg hovedsaklig på fem dybdeintervjuer med mellomledere på sykehus. Deres erfaringer viser at tilrettelegging på sykehus er svært omfattende og ikke lar seg gjennomføre uten at det får økonomiske konsekvenser. Bemanningssitusjonen på sykehusene er ikke tilstrekkelig til at gravide kan fritas fra arbeidsoppgaver uten at dette går utover kollegaene. Enhetslederne tilrettela for gravide gjennom endring i oppgavefordeling og turnus. God oppfølging ga arbeidstakerne trygghet i arbeidssituasjonen. Det viste seg også at et inkluderende arbeidsmiljø hadde betydning for om de gravide ble sykmeldt eller ikke. Min vurdering etter arbeidet med denne studien er at bedriftene må ha rutiner og prosedyrer for arbeidet med tilrettelegging på et overordnet nivå. Dette er nødvendig både for å sikre likebehandling i bedriften og for at mellomlederne skal finne støtte for sine valg, som til tider medfører etiske dilemmaer. Det benyttes flere teoretiske innfallsvinkler for studien, der Ichak Adizes (1979) lederrolleteori er den mest sentrale. I tillegg tar jeg for meg forskning som omhandler tilrettelegging for gravide, samt lover og forskrifter om det samme.

Det er gjennomført beregning av veide døgnmiddelverdier av forurensningskomponentene NO2, PM10 og PM2,5 under svangerskap i Oslo i perioden 1992-2002. Beregningene baserer seg på tidligere gjennomførte beregninger i Oslo med NILUs AirQUIS-system for samme periode. I tilknytning til disse beregningene er det utviklet et postprosessor-program som kan ta ut bl.a. døgnmiddelverdier av de ovennevnte komponentene for et vilkårlig sett med reseptorpunkter. Den nye undersøkelsen referert til her omfatter 83 452 kvinner med gjennomført svangerskap i perioden 1992-2002. Postprosessoren er blitt modifisert til å beregne veide døgnmiddelverdier av de samme komponentene for hvert døgn i svangerskapet for hver person (ID), basert på angivelse av koordinater for hjemadresse(r) og arbeidsadresse(r). Resultater i form av veide døgnmiddelverdier for hvert døgn i svangerskapet (9 mnd) + 1 mnd før svangerskapet er skrevet ut på separate ASCII-filer for hver komponent.

"Prosjektets varighet: 1/1-2004 - 31/12-2004" Målgruppe for surveyundersøkelsen var samtlige kvinner hjemmehørende i Aust-Agder som fødte fra 1/1-04 tom 31/12-2004. Det ble det utlevert 851 spørreskjemaer. 734 svar innkom, dvs. en svarprosent på 86,3 %. 241 kvinner (32,8 %) bekreftet at de røkte ved svangerskapets start. Undersøkelsen viste at hvorvidt kvinnene definerte seg som røykere i stor grad var avhengig av hvordan spørsmål om røykevaner ble stilt. Alle grader av røyking inkludert angav 200 (27,2 %) av kvinnene at de røkte etter fødsel. Røykenedgang i løpet av svangerskapet i forhold til totalutvalget var altså på 5,6 %. Det vil si at 17 % av de som røkte ved svangerskapets start sluttet i løpet av svangerskapet. Størst prosentvis nedgang var det i aldersgruppen 16-20 år med over 30 %. Omkring halvparten av de som røkte ved svangerskapets start begynte å røkte da de var mellom 13 og 15 år, over 85 % i alderen 13-18 år. Av ”enslige” kvinner røkte nesten halvparten etter fødsel. Lavest røykeprosent hadde gifte kvinner (20 %), høyest hadde separerte kvinner med 80 %. Sett i forhold til yrkesgrupper var det ved svangerskapets start flest røykere blant ”hjemmeværende” med 45 %, tett fulgt av ”servicenæringen”. Innen helse- og sosiale yrke var røykeprosenten godt over 30 %. Lavest røykeforekomst ved svangerskapets start ble rapport innen akademiske yrker. Det var prosentvis flest kvinner innenfor helse- og sosialfaglige yrker som sluttet å røyke i løpet av svangerskapet, fulgt av sykepleiere/ hjelpepleiere/ omsorgsarbeidere, studenter/ elever og ”servicenæringen”. De yrkeskategoriene som prosentvis i minst grad stumpet røyken var kvinner i læreryrker, innen offentlig forvaltning og ”hjemmeværende”. Innen kategorien ”handverk” hadde ingen av kvinnene sluttet å røyke i løpet av svangerskapet. Ved røyking relatert til utdanning fremgikk at tre kvinner med barneskole som høyeste utdanning røkte ved svangerskapets start, ingen sluttet i løpet av svangerskapet. Over halvparten av kvinnene som hadde ungdomsskole som høyeste utdanning røkte ved svangerskapets start, heller ikke i den gruppen var det noen som sluttet. Over 40 % av de på videregående nivå røkte ved svangerskapets start, mot litt over 20 % for de med høgskole eller tilsvarende som høyeste utdanning. Kvinner med utdanning på universitetsnivå hadde laveste røykerate ved svangerskaps start, og var også den gruppen som hadde prosentvis størst røykeslutt i løpet av svangerskapet. Kvinner med grunnskole/ ungdomskole som lengste fullførte utdanning var overrepresentert blant de som røkte ved svangerskapets start, og blant de som ikke hadde sluttet eller hadde gjort forsøk på å slutte i løpet av svangerskapet. Det var signifikant sammenheng mellom respondentenes - og deres foreldres røykevaner, både tidligere og nåværende. 35 % av de som røkte etter fødsel hadde ektefelle eller samboer som var røker, mot vel 10 % i gruppen som aldri hadde røkt. 70 % av de som røkte etter fødsel hadde venner/ naboer som røkte, mot 32 % av de som aldri hadde røkt. Nesten 66 % av de som røkte ved svangerskapets start hadde mottatt skriftelig informasjon om røykens skadevirkninger, tre av fire hadde lest den. Over 70 % av de som røkte ved svangerskapets start rapporterte at de hadde fått informasjon om røykens skadevirkninger ved første svangerskapskontroll, 85 % av de som sluttet i løpet av svangerskapet fikk slik informasjon. Av de som fremdeles røkte etter svangerskapets slutt hadde vel 60 % fått slik informasjon. Bare en av de som har sluttet i løpet av svangerskapet opplyste at hun ikke hadde fått informasjon i løpet av svangerskapet. 40 (25,8 %) av de som fremdeles røkte rapporterte at de ikke hadde fått slik informasjon. I gruppen der både allmennlege, gynekolog og jordmor ble anført å ha utført svangerskapskontroll, ble det registrert prosentvis færrest ”ikke-informerte”. Nesten 70 % av de som fremdeles røkte bekreftet at de hadde planlagt å slutte ved graviditet. De hadde også forsøkt å slutte i løpet av svangerskapet uten å klare det. Litt over 11 % fikk tilbud om røykeavvenning under svangerskapet. 49 av 51 kvinner som røkte etter fødsel, og som svarte på spørsmålet om planer for røykeslutt, regnet med å slutte å røyke innen fem år. Lav svarprosent gjør tallene usikre. De aller fleste som røkte etter fødsel var i større eller mindre grad opptatte av røykeslutt. Under 10 % angav at de ikke hadde tenkt å gjøre noe med det. Dette utfordrer vårt helsevesen i det å iverksette tiltak som trigger deres ”opptatthet” slik at det kan bevirke en atferdsendring. Helserisiko ble vurdert som den desidert viktigste faktor for å slutte å røyke både hos røykere og ikke-røykere, fulgt av helsegevinst. Det er verdt å merke seg at over halvparten av de som røkte etter fødsel var engstelige for å gå opp i vekt hvis de sluttet å røyke. Mer enn halvparten unnlot å svare på dette spørsmålet.

Background Fetal movement counting is a method used by the mother to quantify her baby's movements, and may prevent adverse pregnancy outcome by a timely evaluation of fetal health when the woman reports decreased fetal movements. We aimed to assess effects of fetal movement counting on identification of fetal pathology and pregnancy outcome. Methodology In a multicentre, randomized, controlled trial, 1076 pregnant women with singleton pregnancies from an unselected population were assigned to either perform fetal movement counting from gestational week 28, or to receive standard antenatal care not including fetal movement counting (controls). Women were recruited from nine Norwegian hospitals during September 2007 through November 2009. Main outcome was a compound measure of fetal pathology and adverse pregnancy outcomes. Analysis was performed by intention-to-treat. Principal Findings The frequency of the main outcome was equal in the groups; 63 of 433 (11.6%) in the intervention group, versus 53 of 532 (10.7%) in the control group [RR: 1.1 95% CI 0.7–1.5)]. The growth-restricted fetuses were more often identified prior to birth in the intervention group than in the control group; 20 of 23 fetuses (87.0%) versus 12 of 20 fetuses (60.0%), respectively, [RR: 1.5 (95% CI 1.0–2.1)]. In the intervention group two babies (0.4%) had Apgar scores