Search

Physical inactivity increases the risk of many adverse health conditions, including the world’s major non-communicable diseases, such as coronary heart disease, type 2 diabetes, and breast and colon cancers, shortening life expectancy. There are minimal medical care and personal trainers’ methods to monitor a patient’s actual physical activity types. To improve activity monitoring, we propose an artificial-intelligence-based approach to classify the physical movement activity patterns. In more detail, we employ two deep learning (DL) methods, namely a deep feed-forward neural network (DNN) and a deep recurrent neural network (RNN) for this purpose. We evaluate the proposed models on two physical movement datasets collected from several volunteers who carried tri-axial accelerometer sensors. The first dataset is from the UCI machine learning repository, which contains 14 different activities-of-daily-life (ADL) and is collected from 16 volunteers who carried a single wrist-worn tri-axial accelerometer. The second dataset includes ten other ADLs and is gathered from 8 volunteers who placed the sensors on their hips. Our experiment results show that the RNN model provides the accuracy performance compared to the state-of-the-art methods in classifying the fundamental movement patterns with an overall accuracy of 84.89% and an overall F1-score of 82.56%. Our results indicate that the proposed method will provide the medical doctors and trainers a promising way to precisely track and understand a patient’s physical activities for better treatment.

Globalt får demens økende oppmerksomhet (OECD 2018). I Norge har myndighetene publisert en rekke dokumenter som skal veilede helse- og omsorgssektoren og gi råd til samfunnet om hvordan demens kan forstås og møtes. Målet med denne rapporten er å utforske hvordan demens blir forstått på tvers av sektorer og hvilke anbefalinger som gis til helsepersonell, pårørende og andre som i hverdagen møter mennesker som lever med demens. Følgende dokumenter har blitt med i utvalget: Demensplan 2020 og Demensplan 2025 (Helse- og omsorgsdepartementet) Nasjonal faglig retningslinje 2020 (Helsedirektoratet) Leve hele livet. En kvalitetsreform for eldre 2017-2018 (Stortingsmelding) Film «Hva er demens?» 2018 (Nasjonalforeningen for folkehelsen) Film «Hva er demens?» 2020 (Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse) I kapittel 2 presenterer vi først utvalget av dokumenter, deretter utdrag fra dokumentene som viser hvordan demens blir forstått og hvilke tiltak som anbefales. I kapittel 3 diskuterer vi resultatene basert på en analysemetode utviklet av Carol Bacchi (2009). Denne metoden er et verktøy utviklet for å undersøke hvordan et fenomen blir forstått og hva spesifikke forståelser av fenomenet betyr for de mulighetene og begrensningene vi har for konkret handling. Rapporten gir dermed innsikt i hvordan demens blir forstått i de enkelte dokumentene, hvilke premisser forståelsene bygger på, og hvilke effekter de aktuelle forståelsene av demens får for utvikling og iverksetting av tiltak.

På oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet har By- og regionforskningsinstituttet NIBR ved OsloMet gjennomført en kartlegging av samarbeid mellom pårørende og helse- og omsorgstjenesten. Med data fra Difis innbyggerundersøkelser, en spørreundersøkelse til kommunene, og intervjuer med pårørende og ansatte i de kommunale helse- og omsorgstjenestene, drøftes følgende spørsmål: Hvordan samarbeider helse- og omsorgstjenesten med pårørende på system- og/eller individnivå, og hva er bakgrunnen for samarbeidet? Hvordan opplever helsepersonell og pårørende samarbeidet? Hva er virkningene av samarbeidet for pårørende og tjenesten? Med utgangspunkt i disse spørsmålene diskuteres faktorer som hemmer og fremmer godt pårørendesamarbeid, og forslag til tiltak presenteres.

Leveransen gir en oversikt over internasjonale, europeiske og nasjonale drivere og føringer for verdiskaping og næringsutvikling. Videre er det foreslått sju mulighetsområder for verdiskaping, knyttet til Trondheim. Mulighetsområdene er evaluert med tanke på verdiskapingspotensial, lokale behov, lokale fortrinn og terskel for å utløse potensialet. Evalueringsmetodikken er en videreutvikling av tidligere arbeid for Trondheim kommune ('Nye muligheter for verdiskaping i Trondheimsregionen'). Innspill er hentet i form av intervjuer med relevante nøkkelpersoner som representerer ulike miljøer. Mulighetsområdene er beskrevet enkeltvis med tilhørende forslag til tiltak for Trondheim kommune samt en kort oversikt over relevant næringsliv, relevante kompetansemiljøer samt referanseprosjekter. Leveransen gir videre en opplisting av forslag til arbeidsformer eller metoder som kommunen kan benytte seg av for å bidra til at potensialet i mulighetsområdene realiseres.

Bakgrunn: Yoga som bevegelsesform/-tradisjon er i økende grad blir gitt som aktivitetstilbud samt behandling ved flere institusjoner. Flere av de norske fengslene tilbyr i dag yoga gjennom organisasjonen Gangster Yoga fra en til to ganger i uken. De siste årene har yoga som bevegelsesform og -tradisjon også skapt interesse innen forskning. Det har i forskningsmiljøene blitt rettet søkelys på yogaens effekter i behandling innen psykiatri og rusproblematikk. Det har blant annet blitt gjennomført en rekke studier som har vist de positive effektene yoga kan bety for personer som soner en dom i fengsel. Formålet med denne oppgaven er dermed å undersøke hvordan personer som soner en dom i fengsel opplever det å praktisere yoga, og skape kunnskap om det å praktisere yoga i fengsel som kontekst. Teoretisk forankring: Oppgaven er forankret i et fenomenologisk førstepersons perspektiv og filosofen Maurice Merleau-Pontys kroppsfenomenologi. Metode og utvalg: Kvalitative semistrukturerte intervjuer ble gjennomført i den hensikt å få fram førstepersons-erfaringer fra å praktisere yoga. Utvalget bestod av seks menn og en kvinne som sonet en dom i fengsel som alle var medlemmer av Gangster Yoga. I tillegg til en mann som var løslatt. Intervjuene er analysert ved bruk av tematisk analyse og med narrativ tilnærming. Funn/ konklusjon: Informantene hadde ulikt syn på betydningen av yoga. Noen vektla tøying og følelsen av å bli mykere som et av argumentene for å praktisere yoga, mens for andre var det følelsen av ro, og komme i ett med pusten som var viktig. Denne oppgaven konkluderer med at det å praktisere yoga for noen kan gi for bedre kontakt og kontroll på pusten, noe som gjør at de slapper bedre av i hverdagen, mens for andre er det tøyning og utstrekning som har størst betydning. Noen forteller også at de blir møtt av instruktørene på en annen måte enn de er vant til i fengselet og at de gjennom å sammenligne ulike møter også får litt distanse til «systemet».

Introduksjon: Det finnes flere studier som viser til en positiv sammenheng mellom det å tilbringe tid i naturen og individers helse (Bischoff et al., 2007; Corazon et al., 2019; Hartig et al., 2014; Oh et al., 2017; Park et al., 2010). Liknende sammenhenger har også blitt funnet i studier knyttet til idrettsutøvere, hvor det å oppholde seg i naturen og være aktiv gjennom utendørsidretter har vært positivt assosiert med idrettsutøveres mentale helse og velvære gjennom positive følelser, opplevelse av lykke, ro og økt energi (Brymer & Gray, 2009, 2010; MacIntyre et al., 2019; Mackenzie & Brymer, 2020; McGannon et al., 2020). Til tross for disse positive indikasjonene argumenteres det for behovet for mer fremtidig forskning på feltet og flere studier med sterkere metodisk tyngde (Bischoff et al., 2007; Corazon et al., 2019; Hartig et al., 2014). Bischoff et al. (2007) argumenterer også for behovet for å undersøke feltet gjennom en mer kvalitativ tilnærming, fordi feltet er nært knyttet til menneskers opplevelser, meninger og liv knyttet til det møtet den enkelte av oss har med naturen. Forskningsspørsmål: Hva legger idrettsutøvere i begrepet naturopplevelse? Og har oppholdet i naturen noe å si for deres mentale helse? Metode: I prosjektet ble det brukt kvalitativ metode, og det ble gjennomført en fortolkende fenomenologisk analyse av datamaterialet. Deltakerne i prosjektet var tre kvinnelige idrettsutøvere som konkurrerte på et høyt nasjonalt nivå, og som aktivt gjennom idrettene sine eller av egen interesse oppholder seg i naturen. Datamaterialet ble samlet inn ved bruk av semistrukturerte intervjuer. Intervjuene ble gjennomført gjennom videokonferanseverktøyet Zoom. Konklusjon: Gjennom samtaler med utøverne fremstår utøvernes forståelse av naturopplevelsen som et komplekst fenomen som består av en økt opplevelse av tilstedeværelse, i tillegg til et sanselig -, følelsesmessig -, kognitivt – og kroppslig nærvær. Som vektlegges og kommer til uttrykk på forskjellige måter i utøvernes naturopplevelser. Videre viser funnene til hvordan de ulike aspektene ved naturopplevelsen kan være bidragende til at utøverne gjennom oppholdet i naturen kjenner på en rekke positive følelser som glede, lykke, energi, indre ro og en økt mestringsfølelse, som alle kan bidra til utøvernes mentale helse gjennom å øke utøvernes emosjonelle – og psykologiske velvære. Naturen fremstår også som en arena hvor de kan koble ut ifra en stressende hverdag, og finne ro til å være i nåtiden og bearbeide egne tanker.

Fysisk aktivitet kan defineres som enhver kroppslig bevegelse utført av skjelettmuskulatur som resulterer i en økning i energiforbruket utover hvilenivå. Denne rapporten er avgrenset til en kunnskapsstatus om anvendelse av stordata for tilrettelegging av fysisk aktivitet i friluft. FNs bærekraftsmål, folkehelseloven og Handlingsplan for fysisk aktivitet (2020-2029) peker mot en integrering av kunnskap om friluftsområder, mobilitet, fysisk aktivitet og folkehelse. Det er behov for verktøy som gjør disse dataene tilgjengelige for kommunal planlegging og tiltaksanalyser. Under korona-pandemien i 2020-2021 har vi sett at stordata også bidrar til kommunal samfunnsberedskap. Stordata som kilde til indikatorer for fysisk aktivitet er relevant for en rekke områder i samfunnet, f.eks. planlegging av by og nærmiljø, samferdsel, friluftsliv, mosjon og idrett, miljø og helse. Det finnes mange typer stordata som er mer eller mindre egnet for kartlegging av fysisk aktivitet ut ifra tilgjengelighet, kostnad, personvern, presisjonsnivå. Alle metodene har svakheter og styrker avhengig av formål. Det er optimalt å kombinere ulike datakilder som utfyller hverandres svakheter. Dette vil kreve samarbeid mellom sektorer om investeringer i metode-utvikling, database-løsninger, data-innkjøp, analyse og anvendelse i forvaltning. I denne rapporten anbefaler NINA at Norge bør ha en strategi for sammenkobling av data om egen-skaper ved uteområder, fysiske aktivitetsdata, beregninger av eksponering til uteområde-kvaliteter og helseeffekter. Eksisterende kartlegging og verdisetting av friluftsområder for kommuner kan kobles med stordata for mobilitet og epidemiologiske modeller for å gi kommuner nye analyseverktøy for planlegging og tiltaksanalyse. Data-integreringsstrategien vil samtidig være en plattform for sammen-stilling av kommunale data til nasjonale indikatorer. Pandemien i året 2020 har skaffet samfunnet erfaringer med sammenkobling av mobildata, treningsapplikasjonsdata og geografiske informasjonssystemer for å studere fysisk aktivitet og mobilitet under nedstengingstiltak. Det er hensiktsmessig å bygge videre på erfaringene med disse ‘naturlige eksperimentene’ gjennom prosjekter som demonstrerer anvendelse av stordata for fysisk aktivitet på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå på kort og lang sikt. Rapporten skisserer prosjekter som bygger på hverandre og kan inngå som en del av en strategi for utvikling av nasjonale indikatorer på lang sikt (5-10 år). Erfaringene fra demonstrasjonsprosjekter er grunnlaget for utvikling av nasjonale indikatorer for fysisk aktivitet på lengre sikt. Vi foreslår på denne bakgrunn indikatorer for fysisk aktivitet i uteområder, med den hensikt å lage et nasjonalt friluftslivsregnskap med verdisetting av folkehelseeffekter. Vi diskuterer hvordan implementering av disse indikatorene er teknisk mulig. Vi understreker samtidig at de viktigste utfordringene for nasjonale indikatorer for fysisk aktivitet i friluftsområder er knyttet til (i) behovet for samarbeid mellom offentlige brukere av mobilitetsdata, (ii) avklaring av det offentliges juridiske rettigheter til bruk av mobilitetsdata for samfunnsformål, (iii) økonomisk forsvarlige avtaler med dataleverandører, og (iv) samarbeid blant offentlige etater om personvernsforsvarlig og kostnadseffektiv dataintegrering. This report reviews options for using big data to evaluate and facilitate physical outdoor activity. The Sustainable Development Goals, the Norwegian Public Health Act and the Norwegian Action Plan for Physical Activity (2020-2029) all point towards the need for an integration of knowledge about recreation areas, mobility, physical activity and public health. There is a need for tools that make such data more accessible to municipal planning and project assessment. During the pandemic of 2020-2021 we have also seen that big data has contributed to municipal public health preparedness. Big data as a basis for indicators of physical activity is a relevant basis planning and policy in urban local environments, public transport, recreation, exercise and sports, environment and health. There are a number of big data sources and methods that are more or less appropriate for assessing physical activity depending on availability, accuracy, cost and privacy protection. All methods have strengths and weaknesses depending on the purpose. Reliable use of big data requires combination and validation of data sources that can compensate for individual deficiencies. This will require collaboration between sector authorities on investment in method development, data platform solutions, data acquisition, analysis and application to policy and planning. Norway should develop a strategy for combining data about characteristics of open space, physical activity data, modelling of exposure to site environmental quality and health effects. Existing mapping and valuation of recreation areas conducted by municipalities can be connected with big data on mobility and epidemiological models. This can provide municipalities with new analytical tools for planning and policy assessment. Data integration strategies for local level data is also the basis for aggregation and production of national level indicators. The pandemic of 2020 speeded up experiences with combinations of mobile data, fitness app data and geographical information systems (GIS) for the study of physical activity and mobility under covid-19 lockdown measures. There is now an opportunity to build on the lessons learned through these ‘natural experiments’ through shorter and longer term demonstration projects at local, regional and national level. This report outlines a number of complementary projects that can be part of a strategy to generate national level indicators of physical activity on the longer term (5-10 years). In this report we make a proposal for indicators of physical activity in open spaces, with the aim of constructing a national recreation account with valuation of public health benefits. We discuss how to make the implementation of these indicators technically feasible. We point out that one of the most important challenges for generating national indicators of physical activity in recreation areas is re-lated to (i) the need for collaboration between public users of mobility data, (ii) clarification of legal rights to use mobility data for purposes in the public interest, and (iv) collaboration between public agencies regarding cost-effective data integration in line with GDPR requirements.

Masteroppgave i klinisk helse- og omsorgsvitenskap, Høgskulen på Vestlandet Bakgrunn: Omtrent 5-15% av pasienter som gjennomgår strålebehandling for kreft i bekkenområdet får stråleskader med plagsomme symptomer som blant annet økt vannlatnings/avføringstrang, diare, blødninger og smerter (UIB, 2018). Som kreftsykepleier opplever jeg at det fokuseres mer på senskader etter kreftbehandling i helsevesenet nå. Derimot kan det se ut som at flere pasienter med senskader etter strålebehandling mot bekkenområdet har fått mangelfull informasjon før/under eller etter behandlingen. Det virker også som det er utilstrekkelig kunnskap om og lite fokus på behandling av senskader blant helsepersonell. Hensikt og relevans: Masteroppgaven er del av et større forskningsprosjekt om Hyperbar oksygenbehandling (HBOT) ved Yrkesmedisinsk avdeling på HUS. Ved å forbedre kunnskapen om og få mer innsikt i de psykososiale og fysiske utfordringene, samt behovene pasienter med senskader i bekkenfeltet har, kan man tilpasse oppholdet og behandlingen på avdelingen på en bedre måte. Målet med studien er å få mer innsikt i pasientene sine livserfaringer og deres egne fortolkninger av disse. Problemstilling: Hvordan opplever tidligere kreftpasienter med senskader i bekkenområdet etter strålebehandling at skadene påvirker deres hverdag og livssituasjon? Metode og utvalg: Det er blitt gjennomført semistrukturerte kvalitative dybde intervjuer basert på en fenomenologisk-hermeneutisk tilnærming med pasienter som har senskader etter strålebehandling i bekkenområdet, og skal gjennomgå HBOT. Resultat: I studien har det fremkommet gjennom deltakernes levde erfaringer og opplevelser at senskadene som de har fått etter strålebehandling helt klart påvirker deres livssituasjon og helse både fysisk, psykisk og eksistensielt. De fysiske lidelsene medfører en endret hverdag som innebærer tap av kontroll over egen kropp og utrygghet. Senskadene hemmer deres Kandidatnummer 205 MAST-HELS. HVL. livsutfoldelse, og noen av deltakerne beskriver isolasjon og ensomhet som følge av dette. Skamfølelse omkring senskadene er også et sårt og viktig tema for deltakerne. Konklusjon: Fysiske senskader etter strålebehandling mot bekkenbunnen har en betydelig innvirkning på deltakernes daglige liv der emosjonell innvirkning, behov for kontroll, sosiale begrensninger, skamfølelse og endret selvbilde er viktige faktorer. Senskadene påvirker livskvaliteten både fysisk, mentalt, sosialt og eksistensielt. Deltakernes beskrivelser av sin livssituasjon gir grunnlag for å konkludere med at senskadene er en livsendrende prosess som på ulike måter fører til dyptgripende omveltninger i livet deres. Hels-oppg

Masteroppgave i klinisk helse- og omsorgsvitenskap, Høgskulen på Vestlandet Bakgrunn: Studien er en del av et større forskningsprosjekt, hvor man ser på stråleskader etter kreftbehandling; symptomer, livskvalitet og erfaringer før, underveis og etter hyperbar oksygenbehandling. Målgruppen er pasienter som har mottatt stråling mot bekkenområdet. Studien er forankret i et omsorgsvitenskapelig perspektiv, og vil sette fokus på pasientenes kunnskapsnivå og forventninger før de kommer til behandling. Hensikt: Målet med studien er økt kunnskap og forståelse for hva pasienter vet om hyperbar oksygenbehandling, og hvilke forventninger de har til behandlingen før oppstart. Problemstilling: Hva har pasientene av kunnskap og forventning til hyperbar oksygenbehandling? Metode: Studien er kvalitativ med fenomenologisk hermeneutisk tilnærming. Studien er basert på 6 semistrukturerte individuelle intervjuer av pasienter, ved oppstart av hyperbar oksygenbehandling. Resultat: Pasienter med senskader etter stråling i bekkenområdet, lever med lidelse og opplevelse av uhelse på grunn av plagene sine. Gjennom å se på forventninger, belyser studien at håpet er betydningsfullt for pasientgruppen. Hyperbar oksygenbehandling utgjør en kime av håp for dem, og de har et håp om en lettere hverdag og økt livsglede. Forventningene er realistiske, og bare en liten bedring i symptomer betyr mye for dem. Studien viser at hyperbar oksygenbehandling på mange måter er en ukjent behandlingsform, for både pasienter og helsepersonell som skal henvise til behandling. Konklusjon: Studiens funn rundt lidelse og helse hos pasientgruppen, gir økt forståelse for deres livsverden. Dette gjør helsepersonell bedre i stand til å ivareta pasientene gjennom god omsorg når de kommer til behandling. Det samme gjør ny kunnskap om behandlingens betydning for pasientene. Helsepersonell må bidra til pasientenes håp, og gi dem et lys i horisonten. Funnene som omhandler kunnskap hos pasienter og helsepersonell, avdekker behov for ytterligere forskning på effekten av hyperbar oksygenbehandling og behovet for å spre kunnskap om behandlingsformen. Studien viser også at pasientene føler seg tilstrekkelig informert fra avdelingen, men at de ikke har fullgod innsikt i det som venter dem. God omsorg, trygging og gjentagelse av informasjon er derfor viktig ved oppstart av behandling. De omsorgsvitenskapelige begrepene livsverden, lidelse, helse, pleielidelse, lengsel, savn, forventning og håp har bidratt til ny og dypere forståelse av pasientgruppens levde erfaring Hels-oppg

Bakgrunn: Utbredelsen av overvekt og fedme er i stadig vekst. Både stillesitting og fysisk inaktivitet er assosiert med risiko for utvikling av livsstilsrelaterte sykdommer og overvekt. Globalt og nasjonalt er det satt i gang store tiltak for å snu denne trenden. Etableringen av frisklivsentaler er et slikt tiltak som skal gi mennesker med ulike helseutfordringer knyttet til livsstil, tilbud om hjelp til endring og mestring av levevaner. Forskning peker imidlertid på at flere av helsetiltakene som blir implementert ikke fungerer optimalt. Fysisk aktivitet er derimot et komplekst og meningsbærende fenomen som kan være vanskelig å måle. Tilsynelatende er det mangler på studier med kvalitative forskningstilnærminger som retter seg mot å belyse subjektive meningskonstruksjoner innad i forskningsfeltet. Kunnskap om slike meningskonstruksjoner kan være avgjørende for en bruker basert helsetjeneste. Formål: Hensikten med oppgaven var å undersøke hvordan personer med overvekt opplever å delta i et gruppebasert livsstilsendringsprogram i regi frisklivssentral. Tema: Basert på oppgavens resultater undersøkes deltakernes opplevde erfaringer med livsstilsendring og betydningen av det, sett i lys av den salutogene teorien. Teori: Oppgaven baserer seg på teorigrunnlag fra salutogenese. Metode: Problemstillingen er belyst via de kvalitative forskningsmetodene fokusgruppeintervju og deltagende observasjon. Oppgaven baserer seg på et utvalg av totalt ti deltakere, seks kvinner og fire menn. Fem av personene deltok på både fokusgruppeintervju og deltagende observasjon, og fem personer deltok på kun deltagende observasjon. Datamaterialet ble analysert gjennom en tematisk analyse. Funn: Deltakerne opplever at tidligere erfaringer er av betydning for måten de håndterer ulike utfordringer i sin livsstilsendring. En livsstilsendring oppleves som en omfattende prosess for den enkelte, og som en følelsesmessig belastende del av deres nye hverdagsliv og livsverden. De bakenforliggende motivene deltakerne hadde til livsstilsendringen handlet om en vektreduksjon. Det å ha fast tilknytning til et sted og faste instruktører ved frisklivsentralen som deltakerne har gode relasjoner til, blir beskrevet å ha en avgjørende betydning for deres livsstilsprosjekt. Til tross for dette syntes det som at deltakerne legger mye av ansvaret for deres progresjon over på instruktørene, og distanserer seg litt fra eget prosjekt. Deltakerne har en stor tilhørighet til gruppen på frisklivsentralen og opplever denne som trygg og støttende, og som en bidragsyter til at de øker innsatsen på treningene. Derimot kan gruppetreningene være en arena for sammenligning av kroppslige utfordringer og prestasjoner. Oppsummering: Det å skulle gjennomgå en livsstilsendring kan være en omfattende, tidkrevende og belastende prosess for den enkelte. Tidligere erfaring med livsstilsendringer kan være av stor betydning i ett nytt forsøk på å legge om levevaner og livsstil. Livsstilsendringer handler om mer enn bare fysisk aktivitet, trening og regulering av kosthold, og kan oppleves som svært komplekst og sammensatt. En fast tilknytning til et sted og faste instruktører blir ansett som svært betydningsfullt. Aspekter som sosial støtte, trygghet og identifisering innad i en tilhørende gruppe anses å kunne være svært betydningsfull for opplevelsen av den gruppebaserte treningen.

Denne oppgaven undersøker et aspekt av relasjonen mellom natur og samfunn, arbeid og miljø. Studien går i dybden på begrepet ytre miljø som en del av HMS-begrepet, og studerer hvordan det operasjonaliseres i forvaltning og praksis på norsk sokkel. Jeg undersøker deretter hvordan arbeidstakerrettigheter og hensynet til det ytre miljø henger sammen, og hva som kan forklare dette. Oppgaven er en kritisk case-studie som benytter seg av kritisk diskursanalyse (Critical Discourse Analysis, CDA) for å analysere seks fokusgruppeintervjuer med tillitsvalgte i norsk petroleumssektor, og seks offentlige dokumenter som er sentrale i diskursen om helse, miljø og sikkerhet i samme sektor. Tekstene analyseres både semiotisk og tematisk. Oppgaven er forankret vitenskapsteoretisk i kritisk realisme. Analysen diskuteres opp mot et teoretisk rammeverk som tar for seg aktørskapet den tillitsvalgte utøver på arbeidsplassen og i arbeidslivet, fremmedgjøringen de opplever til miljøkonsekvensene av sitt eget arbeid, samt statens interesser i å regulere forholdet mellom arbeid og miljø på sokkelen. Jeg finner at det i liten grad finnes faktiske definisjoner eller operasjonaliseringer av hva ytre miljø som begrep er i forvaltningen og praktiseringen av HMS på norsk sokkel. Sammenhengen mellom ytre miljø og arbeidstakerrettigheter fremstår tydelig, særlig når det kommer til aspekter som storulykker, tilsyn, medvirkning og medbestemmelse. Det er også tydelig at statens interne ‘arbeidsfordeling’ på ytre miljø og hvordan de forskjellige statlige institusjonene relaterer til hverandre og til øvrige aktører i næringa er kaotisk. Jeg avdekker også at selv om staten begrenser kapitalens profittuttak gjennom skatt, lover og reguleringer, begrenses også miljø- og petroleumsmyndigheter i praksis av kapitalen. Statens interesser i denne sammenheng er sterkt knyttet til en jevn tilførsel av kapital fra petroleumsaktiviteter.

Denne oppgaven søker å ta rede på hvordan ledere kan skape kultur for endring og innovasjon i sykehus. Motivasjon for studien dreier seg om å utvikle en bedre forståelse for hvordan ledere arbeider for å forberede sine avdelinger og medarbeidere på endringer. Problemstilling: Hvordan kan ledere få med seg medarbeidere for å gjennomføre pålagte endringer? Metode: Studien baserer seg på seks kvalitative semistrukturerte forskningsintervju av enhetsledere og avdelingssykepleiere ansatt i ulike somatiske avdelinger i sykehus. Funn: Sentrale funn viser at involvering av medarbeidere i endringsprosesser er det viktigste suksesskriteriet. Hver avdeling har sin kultur og sin yrkesstolthet og må få løse endringsprosesser selv. Endringer må baseres på frivillighet. Kostnaden an feilslåtte endringsprosesser er tap av kompetanse. Drøfting: Teori om endringsledelse og innovasjon drøftes opp mot funnene i studien. Det viser at ledelse gjennom endring er sammensatt og at det ikke er en rett måte å løse lederutfordringer på. Konklusjon: Involvere, lytte og ta styring er suksessfaktorene for gode endringsprosesser. Hvordan pålagte endringsprosesser implementeres bør avgjøres av den enkelte avdeling. Ledere og medarbeidere har behov for å skape en kultur for endring og innovasjon som kan møte fremtidens spesialisthelsetjeneste. Å lede gjennom endringsprosesser oppleves som et stort ansvar. Det ser ut som tillitsvalgt ikke alltid er godt nok inkludert i endringsprosesser. Feilslåtte prosesser er krevende å rette opp og i ytterste konsekvens mister man medarbeidere og verdifull kompetanse. Noe som kan ta flere å bygge opp igjen.

Bakgrunn: Innenfor forskning som foreligger virker den operative delen av politiyrket å få mest oppmerksomhet, og det er lite fokus på belastningene innenfor etterforskningsaspektet ved yrket. Hensikten med denne studien er å belyse hvilket oppfølgingsbehov politibetjenter innenfor kriminalteknikk opplever at deres yrkesgruppe har etter belastninger i jobben, og hvordan de opplever at disse behovene best kan ivaretas ved arbeidsplassen. Med bakgrunn i dette er problemstillingen: Hvilke belastninger opplever kriminalteknikere at deres yrkesgruppe har i sin arbeidshverdag, og hvordan kan deres oppfølgingsbehov best ivaretas ved arbeidsplassen? Metode: Denne studien er en empirisk kvalitativ undersøkelse gjennomført med semistrukturerte individuelle intervju av syv norske politibetjenter ved kriminalteknisk avsnitt i november og desember 2020. For å analysere datamaterialet er det benyttet tematisk analyse inspirert av Braun og Clarke (2006). Resultat: Av belastninger i arbeidshverdagen er det tre situasjoner som skiller seg ut som emosjonelt belastende: Ekstra brutale situasjoner, gjenkjennelighet og hendelser som involverer barn og tilstedeværelse av pårørende / etterlatte. Uformelt mestrer de arbeidshverdagen gjennom følgende: Distansering og fokus, det psykososiale arbeidsmiljøet, og gjennom å se på aspekter ved arbeidsoppgavene som meningsfulle. Av oppfølgingsbehov vektlegger deltakerne obligatorisk faglig oppfølging, struktur og fokus i arbeidshverdagen og psykoedukasjon. Konklusjon: Det jeg har funnet betyr i praksis at oppfølgingstilbudet må favne den subjektive variasjonen i hva en opplever som emosjonelt belastende. I det ene øyeblikket ekstremt brutale situasjoner og i det andre øyeblikket noe hverdagslig, slik at det er et stort spenn i hvordan de vil oppleve ulike situasjoner. I tillegg er det også et intrapersonlig spenn, da det de står i privat også vil påvirke jobbhåndteringen. Funnene gir implikasjoner for et oppfølgingstilbud som det redegjøres for i oppgaven. Background: Within existing research, the operational part of the police profession seems to receive the most attention, and there is little focus on the burdens within the investigative aspect of the profession. The purpose of this study is to shed light on the organizational support crime scene technicians feel they need because of occupational stress. Based on this, the research question is: What burdens do criminal scene technicians experience that their professional group have in their everyday work, and how can their needs best be supported at the workplace? Methods: This study is an empirical qualitative research conducted with semi structured individual interviews of seven Norwegian police officers at the crime scene investigation department in November and December 2020. Thematic analysis inspired by Braun and Clarke (2006) has been used to analyze the data material. Results: Of the burdens in everyday work, there are three situations that stand out as especially emotionally stressful: Extra brutal situations, recognizability and incidents involving children and the presence of relatives / survivors. They cope with everyday work through the following: Distance and focus, the psychosocial work environment, and by looking at aspects of the work tasks as meaningful. Of the need for support, the participants emphasize compulsory professional interventions, structure and focus in everyday work and psychoeducation. Conclusions: What I have found means in practice that the health interventions must embrace the subjective variation in what one experiences as emotionally stressful. Sometimes extremely brutal situations and other times something less severe. There is a wide range in how they will experience different situations. In addition, there is also an intra-personal span, as what they deal with in private will also affect how to cope at work. The findings give implications for preventative interventions which is explained in the thesis.

Background: The world population needs to be more physically active. Cardiovascular disease (CVD) is one of the leading causes of death and can be prevented by physical activity. Cycling as transportation may be a means of improving the health of the general population. To facilitate and evaluate interventions to increase cycling in Norway, we need more information about factors associated with cycling and a method to follow future trends. Main aims: To investigate the relationship between cycling and CVD and its associated risk factors and to investigate individual and environmental factors that may affect Norwegian people’s choice to travel by bicycle. We also aimed to develop a sensitive method to describe cycling trends in Norway over the years at the local, regional, and national levels. Materials and methods: This thesis is based on two systematic reviews and meta-analyses of CVD and associated risk factors in more than one million individuals, as well as a crosssectional study of Norwegian public-sector employees in Sogn og Fjordane, Aust Agder and West Agder counties that used a web-based questionnaire combined with objective measurement by a geographical information system. Finally, the thesis is based on opensource data from 89 stationary cycle trips counters in Norway describing the trends in counted trips from 2017 to 2020. Main results: Based on the systematic review, we found that cycling was associated with a 22% lower risk of CVD mortality, CVD incidence, and associated CVD risk factors compared with passive transport (Study I). Being a cyclist was also associated with beneficial risk factor levels, except for blood pressure, compared with non-cyclists (Study II). In the Norwegian environment, we found both individual and environmental factors associated with a higher likelihood of commuter cycling. Travel distance below 5 km and living in a highly populated area increased the probability of cycling. Having good health, being physically active, and owing an e-bike also increased the likelihood of cycling (Study III). Finally, we observed an 11% increase in counted cycle trips from 2018 to 2020, with large geographical differences (Study IV). Conclusions: Cyclists were at lower risk of CVD incidence, CVD mortality, and some CVD risk factors. Health professionals, city planners, and stakeholders can recommend cycling to prevent CVD and should aim to increase the amount of cycling. Both individual and environmental factors were associated with likelihood of being a cyclist. Characteristics of cyclists seemed to be similar regardless of whether they lived in areas with smaller or larger numbers of cyclists. Nationally, we observed a significant increase in counted trips, while the regional and local indices indicated geographical differences. The indices may highlight effects related to local and national bicycling strategies.

Lyden av musikkstudenters helsefremmende ressurser - Musikkstudenters erfaringer, opplevelser og oppfatninger om helse og helsekompetanse Bakgrunn Musikkstudenter under høyere utdanning kan møte helseutfordringer, men har også ressurser som kan fremme helsen. Helsekompetanse kan bidra til helsefremming. Et ressursperspektiv for helse hos musikkstudenter, det vil si et salutogent perspektiv, er lite utforsket. Hensikt Å utforske musikkstudenters erfaringer, opplevelser og oppfatninger om helse i et salutogent perspektiv ved å belyse deres helserelaterte utfordringer og ressurser knyttet til å utøve musikk. I tillegg ble studentenes erfaringer og oppfatninger av helsekompetanse belyst. Metode Det ble gjennomført tre fokusgruppeintervjuer med totalt 13 musikkstudenter mellom 19-31 år fra fem ulike musikkutdanninger i Norge. Studentene studerte klassisk musikk, folkemusikk, jazzmusikk eller rytmisk sjanger. Data ble analysert gjennom tematisk nettverksanalyse. Analysen ble gjennomført med en fenomenologisk og salutogen innfallsvinkel. Funn Funnene ble inndelt i 26 grunnleggende, åtte organisatoriske og to globale tema. Prestasjonspress var den største helseutfordringen. Press på å ivareta helsen kunne øke prestasjonspresset. Musikkstudentene viste sterk opplevelse av sammenheng gjennom god forståelse av egen situasjon, god håndtering og mestring av utfordringer, samt høy opplevelse av mening knyttet til musikken. Samtidig uttrykte studentene at de hadde manglende kunnskap og kompetanse om helsefremming. Konklusjon Musikkstudentene var bevisst på ansvar for egen helse og hadde fysiske, psykiske og sosiale ressurser som de kunne bruke i møte med helserelaterte utfordringer, som prestasjonspress. Samtidig opplevde studentene at det var behov for å øke helsekompetansen i musikkutdanningen for å styrke mulighetene til å fremme egen helse og styrke sine levevilkår som studenter og senere i yrkeslivet. Nøkkelord Musikkstudenter, helse, salutogenese, helsekompetanse, helsefremming, fokusgrupper. The sound of music students' health promoting resources - Music students' experiences and perceptions of health and health literacy Introduction Music students in higher education face health challenges but have resources for promoting health and health literacy can be a contribution for health promotion. However, resources related to health among music students in a salutogenic perspective needs further exploration. Purpose To explore music students' experiences and perceptions of health and health-related challenges and resources in a salutogenic perspective and to explore theirs experiences and perceptions of health literacy. Methods Qualitative data was collected through three focus group interviews. A total of 13 music students between 19-31 years from five different music educations in Norway participated. They studied classical music, folk music, jazz music or rhythmic genre. Thematic network analyses with a phenomenological and salutogenic approach were used to analyze data. Results From the analyses 26 basic, eight organizational and two global themes emerged. Performance pressure was experienced as the biggest health challenge, and pressure to maintain good health could increase it. The students showed a strong sense of coherence through a comprehensive understanding of their situation, mastery of challenges and a high experience of meaning related to music performance. They expressed a lack of knowledge and competence regarding health promotion. Conclusion The music students expressed responsibility for own health and possessed physical, mental and social resources to use in health-related challenges. However, a need to increase health literacy in music education to strengthen music students' opportunities to promote health both as students and as musicians were expressed. Keywords Music students, health, salutogenesis, health literacy, health promotion, focus groups. Masteroppgave i helsefremmende arbeid og helsepsykologi HEFR395 MAPS-LOG MAPS-HEFR

Bakgrunn: Oppgaven omhandler unge menns tanker og erfaringer i forbindelse med bruk av Garmin treningsklokke og hva dette betyr for dem. Dette er på bakgrunn av en økende trend i bruk av digitale treningsverktøy blant den generelle populasjonen i Norge i dag. Det at antallet brukere av treningsklokker øker, bidrar også til at en større del av befolkningen vil ha et forhold til hvordan digitale treningsverktøy påvirker livene våre. I den forbindelse vil det også kunne oppstå utfordringer. Studien har blitt gjennomført med et ønske om å undersøke hvilke tanker og erfaringer unge menn i alderen 20-30 år har i forbindelse med bruk av digitale treningsverktøy. For å få et bilde av hvordan menn i denne aldersgruppen tenker om dette fenomenet, har det blitt undersøkt hva bruken av klokken betyr for dem, samt hvordan de bruker klokken. Både i forbindelse med trening og ellers i deres hverdag. Ved å studere dette vil man få konkrete beskrivelser av potensielle utfordringer som kan oppstå i forbindelse med bruk av digitale treningsverktøy. Man vil dermed også bli bedre rustet til å håndtere potensielle utfordringer som kan oppstå i forbindelse med bruk av slike teknologier. Problemstilling: Ved å selv ha brukt Garmin treningsklokke over en lengre periode har jeg opplevd hvilke utfordringer man kan støte på i den forbindelse. Jeg har dermed ønsket å se på hvordan bruken av digitale treningsverktøy påvirker brukernes syn på fysisk aktivitet, helse og kroppen som identitet. Med dette som utgangspunkt ønsket jeg å gjennomføre en studie som kunne fortelle mer om denne tematikken. Problemstillingen til oppgaven er dermed: «Hvordan og hvorfor bruker unge menn i alderen 20-30 år Garmin treningsklokker og hva betyr dette for dem?» Teoretisk rammeverk: Jeg har valgt å ta utgangspunkt i Michel Foucaults teorier om diskurser og maktforståelser for å svare på problemstillingen. Jeg har også brukt Mike Featherstones beskrivelse av kroppens rolle i konsumentkulturen, samt Deborah Luptons beskrivelser av ulike kroppsdiskurser i samfunnet. Deretter har jeg brukt ulike maskulinitetsforståelser for å undersøke i hvilken grad dette gjør seg gjeldende blant personene som deltar i studien. Jeg valgte disse teoriene og perspektivene som utgangspunkt for min studie fordi jeg mener det vil være et interessant utgangspunkt for studien. Disse teoriene og perspektivene forteller noe om hva som kan ligge til grunn for at mennesker tar de valgene man gjør, og det er særlig relevant i en treningskontekst hvor treningsklokker og ulike forståelser av kropp gjør seg gjeldende. Metode: Hensikten med studien har vært å få innsikt i hvilke tanker og erfaringer unge menn har rundt bruk av digitale treningsklokker i forhold til fysisk aktivitet, helse og kroppen som identitet. Det var derfor hensiktsmessig å bruke kvalitativ metode hvor jeg gjennomførte semistrukturerte intervjuer. Det var totalt syv intervjuer som ble gjennomført med menn i alderen 20-30 år. Resultater og konklusjon: Ved å ha gjennomført syv intervjuer har jeg funnet ut at alle jeg pratet med har en del følelser og tanker om hvilken rolle kropp har i dagens samfunn, og alle har et tett forhold til bruk av Garmin treningsklokke. Likevel er det store individuelle forskjeller når det kom til hvorvidt de opplevde det som viktig å ha en fin kropp eller ikke. Noen var bevisst på at de ble påvirket til en viss grad, noen var mer bastante og hevdet at de ikke lot seg påvirke i det hele tatt, mens andre følte at de opplevde det som viktig å ha en fin kropp i dagens samfunn. Videre fortalte alle hvordan de brukte treningsklokkene og hvilken betydning klokken hadde for dem i deres hverdag og i tilknytning til trening. Det kom fram at de lærte å kjenne sin egen kropp bedre ved å bruke Garmin treningsklokke, og at klokken var viktig for deres identitet. Det viste seg også at alle intervjupersonene hadde forskjellige oppfatninger av maskulinitet, noe som bidro til ulike svar på spørsmål sentrert rundt maskulinitetsideal i samfunnet. Det er ikke mulig å komme med noen endelig konklusjon basert på funnene i min studie, men oppgaven forteller noe om hvordan en bestemt gruppe mennesker tenker om fenomenet treningsklokker og kropp i dagens samfunn.

Masteroppgaven er basert på en vitenskapelig artikkel og et refleksjonsnotat. Studien har bakgrunn i den høye fraværsstatistikken i norsk helsesektor. Til tross for innsatsen over flere år gjennom politiske tiltak og føringer, er statistikken relativt stabil. Hensikten med denne studien er å øke kunnskapen om fenomenet nærvær knyttet til arbeid med mennesker med utviklingshemming. Ved å bruke Antonovskys salutogene modell, blir beskyttelse og risikofaktorer belyst. Gjennom en fenomenologisk-hermeneutisk tilnærming basert på syv dialogiske intervjuer, blir ledelse, arbeidsmiljø og mestring fremhevet som avgjørende for nærvær. Som en del av metoden har refleksjoner over hvordan min forforståelse og holdning har påvirket meningsinnhold om fenomenet nærvær i forskningsprosessen. Med et innenfra perspektiv fra egen arbeidsplass har jeg klart å skape avstand fra min egen forforståelse i tolkningsprosessen ved bruk av forskning om nærvær, teori og helsepolitiske føringer. Ny forståelse og mening, har blitt til gjennom dialog med forskningsdeltagere som metode for å undersøke nærværets betydning av sykefravær. Deres livsverden har utvidet min forståelseshorisont, og endret min forforståelse ved å distansere meg gjennom avstand preget av selvrefleksjon og bevissthet over egen rolle. Ved å se helheten av den hermeneutiske sirkel mellom vekslingen av innenfra og utenfra perspektiv, er det tydelig at nærvær er et komplekst fenomen, fragmentert med flere nyanser som påvirker hverandre. God helse skapes gjennom organisasjoner som tilrettelegger for at generelle motstandsressurser utvikles i arbeidsmiljøet, og legger grunnlag for mestring. Det er imidlertid behov for mer forskning på fenomenet nærvær i denne konteksten.

Denne masteroppgaven er klausulert , og er IKKE TILGJENGELIG før november 2024.

Med denne studien ønsket vi å få en bedre forståelse av hva som kjennetegner en vegetarisk identitet, samt hvordan det å ha et vegetarisk spisemønster påvirker sosiale, praktiske og kroppslige aspekter. Spørreundersøkelsen viste at vegetarisk kosthold er et relativt marginalt fenomen, men at det synes å være nokså få negative praktiske, sosiale og kroppslige implikasjoner – snarere er det kanskje tvert om. De aller fleste ga uttrykk for at det var sosial aksept for å velge bort kjøtt og andre animalske produkter. Videre rapporterte de aller fleste få bekymringer og utfordringer – både med tanke på praktisk gjennomføring og helsemessige effekter. Ni av ti erfarte at det var enkelt å ha et vegetarisk spisemønster. Videre rapporterte de aller fleste om god helse og få kroppslige utfordringer. I det hele tatt synes det som om vegetarianisme er noe som gir sosiale og helsemessige gevinster – noe som oppfattes som et sunt og riktig spisemønster. Den viktigste begrunnelsen for å ha et vegetarisk spisemønster var hensyn til miljø og klima. Deretter fulgte at dyr og fisk ble dårlig behandlet i dagens matproduksjon, samt hensyn til egen helse. The aim of this study was to gain a better understanding of what characterizes a vegetarian identity, as well as how having a vegetarian eating pattern affects social, practical and physical aspects. The survey showed that a vegetarian diet was a marginal phenomenon. However, it seems to have rather few negative implications – rather, it is perhaps the opposite. The vast majority expressed that they experienced social acceptance of opting out of meat and other animal products. Furthermore, most reported few concerns and challenges – both in terms of practical implementation and health effects. The vast majority reported good health and few physical challenges. All in all, it seems that vegetarianism in Norway is something that provides social and health benefits – considered a healthy and proper eating pattern. Not eating meat and other animal products is also considered to benefit the environment and animals.

Bakgrunn: Trening i form av vektberande aktivitetar har vist å ha ein positiv påverknad på skjelettet vårt. Likevel har fleire studiar observert at mellom- og langdistanseløparar er i fare for å få låg beinmineraltettleik (BMT). I tillegg har låg vekt, lågt energiinntak og menstruasjonsforstyrringar vist å kunne påverke til lågare BMT. Føremål: Føremålet med oppgåva er å undersøkje om det er ein skilnad i BMT og LEAF-Qscore mellom kvinnelege mellom- og langdistanseløparar og kvinnelege ikkje-aktive kontrollar, samt sjå om det er ein samanheng mellom LEAF-Q-score og BMT. Metode: Denne kontrollerte tverrsnittstudien inkluderar 15 kvinnelege mellom- og langdistanseløparar og 15 kvinnelege ikkje-aktive kontrollar, i alderen 18-35 år. Lunar iDXA blei nytta for måling av BMT i dual proximal femur (D.P. femur), lumbar spine (L-spine) og total BMT. I tillegg blei spørjeundersøkinga «Low Energy Availability in Females Questionnaire» (LEAF-Q), som inneheld spørsmål omkring treningstimar, skadar, magefunksjon, nytting av prevensjonsmiddel og menstruasjon, nytta. Resultat: Det var ingen signifikante skilnader mellom løparar og kontrollar i total BMT (p=0,084), BMT i D.P. femur (p=0,096) og BMT i L-sine (p=0,234). Den lineære regresjonsanalysa viste ingen signifikante samanhenger mellom LEAF-Q-score og total BMT (p=0,204), BMT i D.P. femur (p=0,855) og BMT i L-spine (p=0,770). Det vart observert ein signifikant samanheng mellom BMT i D.P. femur og LEAF-Q-score (p=0,033) hos løparar, ved at høgre LEAF-Q-score er assosiert med høgre BMT i D.P. femur. Tre av mellom- og langdistanseløparane hadde ein Z-score i L-spine ≤ -1, som i følgje ACSM sine kriterier klassifiserast som låg BMT. Konklusjon: Det vart ikkje observert signifikante skilnader i BMT mellom kontrollane og mellom- og langdistanseløparane. Det vart derimot observert ein signifikant skilnad i LEAFQ-score. LEAF-Q er imidlertid utarbeidd for aktive idrettsutøvarar, noko som kan vere årsak til skilnaden som er observert. Vidare kan det sjå ut til at det ikkje er noko samanheng mellom LEAF-Q-score og BMT hos deltakarane i studien. For å finne ein eventuell skilnad i BMT mellom kontrollar og mellom- og langdistanseløparar, trengs det meir forsking på området.

Master i fysisk aktivitet og kosthald i eit skolemiljø Fakultet for lærarutdanning, kultur og idrett Institutt for idrett, kosthald og naturfag 14.05.2021 Helse blir ansett som et nasjonalpolitisk satsningsområde, og skolen blir sett på som gunstig arena for å bedre folkehelsen. Helse har vært en del av legitimeringsgrunnlaget for kroppsøvingsfaget fra tidligere av, og inngår i nyere legitimeringsdebatter hvor man har diskutert hvorvidt faget i større eller mindre grad, skal være rettet mot folkehelsen. Skolen har også innført nye læreplaner (LK20) hvor folkehelse og livsmestring er ett av tre nye tverrfaglige temaer som er knyttet til kroppsøvingsfaget. Hva helse er og kan være i faget, er imidlertid avhengig av hvordan vi forstår begrepet helse, og vil legge føringer for undervisningen knyttet til tematikken. Denne oppgaven drøfter helseaspektet i kroppsøvingsfaget sett fra et lærerperspektiv. Det er blitt gjennomført kvalitative dybdeintervju med fire kroppsøvingslærere hvor hensikten var å finne ut hvilke refleksjoner de gjorde seg rundt begrepet helse i kroppsøvingsfaget i tilknytning til det tverrfaglige temaet folkehelse og livsmestring. Problemstillingen er som følger: Hvordan reflekterer et utvalg kroppsøvingslærere rundt begrepet helse med utgangspunkt i folkehelse og livsmestring? Datamaterialet ble bearbeidet gjennom en tematisk analyse, og blir presentert gjennom fire overordnede temaer: Helse generelt, kroppsøvingsfaget, elever og helse, og folkehelse og livsmestring. Teorigrunnlaget tar utgangspunkt i Antonovskys helseforståelse og hans inndeling i et smalere patogent og et bredere salutogent helseperspektiv. Med utgangspunkt i et salutogent perspektiv ble det lokalisert flere faktorer som benevnes som potensielle helseressurser i kroppsøvingsfaget. Resultatene viser at lærerne har en bred tilnærming til begrepet helse, hvor de inkluderer ulike aspekter knyttet til fysisk, psykisk og sosial helse. Med utgangspunkt i Antonovskys tenkning om opplevelse av sammenheng, vises det til at livslang bevegelsesglede og sosiale og demokratiske verdier kan knyttes opp til folkehelse og livsmestring i kroppsøving. MFAKS514

Master in Business Administration (MBA) - Nord universitet 2021

Formålet med oppgaven er å undersøke lærerstudenters forståelse av helse ved bruk av sosiale medier. Flere studier har tidligere undersøkt lærere og elevers forståelse av helse i skolen og i kroppsøvingsfaget. Imidlertid er det gjort lite forskning på lærerstudenters forståelse av helse. Problemstillingen for oppgaven er som følger: Hvilke forståelser av helse kommer til uttrykk ved bruk av sosiale medier hos lærerstudenter? For å belyse problemstillingen er det benyttet en kvalitativ tilnærmingsmetode med fokus på visuelle metoder. Visuelle representasjoner og gruppesamtaler av 14 lærerstudenter ved OsloMet sin grunnskolelærerutdanning har vært empirien i studien. I bearbeidingen av empirien benyttet jeg meg av en temasentrert analyse for å få frem lærerstudentenes forståelse av helse ved bruk av sosiale medier. I analyseprosessen har det kommet frem tre temaer som har blitt diskutert hver for seg. De tre temaene er «kroppen i sosiale medier», «åpenhet om psykisk helse i sosiale medier» og «påvirkning fra sosiale medier». Jeg har diskutert empirien opp mot teori, tidligere forskning og studiens kontekst. I teorikapittelet har jeg presentert to ulike tilnærminger til helse. Det første er en teoretisk tilnærming, hvor jeg ser på biomedisinske og holistiske helsetilnærminger. Det andre er den folkelige helsemodellen, som ikke har et teoretisk utgangspunkt, men beskriver hvordan folk flest forklarer og forstår helse. Funnene tilsier at lærerstudentenes forståelse av helse ved bruk av sosiale medier springer ut fra biomedisinske og holistiske tilnærminger til helse. Det kommer frem at representasjoner av kropp er med på å skape en forståelse av hva som regnes som god og dårlig helse. En holistisk forståelse kommer til uttrykk når lærerstudentene beskriver hvordan budskap i sosiale medier om fysisk og psykisk helse har en gjensidig påvirkning på hverandre. Flere av budskapene lærerstudentene møter på i sosiale medier kan kobles opp til helse. Jeg konkluderer med at mine funn viser at det blir opp til den enkelte lærerstudent å sette sammen helseinformasjonen de blir eksponert for i sosiale medier til sin meningsfulle helhet. Dette sammenfaller med den folkelige helsemodellens beskrivelse av helseforståelse. At mye av lærerstudentenes forståelse av helse springer ut fra sosiale medier, håper jeg vekker interesse i lærerutdanningene når de skal arbeide med det tverrfaglige temaet folkehelse og livsmestring. The purpose with this thesis is to examine pre-service teachers understanding of health by using social media. With the increased use of social media the past years (Ruth, 2014), information about health has been more available for everyone (Mathiesen and Olsen, 2016). Several research studies have examined teachers and pupils concept of health in school and physical education. However, little research on this theme has been done on pre-service teachers. The research question in the thesis is: Which understanding of health are expressed through use of social media among pre-service teachers? Visual methods are the methodological approach I have used to answer the research question. The data materials consists of visual representations and a qualitative group discussion of 14 pre-service teachers at Oslo Metropolitan University. Through a thematic analysis three themes were detected for the preservice teachers understanding of health by using social media; “the body in social media”, “openness about mental health in social media” and “influence from social media”. The data materials have been discussed with different approaches to health. The theoretical framework in the study are biomedical and holistic approaches to health, and the folk health model. The analysis reveals that the pre-service teachers are influenced by biomedical and holistic approaches to health. Representations of the body on social media creates an understanding of what is considered to be good and bad health. A holistic approach is expressed when the preservice teachers describe how content about physical and mental health have a mutual influence on each other. A lot of the content they get exposed to in social media can be linked to health. I conclude that it is up to the individual to put together the health information they are exposed to in social media into a meaningful understanding of health. This is similar to the folk health model. I hope that the teacher education notes that a lot of pre-service teachers understanding of health are influenced by social media when they work with the new crosscurricular theme Public Health and Life Skills.

Dette er en masteroppgave i idrettsmedisin ved Norges idrettshøgskole (NIH), Institutt for idrettsmedisinske fag. Formålet med studien er å undersøke overvektige personers levde erfaringer. To forskningsspørsmål belyses: «Hvordan erfares det å leve med fedme?» og «hvordan erfarer personer med fedme å delta i gruppebasert fysisk aktivitet i naturomgivelser?» Fem voksne kvinner og menn ble invitert til et aksjonsforskningsprosjekt bestående av ukentlige turer i varierte naturomgivelser over en periode på åtte uker. For utvikling av datamateriale ble Van Manen’s close observations benyttet (Van Manen, 1990), i kombinasjon med semistrukturerte enkeltintervjuer (Thagaard, 2018) før og etter turperioden. I tillegg fikk deltakerne ulike refleksjonsspørsmål, som de besvarte umiddelbart etter hver enkelt tur. Materialet ble analysert gjennom en tematisk analyse (Braun & Clarke, 2006). Oppgavens teoretiske rammeverk tar utgangspunkt i det kroppsfenomenologiske perspektivet til Maurice Merleau-Ponty (2005). Funnene viser at det å leve med fedme ikke bare er en erfaring som skapes gjennom en subjektiv erfaring av egenkroppen, men også kroppen slik den erfares gjennom det kulturelt skapte meningsinnholdet. Som levde kropper er deltakerne en del av en felles verden. Kroppen utgjør et subjektivt og mellommenneskelig grunnlag for alle deres erfaringer. Fedme synliggjøres som et kulturelt, relasjonelt og kontekstuelt erfart fenomen. Funnene viser videre at deltakernes grunnleggende erfaringer varierer med vekslende kontekstuelle betingelser. Det å være synlig for andres blikk er først og fremst forbundet med negative tanker og følelser, noe som gjør at kroppen ofte er i deres oppmerksomhet. Dette begrenser livsutfoldelsen. Deltakerne viser samtidig at de erfarer å være noe mer enn overvekten, men at dette er kontekstavhengig. De felles turene i naturen representerer en slik kontekst. Her faller deltakernes kropper i bakgrunnen for deres oppmerksomhet, noe som åpner opp for at de kan tre mer fram som subjekter og se verden på nye måter. Denne studien viser at det er et misforhold mellom deltakernes individuelle erfaringer og det medisinske og helsefaglige perspektivet på behandlingen av overvekt og fedme. Vektnedgang fremholdes som helsebringende og attraktivt, samtidig som omgivelsene forventer at deltakerne skal gjøre noe med sin situasjon. Deltakerne støter derimot på store problemer når de forsøker å følge helsemyndighetenes kostholds- og aktivitetsråd. Den stadige streben etter vektnedgang er altoppslukende og erfares som å ta mer enn den gir. Deltakerne forsøker stadig å oppnå varig vektnedgang, men dette har en negativ innvirkning på deres tilværelse. Trening gjennomføres av instrumentelle årsaker og forbindes med negative tanker og følelser, særlig i sosiale sammenhenger. Deltakelse på felles turer sammen med andre i tilsvarende situasjon derimot, gir positive sosiale opplevelser og bevegelseserfaringer. I denne situasjonen er kroppen taus, noe som muliggjør nye oppdagelser og erfaringer. Under turene rettes oppmerksomheten mot opplevelsen og ikke mot kroppen, noe deltakerne opplever som befriende og helsefremmende.

Målet for prosjektet "Skoler på vent" har vært å kartlegge innemiljøet og innemiljø-relaterte helseutfordringer i skolebygninger som er satt på vent, det vil si skolebygninger som venter på oppgraderinger eller som skal rives og erstattes med nybygg. På bakgrunn av denne kartleggingen har målet vært å foreslå enkle tiltak og rutiner som kan igangsettes på den enkelte skole for å avhjelpe situasjonen i venteperioden. For å etterprøve effekten av igangsatte tiltak har vi foretatt undersøkelser både før og etter tiltak, for å se hvilke som har hatt best effekt. Erfaringer fra prosjektet: • Målinger og analyser som gjennomføres av en ekstern og upartisk aktør, er et fint verktøy for skoleledelse og kommuner for å avdekke utfordringer og sette inn riktige tiltak. • Kombinasjonen av både målinger, intervjuer og spørreundersøkelse gir gode forutsetninger for å vurdere inneklimaet ved skolene. • De fleste tiltakene er generelle og kan gjennomføres også på andre skoler eller i andre formålsbygg. • Informasjon og bevisstgjøring er viktig for å få gjennomført rutiner som kan bidra til at skoler på vent kan ha et tilfredsstillende innemiljø i venteperioden. Å informere elever og ansatte og å gjøre dem bevisste på hva de selv kan bidra med, er det enkleste, billigste og mest effektive tiltaket fra skoleledelsens side, både i skoler på vent så vel som i nye skolebygg. Formålet med prosjektet har også vært å bidra til at innemiljøet på den enkelte skole som deltok i undersøkelsen, ble bedre. Dette er oppnådd ved to av skolene. Basert på kunnskapen utviklet i prosjektet, har vi utviklet et sett med prosedyrer og tiltak. Disse skal bli en del av en digital "verktøykasse" som kan brukes av skoler i en sårbar mellomfase. Tiltakene har overføringsverdi til andre kommuner og andre skoler med like utfordringer, og kunnskapen kan også ha overføringsverdi til neste generasjon læringsbygg. Norges Astma- og Allergiforbund (NAAF) er prosjekteier og arbeider med ulike samarbeidspartnere og løsninger for å gjøre verktøykassa tilgjengelig. Første versjon er nå innarbeidet på NAAF sine nettsider innunder temaet "skoler og barnehager": https://www.naaf.no/fokusomrader/inneklima/skolerBarnehager/prosjekter/Skoler_paa_vent/Verktoykasse/ 102019292

I denne oppgaven rettes søkelyset på eldre menneskers liv og deres kilder til mening. En sterk vekst i antall eldre i årene som kommer øker behovet for kunnskap om hvordan kirken kan bidra til å møte eldre menneskers behov for omsorg og fellesskap, og bidra til å skape en meningsfull hverdag for eldre. Avhandlingen har følgende problemstillinger: Hva kjennetegner kilder til mening i eldre menneskers liv og hvilken betydning har disse kildene til mening i deres hverdag? Videre spør jeg: Hvilke diakonale utfordringer og mulighetsrom representerer eldre menneskers kilder til mening? I forskningsoppgaven er hovedvekten lagt på Tatjana Schnell sin teori om mening i livet og hennes 26 kilder til mening gruppert i fem dimensjoner. I tillegg ser jeg det som betydningsfull å se datamaterialet i lys av det diakonale perspektivet, Seeking Conviviality; liv i mangfoldige fellesskap, da det kan gi en tilleggsdimensjon til meningsteori og belyse hvilke diakonale utfordringer og mulighetsrom kilder til mening representerer. Oppgaven er basert på kvalitativ forskningsmetode med semistrukturerte intervjuer med åtte hjemmeboende eldre mennesker i egne selveide boliger eller seniorboliger. I materialet kommer det frem at familie, venner, sosiale og religiøse fellesskap, helse og frihet er viktige kilder til mening og har stor betydning for meningsfullhet i eldre menneskers liv. Når helsen svikter eller tap av samlivspartner oppstår medfører det ofte tap av flere kilder til mening, noe som kan føre til ensomhet og depresjon. Diakonien kan møte dette ved å bygge mangfoldige fellesskap i samarbeid med lokalsamfunnet, og skape sammenhenger med de forskjellige livsmiljøene til mennesker utenfor kirken – en slags utenfra og inn-tilnærming. Mangfoldige fellesskap er tuftet på anerkjennelse for den man er, og tilstedeværelse med de muligheter og behov man har uansett alder. Diakoniens oppgaver er å være til stede der hvor få eller ingen bryr seg, hjelpe mennesker til å leve meningsfulle liv tross smerte og lidelse og være en medvandrer og brobygger hvor man går sammen.

Målet med studien var å få økt kunnskap om skeive unge i oppdagelsesfasen. Studien belyser perioden i livet da informantene begynte å kjenne på skeive følelser og hva som var viktig for dem i prosessen med å integrere en skeiv identitet. Det ble sett på om det er mulig å forstå prosessen i lys av en modell for skeiv seksuell identitetsutvikling, anerkjennelsesteori og queer- teori. Studien bygger på datamateriale innhentet ved hjelp av semistrukturerte dybdeintervjuer med åtte unge skeive i alderen 19 til 23, bosatt i Oslo og omegn. Intervjudataene ble analysert ved hjelp av Aksel Tjoras Stegvis Induktiv Deduktiv metode (SDI). Tre konsepter ble analysert frem: «undringsrom», «aksepterende nettverk» og «et uttrykksåpent samfunn». Konseptene diskuteres opp mot relevant forskning, modell for utvikling av skeiv seksuell identitet, anerkjennelsesteori og queer- teori. Studien har tre interessante hovedfunn. Mye av den tidlige prosessen foregikk på et indre plan eller alene foran datamaskinen. Opplevelse av aksept og anerkjennelse fra omgivelsene var viktig for en god prosess. Informantene uttrykte ønske om en fremtidig «fleksualitetsåpenhet» der kategorier for seksuell orientering og kjønnsuttrykk er overflødige og der det er åpenhet for seksualitet som en fleksibel og flytende størrelse. Det er stort sprik i alder da informantene ble klar over at de har en skeiv seksuell orientering. Variasjonsbredden i informantenes alder ved oppdagelse og deres individuelle erfaringer med identitetsutviklingsprosessen antyder at generalisering vanskelig. Aksept og anerkjennelse fra viktige andre ser ut til å gjøre oppdagelsesfasen lettere.

Background: Football referees make decisions during straining physical activity and under great pressure. Despite their central role in the game, little is known about referee health, particularly among female referees. Few long-term prospective studies have been reported, and most studies has solely focused on injuries. Aim: To investigate the prevalence and burden of health problems in female and male top-level referees. Study Design: Prospective cohort study. Method: Fifty-five male and female Norwegian top-level referees reported health problems (injuries and illnesses) in preseason and during the 2020 competitive season, using the Oslo Sports Trauma Research Center Questionnaire on Health Problems. When a new health problem which caused absence from training or match was reported, a sports physiotherapist contacted the participant for more details about the health problem. Results: We recorded data for 49 weeks and had a compliance of 98.1%. On average 34% (95% Confidence Interval 31% to 36%) reported a health problem every week during the season; of these 20% (CI 19% to 22%) were substantial health problems. Female referees report more health problems compared to male referees and on-field referees report more health problems compared to assistant referees. Gradual onset injuries were most prevalent and caused most absence from training and matches, whereas illnesses were a small contributor to the overall burden. Injury incidence was 3 injuries (CI 2.5 to 3.5) per athlete year, 12 injuries (CI 7 to 19) per 1000 match hours and 7 injuries (CI 6 to 9) per 1000 training hours. Illness incidence was 1.4 (CI 1.1 to 1.8) per athlete year. Injuries to the legs and feet represented the highest burden of health problems. Conclusion: Top- level referees report a substantial prevalence of health problems in a full season. Overuse/repetitive gradual onset injuries in the lower extremity represent the highest injury burden and specially in female referees.

Ungdata er en nettbasert spørreundersøkelse som blir gjennomført hvert tredje år i de aller fleste norske kommuner. Undersøkelsen gjennomføres i skolen og omfatter elever på ungdomstrinnet og i videregående. I denne rapporten oppsummeres de siste nasjonale resultatene. Siktemålet er å gi et bredt og oppdatert bilde av norske ungdommers fritidsaktiviteter og hvordan ungdom har det. Rapporten analyserer også hvordan situasjonen for ungdom har utviklet seg det siste tiåret. Rapporten tar for seg følgende områder: livskvalitet, venner, foreldre, skole, lokalmiljø, framtid, medier, organisert fritid, fysisk aktivitet, helse, rusmiddelbruk, regelbrudd og vold og trakassering. Rapporten oppdaterer de tidligere nasjonale rapportene som siden 2013 er gitt ut årlig av Ungdatasenteret.

Tema: Arbeidet til sykepleiere i feltet Psykisk helse og TSB Metode: Kvalitativ forskningsmetode, der semistrukturerte intervju ble utført. I utførelsen var det brukt lydopptak, som senere ble transkribert. Analyse: Malteruds (2017) STC Hensikten med studien var å få et innblikk i sykepleiere opplevelse av eget arbeid, når de arbeidet på en sengepost i spesialisthelsetjenesten. Resultatene viste at det mellommenneskelige aspektet hadde størst betydning for å oppleve at arbeidshverdagen var god. Like viktig var det å føle at man arbeidet sammen mot et mål som sentrerte seg rundt pasientbehandling. Det mellommenneskelige aspektet som var viktigst, var det som var mellom kollegaene som var likestilte med en selv, hvor sykepleierne kom med betraktninger som gjaldt forventninger til sine kollegaer, kommunikasjon mellom dem og organisering av det daglige arbeidet. Studien viste også at den erfaringsbaserte kunnskapen man tillegnet seg på arbeid, var et viktig aspekt innen arbeidet i psykisk helse og rus. Det å ha et godt arbeidsmiljø, var viktig og kunne bero på ulike faktorer. De faktorene som gjaldt mest her var å samlet vite hvilken betydning hver og en hadde for å skape et godt arbeidsmiljø, der også ledelse ble viktig for å sette kulturen på en sengepost. Kommunikasjon på vaktlag og mellom den enkelte arbeider og ens leder, og det å ha rom for å gi konstruktive tilbakemeldinger ble viktig for å oppleve trivsel på arbeidsplassen. Det mellommenneskelige arbeidet ble trukket frem som mest betydningsfullt for å oppleve trivelsel på arbeidsplassen. Relasjonen en hadde til sine kollegaer ble viktig, noen ganger var til og med kollegaer betraktet som de nærmeste relasjonene man hadde. Det var viktig at sykepleieren fikk utvikle seg i sitt felt, der den personlige og profesjonelle kompetansen var i fokus. Den største motivasjon til å skaffe seg ny kompetanse, gikk på at pasientgruppa hadde endret seg, og det var større fokus på effektivisering på sykehuset. Sykepleierne mente at pasientene hadde større og mer komplekse problemer, og man måtte ofte ta tak i de sosiale problemene under innleggelse. Her spilte den erfaringsbaserte kunnskapen stor rolle i arbeidet, og der sykepleierne følte de utviklet seg mest, var under veiledning. Resultatet gjenspeilet at sykepleierne samhandlet med mange, der både det tverrfaglige samarbeidet og samarbeid med kommunehelsetjenesten ble trukket frem. I denne forbindelse, kom det frem at samhandling hadde fått større betydning for feltet psykisk helse og rus den senere tid, og sykepleierne så på dette som en ressurs for helhetlig pleie, samtidig som den kunne stjele tid og fokus bort fra pasientene på sengepostene. I tillegg merket man at organisasjonen var i en endring, der pasientgruppen på avdelingen var mer samlet enn spesialisert, og sykepleierne opplevde at det var mer å gjøre. Tendensen var at sykepleierne i TSB merket den største endringen, hvor man hadde mer krav til hver enkelt som arbeidet, og man hadde mer å sette seg inn i. Over det daglige arbeidet ble også organisatoriske forhold betraktning som betydningsfulle faktorer for sykepleierne i studien. Medbestemmelse i egen turnus, rullering på å ha ansvarsvakter og ledelse pekte seg ut som de organisatoriske faktorene med størst innvirkning på deres arbeid i spesialisthelsetjenesten.

Pandemic happens every year, which brings deaths and tragedy to people globally. Healthcare workers always have more risks of dying from pandemics. Therefore, more protective measures should be taken to help health-care workers to defend the virus while fighting against the pandemic monsters. A Secure Touch is a system-oriented design and industrial design project that focuses on posi-tioning the risks and giving the possible solution. The project concludes with a Hand-isolation system with a series of products called Secure Tools. The system is placed in the scenario of PPE doffing process (The process of taking off personal protection equipment) for healthcare work-ers. By introducing four Secure Tools into the whole PPE doffing process and abandoning tradi-tional hand hygiene solutions, a distance will emerge between hands and dirty PPEs, which pro-tects healthcare workers from getting self-contamination during the doffing process. Because of the limitation of time, the project only ends up with a completion of Unzipper (Se-cure Tool-3) and exploration conclusions of Rapid Glove (Secure Tool-4). Unzipper is a Secure Tool for achieving a more secured unzipping motion by isolating hands from the high-risk areas of coveralls, it is used in the scenario of coverall unzipping. Unzipper is a combination of two components, Tab and Arm. Tab is the part that connecting normal zip-per tabs from coveralls, it is the most important part for Unzipper tool, it has a function of zip-per-searching and unzipping. Arm is the auxiliary tool for Unzipper Tab. It is only used for some complex scenarios to blind search the Tab and unzip the coverall with a higher secure level. Rapid glove is another Secure Tool that targeting secured easy hand motions, more details will be found from my report.

Background: Activities may affect individuals’ health, for instance by playing a role in determining which protective factors, but also risk, people are exposed to. The aims of this study were to explore associations between (i) time spent on different activity types and alcohol consumption, and (ii) activity recommendations and risky drinking. Methods: In this cross-sectional study, time spent on daily activities (sleep, work, housework, domestic care, media, culture, and exercise) and alcohol consumption (the Alcohol Use Disorders Identification Test) were measured in a sample of 4317 employees in Norway. Data were analysed with descriptive statistics, chi-square tests of independence, linear and logistic regression analyses and analysis of covariance (ANCOVA). Results: Higher alcohol consumption was related to more time spent on media activities and vigorous exercise, and less time spent on housework and domestic care activities. Having an activity pattern dominated by activities within (rather than outside) the household was associated with lower alcohol consumption. Being physically active in accordance with research-based recommendations was associated with a reduced probability of risky drinking. Conclusions: Health promotion efforts targeting alcohol consumption should include an emphasis on time used on different activity forms and activity patterns. Universitetet i Stavanger IN-11551 Norges forskningsråd 260640

Master i skolerettet utdanningsvitenskap Masteroppgavens tema er helse i kroppsøvingsfaget. Jeg har undersøkt hvordan kroppsøvingslærere forstår helse som en del av faget. Som teoretisk rammeverk har jeg benyttet meg av et teoretisk perspektiv på helse, teori om sosialkonstruktivisme og diskursteori. Michel Foucaults forståelse av diskurs er vesentlig for denne oppgaven. Metodisk anvendes kvalitative intervju av fem kroppsøvingslærere som arbeider på skolens 5. til 7. trinn. Gjennom en diskursanalyse manifesterte det seg fire diskursive tema som påvirker lærernes forståelse av helse som en del av kroppsøvingsfaget; 1. elevene må lære viktigheten av å være i aktivitet 2. det er god trening å være i medgang og motgang 3. elevene er ikke modne nok til å forstå helsebegrepet 4. helse har noe med den fysiske kroppen og gjøre. Funnene tilsier at lærerne er påvirket av den eksisterende helsediskursen i faget. På bakgrunn av dette ble det identifiserte to perspektiver for lærernes forståelse av helse som en del av kroppsøvingsfaget. Det første perspektivet handler om at fysisk aktivitet er viktig for å få og opprettholde god helse. Dette tyder på et biomedisinsk perspektiv på helse. Det andre perspektivet handler om at kroppsøving er et fag der elevene har en sosial arena hvor de kan ha det fint sammen med andre og lære seg å samarbeide og takle ulike utfordringer. På bakgrunn av de to perspektivene som er identifisert i oppgaven hevdes det at det er et skille mellom lærernes eksplisitt og implisitte forståelse av helse som en del av kroppsøvingsfaget. Lærernes eksplisitte utsagn tyder på at helse i kroppsøving handler om den fysiske kroppen, elevene skal være i fysisk aktivitet og lære hvorfor det er viktig. Lærernes implisitte utsagn tyder derimot på at de har en mer salutogen forståelse av helse som en del av kroppsøvingsfaget. Lærerne vektlegger samhandling i undervisningen, samt at elevene skal lære seg å tolerere hverandre og å takle medgang og motgang. Ut i fra studiets funn, sett i lys av teori og kontekstualisering, påstår jeg at det ut ifra eksplisitt og implisitt forståelse, at det kan virke som at forståelsen lærerne har av helse som en del av kroppsøvingsfaget har en større plass i undervisningen enn det de selv er klar over. Avslutningsvis antyder jeg at lærernes eksplisitte forståelse av helse synes å være entydig. Dersom fysisk aktivitet er den viktigste faktoren for en helsefremmende livsstil kan den fysiske helseforståelsen elevene tilegner seg går på bekostning av at det psykiske og sosiale aspektet ved helse. The theme of this masters project is health in physical education (PE). I have studied how teachers in Norwegian PE understands health as a part of the subject. The theoretical framework in this thesis is based on a theoretical perspective of health, theory about social constructivism and discourse theory. Michel Foucaults understanding of discourse is relevant for this project. The data materials consists of qualitative interviews of five teachers in PE, who works in fifth, sixth and seventh grade. Through a discourse analysis four discursive themes were detected for the teachers understanding of health as a part of PE; 1. The pupils have to learn the importance of being physical active 2. It is good practice to experience challenges 3. The pupils are not mature enough to understand the concept of health 4. Health has something to do with the physical body. The analysis reveal that the teachers are influenced by the existing health discourse in the subject. The analysis resulted in two perspectives of their understanding of health as part of PE. The first perspective is that physical activity is important to gain and maintain good health. This suggests a biomedical perspective of health. The second perspective is that PE is a subject where the pupils have a social arena where they can enjoy their time together and learn how to cooperate and manage different challenges. Based on the two perspectives that were identified in this project I argue that there is a distinction between the teachers explicit and implicit understanding of health as a part of PE. The teachers explicit statements suggest that health in PE is about the physical body. Pupils are supposed to be physical active and learn why this is important. The teachers implicit statements on the other hand suggests a more salutogenic understanding. They emphasize interaction, and that the pupils shall learn to tolerate each other and handle challenges. On the basis of the findings in this project, based on theory and contextualization, I argue that the explicit and implicit understanding that the teachers have seems to have a bigger part of the education than the teachers think. Finally I indicate that the teachers explicit understanding of health seems to be a bit one sided. If physical activity is the most important factor for a health promotion lifestyle, the physical understanding of health that the pupils acquire may go on the expense of the mental and social aspect of health.

Forskningens problemstilling har vært: Hva sier pårørende av innsatte om opplevelsen av å delta i familiesamtaler i fengsel. Fire familiemedlemmer av innsatte har deltatt som informanter i en kvalitativ spørreundersøkelse. Ved bruk av semistrukturert intervju og fortolkende fenomenologisk analysemetode (IPA), har jeg kommet frem til fire hovedfunn og åtte underfunn. Forskningen peker mot rammer og hendelser som påvirker opplevelsen av tilbudet. Opplevelser relatert til makt og avmakt i møte med politi, fengsel og nærmiljø før deltakelse i familiesamtalene, påvirket opplevelsen av dem. Betydningen av det å få et tilbud og å få hjelp til å snakke fremheves. Nærvær eller fravær av nok tid og en opplevelse av tillit og trygghet under samtalene hadde betydning for opplevelsen. Reflekterende team ble opplevd som en frigjørende struktur som åpnet opp samtalene. Det ble ikke knyttet en negativ konnotasjon til maktbegrepet relatert til samtaletilbudets innhold og struktur, kun til tiden før fengslingen. Informantene knytter bedret helse og bedrede familierelasjoner til deltakelse i familiesamtalene. Forskningen drøfter hvordan opplevelsen av tilbudet om familiesamtaler i fengsel kan påvirkes av faktorer som samfunnsdiskurser og maktkontekster i deltakernes liv. Tidsbegrepet i samtalene drøftes noe. Reflekterende team drøftes relatert til makt og hvordan den oppleves som en frigjørende struktur. Drøftingen avsluttes med å trekke linjer mellom mulighet for å snakke til opplevd autonomi, bedret helse og bedrede familierelasjoner.

Følgende oppgave er en litteraturstudie hvor det er blitt gjort systematiske søk etter forskning og litteratur i et forsøk på å svare på oppgavens problemstilling: Hvordan kan bruk av natur i sosialt arbeid bidra til å fremme livskvalitet? Forskning viser at naturen har en helsefremmende effekt på mennesker og har potensiale for en bred anvendelse innen sosialt arbeid både på individuelt, gruppe- & systemnivå. Det forekommer manglende forskning angående naturens påvirkningskraft uten andre elementers tilstedeværelse. Funn lagt frem viser dog at naturen har en helsefremmende effekt uavhengig av andre elementer, som for eksempel fysisk bevegelse, sin tilstedeværelse. Hvilke verdier et individ verdsetter vil være avgjørende i hvilken grad bruk av naturen kan påvirke livskvalitet under arbeidet, men det kan konkluderes dit hen at naturen vil ha en positiv påvirkningskraft uavhengig av dette.

Innledning Livskvalitetsmåling retter oppmerksomhet mot viktige menneskelige faktorer som har fått større aktualitet i møte med dagens utfordringer innen helse, velferd og bærekraft. God livskvalitet er en felles verdi og et felles mål på tvers av mennesker, kommuner og nasjoner, faglige og politiske skillelinjer. God livskvalitet har også sammenheng med en rekke positive livsutfall - for den enkelte og samfunnet som helhet, som bedre psykisk og fysisk helse, mindre sykefravær og lavere dødelighet. Innen helse- og velferdssystemet har friskhetsfaktorer, helsefremmende og sykdomsforebyggende arbeid derfor fått stadig høyere prioritet. Temaer som brukermedvirkning, demokratiutvikling, medborgerskap og samskaping har blitt viktige. Livskvalitetsmålinger i befolkningen utgjør ett av flere verktøy for å involvere befolkningen til deltakelse og samskaping i samfunnsutvikling. Hvordan hadde vi det egentlig i Norge i 2019? Og hvor jevnt var livskvaliteten egentlig fordelt? Denne rapporten gir en første oversikt over sider av livskvaliteten i Norge som vi tidligere har hatt lite kunnskap om. Den gir et utgangspunkt for å studere utviklingen i livskvalitet i befolkningen og befolkningsgrupper i årene fremover. Metode Rapporten bygger på data fra folkehelseundersøkelsene i fylkene (FHUS) Hedmark, Østfold, Finnmark, Troms og Agder (fylkesstrukturen i 2019), samt en omfattende pilotundersøkelse i Hallingdal i 2019. I folkehelseundersøkelsen i Østfold inngår også livskvalitetsdata fra et mindre utvalg informanter i Akershus og Buskerud. Data ble samlet inn av Kantar i Østfold2 og Hedmark3, av Folkehelseinstituttet i Agder og Finnmark/Troms4 og av SSB i Hallingdal. Undersøkelsene var selvadministrerte webundersøkelser foruten i Hedmark. Her ble det gjennomført en postal utsendelse i tillegg til nettskjema med tanke på de eldste aldersgruppene. Svarprosenten i undersøkelsene varierte fra rundt 20 % i Østfold og Hedmark til 53 % i Hallingdal. Det samlede datasettet inkluderer svar fra nærmere 80 000 mennesker i alderen 18 til 93 år. Deltakerne i FHUS besvarte 23 spørsmål om livskvalitet og bakgrunnsfaktorer («minimumslisten»), samt et sett med spørsmål om helse og lokalsamfunn. I undersøkelsen i Hallingdal5 besvarte deltakerne totalt 168 spørsmål inkludert minimumslisten om livskvalitet. Datasettet fra Hallingdal ble koblet til registerdata om inntekt, formue og utdanning av SSB. I denne rapporten presenterer vi hovedsakelig tall for de 23 livskvalitetsspørsmålene som inngikk i alle undersøkelsene. Her inngår blant annet 14 enkeltspørsmål med en svarskala fra 0 til 10. To av disse spørsmålene omhandler globale vurderinger av fornøydhet med livet og opplevelse av mening i det daglige. Åtte spørsmål handler om følelsesmessige opplevelser siste uke (glad, engasjert, rolig og avslappet, bekymret, engstelig, trist og nedstemt, irritert), to spørsmål om gjensidige sosiale relasjoner og tre spørsmål om sosial kapital (tillit til andre mennesker, trygghet i nærmiljøet, tilhørighet til stedet hvor en bor). I tillegg inngår det ett spørsmål om sosial deltakelse (hyppighet av kontakt med gode venner), ett om sosial støtte (antall som står en nær), ett om generell helse, to spørsmål om psykisk helse (PHQ-2) og fire spørsmål om bakgrunnsfaktorer (sivilstatus, utdanning, hovedaktivitet, økonomisk romslighet). Se appendiks for detaljer. For å se på sammenhenger på et aggregert nivå for kommunene har vi også benyttet tall fra Kommunehelsa statistikkbank, henholdsvis frafallsprosent i videregående skole (2015–2017), andel aleneforsørgere (2016–2018), arbeidsledige i kommunen (2017), bruk av reseptbelagte legemidler som antidepressive medikamenter (2016–2018) og beroligende/hypnotika (sovemidler) (2016–2018), samt forskjeller i levealder totalt (1990–2004 til 2004–2018), et mål på sosial ulikhet. Folketall i kommunen ble hentet fra SSB (2020). Resultater • På spørsmål om fornøydhet med livet alt i alt skårer deltakerne 7,5 på en skala fra 0 til 10. Det er 16,1 % som oppgir lav (0–5) fornøydhet. Det tilsvarer rundt 684 000 personer i alderen 18 år og eldre på landsbasis. • Kvinner skårer høyere enn menn på spørsmål om negative følelser som nedstemthet og bekymring, men noe høyere på spørsmål om gode, støttende og gjensidige sosiale relasjoner. • Vi ser en klar aldersgradient for de fleste sider av livskvaliteten. Livskvaliteten stiger frem til 70-års alder og nivået av psykiske plager og ensomhet synker. Datamaterialet er imidlertid noe skjevt for de øvre aldersgruppene (over 80) og inkluderer sannsynligvis de friskeste av de eldste. • De som lever i samliv eller har kjæreste er mer fornøyde enn dem som er enslige. Blant par er andelen som er svært (skårer 9–10) fornøyde 39,0 % og 12,3 %oppgir å være lite (skårer 0–5) fornøyde med livet. Tilsvarende tall for dem som ikke har en partner er 20,6 % (svært fornøyde) og 29,0 % (lite fornøyde). Andelen som oppgir å være ensomme er betydelig høyere blant enslige (29,2 %) enn de som er gift, samboende eller har en kjæreste (10,1 %). • En høy andel av dem som mottar sosialhjelp, som er uføre, arbeidsledige, eller som opplever dårlig psykisk eller fysisk helse oppgir dårlig livskvalitet. Andelen som oppgir å være lite fornøyd med livet (skårer 0–5) er 40–65 % blant dem som ikke er integrert i arbeidsliv, som mottar sosialhjelp eller lever med psykiske og fysiske helseproblemer. Personer som er uføre, arbeidsledige og sykemeldte har en firedobbel risiko for lav livstilfredshet, mens personer som mottar sosialhjelp har en seksdobbel risiko. • Helse henger sammen med samtlige dimensjoner av livskvaliteten. Personer som rapporterer om dårlig/svært dårlig helse har betydelig forhøyet risiko for å være lite fornøyd med livet (relativ risiko: 3,5, KI: 3,4–3,6). Resultater fra den utvidede undersøkelsen i Hallingdal viser også at de som oppgir dårlig helse har lavere økonomisk tilfredshet, større sannsynlighet for ikke å kunne klare en uforutsett utgift og for å ha opplevd diskriminering. • Andelen som opplever å ha lite innflytelse på hva myndighetene gjør, og som har lite tillit til offentlige tjenester ved sykdom, uførhet, alderdom og arbeidsledighet, er betydelig høyere blant personer som oppgir helse- og funksjonsnedsettelser. • Livskvaliteten henger sammen med økonomisk situasjon. Personer som oppgir vanskelig eller svært vanskelig økonomisk situasjon har en betydelig forhøyet risiko for å være lite fornøyd med livet (relativ risiko: 5,9, KI: 5,6–6,1) sammenlignet med dem som oppgir å ha en lett/svært lett økonomisk situasjon. Tilsvarende har personer med vanskelig eller svært vanskelig økonomisk situasjon høyere risiko for bekymring siste uke (relativ risiko 2,7, KI: 2,6–2,8). Sammenhengene er sterkere for de subjektive vurderingene av økonomien enn for de registerbaserte. • Tall fra den utvidede undersøkelsen i Hallingdal viser at en av fire av de som er uføre, som har betydelig redusert psykisk og fysisk helse, eller som er aleneforsørgere oppgir å ha vansker med å få endene til å møtes - og rundt halvparten har ikke råd til å klare en uforutsett utgift. I utvalget for øvrig er tilsvarende andeler 8 % og 23 %. • Hallingdalundersøkelsen viser at andelen med lav livstilfredshet blant enslige forsørgere er noe høyere enn gjennomsnittet (25 versus 20 %). Blant enslige forsørgere opplever 72 % å være fysisk utmattet etter jobb, 44 % opplever å være psykisk (44 %) utmattet etter jobb og 58 % oppgir å ikke kunne klar en uforutsett utgift. • Vi ser en klar og lineær sammenheng mellom opphopning av risikofaktorer og dårlig livskvalitet. I undersøkelsen har vi sett på seks konkrete risikofaktorer (enslig, lite sosial støtte, lite vennekontakt, dårlig helse, vanskelig økonomi, å ikke være integrert i arbeid). Andelen med lav livstilfredshet er 6,9 % blant personer som ikke oppgir slike utfordringer, 63,5 % og 84,2 % blant de som oppgir tre eller fire slike utfordringer. • Aggregerte mål viser forskjeller mellom kommunene og både sammenheng mellom ulike livskvalitetsmål og mellom livskvalitetsmål og objektive indikatorer på kommunenivå. Kommuner som for eksempel skårer høyt på tillit og tilhørighet skårer også høyere på fornøydhet, har høyere forventet levealder og lavere andel frafall i den videregående skolen. • Livskvaliteten er generelt dårligere for personer som har en vanskelig økonomisk situasjon, som lever med helseplager, som ikke er integrert i arbeidslivet og som er enslige. Tiltak som retter seg mot å styrke deltakelse og sosiale fellesskap hvor folk lever og bor, trygg økonomi og et trygt arbeidsliv, og meningsfulle aktiviteter for de som faller utenfor arbeidslivet, kan være viktige. • Undersøkelsene gjennomført av SSB og Folkehelseinstituttet hadde forholdsvis høy svarprosent (>45 %). Svarene viste god spredning og forventede assosiasjoner. For optimal sammensetning av spørsmål til konstruksjon av sammensatte indekser kan en vurdere å endre kombinasjonen av spørsmål noe. Før det gjøres endringer er det hensiktsmessig å dra erfaring også fra den nasjonale pilotundersøkelsen som ble gjennomført av SSB i mars 2020. Diskusjon og konklusjon De fleste oppgir god livskvalitet i Norge. Majoriteten føler seg trygge, har høy tillit til andre, er fornøyde med livet og føler at de hører til på stedet der de bor. Men livskvaliteten varierer både på tvers av kommuner og innad i kommunen. Ikke alle har gode nok liv i Norge, også her er fordeler og ulemper skjevt fordelt. Det eksisterer en rekke utsatte grupper med gjennomgående lav livskvalitet. De som særlig faller utenom er unge, de som ikke er integrert i familie, samliv, skole og arbeid, de som har helseproblemer - særlig psykiske men også fysiske, de som opplever diskriminering og de som har en vanskelig økonomisk situasjon. I tillegg tyder den helhetlige undersøkelsen på at eneforsørgere er en utsatt gruppe, særlig med tanke på stress og dårlig økonomi. Opphopning av slike risikofaktorer er særlig uheldig. Livskvaliteten er altså ujevnt fordelt og det blir viktig å følge utviklingen over tid, spesielt i en periode som nå er preget av store omveltninger i arbeidsliv, økonomi og sosial deltakelse som følge av den pågående koronapandemien. Enkelte undersøkelser tyder på en økning i bekymring og depresjonsproblemer og redusert tilfredshet som følge av pandemien og de strenge tiltakene som ble innført etter 12. mars. Tall fra undersøkelser av ungdom tyder for eksempel på en betydelig økning i andelen som oppgir lav tilfredshet med livet etter 12. mars. Hvordan kan vi bidra til en jevnere fordeling av livskvaliteten i befolkningen? Opphopning av levekårsutfordringer og dårlig livskvalitet har sammensatte årsaksmekanismer. Trygge økonomiske betingelser og tilgang på meningsfylte aktiviteter og sosiale arenaer er forutsetninger for god livskvalitet og tiltak som retter seg inn mot å styrke disse faktorene bør prioriteres. Helhetlig og regelmessig livskvalitetsmåling kan bidra som et viktig verktøy for å følge utviklingen fremover, for hensiktsmessig tilrettelegging og for å evaluere tiltak og politiske beslutninger.

Background Studies indicate that health-related components of physical fitness are associated with mental health outcomes. However, research is scarce concerning this relationship in young adolescents in general and non-existent in Norwegian populations specifically. The aim of the study was to examine whether body composition, muscular strength and cardiorespiratory fitness were associated with self-reported mental health in Norwegian adolescents. Methods Adolescents from four regions of Norway (n = 1486; mean age = 13.9; girls = 50.6%) participated. Self-reported mental health (psychological difficulties) was measured by completing the Strengths and Difficulties Questionnaire. Cardiorespiratory fitness was assessed with an intermittent running test; muscular strength was assessed by measuring handgrip strength, standing broad jump and sit-ups; and body composition was assessed by calculating body mass index from weight and height. Linear mixed effects models were conducted to assess the associations between the health-related components of physical fitness and psychological difficulties. School clusters were included as random effects and all models were controlled for sex, socioeconomic status and birthplace (domestic or foreign). Results Body composition was not associated with psychological difficulties. Muscular strength was independently associated with psychological difficulties, but when all independent variables were entered in the fully adjusted model, only cardiorespiratory fitness was associated with psychological difficulties. Conclusions There was a small but significant inverse association between cardiorespiratory fitness and levels of psychological difficulties in Norwegian adolescents. The results suggest that muscular strength is not associated with psychological difficulties in adolescents, when controlling for cardiorespiratory fitness. Future research should focus on the prospective association between physical fitness components and mental health outcomes in adolescents. Trial registration The study is registered in ClinicalTrials.gov ID nr: NCT03817047. Retrospectively registered January 25, 2019.

Fedme og overvekt blant barn og unge er sett på som en global og nasjonal utfordring. Et mindretall av barn og unge kommer til norsk spesialisthelsetjeneste for fedmebehandling. Her får barnets familie veiledning og råd om helsetilstanden fedme, og får hjelp til å gjennomføre livsstils- og atferdsendringer. Det er få sosiologiske studier av forholdet mellom sosiale faktorer og vektendring. Formålet med denne studien er å være eksplorerende og å være et supplement til et felt som i hovedsak er dominert av medisinsk forskning. Det teoretiske utgangspunktet for denne studien ligger i at fedme og behandlingen av dette må sees i lys av store sosiale endringer de siste tiårene både i Norge og internasjonalt. Barn og unge vokser opp i et fedmefremmende samfunn og det er i denne konteksten barn behandles. I denne oppgaven blir det brukt livsløps- og handlingsressurs-teori for knytte sosiale endringer til fedme som helsetilstand, for å så knytte dette opp mot et behandlingsforløp. Hovedproblemstillingen til denne studien er hvem kommer til behandling, og hvilken betydning har sosiale faktorer på vektendring for barn og unge som fullfører ett år med fedmebehandling? Problemstillingen er undersøkt empirisk gjennom et samarbeid med Poliklinikk for overvekt - seksjon barn ved Haukeland universitetssykehus. Det har blitt samlet inn informasjon om 258 barn som har påbegynt klinikkens standardbehandling i perioden 2014--2019. Studien tar utgangspunkt i et selv-utfylt spørreskjema som utdeles før behandlingsstart og medisinske opplysninger om barnet. Datamaterialet har blitt undersøkt deskriptivt for å se om det er spesielle kjennetegn ved barn og unge som kommer til fedmebehandling, samt familiene deres. Det er brukt en lineær regresjonsmodell for å undersøke i hvilken grad sosiale faktorer har en sammenheng med barnets vektendring etter ett år med fedmebehandling. Datamaterialet viste indikasjoner på et sosialt mønster, hvor flere mødre hadde kort utdannelse, flere samlivsbrudd blant foreldrene og en større andel av respondentene hadde innvandrerbakgrunn. De statistiske modellene fant ikke støtte for at barnets vektendring varierte etter mors utdanningsbakgrunn eller barnets familiesituasjon. Dette tilsier at av de barna og deres familier som fullførte ett år med behandling oppnådde omtrent lik vektendring, uavhengig av sosial bakgrunn. Et av studiens viktigste funn er et systematisk frafall fra standardbehandlingen ved klinikken. Eldre og tyngre barn kom sjeldnere tilbake for årlig kontroll. Dette har implikasjoner ettersom barna med størst behov og potensiale for å redusere sin overvekt, ikke fullfører behandlingen. Datamaterialet viste indikasjoner på frafall fra behandlingen blant eneforsørgere og mødre utenfor arbeidslivet, samt at mødre med lengre utdannelse oftere deltar i et mer ressurskrevende behandlingsprogram ved klinikken. Studien viser at behandling og ressurser ikke bare handler om vektendring, men også om muligheten for deltagelse. Det er god grunn til å undersøke sosiale faktorer videre ettersom bruken av endringsmål forutsetter at personer fullfører behandling. Det sosiologiske perspektivet er et godt supplement til forskningen på fedmebehandling ettersom studien viser et mer sammensatt bilde av endringsprosesser ved å ta høyde for tid, sted og kontekst. Dette utgjør et viktig tillegg til studier hvor behandlingsforløp og endring sees isolert. Adiposity among children and adolescents are a global and national challenge. A minority of children and adolescents are referred to come to the Norwegian specialist health care services for adiposity treatment. Here, the child's family receives guidance and advice on obesity as a health issue and receives help to implement lifestyle and behavioural changes. There are few sociological studies of the relationship between social factors and weight change. The purpose of this study is to be exploratory and to be a supplement to a field that is mainly dominated by medical research. The theoretical starting point for this study is that obesity and its treatment must be seen in the light of major social changes in recent decades both in Norway and internationally. Children and adolescents grow up in an obesogenic environment and it is in this context that children are treated. In this thesis life course- and fundamental cause theory are used to link social changes to adiposity as a state of health, and then link this to a course of treatment. The main issue for this study is what recognizes the patient population, and to what degree does social factors impact weight change for children and adolescents who complete one year of adiposity treatment? The research question has been investigated empirically through a collaboration with the Outpatient Clinic for Obesity - section children at Haukeland University Hospital in Bergen. The study population contains information on 258 children who have started the clinic's standard treatment in the period 2014–2019. The study is based on a self-completed questionnaire that is distributed before the start of treatment and medical records from patient records. The data used in this study has been examined descriptively to see if there are any special characteristics of children and adolescents who come to treatment, as well as their families. A linear regression model has been used to investigate to which extent social factors are related to the child's weight change after one year of treatment. The data material showed indications of a social pattern, where several mothers had shorter education, several marital break-ups among the parents and a larger proportion of the respondents had an immigrant background. The statistical models did not find support for the child's weight change varying according to the mother's educational background nor the child's family situation. This indicates that of the children and their families who complete one year of treatment achieved approximately equal weight change, regardless of social background. One of the most important findings of the study is a systematic drop-out from the standard treatment at the clinic. Older and heavier children returned less frequently for annual check-ups. This has implications as children with the greatest need and potential to reduce their overweight do not complete treatment. The data material showed indications of increased dropouts among single parents and unemployed mothers, as well as that mothers with longer education more often participated in a more resource-intensive treatment program at the clinic. The study shows that treatment and resources are not only about weight change, but also about participation. There is good reason to investigate social factors further, as the use of weight change presupposes that people complete treatment. The sociological perspective is a good supplement to the research on obesity treatment as the study shows a more complex picture of change by considering time, place and context. This is an important addition to studies where the course of treatment and weight change are seen in isolation. SOS360 MASV-SOS

Folkehelseinstituttet har gjennomført en spørreundersøkelse for å kartlegge hvordan kommuner følger opp badevannskvaliteten ved friluftsbad med formål å forbedre rådgivning knyttet til overvåkingen av disse. Vi mottok besvarelser fra 301 kommuner av 423 inviterte (svarprosent på 71 %). Besvarelsene inkluderer informasjon fra 1 061 friluftsbad, hvorav 429 fra ferskvann og 632 fra saltvann. Resultatene viser at to av tre kommuner har pågående overvåkingsprogram for vannkvaliteten ved friluftsbad. De fleste kommunene oppgir å benytte seg av den norsk normen (Rundskriv IK-21/94), men valg av analyseparametere viser at også EU-normen (EU-direktivet 2006/7/EC) benyttes i stor grad for å vurdere kvaliteten på badevannet. Kommuner som ikke hadde overvåkingsprogram begrunnet dette med at de erfaringsmessig har hatt god vannkvalitet over tid, at de har friluftsbad som er lite brukt, at badesesongen er kort, eller at forurensningsfaren er vurdert som liten. Enkelte kommuner oppgir også at det er for lite ressurser på lokalt nivå til å prioritere arbeidet. Overvåking av badevannskvalitet var i noe mindre grad en del av arealplanleggingen i kommunene. Til tross for at mange kommuner har utarbeidet overvåkingsprogram for friluftsbad, kan resultatene fra kartleggingen tyde på at det er usikkerhet i kommunene om hvilke råd, anbefalinger og krav som er knyttet til overvåking av badevannskvaliteten ved friluftsbad. Det foreslås derfor å gjøre følgende forbedringer for å øke kvaliteten på overvåkingen av badevannet og redusere risikoen for sykdom knyttet til badevann: • Oppdatere og tydeliggjøre gjeldende regelverk (for eksempel en omforent norm å forholde seg til). • Mer veiledning for å støtte kommunene i arbeidet knyttet til oppfølging av badevannskvaliteten, spesielt knyttet til risikovurderinger, prøvetakingsrutiner og egnethet av badeplassene. • Utarbeide sesongrettet informasjon som er tilgjengelig på nettsidene til Folkehelseinstituttet. • Økt oppmerksomhet om badevannskvalitet i arbeidet med folkehelseutfordringene og arealplanleggingen i kommunene. Dette kan bidra til å styrke overvåkingen.

Denne oppgaven tar for seg digital ledelse i digitaliseringen av en offentlig helseinformasjonsinfrastruktur. Litteraturen om informasjonsinfrastrukturer brukes som grunnlag for å forstå casen i studien. Det trekkes frem noen mulige mangler ved ledelsesperspektivet i litteraturen som forsøkes å eksemplifiseres ved funn fra studien. For å bøte på mulige mangler i litteraturen trekker oppgaven frem digital ledelse som konsept. Helsesektoren gjennomgår stadig en digitaliseringsprosess med ulike grader av suksess. Denne digitaliseringen fører til et behov for digital ledelse. Oppgaven argumenterer for hvordan bruk av digital ledelse kan gi gevinster for ledelsen i offentlig helse. Helsevesenet står overfor stadig nye utfordringer. Fra høyere levealder og ny eldrebølge til press fra befolkningen om en høy teknologisk standard og økende behov for samhandling og interaksjon. Det er behov for en helhetlig tankegang, hvor begrepene om informasjonsinfrastrukturer og digital ledelse kan bidra til at sektoren kan utnytte teknologiens gevinster. Studien tar for seg systemet Sampal som er i bruk på KAD-avdelingen på Aker sykehus i Oslo. Avdelingen er en mellomting mellom legevakt og sykehus, og har primært eldre pasienter. Sampal brukes av sykepleierne og legene på sykehuset. Systemet viser en oversikt over pasientene med informasjon om behandling og status. Løsningen ble utviklet under et prosjekt kalt SamKAD, med en egen prosjektledelse. Ledelsen under prosjektet hadde en annen tilnærming enn dagens ledelse, og disse forskjellene gjør seg tydelige i studiens funn. Sammenligningen mellom ledelseskultur forsøker å styrke oppgavens argument om behovet for digital ledelse i informasjonsinfrastrukturer. Funnene fra casen viser en infrastruktur med manglende helthetlig plan og kompetanse for digitaliseringen. Studiens funn danner et komplekst bilde av utfordringene avdelingen på Aker sykehus møter. Manglende plan hemmer prosessen og sykehuset får ikke utnyttet gevinstene teknologien kan gi. Oppgaven bruker begrepet om digital ledelse som linse for å tolke funnene i studien. Med dette som bakgrunn presenterer studien tre prinsipper for ledelse av offentlige helseinfrastrukturer. Forhåpentligvis kan prinsippene bidra til innsikt om digitaliseringen av helsevesenet.

Master i skolerettet utdanningsvitenskap I forbindelse med Fagfornyelsen og innføringen av det tverrfaglige temaet «Folkehelse og livsmestring», har jeg vært en del av et prosjekt hvis formål har vært å blant annet utvikle undervisningsmetoder som er tverrfaglige, og som skal styrke elevenes kompetanse i det nye tverrfaglige temaet «folkehelse og livsmestring». Mitt fokusområde har vært å utforske forståelsen lærerne har om tverrfaglig undervisning, kropp og helse. Problemstillingen er: Hvilke utfordringer og muligheter ser lærere i ungdomskolen i tverrfaglig undervisning om kropp og helse? Studien har en kvalitativ tilnærmingsmetode som er basert på semi-strukturerte intervjuer. Det er intervjuet fem lærere ved samme skole. For å analysere datamaterialet er det benyttet en tematisk analyse, der det er blitt identifisert to hovedtemaer; «Tverrfaglig arbeid» og «Arbeid med kropp og helse i skolen», med henholdsvis fire og fem undertemaer. Funnen viser at lærere har noe variert syn på hva tverrfaglig undervisning er eller kan være, men enes om at det innebærer at flere fagdisipliner må samarbeide. Informantene er positive til tverrfaglig undervisning, og mener det er en motiverende og gøy måte å arbeide på, samtidig som de hevder elevene får mer dybdelæring av å arbeide på denne måten. Det blir identifisert organisatoriske utfordringer til tverrfaglig undervisning. Videre viser funnen at informantene ikke ser kropp og helse gjennom én kroppsforståelse eller ett helseperspektiv. Det viktigste for informantene er å ha en velfungerende kropp og være fornøyd. Konklusjonen er at informantene opplever det som svært viktig at «folkehelse og livsmestring» kommer inn som et tverrfaglig tema med Fagfornyelsen. Det blir påpekt viktigheten av at det er flere enn bare kroppsøvingslæreren som formidler kropp og helse. Likevel uttrykker de bekymring for undervisning i psykisk helse. Dette emnet oppleves som stort, tøft og vanskelig, og informantene kjenner på en mangel på kompetanse.

Det å vere i fysisk aktivitet blir råda av dei fleste helsemyndigheiter, der blant anna Helsedirektoratet anbefala at ein voksen person skal vere minst 150 minutt i fysisk aktivitet per veke. Av desse minutta inneberer 75 minutt med høg intensitet. Kartleggingar viser at berre 1 av 3 oppfyller dette kravet. Mange av Noregs befolkning er altså for lite aktive i kvardagen og sit for mykje i ro (Statistikk om fysisk aktivitetsnivå og stillesitting, 2020). Korleis kan friluftsliv spele ei viktig rolle her? Dette er viktig på mange område og ein av grunnane er at det har stor påverknad på helsa blant folk. Faktorane går ein nærare inn på seinare. For at folk skal vere meir aktive og bevege seg meir i naturen, er det derfor viktig at ein har nærheit til for eksempel naturen og gode moglegheiter for å vere i fysisk aktivitet (Friluftslivet i et folkehelseperspektiv, 2020) I denne oppgåva blir omgrepet nærtur brukt i mange samanhengar. I denne samanhengen betyr nærtur gåturar i nærmiljøet og som er lett tilgjengelege. Det skal vere lett å kome seg til startpunktet og ein skal helst sleppe å køyre langt for å nå nærturane (Skjeggedal, Vistad, & Thorèn, 2019). Nærtur er eit vidt omgrep og i følgje rapporten «Planlegging for nærtur» ser ein på nærtur som både friluftsliv, transport, folkehelse og arealbruk. Friluftsliv er ei form for nærtur og blir ofte oppfatta som gåtur på turvegar og turstiar i «grønt-område». I eit bygdesamfunn som denne oppgåva dreier seg om, handlar det om at moglegheitene finnast nærast rett utanfor trappa, og at skogsvegar, setrevegar og stiar blir opparbeide slik at ein lett kan ta seg frå sentrumsområde og byggefelt og ut i skog og mark. Dette skal også vere noko «alle» kan gjere uavhengig av sosial klasse. Nærtur inneberer også transport. Sjølv i eit bygdesamfunn er det ikkje alle som kan gå frå trappa si og rett ut i naturen. I mange tilfelle startar nærturen «i det grå», at ein må ferdast på ein bilveg eller eit fortau. Her er det mogleg å gå eller sykle i staden for å ta i bruk bil. Folkehelse heng også nøye saman med nærtur, fordi gåing bidreg til betre helse. Slik er det viktig at eit nærmiljø har gode turmoglegheiter som fører til meir fysisk aktivitet. Også arealbruk er viktig når ein snakkar om nærtur. For at det skal finnast nærtur må dette takast omsyn til og leggast til rette for i arealplanlegginga (Skjeggedal, Vistad, & Thorèn, 2019). Temaet i denne oppgåva er folkehelse og nærtur. Nærtur og friluftsliv er ein viktig del for å betre folkehelsa i eit samfunn. Dermed er det viktig at det finnast attraktive og lett tilgjengelege turmoglegheiter i nærleiken av der folk bur. Det må også vere noko alle kan utføre som er tilpassa alle uansett alder, kjønn og funksjonsnivå. Det er sjølvsagt opp til den enkelte å vere aktiv, men tilrettelegginga må vere til stades. Ei auka tilrettelegging vil føre til at aktiviteten også aukar. Friluftsliv femner meir enn berre nærtur, men i mange samanhengar er det snakk om dei same stiane og den same infrastrukturen. Derfor blir friluftsliv og nærtur brukt om kvarandre i denne oppgåva.

GMO-teknologien har i en årrekke vært gjenstand for offentlig debatt i Norge og i mange andre land. Diskusjonen omhandler muligheter, bruk, fordeler, risikoer, trygghet og begrensninger. I denne studien har vi sett nærmere på hva forbrukerne mener om bruk av denne teknologien i matproduksjon: Hvordan er deres kunnskaper om GMOteknologien? Hva oppfatter de som fordelaktig ved bruk av slik teknologi? Og hva oppfatter de som bekymringsfullt? Vil de spise eller ikke spise GMO-produkter? Hva er begrunnelsene? Og hvordan stiller de seg til utvikling og bruk av gendrivere? Svarene er blitt sammenlignet med resultatene fra en forbrukerundersøkelse som ble gjennomført av SIFO i 2017. Har forbrukerne blitt mer eller mindre positive til GMO-teknologi i matproduksjon i løpet av disse tre årene? For years, GMO technology has been the subject of ongoing scientific, political and social discussion in Norway and many other countries. The discussion deals with opportunities, uses, benefits, risks, security and limitations. In this study, we have taken a closer look at what consumers think about using this technology in food production: How is their knowledge of GMO technology? What do they consider to be beneficial in using such technology? And what do they consider as worrying? Will they eat or not eat GMO products? What are the reasons? And how do they look at the development and use of gene drivers in food production? The answers have been compared to the results of a study 2 SIFO RAPPORT 3-2020 conducted by the same author in 2017. The question is whether the consumers have become more or less positive about GMO technology in food production during these years?

Master i samfunnsernæring ntroduction From a health- and environmental perspective, it is beneficial that the population increases the intake of plant-based foods and reduces the intake of meat. In order to achieve such a change, it is necessary to understand the attitudes of different segments of the Norwegian population towards this change. Objectives The objectives of this thesis are: 1) Identify the characteristics of different segments of Norwegian consumers regarding their food habits and attitudes towards a sustainable diet. 2) Identify the nutritional quality and environmental footprint of the segment’s dietary patterns. 3) Identify barriers and motivations for different segments to increase their intake of plant-based foods and reduce the intake of meat. Method A cluster analysis of a country-representative sample was conducted, to map out the characteristics of consumer segments in the population. The segments were then compared with qualitative descriptions “personas” to supplement the data with further insights. The dietary intakes of the different segments were assessed in terms of nutritional quality and environmental footprint. Results and conclusion The results showed different attitudes among the segments towards increasing the intake of plant-based foods and reducing the intake of meat. For some segments, a large proportion reported wanting to change their diet in such a direction, while other segments showed low willingness. Furthermore, the results indicated large differences between the nutritional quality and the environmental footprint of the segments' dinner intakes. Disadvantages associated with preparation of plant-based meals and low willingness to buy ready-made vegetarian products were among the barriers found in most segments. Health was a greater motivation than environment/climate to change diet among most segments. The interconnection of the segments and the personas in this thesis provides additional insights that can be valuable when developing interventions and food-products to facilitate a transition towards a more sustainable and healthy diet.

I denne masteroppgaven har jeg tatt for meg temaene digitalisering og sosial ulikhet innenfor helse. Problemstillingen som har blitt besvart er: Hvilken betydning kan økt digitalisering ha for sosial ulikhet innenfor helse? Problemstillingen er snevret inn med å bruke medisinsk avstandsoppfølging som case. For å svare på problemstillingen er dokumentanalyse benyttet som metode. Utvalget av dokumenter består både av avisartikler, stortingsmeldinger og sluttrapporter. De teoretiske analyseverktøyene benyttet er Foucaults diskursanalyse, Bourdieus teori om sosiale rom samt hans begreper om habitus og kapital og teorien om den grunnleggende årsak (fundamental cause theory). Under analysen er det blitt identifisert fenomener og mønstre som har ligget til grunn for dannelsen av de seks kategoriene: Den «rette» pasienten, den krevende forbrukerpasienten, den sosiale pasienten, den rurale og urbane pasienten, den språklige minoritetspasienten og de sårbare pasientene. Hovedfunnet som er gjort er at pasienten må oppfylle visse kriterier for å bli inkludert, og at det oppstår et skille mellom de pasientene som blir inkludert i utprøvingen og de som ikke blir det. Dette skillet baserer seg i hovedsak på kriteriene, men hvis kriteriene blir fjernet kan skillet opprettholdes av geografiske avstander, språklige barrierer og utdanningsforskjeller. Det er også blitt identifisert tre sentrale diskurser i dokumentene, som er medias, forskernes og politikkens diskurs. Hovedfunnet er at det i hovedsak var enighet mellom de forskjellige diskursene, samt en gjensidig påvirkning mellom dem. I den grad det er identifisert en kritisk tilnærming til gjennomføringen av medisinsk avstandsoppfølging er det hos medias diskurs.

Master i empowerment og helsefremmende arbeid Bakgrunn: Parforholdet har effekt på helsen og det er kvaliteten på relasjonen i parforholdet som påvirker helse (fysisk og psykisk). Det er et kunnskapshull når det gjelder hva som påvirker kvaliteten på parforholdet. Det er ikke forsket på om konfliktnivået i parforhold påvirker helserelatert livskvalitet. Det ble ikke plass til å utdype teori i artikkelen og jeg ønsket dermed å drøfte teorien jeg i utgangspunktet hadde tenkt å anvende som teoretisk perspektiv i refleksjonsoppgaven. Hensikt: Å undersøke om konfliktnivået i parforholdet påvirker helserelatert livskvalitet mentalt og fysisk og slik sett bidra til økt kunnskap om faktorer som påvirker helserelatert livskvalitet. I refleksjonsnotatet er hensikten å utdype teorien salutogenese og undersøke hvordan denne teorien fungerer som utgangspunkt for masterartikkelen. Metode: Masterartikkelen er en tverrsnittsundersøkelse med utgangspunkt i datamaterialet «Den norske studien av livsløp, aldring og generasjon» (NorLAG). Det ble benyttet standard multippel regresjonsanalyse for å svare på forskningsspørsmålet. Refleksjonsnotatet er en utdyping av teori og drøfting av teoriens funksjonalitet opp mot masterartikkelen. Resultat: I masterartikkelen var regresjonsmodellene med psykisk og fysisk helserelatert livskvalitet som avhengig variabel signifikante med en p

This work is jointly financed by the Ministry of Health and Care Services, Ministry of Children and Families, Ministry of Labour and Social Affairs and the Ministry of Education and Research in Norway, through a grant to the Norwegian Institute of Public Health. Hart’s contribution is partly supported by the Research Council of Norway through its Centres of Excellence funding scheme, project number 262700. Poor health may constrain women’s capacity for active leisure, including family life and childrearing, for participation in the labor market and potentially affect preferences. Still, health remains remarkably understudied as a fertility determinant. We explore the association between health and fertility, using uptake of doctor-certified sickness absences and long-term health-related benefits as proxies for health. We examine whether compositional changes in health distributions and/or changes in the health-fertility association have contributed to the distinct fall in the total fertility rate in Norway since 2009. We use nationwide registry data on women aged 16-45 from 2004-2018. We analyse first, second and third births separately, and use annual observations with lagged timevarying covariates for education, sickness absence and long-term benefits. Income, employment and partnership status are also included in some subanalyses. Long-term benefit uptake is negatively associated with fertility, and the association weakens over time. In addition, such uptake is relatively rare, but increases slightly over time. The use of sickness absence is positively associated with fertility, and the association strengthens over time. Sickness absence uptake is common but decreases over time. It is thus unlikely that changes in women’s health and/or changes in the health-fertility association can help explain the observed decline in fertility observed after 2009. However, if the decrease in sickness absence uptake reflects a stronger labor market preference among women in fertile ages, it might help explain parts of the observed decline. Overall, the decline in fertility is most pronounced for healthy women. Health as a fertility determinant warrants further research, from other countries and with other proxies for health.

Master i samfunnsernæring Bakgrunn Etablering av sunne matvaner i barne- og ungdomsårene er viktig for fremtidig helse. I denne sammenheng er det ønskelig å styre matvareutvalget på idrettsarenaen i en sunnere retning. Det finnes lite kunnskap om hva som påvirker et sunt mattilbud på idrettsarenaen. Hensikten med studien var derfor å få mer kunnskap om erfaringer med og muligheter for et sunt mattilbud for barn og unge på idrettsarenaen, samt hvilke tiltak som kan bidra til dette. Utvalg og metode Det ble gjennomført individuelle intervjuer med klubbledere (n = 6) og fem fokusgrupper med foreldre (n = 21) fra fem håndballklubber av ulik størrelse, sør, øst og vest i Oslo. Foreldrene hadde én eller to håndballaktive barn mellom 6-12 år. Intervjuene ble gjennomført fra november 2019 til januar 2020. Tematisk analyse ble benyttet for å analysere innsamlet datamateriale. Resultater Klubbledelse og foreldre var positive til et sunnere mattilbud i kiosk. De beskrev at matutvalget i kiosk var preget av mye usunn mat. Deltakerne erfarte at det ble solgt mindre av de sunne matvarene, samt at de hadde kortere holdbarhet, høyere pris og lavere fortjeneste enn usunne matvarer. Dårlige kioskfasiliteter ble også trukket frem som en barriere for å lage sunn mat i kiosk. Kiosken opplevdes som viktig for stemningen i hall, og usunn mat ble ofte brukt som belønning eller trøst til barna i forbindelse med kamper. Det var få erfaringer med utprøvde tiltak for å fremme et sunt mattilbud på idrettsarenaen. Retningslinjer, egnet veiledningsmateriell og ansvarsfordeling for matservering på idrettsarenaen, samt samarbeid med aktører, ble trukket frem som forslag til tiltak. Meddelte erfaringer og holdninger var uavhengig av størrelse og lokalisering av klubbene. Konklusjon Foreldre og kioskansvarlige erfarte at mattilbudet på idrettsarenaen domineres av usunne mat- og drikkevarer. Det er identifisert strukturelle faktorer og holdninger som kan gjøre det vanskelig å tilby et sunt mattilbud på idrettsarenaen. Resultatene tyder på at retningslinjer og egnet veiledningsmateriell kan være støttende tiltak.

Background: Differences in physical activity measured by uni- and triaxial accelerometry and their magnitude of association to metabolic health and the influence of epoch length in children is unknown. Methods: We used data from a 7-month school-based randomized controlled trial conducted over the school year 2014-2015 in Sogn & Fjordane county in Norway. Data were available for a total of 1129 children of which 659 had complete physical activity, prospective cardiometabolic and covariate data. We applied the Romanzini cut points to the accelerometer data. These cut points provide thresholds for both uni- and triaxial estimates that are calibrated from the same data. Time spent sedentary, light, moderate, vigorous, and moderate-to-vigorous was then analyzed in 1, 10 and 60-s epoch length. We analyzed the prospective association between a cardiometabolic risk score and sedentary time, light, moderate, vigorous, moderate-to-vigorous physical activity by linear regression models. We used mixed regression models to describe the dose-response patterns of moderate-to-vigorous physical activity to cardiometabolic risk. We computed a composite cardiometabolic risk score by summing the z-scores of waist-to-height ratio, systolic blood pressure, triglycerides, total cholesterol: high density lipoprotein ratio, insulin and cardiorespiratory fitness. Results: All physical activity estimates where significantly different between the uni- and triaxial data reduction. At most, this led to a relative difference of 42.5% higher physical activity guideline compliance. The uni- and triaxial estimates of sedentary time and physical activity associations to metabolic health does not follow any general pattern. The dose- response patterns of moderate-to-vigorous physical activity were similar, but the magnitude of association were greater between the least and most active quartile when measured uniaxial. Conclusion: Triaxial physical activity estimates show lower prospective associations to cardiometabolic health, especially for moderate, vigorous and moderate-to-vigorous physical activity. The uni- and triaxial difference in the prospective associations is attenuated in longer epoch lengths. The dose-response patterns of MVPA are similar between the number of axes used and epoch length, but the magnitude of association between the least and most active quartile are greater when measured uniaxial.

I denne oppgaven diskuteres de kognitive rammene og argumentasjonen rundt debatten angående abort ved voldtekt i Ecuador. Abort er et vanskelig tema, og i Ecuador er det kun tillatt å gjennomføre en abort dersom den gravides liv og helse står i fare, og/eller dersom graviditeten er et resultat av en voldtekt av en kvinne med en intellektuell funksjonshemming. Høsten 2019 ble det gjennomført en avstemning i landet i forhold til om en skulle avkriminalisere abort på graviditeter som var påført gjennom voldtekt. Konklusjonen og avstemningen ble nei til å avkriminalisere aborten. Jeg har valgt ut tre ulike tekster der det blir diskutert og argumentert for begge sider av saken. Tekstene tilhører den samme tidslinjen og er publisert i ecuadorianske aviser mens den pågående debatten foregikk i landet. Oppgaven tar utgangspunkt i George Lakoff sitt kognitive rammebegrep, og målet med arbeidet er å utarbeide en diskursiv studie.