Search

Sentrale spørsmål i denne rapporten er: Hvordan har handelsrestriksjoner på norsk sjømat kommet til uttrykk i noen utvalgte case? Hvilke faktorer har spilt inn i forbindelse med problemene mellom ulike lands reguleringssystemer, og hvordan har man arbeidet for å komme fram til løsninger i disse sakene? Våre utvalgte case er knyttet til problemer med handelen på markedene i den Europeiske Union (EU), Sør-Korea og Russland. […]

«Driftsgranskinger i jord- og skogbruk» er en årlig regnskapsundersøkelse, der det på landsbasis er med omlag 850 gardsregnskap hvert år. Trøndelag har de siste årene vært representert med 130 bruk. I tillegg til hovedpublikasjonen fra regnskapsundersøkelsen, har vi siden slutten av 1950-tallet også sendt ut oversikter over økonomien i jordbruket i Trøndelag. Oversiktene har gått til landbruksforvaltningen i kommuner og fylker, forskningsinstitusjoner, forsøksringer, regnskapskontorer, faglag, skoler og andre interesserte. Resultatmessig har forskjellene mellom fylkene vært uvesentlige, og vi har derfor brukt tallmaterialet for Trøndelag samlet. Det gir bedre muligheter til å publisere resultater fra enkeltproduksjoner som melkeproduksjon, korn, korn/svin, sauehold og kjøttproduksjon på ammekyr. […]

Markedsreguleringene er lovbestemt, regulert og ufullstendige. Omsetningslovens mål er enkel, men målene for markedsreguleringene er over tid blitt detaljerte og vidtfavnende. Markedsreguleringen for kjøtt bidrar til prisstabilitet og avsetningssikkerhet for bøndene. De andre målene har imidlertid neppe vesentlig betydning. Markedsregulering er ingen selvsagt oppgave for offentlige myndigheter, den medfører en reguleringskostnad i form av utilsiktede effekter på struktur og konkurranse. Ulike modeller for markedsregulering viser at det ofte er et valg mellom prisstabilitet og reguleringskostnad. Modeller med positive effekter på prisstabilitet medfører gjerne reguleringskostnader blant annet i form av informasjonsskjevheter.

Totalmarked kjøtt og egga har ønsket å få frem tall over det reelle forbruket av kjøtt i Norge, slik at forbrukstall og kostholdsråd bygger på realistisk tallgrunnlag. Det foreligger imidlertid ingen offisiell statistikk på hva det reelle forbruket av kjøtt er i Norge, noe som innebærer at det ofte vises til ulike statistikker over kjøttforbruk som ikke nødvendigvis gir et korrekt bilde av kjøttforbruket. NILF har derfor påtatt seg oppdraget med å foreta en slik beregning av kjøttforbruket i Norge. I dette notatet presenteres en bergning som bl.a. anslår at det reelle forbruket av kjøtt var 50,3 kg per innbygger i 2009. Beregningen er heftet med noe usikkerhet (som omtales), og bør derfor tolkes deretter.

Formålet med analysen har vore å vise utviklingstrekk for jordbruket i Hordaland og Sogn og Fjordane og å kartlegge verdiskaping, omsetning og sysselsetting innan hovudproduksjonane i jordbruket på fylkes- og kommunebasis. Også for skogbruk er verdiskaping kartlagt på kommunebasis, medan ein for tilleggsnæring har kartlagt verdiskaping på fylkesnivå. Vestlandsjordbruket er prega av mange små driftseiningar, med grovfôrbasert husdyrhald som bærande produksjonar. Det siste tiåret er talet jordbruksbedrifter i Hordaland og Sogn og Fjordane redusert med høvesvis 39 prosent og 35 prosent. Dette er noko meir enn reduksjonen på landsbasis som var på 31 prosent i same perioden. Dei to fylka har også hatt større prosentvis nedgang i dyretal både for mjølkekyr og sau enn landsgjennomsnittet. Jordbruket i dei to fylka har heller ikkje hatt like rask strukturendring som andre delar av landet. I Hordaland er gjennomsnittleg storleik på bruk med mjølkekyr auka med 41 prosent i perioden, til 15,1 kyr per bruk. I Sogn og Fjordane auka kutalet med 43 prosent i perioden, til 14 kyr i gjennomsnitt, medan landsgjennomsnittet auka med 50 prosent til 19,8 kyr per bruk. For sauehaldet auka dyretal per bruk med 32 prosent i Hordaland og 31 prosent i Sogn og Fjordane. Samstundes auka dyretal per bruk med 43 prosent i gjennomsnitt for landet. I 2008 var gjennomsnittsbuskapen av sau høvesvis 49,8 vinterfôra sauer i Hordaland, 55,2 i Sogn og Fjordane og 69,9 i gjennomsnitt for landet. Frukt- og bærproduksjon er svært viktig i nokre av vestlandskommunane. I 2008 var 35 prosent av eplearealet i landet, 49 prosent av pærearealet, 49 prosent av plommearealet og 43 prosent av arealet med søt- og surkirsebær lokalisert i Hordaland, det meste i Ullensvang kommune. Sogn og Fjordane har ein omfattande bringebærproduksjon. Dei siste 10 åra er arealet auka med 34 prosent. Også produksjonsomfanget er redusert for viktige produkt, men ikkje i same grad som nedgangen i brukseiningar og dyretal. Vestlandsbonden har hatt om lag same trenden i økonomisk utvikling som resten av landet i perioden 1998-2007, men nivået har lege kr 20 000 25 000 under landsgjennomsnittet. Verdiskaping frå jordbruket, rekna som nettoprodukt inkl. tilskot, er berekna til 562,5 mill. kr for Hordaland og 606 mill. kr for Sogn og Fjordane. I Hordaland er det Voss som har høgast verdiskaping med 78,5 mill. kr. Deretter følgjer Ullensvang (64,4 mill. kr), Kvinnherad (56,1 mill. kr), (Kvam 51,6 mill. kr) og Etne (46,2 mill. kr). Gloppen er kommunen med høgaste verdiskapinga i Sogn og Fjordane med 73 mill. kr, følgt av Stryn (59,2 mill. kr), Luster (47,3 mill. kr), Jølster 41,4 mill. kr) og Sogndal (37,8 mill. kr). […]

Verdiskapingsprogrammet for mat ble igangsatt for å øke verdiskapingen basert på norske matressurser. Etter hvert har programmet fått hele leveringskjeden fra jord til butikk som virkeområde, men siktemålet er stadig å skape positive lønnsomhetseffekter for primærprodusentene. Våre resultater sannsynliggjør at det er positive lønnsomhetseffekter av tiltaket, og at bøndene er relativt mer fornøyd med lønnsomhetseffektene enn andre støttemottagere. Innenfor programmet foregår det et eget nettverksprogram som skal styrke kompetansen i matsektoren. Også dette virkemidlet får klart positiv vurdering fra deltagerne, men tiltaket er for lite til å kunne identifisere målbare lønnsomhetseffekter. Det er viktig for måloppnåelsen ved utviklingsprosjekter at primærprodusentene er med i prosjektene. Resultatene tilsier bl.a. sterkere vektlegging av primærprodusenter og samarbeid med primærleddet i prosjektvurderingen.

En partssammensatt arbeidsgruppe vurderte i 2006 2007 omsetningsordningen for melkekvoter. NILF fikk i oppdrag å belyse enkelte sider ved kvoteomsetning og å gi innspill til arbeidsgruppa på utvalgte temaer. Disse temaene gjaldt foretaksøkonomisk lønnsomhet ved kvotekjøp, samfunnsøkonomisk effektivitet og konsekvenser for melkeproduksjonen som næring. Dessuten så en på effekten av kvoteomsetning på strukturutvikling og eventuelle tap ved at driftsbygninger går ut av bruk «for tidlig» som følge av kvoteomsetning. NILF oversendte en skriftlig sammenstilling av innspillene, og denne ble lagt ved arbeidsgruppas rapport. Dette notatet er en bearbeidet versjon av det materialet. Endringene består bl.a. i at vi har utvidet den teoretiske og metodiske drøftinga, presisert en del forutsetninger, strammet opp teksten på en del punkter, lagt inn noen flere kildehenvisninger, og skrevet et sammendrag. Beregningene er kontrollerte og delvis forenkla. Konklusjonene er i hovedsak som i det materialet som ble oversendt arbeidsgruppa. I kapittel 2 presenteres først en metode for å beregne hva en maksimalt kan betale for melkekvote, og viser effekten av tidsperspektiv og regler for salg av kvote. Til dette nyttes stiliserte eksempler. For ytterligere å belyse hovedspørsmålene har vi utarbeidet et sett av kalkyler. Lønnsomheten ved kvotekjøp er vurdert på to måter: • Hvordan er lønnsomheten ved kvotekjøp til en gitt kvotepris under gitte betingelser? • Hva kan betales per liter for kvotekjøp under gitte betingelser?

This paper presents a simple system for efficient regulation under asymmetric information. Each firm’s income is controlled by a tax that depends on the firm’s own output and on a parameter construed as a share permit. These "shares of total expected output" lower a firm’s tax burden and are acquired in a competitive market. By employing this scheme, the planner only requires knowledge of marginal damage to induce the first-best outcome. Relative to a traditional cap-and-trade approach the system increases expected social welfare. If incentives for strategic behavior in the market exist, their impact may be scaled down.

Mange sykdommer er relatert til kostholdet. Forekomsten av overvekt, hjertekarsykdommer, enkelte kreftsykdommer og diabetes kan påvirkes ved hjelp av matvareforbruket. Dette notatet tar for seg hva som er skrevet i internasjonal vitenskapelig litteratur om etterspørsel etter matvarer som er spesielt sunne, som frukt og grønnsaker, og matvarer som er spesielt usunne, som brus, snacks, godterier og gatekjøkkenmat. Det er særlig søkt etter artikler som omhandler virkemidler og kvantitative effekter på etterspørselen av priser, inntekter og informasjon. Et stort forbruk av usunne matvarer kan sees på som en eksternalitet i forbruket. Det vil si at i forbruket av usunne matvarer er det faktorer som aktørene ikke tar hensyn til men som påvirker den økonomiske tilpasningen. Et stort forbruk av usunne matvarer kan føre til høyere kostnader for samfunnet både i form av økte helseutgifter, men også lavere produktivitet. Dette er faktorer som produsenter og forbrukere ikke betaler for selv og dette medfører at prisene på slike produkter er for lave. De økonomiske kostnadene på grunn av helseproblemer relatert til ernæring er beregnet til flere hundre millioner US$ i USA (se tabell 4.1). For å påvirke folks forbruk av matvarer kan både reguleringer, avgifter og subsidier og informasjon brukes. Inntektsoverføringer for å påvirke matvareforbruket er både dyrt og lite målrettet. I mange stater i USA er det særavgifter på varer som er spesielt usunne, og da spesielt brus, snacks og godterier (se tabell 6.1). Men mange avgifter har blitt avskaffet på grunn av lobbyvirksomhet (se tabell 6.2). Hvordan avgifter påvirker etterspørselen etter ulike varer kan beregnes ved hjelp av priselastisiteter. En egenpriselastisitet til en vare forteller oss forventet endring i etterspørselen etter denne varen når prisen endres med én prosent, og alt annet er uendret. Egenpriselastisiteter på frukt og grønnsaker som er relevante for norske forhold ligger på mellom 0,4 og 0,8. Det vil si at ved en 10 prosents nedgang i prisen på frukt og grønnsaker er det totale forbruket forventet å stige med mellom 4 og 8 prosent, alt annet likt. For brus og saft ligger egenpriselastisiteter som er relevante for norske forhold på mellom –0,6 og –1,0. For etterspørselen etter gatekjøkkenmat er det gjort svært lite arbeid. Det er mer vanlig å estimere etterspørselen etter gruppen «food away from home» som omfatter både utgifter til restaurant, kafé, kafeteria, men også gatekjøkkenmat. Bare i et tilfelle er det funnet priselastisiteter for «fast food». Her ble det beregnet at amerikanske forbrukere ville øke sitt forbruk av gatekjøkkenmat med 18 prosent hvis prisene gikk ned med 10 prosent, alt annet likt. På snacks og godterier er det omtrent ikke gjort noe i internasjonal vitenskapelig litteratur. […]