Search

Master i rehabilitering og habilitering Introduction: As a consequence of the Norwegian coordination reform, patients now spend less time in hospital and are sent back to the municipality earlier than before. Studies show that occupational therapists experience acquired brain injury (ABI) patients a complex working field, and in some situations the occupational therapists fail to believe in their own professional expertise. Objective: The goal of this study was to explore how the professional expertise of occupational therapists working with ABI rehabilitation in a municipal service provision is understood. Material and Methods: The study had a qualitative approach where 5 focus group interviews with municipal coordinating units of rehabilitation and 1 mono-professional focus group interview with occupational therapists working in municipal service were conducted. Data were analysed using systematic text condensation. Findings: The occupational therapists working in a municipal service have a diverse base of knowledge and label themselves as rehabilitators with multiple collaboration partners. The occupational therapists’ holistic view and area of expertise within environmental adaptation, compensatory aids, and cognition are valuable in the municipal setting. Concluding remarks: The study indicates that the occupational therapists in municipal service practice within several fields of expertise. The occupational therapists area of expertise within compensatory aids, environmental adaptation, and cognition are valued in ABI rehabilitation in a municipal setting. Their professional expertise which is based on a practical synthesis of knowledge enable the occupational therapists to cross boundaries in the interprofessional collaboration, where they contribute to the rehabilitation process as rehabilitators with a wide holistic view.

Master i rehabilitering og habilitering Bakgrunn for oppgaven er min interesse for rehabiliteringsfeltet. Jeg har ønsket å undersøke erfaringer med å jobbe i koordinerende enhet, på kommunenivå. Jeg har undersøkt hvordan mennesker som jobber i koordinerende enheter beskriver sine erfaringer om hvordan de ivaretar oppgavene og føringene som beskrives i Helsedirektoratets Veileder om rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator fra 2015. Jeg har også bedt informantene mine om å identifisere hvilke muligheter og utfordringer de opplever i jobbene sine. I Helseetaten, Oslo kommune ble det i 2016 opprettet et fagnettverk for koordinerende enheter med to medlemmer fra hver bydel. Det er medlemmer i dette nettverket jeg har brukt som informanter i min oppgave. Jeg har brukt kvalitativ metode ved å gjennomføre to gruppeintervjuer. Jeg har knyttet dette til en teoretisk bakgrunn med fokus på rehabiliteringsteori, organisasjonsteori og institusjonell etnografi. Jeg har brukt politiske styringsdokumenter (stortingsmeldinger, rundskriv, rapporter og veiledere) som bakgrunnsmateriale, organisatorisk plassering og for å beskrive den historiske utviklingen av koordinerende enhet. Informantene formidler et syn på rehabilitering som tilsvarer en helhetlig, bred forståelse av rehabilitering slik det framkommer i Stortingsmelding 21 og i ICF. Informantene hadde stort fokus på brukernes egen medvirkning. Informantene formidlet erfaringer med at koorodinernende enhet ikke er godt kjent blant samarbeidspartnere og for brukere . Og ofte blir usynlig i organisasjonen. De av informanten som var organisert høyt i organisasjonshierarkiet var mer tilfredse og erfarte at de ble mer synlige i organisasjonen