Search

Store deler av den norske befolkningen rammes av en psykisk lidelse i løpet av livet. Angstlidelser og depressive lidelser er to av de vanligste gruppene psykiske lidelser. I løpet av livet vil rundt en av fire rammes av en angstlidelse, og en av fem av depresjon. Et stort antall mennesker med angst og depresjoner som hemmer fungering i hverdagen genererer samfunnsøkonomiske kostnader på flere områder. I samfunnet i dag ser vi at etterspørselen etter sykdomsforebyggende tiltak er mye større enn det faktiske tilbudet. Dette er med på å opprettholde de samfunnsøkonomiske kostnadene vi ser i dag også på lengre sikt. Angst og depresjoner er en av de største årsakene til arbeidsfravær, sykemelding og uførhet i Norge (Berge, 2016). I denne oppgaven forsøker vi å framstille de samfunnsøkonomiske kostnadene knyttet til arbeidsavviket sykdommene framkaller. Fokuset i oppgaven er å gi et bilde på hva de arbeidsrelaterte samfunnsøkonomiske kostnadene er på årsbasis, vi har beregnet dette i 2015 verdi. Problemsstillingen vi søker å svare på i denne oppgaven er hvor mye koster det for samfunnet at deler av den norske arbeidsstyrken lider av angst og depresjoner. Vi ser på kostnadsstrømmen knyttet til beholdningen av arbeidsstyrken som står helt eller delvis utenfor arbeidslivet, grunnet angst og depresjoner. Beregningene tar utgangspunkt i gjennomgått litteratur om sykdomsomfanget. For å kunne si noe mer om langtidseffektene vil vi avslutte oppgaven med en scenarioanalyse. Analysen vil systematisere tidligere kostnadsberegninger og ta utgangspunkt i variablene kjønn og alder. Scenarioanalysen vil i motsetning til beregningene av kostnadene for et år, se på hvor store kostnader et enkeltindivid kan genere på lengre sikt om personen faller helt eller delvis ut av yrkeslivet. Både kostnadsstrømmen knyttet til beholdningen av syke og scenarioanalysen er ment for å tydeliggjøre behovet for eventuelle tiltak rettet mot forebyggingen av de psykiske lidelsene. Analysen i seg selv forteller lite om hvordan ressurser i helsevesenet bør fordeles, men tydeliggjør behovet for kostnadsreduserende tiltak på problemområdet. Oppgaven er først og fremst ment å være oppmerksomhetsvekkende.

Jeg ønsket å skrive en oppgave om hvordan det opplevdes å vokse opp med en mamma eller pappa som har en psykisk lidelse. Mitt møte med psykisk sykdom startet med en hemmelighet som ble meg betrodd, og hemmelighet som fenomen er også dette prosjektets omdreiningspunkt. Jeg ønsket å komme nærmere hvorfor det er vanskelig å snakke om psykiske lidelser, og hvilken plass hemmelighetene om dem har i barns oppvekst. Jeg intervjuet tre unge voksne kvinner som alle har en mamma eller pappa med en alvorlig psykisk lidelse. Samtalene hjalp meg videre i utforskningen av hva det vil si at voksne ser og hvordan barn opplever seg sett eller ikke sett, at voksne kan se for lite men også for mye, av hva ansvar er, av barns sårbare tillit, og av språket som holder og deler det vanskelige som noen ganger også er en hemmelighet. Forskningsspørsmålet for denne fenomenologisk orienterte studien er: Hvilken plass har fenomenet hemmeligheter i oppveksten til barn med psykisk syke foreldre? Og hvilke pedagogiske dilemmaer står vi overfor i møte med slike hemmeligheter? Med utgangspunkt i van Manen og Levering (1996) har jeg i litteratur-reviewet utforsket hva en hemmelighet er, hva som skiller det fra nærliggende fenomener, og hvordan barn lærer å holde noe hemmelig. Det viser seg at hemmeligheter alltid er relasjonelle, og at det er de som muliggjør nære relasjoner til andre mennesker (van Manen &Levering, 1996). Hemmeligheter er slik et nødvendig gode, men dette prosjektet viser også at det kan være et mulig onde. Det finnes hemmeligheter om det som er vanskelig, hemmeligheter som er uforståelige for barn men som de lojalt holder for sin mamma eller pappa. Slike vonde og vanskelige hemmeligheter bærer med seg et stort ansvar. Der tidligere forskning tradisjonelt fokuserer på den risiko en oppvekst med en psykisk syk forelder kan medføre, er fokuset her rettet mot den pedagogiske relasjonen – dens dilemmaer, aporier, nødvendige risiko, eksistensielle kvaliteter og muligheter (Sævi, 2005, 2014, 2015, van Manen, 2015). Voksne oppfordres til å snakke med barna om mamma eller pappa som har en psykisk lidelse. Det var også mitt utgangspunkt. Men underveis kom forståelsen av at ikke alt kan sies med ord. Hemmeligheter viser til relasjoner, og det er med og i den pedagogiske relasjonen at det eksistensielle, uspesialiserte språket for å snakke om det vi ikke snakker om finnes (Sævi, 2014). Denne relasjonen gir rom for det diskontinuerlige i barnets oppvekst (Bollnow, 1976), den gir rom for risiko og streber etter rettferdighet – den fordrer en voksen eksistens (Biesta, 2015).

Bakgrunn: Psykiske lidelser hos eldre er underdiagnostisert og underbehandlet. Dersom eldre personer med psykiske lidelser ikke får behandling eller oppfølging kan dette føre til økt lidelse, sykelighet og reinnleggelser. I Norge har vi begrenset kunnskap om hvordan det går med eldre personer som har vært innlagt og som reinnlegges i en alderspsykiatrisk avdeling. Hensikt: Hensikten er å beskrive hva som kjennetegner personer som reinnlegges i alderspsykiatrisk avdeling på to alderspsykiatriske avdelinger i Norge. Teoretisk forankring: Studien bygger på teori og tidligere forskning om eldre personer med psykiske lidelser, med hovedfokus på reinnleggelser. Metode: Dette er en kvantitativ studie med kohortdesign. Datamaterialet er hentet fra Kvalitetsregisteret i alderspsykiatrien (KVALAP) (2011-2013) og fra Oppfølgingsstudien (2013-2015). Data er samlet inn på personer tidligere innlagt, eller i poliklinisk behandling på Diakonhjemmet sykehus, alderspsykiatrisk avdeling og Vestre Viken HF, alderspsykiatrisk seksjon, Lier. Resultater: Studien viser at personer med psykoselidelse og bipolar lidelse oftest reinnlegges i alderspsykiatrisk avdeling, mens de fleste som innlegges i alderspsykiatrisk avdeling har en depresjonsdiagnose. Konklusjon: Studien viste at det å ha en psykose lidelse og bipolar lidelse har betydning for reinnleggelse i alderspsykiatrisk avdeling. På bakgrunn av disse funn, bør risikofaktorer for å utvikle nye sykdomsepisoder identifiseres og det må settes inn forebyggende tiltak på bakgrunn av dette. Helsetjenestene bør også tilstrebes organisert til det beste for den enkelte person ved at spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten samarbeider bedre og tettere i fremtiden. I tillegg må personen som er syk inkluderes i planleggingen av egen behandling og i planleggingen av videre oppfølging.

Arbeid og arbeidsrettet aktivitet er gunstig for de aller fleste personer med psykiske lidelser. I prosjektet har vi kartlagt status for inkludering av arbeid i behandlingen ved landets DPS-er og deres samarbeid med Nav. På grunnlag av intervjuer med en rekke aktører, beskriver vi gode eksempler på samarbeidsmodeller og aktiviteter i fire fylker. Disse er ment som inspirasjon for DPS-er og andre aktører innen helsetjenestene, Nav og beslutningstakere.

Cannabis er verdens mest brukt illegale rusmiddel, og brukes av over 180 millioner på verdensbasis. Bruk av cannabis over tid øker risikoen for avhengighet til rusmiddelet, og øker risikoen for utvikling av psykiske lidelser som angst og schizofreni. Studier som er gjort av polikliniske behandlingsmetoder for cannabisavhengighet viser at redusert bruk preger resultatene mer enn rusfrihet. Det er ikke gjennomført studier av individuell behandling med Hasjavvenningsprogrammet (HAP) i Norge som også undersøker effekt på deltagernes psykiske helse. Hensikt Studien har som mål å undersøke hvilken effekt behandlingsmetoden Hasjavvenningsprogrammet (HAP) har på deltagernes rusmestring og psykisk helse. Metode Studien er en prospektiv intervensjonsstudie uten kontrollgruppe, av mottagere av HAP ved et poliklinisk behandlingstilbud for cannabisavhengige i Oslo. Behandlingstiden i studien er 2 måneder, og kartlegging av deltagerne gjøres før og etter behandling. Studiens problemstilling: Hvordan påvirker behandling med HAP deltagernes rusmestring og psykiske helse? Aktuell rusbruk før og etter behandling måles med ”antall dager med cannabisbruk siste 30 dager”.Psykiske plager måles med SCL-25, mens psykisk velvære måles med ORS. Studien benytter parret ttest og Wilcoxon Signed Rank Test for å undersøke forandring i rusmestring, psykiske plager og psykisk velvære. Korrelasjoner mellom variablene undersøkes med Spearmans rho, og multippel regresjonsanalyse benyttes for å undersøke forklarende variabler i datamaterialet. Resultater Utvalget i studien er 41 deltagere mellom 17 år og 49 år, der 32 er menn og 9 kvinner. Studien finner at deltagerne har signifikant bedre rusmestring etter endt behandling, og at 57% av deltagerne oppnådde rusfrihet. Studien finner også at deltagerne har signifikant bedre psykisk helse etter endt behandling. Regresjonsanalyser viser at arbeid har en signifikant og stor påvirking på bedringen av deltagernes psykiske helse. Konklusjon Resultatene i studien er svært lovende, og kan tyde på at individuell behandling med HAP gir god effekt både når det gjelder rusmestring og bedring av deltagernes psykiske helse. Fremtidige studier av behandling med HAP bør ha RCT-desgin, for å kunne trekke sikrere kausale slutninger..

Bachelor sykepleie, 2016 Tittel: Timor vitae – å frykte livet Problemstilling: “Hvordan kan vi som sykepleiere møte den akutt kritisk somatisk syke pasienten for å best mulig bidra til å forebygge utvikling av psykiske senskader?” Hensikt: Vi ønsker å undersøke, belyse og skaffe oss ny kunnskap om hvordan vi som sykepleiere på best mulig måte kan møte de akutt kritisk somatisk syke pasientene med fokus på å forebygge psykiske senskader som følge av sykdom/skade, primært med fokus på posttraumatisk stresslidelse (PTSD). Metode: Vi har gjort en litteraturstudie der vi baserer oss på pensumlitteratur, egenvalgt litteratur og forskning. Teori: Vi har anvendt Joyce Travelbee som sykepleieteoretiker som grunnlag for oppgaven vår, og hennes teorier om mellom-menneskelige forhold i sykepleien. Vi har også anvendt litteratur om posttraumatisk stresslidelse, stress, angst, depresjon, delirium, grunnleggende behov, kommunikasjon, krisereaksjoner og sykepleieprosess. Konklusjon: Vi har kommet frem til at det kan være vesentlig å først etablere en relasjon mellom sykepleier og pasient preget av tillit for å kunne bidra til å forebygge psykiske senskader som følge av akutt kritisk somatisk sykdom eller skade. Joyce Travelbees teori om mellommenneskelige forhold i sykepleie er svært sentral i oppgaven vår i forhold til å etablere et slikt forhold. Videre har vi oppdaget at observasjon og kartlegging av kognitiv status kan være av betydning, samt at såkalte “intensivdagbøker” kan være hensiktsmessige i det øyemed å forebygge utviklingen av psykiske senskader.

Treningsterapi som en del av tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Formålet med studiet er å undersøke hvordan en gruppe pasienter med rusmiddelavhengighet og psykiske lidelser opplever og beskriver sine erfaringer med treningsterapi som en del av behandlingen ved Stiftelsen Bergensklinikkene. Dette sett i lys av Self-Determination Theory (SDT) - selvbestemmelsesteorien. Studiet har en kvalitativ tilnærming hvor det empiriske materialet er basert på forskningsintervju. Det er blitt gjennomført intervjuer av syv pasienter med rusmiddelavhengighet alle med erfaring med bruk av treningsterapi ved Bergensklinikkene. Treningsterapi vil si planlagte og strukturerte fysiske aktiviteter. Empirien i dette studiet er analysert ved bruk av tradisjonell kvalitativ tilnærming og meningskonsentrering. Hovedfunnene viser at et autonomistøttende miljø er en forutsetning for å bli motivert for behandling. Brukermedvirkning og selvbestemmelse er faktorer som styrker motivasjonen for endring. Økt kompetanse blant pasientene gjennom nye erfaringer og økt innsikt i treningsterapi, ga grunnlag for en autonomistyrt behandling. Relasjon til treningsterapeutene var viktig for at pasientene opplevde terapeutens informasjon og veiledning som nyttig. Opplevelsen av et inkluderende felleskap med behandlere og medpasienter var av stor betydning for informantene. I studien kom det frem at behovet for tettere oppfølging i overgangen fra institusjon til hjem var nødvendig. Opplevelse av bedre rusmestring, bedre søvn, mindre angst og depresjon og mindre ADHD-symptomer var viktige motivasjonsfaktorer. Dessuten ga fysiske effekter både indre og ytre motivasjon til bruk av treningsterapi. Gjennom studien kan en ut fra resultatene konkludere med at informantene blant annet vektlegger en autonomistøttende struktur, økt kompetanse, opplevelse av fellesskap og motivasjon som viktig og nødvendig i treningsterapi. Excercise as therapy Exercise as therapy as part of multidisciplinary specialized treatment. The purpose of the study is to understand how a group of patients with substance use disorders and mental illness experience and describe their experiences with exercise therapy as part of treatment at the Bergen Clinics Foundation. The thesis uses a framework of self-determination theory (SDT). The study has a qualitative approach where the empirical material is based on research interviews. Seven patients were strategically selected to undertake semi-structured interviews regarding their experience with exercise as therapy as part of multidisciplinary specialized treatment in The Bergen Clinics Foundation. Exercise as therapy is physical activity that is planned and structured. The empirical data in this study is analyzed using the traditional qualitative approach. The results show that an autonomy supportive environment is a prerequisite for being motivated for treatment. User involvement and self-determination are factors that strengthen the motivation for change. Increased competence among patients through new experiences and greater insight into exercise as therapy, provided the basis for an autonomy-guided therapy. The patients´ relationship with the therapists was important: in case this relationship was deficient, they wouldn´t experience the information and guidance as helpful. The experience of an inclusive community of practitioners and fellow patients was of great significance for patients. The study revealed that the need for closer monitoring of the transition from institutional to home was necessary. Experience of better control of drug dependence, better sleep, less anxiety and depression and less ADHD symptoms were important motivators. Besides giving physical effects both intrinsic and extrinsic motivation for use of exercise as therapy. One can conclude from the study that in the patients´ view an autonomy supportive structure, increased expertise, experience of community and motivation represented the most important and indispensable factors in exercise therapy.

Psykiske lidelser er blant de største helseutfordringene i Norge i dag. Det finnes god dokumentasjon på at fysisk aktivitet påvirker den psykiske helsen ved å redusere stress, gi mer energi, samt at den bedrer forholdet til egen kropp. Fysisk aktivitet kan bidra til å forebygge utvikling av psykiske lidelser, og samtidig være en del av behandlingsforløpet. Målet med denne studien er å undersøke hvordan ergoterapeuter bruker sin kompetanse til å motivere pasienter med psykiske lidelser til fysisk aktivitet som en del av behandlingsforløpet. Det empiriske materialet er samlet inn ved kvalitative forskningsintervjuer. Utvalget av informanter inkluderer fire ergoterapeuter som arbeider innenfor spesialisthelsetjenesten i Norge. Studien er analysert gjennom Kvale og Brinkmann sin meningsanalyse. Resultatene i studien viser at ergoterapeutisk kompetanse i form av kartlegging, tilrettelegging og gradering av aktivitet bidrar til motivasjon ved at pasientens ressurser blir sett, samt at de blir deltakende i egen behandling. Funn i studien viser at å motivere pasienter til fysisk aktivitet er utfordrende, dette indikerer et behov for bevisst bruk av motivasjonsstrategier. Videre indikerer funnene at det ikke er mangel på tilbud om fysisk aktivitet, men at personalets engasjement og motivasjon påvirker motivasjonsarbeidet. Mental disorders are among the biggest health challenges in Norway today. There is good evidence that physical activity affects the mental health by reducing stress, provide more energy, and that it improves the perception of their body image. Physical activity can help to prevent the development of mental disorders, and to be a part of treatment. The aim of this study is to examine how occupational therapists use their expertise to motivate patients with mental disorders to physical activity as part of treatment. The empirical data is conducted through qualitative research interviews. The range of informants includes four occupational therapists working within specialist services in Norway. The study is analyzed through Kvale and Brinkmann’s guidelines for meaning analysis. The results of the study show that occupational therapy expertise in the form of mapping, preparation and grading of activity contributes to motivation in which the patient's resources become clear, and they participate in their own treatment. Findings show that to motivate patients to exercise is challenging, this indicates a need for deliberate use of motivational strategies. Furthermore, the findings indicate that there is no shortage of offers for physical activity, but the staff's commitment and motivation affects the motivational work.

Hensikt: Denne oppgaven tar sikte på å belyse pårørendes reaksjoner på at en person som står de nært blir utsatt for et alvorlig traume og/eller plutselig død, samt hvilke behov de har i akuttfasen og hvordan sykepleier bør handle for å imøtekomme dette. Metode: Gjennom et systematisk litteraturstudie skal temaet belyses ved hjelp av relevant litteratur, jus og aktuell forskning. Pensumlitteratur, relevante teorier og etiske prinsipper har dannet teorigrunnlaget. Videre har det blitt utført systematiske litteratursøk i databasene Cinahl, PubMED og ScienceDirect, hvorpå fire reviewartikler og fire original-artikler har blitt tatt i bruk og analysert. Resultatet har så blitt sammenfattet og diskutert opp mot teorigrunnlaget, og danner sammen grunnlaget for løsning av oppgavens problemstilling. Resultat: Sentrale funn viser at pårørende av den aktuelle pasientgruppen har høy risiko for å utvikle psykiske lidelser i form av stress, angst, depresjon og PTSD, og har et stort behov for oppfølging, da særlig gjennom adekvat informasjon om pasientens tilstand, tilgang til pasienten, og gode relasjoner med helsepersonell som for eksempel sykepleiere. Pårørendes autonomi i forhold til tilstedeværelse og deltakelse i behandlingen er også et viktig aspekt. Konklusjon: At disse behovene møtes av sykepleier kan ha stor betydning for hvorvidt sorgprosessen utvikler seg i positiv eller negativ retning hos den pårørende. Funnene i dette systematiske litteraturstudiet viser at det er viktig med systematisk og individuell kartlegging av pårørende. Det er svært viktig at man som sykepleier er innforstått med at pårørende også trenger oppfølging, og at man innehar kunnskap om omsorgsetikk og -moral, samt innehar nødvendig faglig kunnskap for å vurdere pårørendes oppfølgingsbehov. *** Background: This study's objective is to cast light on the psychological consequences of experiencing that a loved one suffers serious trauma or sudden death, which needs are most crucial in the acute phase and how the nurse should interact with the dependents to satisfy their needs. Method: These questions will be answered through a systematic review, by the use of relevant litterature, laws and available research. Pensum litterature, relevant theories and ethical principles have been used to create the theoretical basis. Furthermore, there has been conducted systematic searches in the research databases Cinahl, PubMED and ScienceDirect, which resulted in the use and analysis of four review articles and four original articles. The results were then summarized and discussed in light of the theoretical basis, which combined forms the basis for the solution to the study's primary objective. Result: Findings indicate that dependents of the said patient group faces a great risk of developing mental disorders like stress, anxiety, depression and PTSD, and has a great need of support, especially in the form of information about the patients medical status, access to the patient, and good relations to health care providers like for instance nurses. The dependents autonomy in regards of presence and participation in the treatment is also found to be an important aspect. Conclusion: The extent to which there needs are met can have a huge bearing on whether the grieving process evolves in a positive or negative direction. The findings in this systematic review suggest that systematic, thorough and individual examination of the dependents is important, and that it is crucial that nurses understand that the dependents are in need of care also. To accomplish this, nurses need to have ethical knowledge, and professional expertise to assess the dependents need for care.

I specialeafhandlingen undersøges psykologiske og sundhedsfremmende implikationer for, hvorledes recoveryprocesser opleves hos brugere med psykiske udfordringer. Recovery er en efterhånden udbredt orientering i psykiatriske praksisser. Recovery oversættes på dansk med ‘at komme sig’, og hensigten hermed er, at brugeren sættes i centrum for sin egen recoveryproces. Forskning viser, at der eksisterer forskellige sundhedsforståelser. Dette udmønter sig i forskellige tilgange til, hvorledes brugeren kommer sig, samt forskellige definitioner af hvad recovery indebærer, og hvordan der arbejdes med recovery i praksis. Specialet tager udgangspunkt i en problematisering af, hvordan disse konfliktuerende betingelser influerer på brugeres oplevelser af recoveryprocessen. Der spørges derfor til, hvorledes der er mulighed for, at den enkelte bruger kan udleve og finde mening i sin personlige vej til recovery. Dette søges besvaret ved at undersøge, hvorledes brugeren skabes og skaber sig selv gennem recoveryprocessen. Brugernes narrativer om egne erfarede recoveryprocesser er genstand for analysen. Specialets empiriske materiale konstrueres derfor gennem kvalitative interviews med seks brugere, der befinder sig i en selvdefineret recoveryproces, samt to interviews med en underviser på et recoverykursus og en recoverykonsulent. Den metodologiske fremgangsmåde funderes i en videnskabsteoretisk tilgang mellem socialkonstruktivismen og hermeneutikken. Med en abduktiv tilgang tages der udgangspunkt i de empiriske forhold, som efterfølgende belyses i samspil med det valgte teoretiske begrebsapparat og hermeneutiske fortolkninger. Denne videnskabsteoretiske forståelseshorisont muliggør forskellige meningsperspektiver, som er centrale for at forstå brugernes oplevelser af deres recoveryprocesser. Hermed søges der en forståelse for hvordan brugernes meningstilskrivelser dels skabes gennem vores hermeneutiske fortolkninger og dels gennem diskursive fortolkningsrepertoirer.I analysen anvendes primært Michel Foucaults subjektforståelse og analytiske begreber om individets subjektiveringsproces til belysning af problemformuleringen. Der suppleres med relevante teoretikere, der både udfolder og videreudvikler hans begrebsapparat. Det analysestrategiske udgangspunkt er at forstå, hvordan brugernes italesættelser af selvforståelser og erfarede recoveryprocesser kan være udtryk for deres subjektivering og for de betingelser, som influerer på måden, de skaber mening i deres recovery. Analysen struktureres gennem fire analysetemaer, der udspringer af de empiriske udsagn og tilsammen besvarer problemformuleringen. I første analysetema: En bruger skabes & skaber sig selv, analyseres brugernes fortællinger om forskellige forhold, der får betydning for deres måde, hvorpå de forstår sig selv og deres recovery. I andet analysetema: Den dilemmafyldte tilblivelsesproces diskuteres og analyseres brugernes udsagn om forskellige dilemmaer og ambivalenser, der udspringer af subjektiveringspro-cessen. I temaet synliggøres det, hvorledes brugerne oplever muligheder og begrænsninger i deres recoveryproces. I analysens tredje tema: Konventionel behandling & personlige handlinger rejses der spørgsmål ved, hvordan disse dimensioner i subjektiveringen og brugernes subjektive praksisser kan forstås i sammenhæng med, hvorledes brugerne benytter sig af forskellige konkrete behandlinger og/eller handlinger på vejen til at komme sig. Fjerde analysetema: Et spørgsmål om frie handlemuligheder i brugernes recoveryprocesser opsamler ovenstående analyser og diskuterer, hvorvidt brugerne har frie valg- og handlemuligheder med henblik på at rette recoveryprocessen mod, hvad de oplever subjektiv mening i. Pointen er at udforske brugernes mulighedsbetingelser for at kunne tage magten over egen recoveryproces. Med specialet konkluderes det, at processen om at komme sig ikke alene kan beskrives ud fra objektive, målbare størrelser, men at det er altafgørende, at den subjektive oplevelse inkluderes – da vigtige elementer i oplevelsen af at komme sig ellers overses. Brugernes oplevede mening i recoveryprocessen er både konstrueret gennem diskursive normer og en subjektiv oplevet mening. Analysen giver et billede af, at betingelserne i subjektiveringen har potentiale for at åbne for handlemuligheder, som ligger udenfor de eksisterende praksissers forståelsesramme, men at potentialet kan være vanskeligt at indfri. Gennem analysen kommer det til udtryk, at det er den subjektive mening, der giver brugeren en oplevelse af at udleve en personlig recovery. Konklusionen peger på, at brugeren og dennes meningsperspektiv altid må ses i lyset af sociale forhold. Det er netop i samspillet mellem menneskets selvfortælling, omgivelserne og undersøgeren, at meningsformer skabes, og nye indsigter gøres mulig., In the present master’s thesis in Psychology and Health Promotion: How to recover? – A study of personal experiences with recovery from mental challenges – the implications of psychological and health promotion strategies are examined in order to observe how recovery processes are perceived by people with challenges to their mental health. As the informants in the present thesis are not patients in the psychiatry, but people whose mental health challenges are unfolded in their everyday lives and practices, we have chosen to name them ‘clients’. Recovery is a widespread health orientation in psychiatric practice. The aim of the recovery orientation is that the client is the center in his or her own recovery process. Research demonstrates the diverse and different definitions of health. This implies differentiated approaches to the term recovery, different understandings of how people recover, and how recovery is practised. The thesis questions how these conflicting conditions influence the process of recovery as experienced by the clients. Hence, the thesis investigates how the clients are positioned to live and experience meaning in their own personal recovery process. This is examined by analyzing how the client is constituted and how he or she through the recovery process become who they are. The clients’ narratives regarding their experiences of the recovery process are the object of analysis. The empirical material consists of qualitative interviews with six clients, all of which are embedded in a self-defined process of recovery. Furthermore interviews with a teacher from a recovery seminar and a recovery consultant are included. The methodological approach presents a combination of social constructivism and hermeneutics. In an abductive approach, the focus is on empirical problems which are investigated in an interplay with the selected theories and with hermeneutic interpretations. This methodological angle opens possibilities for diverse perspectives on meaning in order to understand the clients’ experiences of recovery. The analysis attempts to understand how the clients’ definition of meaning and sensemaking can be understood partly by hermeneutical interpretations and as social discursive constructions. The analytical approach used to elucidate the problematic empirical aspects primarily take its inspiration from Michel Foucault’s concept of the subject as well as his analytical concepts of subjectification of individuals. The analysis is supplemented with relevant theoretical discussions which both unfold and develops his conceptual apparatus further. The strategy of analysis attempts to understand the words of the clients’ as concrete verbalizations of self-interpretations and experiences of recovery. Thus, we understand this as expressions of the clients’ subjectification and the conditions influencing the way they ascribe meaning in their recovery. The analysis is structured into four themes, which express the empirical linguistic assertions and respond to the research question. In the first theme, A client is becoming & becomes herself, the narratives established by the clients are analyzed as to define the various aspects, which are significant for the way in which they understand themselves and their recovery. The second theme, The dilemmas of self-constitution, discusses and analyzes the clients’ narratives about different dilemmas and ambivalences which coin the process of subjectification. Throughout the theme, it is apparent how the clients experience possibilities and limitations for their recovery. In the third theme, Conventional treatment & personal acts, questions are raised as to whether these dimensions of subjectification and the clients’ subjective practices are taken into account in relation to how they act in order to recover. The fourth theme, A question of free choices of possible actions in the clients' processes of recovery, resumes the preceding analysis and discusses possibilities of free choices regarding clients’ subjective sensemaking in their recovery processes. Hence, the point is to investigate the conditions of possibility to empower their own recovery process. The thesis concludes that the process of recovering cannot simply be described in objective, quantifiable measures. Rather, the deciding factor is to include subjective experiences – or else important elements of how to recover are neglected. The clients’ experience of meaning throughout the process of recovery is, on the one hand, constructed in the medium of discursive norms, and, on the other hand, as a subjective experience of meaning. The analysis suggests that subjectification has the potential to open new possibilities of action beyond the normative frameworks of existing practices, yet also that this potentiality is difficult to fulfill. By means of the analysis, it is revealed that it is the subjective meaning which is central in a client’s experience and expression of a personal recovery. The conclusion demonstrates that the perspective of the client and his or her experience of meaning should be seen in the light of social contexts. It is in the interplay between people’s narrative about the self, the environment, and in the interpretations of the researcher that new forms and horizons of meaning can be detected, and new insights revealed.

Masteroppgave psykisk helsearbeid - Universitetet i Agder 2016 National as well as international research shows that people with mental retardation are more prone to develop mental ailments and behavioral problems then the general population. Still, little subject material illuminates the collaboration of services provided to this group of people. The purpose of this study is to explore how the parents of people with mental retardation and simultaneous mental illnesses/ ailments perceive the collaboration of services provided to their offspring: What are their experiences on collaboration between the different service providers? How do they view collaboration between themselves/ their offspring and service providers? Which factors may, according to the parents, facilitate and prevent collaboration? The research question is as follows: Collaboration of services provided to people with mental retardation and simultaneous presence of mental illnesses/ailments: What are their parents’ experiences? The study has a qualitative research approach, with in-depth interviews of four guardians. The analysis method used is Systematic Text Condensation. The findings show that the parents have little knowledge of collaboration amongst the service providers. They do express a recent improvement of the collaboration between themselves/ their offspring and the service providers. Even so, the parents feel that the services today are poorly coordinated and not easily accessible. According to the parents, the use of power and communication might facilitate and prevent collaboration. The study concludes that the parents know less about the collaboration between service providers than they do about their direct collaboration with these. The parents illuminate positive and negative sides of the latter, as well as factors that might facilitate and prevent collaboration. Keywords: Qualitative study, service-collaboration, mental retardation, mental illness/-ailment, parents.

Bacheloroppgave folkehelse, 2016 Forfatter: Malene Verpe Oppgavens tittel: Psykiske lidelser som underliggende årsaker til overvekt og fedme. Problemstilling: “Hvilken rolle spiller depresjon og angst i utvikling av overvekt og fedme i dagens samfunn?” Metode: Litteraturstudie. Resultat og diskusjon: Angst og depresjon viser å ha en sammenheng med utvikling av overvekt og fedme både hos barn, ungdom og voksne over tid. Hvor stor rolle de psykiske lidelsene spiller inn, kan være avhengig av graden på depresjon- og angstlidelsene, kjønn, alder, medikamentbruk og ulike livsstilsfaktorer. Konklusjon: Både overvekt og fedme, og psykiske lidelser er store folkehelseutfordringer i dagens samfunn. Angst og depresjon virker inn på utviklingen av overvekt og fedme. Selv om studier på dette feltet viser noe ulike resultater, så konkluderes det med at både angst, depresjon, samt angst og depresjon kombinert er med på å utvikle overvekt og fedme over tid i alle aldersgrupper.

Sammendrag En rapport fra Folkehelseinstituttet anslår at det i løpet av 2015 var 410 000 barn som hadde én eller to foreldre med en psykisk lidelse. Med andre ord, kan det sies at det er relativt vanlig å ha foreldre som oppfyller kriteriene for en psykiatrisk diagnose. Videre beskriver rapporten at foreldrenes psykiske lidelser kan oppleves som vondt og belastende for barna. Når det gjelder risikoen for at disse barna vil oppleve konsekvenser av foreldrenes psykiske lidelse, som at de selv utvikler psykiske lidelser, blir utsatt for vold eller seksuelle overgrep, ser det jevnt over ut til å være en dobling i risiko. Til tross for dette, kommer det også frem at noen barn har et resilient utviklingsforløp, og klarer seg relativt godt likevel. Hva vil det innebære for et barn, å vokse opp med foreldre som sliter med psykisk sykdom, og hvordan påvirkes det? Metode: Studien er en litteraturgjennomgang der det er gjort litteratursøk i relevante databaser. Resultat: Resultatene viser at barn som vokser opp og lever med psykisk syke foreldre ofte opplever negative konsekvenser relatert til dette. Dette er konsekvenser i form av dårlig samspill med jevnaldrende barn, parentifisering, skam, frykt og ensomhet. Ofte blir disse følelsene også dratt med inn i voksenlivet. Dette er følelser som påvirker livskvaliteten i en negativ retning. Derimot er også noen hovedfunn knyttet til resiliens, som viser til barnas motstandsdyktighet og gode tilpasning til tross for å bli utsatt for risiko. Nøkkelord: Parentifisering, barn av psykisk syke, barn som pårørende, resiliens hos barn.

Bakgrunn: Det er en økende erkjennelse av betydningen av å ivareta pasienters religiøse og åndelige behov i behandling og rehabilitering av psykiske lidelser. I sykehus blir disse behovene oftest ivaretatt av prester. Hensikten med denne studien var å få fordypet kunnskap om pasienters erfaringer med sjelesorg eller samtaler med prest som en del av behandlingen, og hvilken betydning dette hadde for dem. Metode: Et strukturert skjema med åpne spørsmål ble utarbeidet. Skjemaene ble besvart av 113 pasienter, som var innlagt på en psykiatrisk klinikkavdeling. De åpne spørsmålene ble analysert ved kvalitativ innholdsanalyse. Resultater: Sjelesorg med prest opplevdes som et utvidet rom for å samtale om åndelige og eksistensielle tema, og omtrent halvparten av pasientene tok imot tilbudet. De opplevde dette som et nyttig tillegg i en helhetlig behandling, som bidro til å gi verdi, mening og håp. Sjelesørgeren ble beskrevet som et medmenneske, som hadde en friere posisjon enn individualterapeutene. Innholdet i samtalene med prest og terapeut var overlappende, men hadde forskjellig fokus og tilnærming. Konklusjon: Sjelesorg ble opplevd som et nyttig supplement i et tverrfaglig behandlingstilbud. Økt samarbeid mellom prest og helsearbeider kan være et spennende faglig utviklingsområde framover.

Denne studien omhandler erfaringer med utprøving av et forebyggende tiltak for familier hvor foreldre har psykiske lidelser. Det er, for første gang i Norge, gjennomført et manualbasert ferdighetstreningsprogram for disse familiene kalt «Styrking av familier» (SFP). Følgende problemstilling er belyst: Hvilke erfaringer har foreldre og gruppeledere med implementeringen av «Styrking av familier» i kommunalt psykisk helsevern på Vestlandet? Dette forskningsprosjektet er del av et større pilotprosjekt omkring implementeringen av SFP i Norge.

Denne masteroppgaven handler om mennesker som har hatt en psykisk lidelse og samtidig en ruslidelse (ROP lidelse), og deres fortellinger om bedringsprosesser. Jeg har gjennomført forskningen med utgangspunkt i følgende problemstilling: Hva fremmer bedringsprosesser for mennesker med ROP lidelse?

Artikkelen belyser hvordan eksistensielle og religiøse behov hos mennesker med psykiske problemer er tematisert hos ulike profesjonsgrupper i det psykiatriske fagfeltet.

Bakgrunn: Depresjon er en psykisk lidelse som opptrer hyppig over hele verden. Mennesker med psykiske lidelser kan ha liten mestringsforventning og er mer fysisk inaktive enn resten av verdens befolkning. Dette vil verken være ansett som godt for pasienten eller for samfunnet, derfor blir fysisk aktivitet belyst som en behandlingsmetode som både kan gi fysisk og psykisk velbehag. Hensikt: Hensikten med oppgaven er å vise hvordan sykepleiere kan bidra til økt mestring ved hjelp av fysisk aktivitet, hos mennesker med depresjon på DPS. Problemstilling: Hvordan kan sykepleiere bidra til økt mestring til deprimerte pasienter ved hjelp av fysisk aktivitet? Metode: Oppgaven er et litteraturstudie, hvor det har blitt anvendt pensumlitteratur, selvvalgt litteratur og forskningsartikler. Teori: Nøkkelordene presenteres i denne delen for å kunne besvare problemstillingen. Hovedtemaene er sykepleie med teori av Jan Kåre Hummelvoll, depresjon, mestring og fysisk aktivitet. Resultatet/ avslutning: Ved å besvare problemstillingen har jeg kommet frem til at fysisk aktivitet er en god behandlingsmetode for mennesker med depresjon. Forskning viser at fysisk aktivitet har god innvirkning på det fysiske, psykiske og sosiale hos alle mennesker. Fysisk aktivitet reduserer symptomer på depresjon og gir flere positive effekter. Ved å bidra til økt mestring ved hjelp av fysisk aktivitet bør sykepleiere tilrettelegge for meningsfulle aktiviteter. For å kunne oppleve mestring ved fysisk aktivitet er motivasjon vesentlig. Et tillitsfullt, empatisk og likeverdig samarbeid mellom sykepleier og pasient kan føre til at pasienter opplever selvhjelp og kontroll over egen helse. Dette fører igjen til økt mestring og dermed økt livskvalitet, velvære og fysisk og psykisk velbehag.

Bakgrunn: På bakgrunn av ny oppgavefordeling mellom kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten er det behov for kompetanseoverføring mellom etater. Likedan er det behov for overføring av kompetanse mellom fagfolk som skal behandle mennesker med sammensatte behov. Mennesker med alvorlig psykisk lidelse og rusmisbruk er en gruppe i stort behov av godt kvalifisert og profesjonell hjelp gitt av fagfolk ved flere etater. Samhandlingsreformen ble innført i 2012 og har til hensikt å bedre folkehelsen og helse- og omsorgstjenester gjennom økt forebygging, tidligere behandling og bedret samhandling på tvers av etater. Da Samhandlingsreformen ble innført ble det oppfordret til å etablere egne team på tvers av etater for å fremme kompetanseoverføring. Litteratursøk viser at det er gjort få studier på hvordan fagfolk opplever kompetanseoverføring i slike team. Hensikt: Å bidra med økt kunnskap om hvordan fagfolk opplever kompetanseoverføring i et tverrfaglig og tverretatlig samhandlingsteam. Teoretisk forankring: Oppgaven tar utgangspunkt i teorier om kompetanseutvikling og kompetanseoverføring samt relevante lover og nasjonale føringer. Metode: Studien har et induktivt, eksplorerende og fortolkende design. Datainnsamlingen ble gjennomført i 2014 ved hjelp av semistrukturerte intervjuer av fire informanter. Lydopptak av intervjuene ble transkribert i sin helhet og er analysert i tråd med fenomenologisk- hermeneutisk metode. Resultat: Funnene viser at fagfolk opplever kompetanseoverføring i et tverrfaglig og tverretatlig samhandlingsteam. Det har betydning å møtes for å utveksle kunnskap om hverandres tjenestetilbud og faglige tilnærminger, samt at fagfolk opplever dette som lystbetont og nyttig. Felles klinisk arbeid fremmer overføring av kunnskap som ikke er satt ord på. Fagfolk som arbeider sammen utvikler ny kunnskap, såkalt merviten. Konklusjon: Tilrettelegging for en respektfull og reflekterende kultur vil fremme kompetanseoverføring eller i motsatt fall hemme kompetanseoverføringen. Det bør tilrettelegges for at fagfolk i stor grad arbeider sammen i kliniske situasjoner for å fremme overføring av kontekstuell kunnskap og utvikling av merviten.

Ungdom flest i Norge er fornøyd med livet sitt, de er aktive, har gode relasjoner til foreldre og venner og har et positivt syn på framtiden (NOVA 2015). Samtidig har vi de siste årene sett en økende bekymring for psykiske helseplager blant unge

Masteroppgave velferdsstudier- Universitetet i Agder, 2015 Siden etableringen av Opptrappingsplanen for psykisk helse (1999-2008) har det vært en målsetting å oppnå økt frivillighet i psykisk helsevern, med større fokus på brukermedvirkning og mindre bruk av tvang og makt. Det er i senere tid forsket mye på om man har nådd målsettingene i Opptrappingsplanen. Mye av forskningen har blant annet fokusert på hvordan kommunene har klart å følge opp med antall boliger, hvordan instansene samhandler og om brukermedvirkning overholdes. De seneste årene har det også kommet noen nyere rapporter om kvalitet i tjenestene og bruk av tvang. Dataene fra disse rapportene er hentet fra helseforetakene og sier lite om hvordan situasjonen er i de kommunale tjenestene i boligene. En nyere evaluering av Opptrappingsplanen utført av Brofoss og Larsen (2009) for Norges Forskningsråd viser at man vet lite om innholdet i det tjenestetilbudet som gis, og dermed også lite om kvaliteten i disse tjenestene. I denne masteroppgaven ser jeg på hvordan personalet håndterer kvalitetssikring av tjenestene som ytes i de kommunale boligene for mennesker med psykiske lidelser når det kommer til brukermedvirkning, tvang og makt. Denne masteroppgaven er basert på kvalitative intervjuer med noen informanter fra personalet i noen slike boliger i en utvalgt kommune. Dataene ble hentet inn vår og sommer 2015 og er basert på data fra 5 informanter som har relevant utdannelse og lang erfaring fra psykisk helsearbeid i kommunal bolig. Det datamaterialet som ble generert gjennom intervjuene er videre tolket og analysert opp mot, lovverk, gjeldende retningslinjer og teori. Dette innebærer tre ulike teoretiske tilnærminger til materialet, gjennom lovverk, gjeldende retningslinjer og teoretiske perspektiver på brukermedvirkning, tvang og makt, kvalitetssikring og internkontroll. Informantene sine fortellinger viser at de opplever mange utfordringer knyttet til forholdet mellom frivillighet og bruk av tvang og makt i tjenestene. Det fremkommer også utfordringer når det gjelder brukermedvirkning, og det er tydelig at informantene er opptatt av beboerne skal ha det best mulig og ha størst mulig medvirkning i egen hverdag. Et tema hvor det fremkommer store utfordringer er informantenes kjennskap til hvilket lovverk de jobber ut fra, og hva de rapporterer om når det gjelder kommunens system for kvalitetssikring. Masteroppgaven er et lite bidrag med henblikk i Opptrappingsplanens målsettinger i kommunens tjenester i boliger for mennesker med psykiske lidelser.

Nasjonale og internasjonale studier viser at personer med utviklingshemming er mer utsatt for å utvikle psykiske lidelser enn øvrig befolkning. Pasientgruppen er likevel underrepresentert når det gjelder utredning, behandling og forskning. Hensikten med studien har vært å kartlegge behandlingstilbudet til pasienter med psykisk utviklingshemming, og samtidig psykiske lidelser. Resultatene viser at de mest anvendte tiltakene var tilrettelegging i skole/arbeid/hjem, deltakelse i ansvarsgrupper og personalveiledning. Det ble gitt individuell behandling i ca. en femtedel av sakene. Det var samarbeid med kommunen i nesten alle sakene, og med øvrig psykisk helsevern i litt over halvparten av sakene. Tjenesten var mest fornøyd med samarbeidet med psykiatrisk sykehus.

Objective: To determine the past year prevalence of mental disorders of 15–17-year-old adolescent remand prisoners in east Denmark.Method: One hundred 15–17-year-old boys from east Denmark consecutively remanded during 1 year were interviewed with diagnostic instruments to obtain ICD-10 diagnoses. All were screened in The Danish Psychiatric Case Register and The Danish Criminal Register.Results: Past year prevalence of ‘any mental disorder’ was 69%, substance use disorders 41%. Two per cent had schizophrenia and 2% schizotypal disorder. Thirty-six per cent had ‘probable personality disorder’. Conduct disorder was found in 31% and 1% had a hyperkinetic disorder. Ten per cent had previous registered psychiatric contact.Conclusion: The prevalence of mental disorders was found substantially higher compared with literature of population-based samples. With an association between mental disorders and violence, early detection and treatment of mental disorders in adolescent delinquents is of importance in the prevention of violence.

Udgivelsesdato: 16. juni

This thesis explores the ADHD-diagnosed individuals articulations of life and experiences related to being diagnosed with ADHD, with the aim of exploring how the diagnose is constructed in discourse by the individual and wich function the diagnose serves to the individual self-perception. The thesis is founded on a social constructionist approach, since discourses, narratives, subject positions and story lines are considered essential in the individuals linguistic construction of the ADHD-diagnosis, as well as to the individuals self-perception. Alltogether, these theoretical concepts are combined and formed as analytical tools in this thesis’ analysis of discursive meaning-construction in a qualitative interview with a 29 year old ADHD-diagnosed female. The thesis finds that the ADHD-diagnose serves as an explanation for the ADHD-diagnosed individuals inexplicable and unacceptable behavior, and as a discursive platform from which an improved self can be pursued, as well as limiting the individual's perceived options to act, since the diagnostic symptom-categories are incorporated into the individual's self-perception as a framework of what one is and what one can. To get an ADHD diagnosis changes, In other words, the individual's self-perception.

Innenfor humanistisk helse- og sykdomsforskning anses litterære tekster som en kilde til innsikt omkring sykdom og helse. Vekten har ligget hos pasienten som tekst, sykdom som litteratur eller legen som litterær skikkelse. Men hva når pasienten skildrer egen sykdomshistorie? Kan litteraturvitenskapelige, sosiologiske og medisinske perspektiver sammen bidra til økt forståelse av pasienttekster som medisinsk relevante? Bør den involverte pasientens egen sykdomsfortelling på sikt inkluderes i journalen?

Master's thesis in Health and social sciences Denne studien har undersøkt voksne barn av psykisk syke sine erfaringer og refleksjoner knyttet til oppvekst med en psykisk syk forelder. Studiens hensikt var å få kunnskap som kan bidra til å bedre omsorgen for barn av psykisk syke. Problemstillingen som skulle besvares var følgende: Hvordan kan erfaringene til voksne barn av psykisk syke bidra til at barn av psykisk syke blir møtt på en god måte i dagens helse- og velferdstjeneste? Studien har hatt fokus på mestringsstrategier med innslag av erkjennelsesteori, sosial kapital, utviklingspsykologi og kort om helsefremming. Denne studien har benyttet kvalitativ forskningsmetode med halvstrukturerte intervjuer som innsamlingsmetode. Det ble gjennomført intervjuer med tre voksne barn av psykisk syke. Gjennom analysen av intervjuene ble det utviklet fire tema. 1.Behovet av å bli sett, 2. Mangel på hjelp og forståelse, 3. Familieforhold, 4. Sosial støtte. I diskusjonen har studien knyttet resultatene opp mot teorier og tidligere forskning. Det var stort samsvar i studiens resultater og tidligere forskning. Studiens konklusjon i lys av problemstillingen: Barn av psykisk syke trenger har stort behov for å bli sett og få anerkjennelse. Hjelp til foreldre er hjelp til barna. For at dette skal bli mulig mente informantene at det er viktig å legge til rette for at foreldrene blir møtt med respekt og forståelse, og gir foreldrene en følelse av at hjelpeapparatet sammen med dem ønsker å hjelpe barna. Barnehage, skole og hjelpeapparatet må identifisere barna, gi hjelp og rådgivning til foreldre og ha et godt samarbeid med andre helse- og sosialarbeidere.

Vernepleie BSV5-300 Mai, 2014 Tema for denne oppgaven vil være hvordan stigma kan påvirke livskvaliteten til personer med psykisk lidelse. Jeg vil da formulere min problemstilling slik; Hvordan kan stigma påvirke enkeltfaktorer ved lisvkaliteteten til personer som er diagnostisert med en psykisk lidelse?

Bacheloroppgave folkehelse, 2014 Forfatter: Christopher Hansen Oppgavens tittel: Kan regelmessig fysisk aktivitet påvirke selvfølelsen og/eller depresjonssymptomer hos ungdom og unge voksne? Problemfelt: Hensikten med denne oppgaven er å undersøke om fysisk aktivitet kan påvirke selvfølelsen og depresjonssymptomer hos ungdom og unge voksne, og om se om selvfølelsen har noen påvirkning på depresjonssymptomer. Teori: I teorien ser jeg på mental helse, psykiske lidelser og stemningslidelsen depresjon. Deretter beskrives diagnostikksystemer, forklaringsmodeller på depresjon og opplevelsen av depresjon hos ungdom. Videre ser jeg på fysisk aktivitet, generelle anbefalinger for fysisk aktivitet, dose-respons og fysisk aktivitet som behandling av depresjon. Til slutt ser jeg på selvbilde. Metode: I metodedelen presenterer jeg mitt valg av metode, og forklarer dette. Videre beskrives litteraturstudie og kildematerialet. Til slutt presenteres innholdsanalysen. Resultat og diskusjon: Gjennom denne oppgaven kom jeg frem til at regelmessig fysisk aktivitet forbedret selvfølelsen og dermed kunne redusere depresjonssymptomene.

Bakgrunn Stiftelsen SEPREP – Senter for psykoterapi og psykososial rehabilitering ved psykoser, har siden 1990 vært sentral i å utdanne fagutøvere til å skape gode behandlingsmiljøer, -metoder og modeller sammen med mennesker med alvorlig psykiske helseproblemer. Som en forutsetning for dette har SEPREP fokusert på forutsigbare og gode relasjoner mellom fagutøvere, brukere og deres familier. SEPREP videreførte dette arbeidet ved å gjennomføre en pilotutdanning med fokus på «rett og redusert bruk av tvang» i psykisk helsevern. Dette programmet ble gjennomført i Bergen 2012-2014. Senter psykisk helse og rus (SFPR) ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold har evaluert SEPREP TU Bergen 2012-2014-programmet fra oppstart til studieslutt. Evalueringen har to fokus. Det første fokuset handler om å evaluere selve utdanningen. Fokuset har vært på studentenes forventninger til studiet, innhold og nytteverdi i deres egen praksis der tvang har vært tema. Det andre fokuset var rettet mot å undersøke hvordan utdanningen var med på å endre og forbedre praksis i det lokale helsetjenesteapparatet der hvor studentene jobbet der tvang har vært tema. Metode Denne mindre forskningsbaserte evalueringen ble gjennomført med bruk av kvalitativ datainnsamling. Den kvalitative delen av studien ble gjennomført ved bruk av flersteg fokusgruppeintervjuer med studenter og ett fokusgruppeintervju med ledere. Funn Funnene som ble fremanalysert er: (1) Å ha økt kunnskap om lovverket har betydning for bedre samhandling med brukere og diskusjoner om riktig bruk av tvang, (2) Å få tverrfaglig gruppeveiledning er av stor betydning for samhandlingskompetanse, og (3) Utdanning som skaper større trygghet og romslighet i arbeidet. Konklusjon Relatert til forskningsspørsmålene for denne studien er det forskningsmessige grunnlag for å konkludere med følgende: SEPREP TU Bergen 2012-2014 som utdanningsprogram har nådd de fleste av dets kompetanse- og læringsmål på en god måte. Dessuten synes tilbudet å være i tråd med og imøtekomme statlige føringer gjennom samhandlingsreformen og fremtidig utdanning. SEPREP TU Bergen 2012-2014 viser seg som en relevant og nyttig måte å organisere utdanning innen psykisk- helse og rustjenester der tvang er et tema.

Masteroppgave i psykisk helsearbeid ME504 Universitetet i Agder 2014 Background There has been an increasing focus on intensive outpatient treatment in drug rehabilitation. Through Government papers, the Norwegian authorities emphasize holistic and integrated services at the lowest effective level of care. And that the treatment of those with co-occurring substance abuse and mental disorders, which is defined out of dual diagnosis, must be strengthened. 12-step treatment is an internationally recognized therapy form treating alcoholism and substance abuse, but it is less focused on whether the treatment form contributes to improved mental health. Aims The study is based on 136 patients admitted to the unit for substance abuse- and addiction at Sørlandet sykehus, Kristiansand. We investigated whether patients in a 12-step based substance abuse treatment, experienced improvement in mental well-being, using the Outcome Rating Scale. An intensive outpatient unit is compared with an inpatient unit Method This is a naturalistic cohort study. It has two measurement points, before (T1) and after (T2) primary treatment. Results Patients in both groups had significant and clinically valid improvements in ORS with an average difference of 8.6 points for the inpatient group, and 10.5 points for the intensive outpatient group. Controlled for differences at T1, the intensive outpatient group had an average of 3.4 point higher ORS than the inpatient group at T2. Conclusion The results indicate that the intensive outpatient form should be continued, and that the 12-step treatment can be helpful for patients with co-occurring substance abuse- and mental disorders, that do not fall within the concept of dual diagnosis.

Bacheloroppgave sykepleie, 2014 Tittel: «Barn som pårørende» Hensikt: Å få økt kunnskaper om hvordan sykepleier kan møte barn som pårørende på en psykiatrisk avdeling, og hvordan ivareta de gjennom samtale og kommunikasjon. Ved å belyse dette ønsker vi å øke fokuset på kunnskap om kommunikasjon og samtale til barn i alderen 12-16 år. Problemstilling: Hvordan ivareta barn som pårørende i alderen 12-16 år, til pasienter med psykiske lidelser gjennom samtale? Metode: Oppgaven er basert på et litteraturstudie, som er bygd opp på pensumslitteratur, selvvalgt litteratur, kvalitativ forskning og personlig relevans. Teori: I teoridelen utdypes ulike tema, som er relevant for å kunne besvare problemstillingen. Temaer vi har valg ut fra vår problemstilling er; sykepleieteoretiker Joyce Travelbee, barns psykologiske utvikling, pårørende barn av psykisk syke, kommunikasjon og tverrfaglig samarbeid og sykepleiers plikter. Konklusjon: Kommunikasjon har en stor betydning i møte med barn som pårørende. «Den gode samtalen» vil være mest fremmende for kommunikasjonen og relasjon med barn som pårørende til psykisk syke. Tilretteleggelse, empati og evnen til å sette seg inn i barnets følelser, opplevelser og tanker vil være verdifullt for barnet. «Den gode samtalen» kan inneholde små, men betydelige elementer, som for eksempel at sykepleier gir barnet en klem og forteller at vi er der for å hjelpe. Å bruke tid på samtale med barn kan være utfordrende og tidkrevende i en travel hverdag der det er andre pasienter å fokusere på. Det er allikevel viktig å ta seg tid til og videreføre arbeidet med pårørende barn for å skape en bedre hverdag disse barna.

Sentralt i den kristne tro står inkarnasjonen. Gud som ble menneske av kjøtt og blod. Det at Gud ble menneske, gjennom at Jesus Kristus kom ned på jorden, gir et bilde av en Gud som ønsker et forhold til menneskene. Og det viser at Gud er mye større enn det menneskene noen gang kan fatte. I noen religioner kunne det at Gud ble menneske bli sett på som noe nedverdigende. I kristendommen har dette motsatt effekt; det gjør Gud større og gir Gud egenskapen av både å være konkret og å være evigvarende. Dette viser seg henholdsvis gjennom at Gud ble menneske på jorden i Jesus Kristus, å være den himmelske Faderen som alt springer ut fra og gjennom Den Hellige Ånd som fremdeles virker på jorden. Det er denne treenige Gud som Den norske kirke bekjenner, misjonerer og tror på. Og det er denne Gud de kristne har som forbilde og strekker seg etter. Den norske kirke er både opptatt av å være et sted der tro kan deles, men også å kunne være et sted der forskjellige mennesker kan komme sammen for fellesskapet. Kirken er bærer av et fellesskap med gode verdier og intensjoner. I dette fellesskapet ligger også intensjonen om at alle skal føle seg sett og verdsatt. Med den treenige Gud som forbilde og et godt fellesskap, er det da mulig at kirken kan utgjøre en forskjell for ungdommer som lever i en pårørenderolle? Med utgangspunkt i et ønske om å undersøke hvordan kirken kan bidra til at ungdommer i en viss livssituasjon og setting kan føle seg sett av kirken, er problemstillingen for denne masteravhandlingen som følger: Hvordan kan kirken være den signifikante andre for ungdom når de har en rolle som pårørende til foreldre med psykiske lidelser?

Master's thesis in Health and social sciences Denne masteroppgaven er basert på en kvalitativ studie hvor målet var å få innsikt i helsearbeideres erfaringer knyttet til det å ha oppfølging av pasienter som reinnlegges i en psykiatrisk døgnavdeling. Å opprettholde en profesjonell og terapeutisk relasjon gjennom gjentatte innleggelser kan være en krevende oppgave for fagfolk som arbeider med disse pasientene. Det ble gjennomført seks individuelle intervjuer og transkribert materiale ble analysert ved hjelp av Interpretative Phenomenological Analysis. Psykodynamisk teori ble brukt som teoretisk rammeverk for diskusjonen av funnene. Viktige funn har vist hvordan helsearbeidere opplevde emosjonelle belastninger i arbeidet med disse pasientene, men også hvordan de holdt ut disse belastningene og opprettholdt relasjonen til pasienten. Studien har vist at helsearbeidere trenger emosjonell ivaretakelse for å kunne engasjere seg fullt og helt i den terapeutiske relasjonen, og det er argumentert for hvordan denne ivaretakelsen legger grunnlaget for emosjonelle erfaringer som kan lede til personlig vekst og utvikling.

Denne rapporten er en av flere der Høgskolen i Østfold i samarbeid med et temanettverk av tjenesteytere beskriver og dokumenterer noen av de tjenestetilbudene som gis til brukergruppen: "Mennesker med psykiske lidelser som har behov for omfattende tjenester". Dette temanettverket ble opprettet i 2010 og har i løpet av de tre årene det har eksistert koblet forskere fra høgskolen, kommunalt ansatte med erfaring for å yte tilbud til målgruppen og brukerorganisasjoner i et nettverk med et mål om å skape grobunn for en ny type kunnskapsutvikling. Erfaringene fra dette temanettverket er nå samlet i til sammen 11 rapporter. En viktig ambisjon med disse rapportene er å utforme de på en slik måte at andre tjenesteytere kan bruke de erfaringene som presenteres i egen tjenesteyting. I denne rapporten legges det derfor stor vekt på å beskrive hvordan tjenestene ytes. I tillegg legges det stor vekt på å synliggjøre først og fremst de forholdene som bidrar å fremme gode tjenestetilbud, i tillegg vil vi også peke på noen av de utfordringene som finnes og som hemmer mulighetene for å gi gode tjenestetilbud. Nettverket av tjenesteytere representerer flere av landets største kommuner og er finansiert av Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid (NAPHA). NAPHA dekker utgiftene til drift av nettverket, prosjektledelse og noe forskningsarbeid. Rapportene vil bli gjort tilgjengelig i elektronisk form på høgskolens hjemmeside og i NAPHA’s kunnskapsbase psykiskhelsearbeid.no.

Resultatene fra studien peker på at alvorlig psykisk syke opplever å ha en klar forståelse av hva de sliter med, og hvordan problemene bør håndteres. De har imidlertid en høy terskel for å kontakte hjelpeapparatet, og dette skyldes negative erfaringer og liten grad av brukermedvirkning i behandlingsplanlegging og implementering.

Masteroppgave psykisk helsearbeid, 2013 Det er mange innvandrere i Norge, og det kommer mange flere hit hvert år. Helsevesenet blir mer avhengig av denne kunnskapen til helsepersonell for å møte utfordringer som kan komme i møte mellom innvandrere med psykiske lidelser og helsepersonell. Tidligere forskning er klare i sine konklusjoner om at innvandrere eller asylsøker som har måttet flykte fra landet sitt, opplevd krig og mange andre traumer vil være i større fare for å slite psykisk. Det stilles stor krav til helsevesenet både nasjonalt og internasjonalt i forhold til behandling av innvandrere som trenger helsehjelp og kvaliteten av den hjelpen innvandrere mottar. Derfor trenges det å forske på asylsøker og deres psykiske helse. Hensikten med studien er å se på psykisk helse blant asylsøkere og hvordan de beskriver det. Det jeg ønsket å få fram i studien er ulikheter og eventuelt utfordringer som helsepersonell kan møte i arbeid med asylsøkere med psykisk uhelse. Jeg mener at denne studien har vært positiv der fem kurdiske asylsøkere har fått muligheten til å tale om sin opplevelse av hva psykisk helse/uhelse er. Studien er inspirert av en hermeneutisk-fenomenologisk tilnærming med vekt på en deskriptiv design. Det ble brukt en åpen intervjuguide og ble analysert etter prinsipper i kvalitativ innholdsanalyse. Alle informantene ga utrykk på at de er kjent med psykisk uhelse. De snakket om deres opplevelse av psykisk helse, og mener det har vært mange faktorer som har påvirket deres syn og muligheten til å stå fram for å søke om hjelp og behandling. Flere av informantene ser på psykiske lidelse som tabu og stor svakhet hos den enkelte som lever med det. Alle informantene hadde vært innom helsevesenet og noen av dem hadde vært innom psykiatrien. De mente at det var vanskelig å få fram hva de sliter med og kvaliteten på den hjelpen de fikk ble beskrevet dårlig. Noen ønsket gjerne hjelp til sin psykiske uhelse, men deres syn på psykisk uhelse kan gi det norske helsevesenet store utfordringer til å imøtekomme den hjelpen de trenger med tanke på asylsøkerens syn på ovennevnte tema. Det som er overraskende og likt hos asylsøkerne var deres vilje til å integrere seg og bli en del av samfunnet, noe som i seg selv kan påvirke deres syn på psykisk helse. Asylsøkerne mente at så lenge de står uten asyl og en usikker framtid så vil fortiden være en trussel og vil ikke føre til at deres psykiske helse blir bedre.

Master's thesis in Health and social sciences Hensikten med denne oppgaven har vært å sette fokus på den psykiske helsen hos mennesker som lever med kronisk somatisk sykdom. Gjennom en litteraturstudie har jeg søkt oversikt og innsikt i hva forskning sier om hvordan det å leve med kronisk somatisk sykdom påvirker den psykiske helsen. Problemstillingen min har vært: Hvordan kan den psykiske helsen ivaretas hos mennesker som lever med kronisk somatisk sykdom? Jeg stilte følgende forskningsspørsmål: 1. Hvordan kan de med kronisk sykdom selv bidra til å ivareta eller forbedre sin psykiske helse? 2. Hvordan kan helsepersonell bidra til å unngå eller lette psykiske helseplager hos de med kronisk sykdom? 3. Hvordan kan psykiske plager og lidelser forebygges hos mennesker med kronisk sykdom? Det teoretiske rammeverket har vært Corbin & Strauss’ sykdomsforløpmodell og Antonovskys sense of coherence. Metoden har vært et litteraturstudie og i analyseprosessen har jeg brukt manifest innholdsanalyse. Studien har vist at det finnes faktorer som kan bidra til at mennesker som lever med kronisk sykdom ivaretar eller forbedrer den psykiske helsen. Blant annet hensiktsmessig mestring, sosial støtte og sykdomsoppfatning. Helsepersonell kan også bidra til å unngå eller lette psykiske helseplager hos pasienter med kroniske somatiske sykdommer. Dette kan skje gjennom undervisning og veiledning, gjennom kunnskap om risikofaktorer og gjennom intervensjoner. Kognitiv atferdsterapi viste seg å ha god effekt på behandling av psykiske plager og lidelser hos denne pasientgruppen. Kognitiv atferdsterapi kunne også virke forebyggende på psykiske plager og lidelser. Avslutningsvis blir implikasjoner for praksis og videre forskning presentert.

Master's thesis in Health and social sciences Forskning viser at en så lav andel som 10‐20 % av personer med en alvorlig psykisk lidelse er i ordinært arbeid. Til tross for den lave andelen vises det til at opptil 90 % av psykisk syke ønsker å komme i arbeid. Blant arbeidsrehabiliteringsmetodene som er utviklet for å imøtekomme dette behovet finner vi «Individual Placement & Support». Denne metoden består av arbeidsutprøving i ordinære bedrifter, og er en empirisk dokumentert metode med god effekt fremfor alternative arbeidsrehabiliteringstiltak. JobbResept ved Stavanger Universitetssykehus anvender «Individual Placement & Support» metoden innen arbeidsrehabilitering av alvorlig psykisk syke. JobbResepts grunntanke er at tilknytning til arbeidslivet er en viktig del av behandlingen og minsker risiko for både nye sykdomsutbrudd, tap av sosiale og kognitive ferdigheter. JobbResept er et samarbeidsprosjekt med NAV, og tilbys unge personer med alvorlig psykisk lidelse og med et eventuelt rusmisbruk. Hensikten med denne masterstudien var å belyse betydningen av alvorlig psykisk sykes opplevelse av sosiale relasjoner på arbeidsplassen under arbeidsutprøving i ordinære bedrifter via JobbResept. Psykisk sykes opplevelse av sosiale relasjoner ble sett i sammenheng med deres evne til å fungere i arbeid. I denne studien ble det anvendt kvalitativ metode og individuelle intervju for å belyse problemstillingen. Data ble samlet inn fra fire informanter, både kvinner og menn, som alle hadde en alvorlig psykisk lidelse. Teori om sosial støtte, Antonovskys «salutogenese» samt bedringsprosesser belyst ved «Recovery» perspektivet er benyttet for å beskrive og fortolke informantenes opplevelse av sosiale relasjoner på arbeidsplassen. Resultater fra studien viste at sosiale relasjoner på arbeidsplassen ble opplevd av deltakerne som svært viktig for trivsel og arbeidsfungering, og var av betydning for om deltakerne ønsket å fortsette ved arbeidsplassen. Dataene viste at utvikling av tilhørighet til arbeidsplassen og likeverdighet til arbeidskollegaer var spesielt betydningsfullt. Dataene viste også at en relasjon til arbeidsleder preget av tillit og ansvarstildeling var viktig. Resultatene viste at IPS metoden sammenfaller med deltakernes ønsker om utfordringer, likeverdighet og normalisering.

Master i helse og empowerment Bakgrunn: Mange vil oppleve psykiske problemer, og vil trenge profesjonell hjelp. Samtaleterapi og medikamentell behandling har oftest vært benyttet, men fysisk aktivitet har i de senere årene blitt dokumentert som nyttig. Brukermedvirkning bør vektlegges i behandlingen. I stedet for å være passiv mottaker av ekspertenes hjelp, bør brukerne ta i bruk sine egne ressurser for å gjenvinne helse. Hensikt: Å utvikle kunnskap om, og forståelse av, hva helsepersonell mener om brukermedvirkning ved tilrettelegging av fysisk aktivitet. Teoretisk forankring: Det er tre grunnprinsipper i empowermenttenkningen; Synet på brukeren som ekspert på seg selv, omfordeling av makt og brukermedvirkning. Brukermedvirkning kan forstås som å sette brukerens behov i sentrum. Metode: Tre fokusgruppeintervjuer. Den ene gruppen ble intervjuet to ganger, den andre gruppen bare en gang. Intervjuobjektene var sosionomer, vernepleiere, fysioterapeut og sykepleiere med fordypning i psykisk helse og fysisk aktivitet. Resultater: Intervjugruppene mener at brukermedvirkning er viktig i forhold til tilrettelegging av fysisk aktivitet. Brukermedvirkning er betydningsfullt for å skape relasjon mellom brukerne og personalet med hensyn til å fremme motivasjon og mestring i forhold til å utfolde seg fysisk. Individuell tilrettelegging er betydningsfullt, slik at behandlingsopplegget kan bli tilpasset brukernes behov. Konklusjon: Helsepersonell mener at brukermedvirkning kan gi brukerne opplevelse av innflytelse og kontroll over sitt eget liv. Dette kan bidra til ansvarliggjøring. Videre forskning på området bør bestå i å intervjue brukere på samme DPS avdeling for å høre om de opplever medvirkning i behandlingen.

Bakgrunn: Det er viktig at barn som pårørende blir sett og hørt i voksenpsykiatrien og at vi har kunnskapen som trengs for å ivareta deres behov. Hensikt: Identifisere hvilke utfordringer som kan oppstå i samhandling med pasienten vedrørende ivaretagelse av barnets behov. Metode: Fordypningsoppgave basert på litteraturstudie og praktiske erfaringer. Resultater: Ved bruk av forberedelse, tillitsskapende arbeid, empati og støtte kan vi skape en god relasjon til pasienten. Våre holdninger og vår bevisste kommunikasjon vil i dette arbeidet være av stor betydning for pasienten og vil kunne endre relasjonen. I samhandling med pasienten må lover og retningslinjer overholdes. Her hvor vi har som plikt å ivareta omsorgsbehovene til pasientens mindreårige barn. Dersom det oppstår et etisk dilemma, kan ulike etiske prinsipper vurderes opp mot hverandre for å komme frem til det mest gunstige handlingsalternativet med færrest negative konsekvenser. Når en forelder blir syk har barnet behov for informasjon og oppfølging. Dette for å føle trygghet og for å få en økt forståelse for situasjonen. Det er viktig at man snakker med pasienten om barnets behov for oppfølging og omsorg. Pasientens ulike reaksjoner på dette kan brukes som en ressurs for å finne ut av ny informasjon og løsninger. Konklusjon: Det er viktig at man som sykepleiere har kunnskap og erfaringer om ulike utfordringer som kan oppstå i samhandling med pasienter som har psykiske lidelser og avhengighet. Ved å ha en åpen, ærlig og respektfull holdning ovenfor pasienten kan man oppnå gode relasjoner.

Rapporten formidler innsikter om lokale velferdssystemer sett fra en brukers ståsted, samt noen vellykkede prosjekter i Sandnes kommune. En viktig intensjon er at erfaringen som presenteres kan gi andre tjenesteytere grunnlag for å utforme liknende tilbud.

Hensikten med studien var å belyse barns erfaring med det å leve med foreldre som lider av en psykisk lidelse. Resultatene viste at barn benyttet seg av ulike mestringsstrategier i forhold til å leve med foreldre som er psykisk syk. Barn håndterte ubehagelige situasjoner ulikt, og fikk ulike utfall i ettertid. Mangel på informasjon om foreldrenes tilstand, og mangel på stabile omsorgspersoner, økte risikoen for uheldig utfall hos barn.

Hva gjør et botilbud til et godt sted å bo? Tre norske forskere har sett på, hva antallet av beboere i bofellesskaper betyr. Deres analyse viser blandt annet, at det er flere konflikter, mindre privatliv og mere rutinepregede aktiviteter som følge av at mange bor sammen.

Masteroppgave i psykisk helsearbeid ME-504 2013 – Universitetet i Agder, Grimstad Bakgrunn: Hovedtyngden av forskningen på sammenheng mellom psykisk helse og naturopplevelser dokumenterer betydningen av fysisk aktivitet i friluftsliv, men antyder at det er noe mer, og foreslår det meditative elementet i naturopplevelser som mulig virksom faktor i forhold til psykisk helse. Hensikt og problemstilling: Hensikten i denne studien er å utvikle beskrivelser av det meditative elementet i naturopplevelser, av hvilke kvaliteter i naturmøtet som oppleves som noe særegent i kraft av at det gjør noe med oss, og å drøfte hvordan dette kan forstås i et helsefremmende perspektiv. Problemstillingen: Hvordan kan vi forstå det meditative elementet i naturopplevelser i en helsefremmende kontekst? Metode: Kvalitativ metode ved hjelp av semistrukturerte fokusgruppe- og individuelle intervjuer. Resultater: Funn viser at særegne kvaliteter i naturkonteksten skaper en åpenhet og frihet som inviterer til at mennesket selv kan strukturere og definere egne utfordringer og ønsker for handling. Dette gir rom for mestring, sammenheng og mening som representerer en kontrast til urbane omgivelser og hverdagsliv. Funnene viser at det naturopplevelser gjør med oss kan forstås som virkninger av den umiddelbare sansningen som fasiliteres i naturkonteksten, i en helhetlig integrert opplevelse som gir en følelse av tilhørighet og egen væren-i-verden. Det sansende nærværet skaper økt tilstedeværelse i øyeblikket som kan forstås som oppmerksomt nærvær. Konklusjon: Det meditative elementet i naturopplevelse kan forstås som sansende nærvær der mennesket kommer i kontakt med egen eksistens og kan fungere integrert og autentisk.