Search

Går det an å kunne mer enn man har lært? Finnes det ferdigheter og kompetanser som er generelle? Kategorien «generell kompetanse» i Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring forutsetter at svarene på disse spørsmålene er «ja». I denne artikkelen argumenterer jeg for at svaret ikke er så enkelt.

Master i yrkespedagogikk Hensikten med denne studien er å få innsikt i hvordan studentene beskriver læringssituasjon i høyere yrkesfaglig utdanning. I denne studien vil jeg se nærmere på hvordan undervisningen påvirker studentens læring i nettbasert fagskoleutdanning i sveiseteknikk. Målet med studien er å få større innsikt i arbeidsmetoder og læringssituasjoner for studenter som jobber i teknologiske læringsmiljøer. Studien tar utgangspunkt i egen skole og er basert på en kvalitativ spørreundersøkelse. Alle studentene som deltar i studien, er deltidsstudenter og har jobbe i tillegg til studiet. Imellom samlingene på fagskolen foregår all kommunikasjon og undervisning ved bruk av digital læringsteknologi, som Adobe Connect og Canvas. Lærerens digitale kompetanse er en viktig forutsetning å få til en vellykket undervisning når bruk av digital læringsteknologi inngår i undervisningen. Digital kompetanse er også viktig for studentene som studerer ved hjelp av digital læringsteknologi, enten studenten jobber alene eller sammen med andre studenter. Som metodisk ramme for studien benytter jeg kvalitative intervjuer. Kunnskapskonstruksjonen er basert på en beskrivelse av studentens opplevelser av læring nettbasert fagskoleutdanning i sveiseteknikk. De empiriske funnene i denne studien har gitt meg som lærer, en større innsikt i studentens læringssituasjon og en bedre forståelse for hva som påvirker læringsprosesser i studiet. Det metodiske bidraget i denne studien handler om å dele erfaringslæring og hvor jeg som forsker bidrar til å gi en større innsikt i ulike kontekstuelle forhold knyttet til læring i møte mellom teknologi og pedagogikk. Oppgaven er skrevet i den hensikt å bidra til læring og utvikling. Oppgaven må forstås utefra den aktuelle konteksten og er på den måten ikke nødvendigvis gjenstand for en allmenn oppfatning i kombinerte nettbaserte studier i høyere yrkesfaglige utdanning.

Master i skolerettet utdanningsvitenskap Masterprosjektet «22. juli som undervisningsinnhold i skolen» skisserer hvilke didaktiske muligheter som ligger i et gitt undervisningsopplegg om 22. juli. Oppgaven tar utgangspunkt i den danningsteoretiske didaktikken til den tyske pedagogen Wolfgang Klafki, samt annen relevant teori for å belyse problemstilling. I tidligere forskning gjort rundt 22. juli som undervisningsinnhold har blitt belyst at undervisnings om 22. juli er fraværende i den norske skolen. I august 2020 trer den nye læreplanen i kraft, hvor 22. juli blir nevnt eksplisitt som en av to hendelser opplæringen skal ta for seg. Derfor ønsker jeg å tenke fremover, og ta for meg hvilke muligheter et undervisningsopplegg om 22. juli gir. Studien er en kvalitativ studie som forener teori med praksisfeltet gjennom aksjonsforskning, og det krever et tett samarbeid med læreren i alle fasene ved forskningen. Aksjonsforskning viser tydelig hvilken betydning konteksten har for undervisningsinnholdet. Jeg har benyttet meg av tre ulike kvalitative metoder for å utforske studiens problemstilling. Jeg har observert elever i undervisning, samlet inn elevbesvarelser i etterkant av undervisningen og foretatt et gruppeintervju med noen utvalgte elever. I studien fokuseres det på hvilket danningspotensial som ligger i undervisningsopplegget gjennom å se på interessante aspekter ved undervisningen. En gjennomgående tendens hos elevene var at de hadde svært ulik forforståelse for 22. juli fra før. Dette er et av studiens hovedfunn som diskuteres i kapittel 5. Studien ser også på hvilken rolle læreren har. Læreren skal først og fremst planlegge undervisningen, men studien viser også hvilken spontanitet som finnes i en undervisningssituasjon og hva som kan være utfallet av å benytte seg av de spontane mulighetene som byr seg i løpet av en undervisningstime. Lærerens oppgave er å omdanne innholdskomponentene i læreplanen og koble på aktuelle aspekter for undervisningen. I min studie kobles blant annet kritisk tenkning, historiebevissthet, demokrati og medborgerskap slik at det blir aspekter ved innholdet. Studien peker også på hvordan innholdet er eksemplarisk, og elevene får belyse noe mer generelt gjennom et spesifikt eksempel. Innholdet kobles også på hvilke utfordringer som finnes i samfunnet rundt oss. This thesis, «22nd of July as content in school», outlines the didactic opportunities that can be found in content about the terror attack in Norway the 22nd of July 2011. This thesis is based on the German pedagogue Wolfgang Klafki´s critical-constructive Didaktik and other relevant theory to discuss the thesis statement. In previously research about 22nd of July as classroom content it has been emphasized that this topic is absent in Norwegian classrooms. In August 2020, the new curricula will take effect, and 22nd of July is explicitly mentioned as one of the events that the education should address. Therefore, I want to discuss which opportunities there are in a given content about this topic. The study is a qualitative study that unites theory and the classroom through action research. It requires close collaboration with the teacher in all phases of the research. Action research clearly shows the importance of context for teaching content. I have used three different qualitative methods to explore the opportunities in this content. I have observed students in teaching, collected student responses after the teaching and conducted a group interview with some selected students. The study focuses on the potential for Bildung that can be found in the content about 22nd of July. A common tendency among students was that they had very different knowledge and understanding of 22nd of July from earlier. This is one of the aspects that is used in the discussion in chapter 5. The study also looks at the role of the teacher. The teacher should first and foremost plan the teaching, but the study also shows what spontaneity exists in a teaching situation and what may be the result of using the spontaneous opportunities. It is the teacher´s job to transform the content components of the curriculum and to connect relevant aspects of society to the content. In my study, critical thinking, historical awareness, democracy and citizenship are linked to aspects of the content. The study also points to how the content is both exemplary and the students get to illustrate something more generally through a specific example. 22nd of July is used to look at the challenges that exist in the society the pupils live in.

This article is a discussion of memory from a didactic perspective. The starting point is to frame memory theory which studies memory processes as phenomena in perpetual negotiation between understandings of the past, present interests and needs, and future expectations. To empower students as independent participants in memory cultures they are part of, it is not enough as history didactics prescribe – to learn history as a narrative about the past based on official sources (as historical epistemology) or through the analyses of different uses of history (as historical phenomenology). Over the past 30 years we have assisted at a "memory boom". Today history can be understood and analysed as one of many different memory acts that define and redefine the past and the societies we live in. In the article, we therefore develop the concept of critical memory consciousness and argue for a memory didactics that empower students by allowing them to analyse memories as resulting from collective, cultural and dialogic processes.

I det nye læreplanverket som etter planen skal tre i kraft fra høsten 2020 er dybdelæring et sentralt begrep. Dybdelæring er sterkt knyttet til utvikling av matematisk kompetanse og til resonnering. Mye av dagens matematikkundervisning er lagt opp på en slik måte at elevene benytter seg av innlærte algoritmer og fremgangsmåter som hverken krever selvstendig argumentasjon, refleksjon eller resonnering fra elevene. Resonnering er en viktig del av matematikken og kreative resonnementer bygger på elevers kreativitet og baserer seg i liten grad på innlærte algoritmer. Elevenes verbale formidling av resonnementer kan bidra til at deres evne til å argumentere og begrunne egne valg utvikles. Læreren har en sentral rolle i klasserommet og i veiledning av elever. I denne studien skal lærerens verbale handlinger undersøkes i lys av elevers synliggjøring av kreative resonnementer. Forskningsspørsmålet som blir besvart i denne studien er: Hva kjennetegner en lærers verbale handlinger i de matematiske diskusjonene mellom læreren og elevene der elevenes kreative resonnementer synliggjøres under deres arbeid med problemløsning? For å besvare forskningsspørsmålet har jeg gjennomført en kvalitativ casestudie. Dataene ble samlet inn ved hjelp av observasjon i en matematikk 1T klasse ved en norsk videregående skole. Fire elevgrupper ble observert ved hjelp av et videokamera mens de arbeidet med problemløsning. Ut fra de innsamle dataene ble lærerens verbale handlinger i de matematiske diskusjonene med elevene analysert og sett i sammenheng med elevenes synliggjøring av sine kreative resonnementer og i lys av teoretiske rammeverk. I denne studien ble Drageset (2014) sitt rammeverk for lærerens handlinger og NCTM (2014) sitt rammeverk for ulike spørsmålstyper brukt for å analysere lærens verbale handlinger. Resultatene viser at lærerens handlinger preges av å være både fokuserende og fremdriftsrettet. Læreren stiller undersøkende spørsmål for å få tak på elevenes ideer og deres begrunnelser av ulike valg. Analysen viser at slike spørsmål kan være et godt utgangspunkt for å skape elevdeltakelse i de matematiske situasjonene og dermed synliggjøre elevenes kreative resonnementer. Studien viser også at elevenes kreative resonnementer er nokså stykkvise og blir i liten grad synliggjort uten veiledning fra læreren. De matematiske diskusjonene preges derfor også av at læreren driver problemløsningsprosessen framover ved å etablere frakta gjennom lukkede detaljorienterte spørsmål som får elevene til å uttrykke kunnskapen høyt In the new curricula that are scheduled to be launched in the fall of 2020, deep learning is a central concept. Deep learning is strongly connected to students’ development of mathematical proficiency and reasoning. Mathematics teaching today consists to a large extent of students using memorized algorithms and procedures where there is no need for independent student argumentation, reflection, or reasoning in order to solve a problem. Reasoning is an important part of mathematics and creative reasoning relies on the student’s creativity rather than memorized algorithms. Students’ verbal communication of their reasoning can develop their ability to argue and justify their own ideas. The teacher plays a central role in the classroom. This thesis looks at the teacher’s verbal actions in light of sequences where the students make their creative reasoning visible. The research question is: What characterizes a teacher’s verbal actions in the mathematical discussions between the teacher and the students where the students’ creative reasoning is made visible during problem solving? To study this research question, I have chosen a qualitative case study. The data was collected thorough observations in a theoretical mathematics class in a Norwegian upper secondary school. Four groups of students were studied, using videotape, while solving problems. Based on the collected data the teacher’s verbal actions and the students’ reasoning were viewed in coherence with each other and analyzed. In this study Drageset’s (2014) and NCTM’s (2014) frameworks were used to analyze the teacher’s actions and questions. The analysis and discussion of the results show which teacher actions that were present in the mathematical discussions where the students creative reasoning was made visible. The results show that the teacher’s actions were both focusing and progressing. The teacher asked probing questions to make the students explain, elaborate, and clarify their thinking and strategy choices. The analysis shows that these questions promote students’ participance in the mathematical discussions and therefore contribute to make the reasoning visible. The study also shows that the studens’ creative reasoning is rather discrete and are rarely made visible without guidance from the teacher. The teacher’s actions are often progressing in the form of closed questions that gather information and make the students express their knowledge out loud. M-LUN

Det overordna temaet for denne masteroppgåva er fotball i kroppsøving. Fotball og andre ballspel og idrettsaktivitetar har lange tradisjonar som ein sentral del av det elevar møter i kroppsøvingsundervisning. I seinare tid har dette blitt kritisert, og det har mellom anna blitt peika på at kroppsøving i stor grad handlar om å lære idrettslege ferdigheiter. Denne studiens føremål har vore å gjere ein didaktisk analyse av korleis fotball vert undervist i kroppsøving i ungdomsskulen, samt korleis lærarar argumenterer for undervisningspraksisen sin. På bakgrunn av dette har det også blitt undersøkt om, og eventuelt på kva slags måtar, fotball slik det vert undervist i kroppsøving har eit danningspotensial. Studien søker etter lærarar sine subjektive meiningar og erfaringar. Desse kjem til uttrykk gjennom fem semistrukturerte intervju av lærarar som underviser i ungdomsskulen. Intervjua vart gjennomført ein til ein, og utvalet består av både mannlege og kvinnelege lærarar som har undervist i kroppsøving mellom fire og femten år. Resultata har blitt tolka og diskutert opp mot tidlegare forsking på feltet, samt det teoretiske rammeverket for studien, som består av generell teori om didaktikk, den didaktiske trekanten og danningsteori i lys av Wolfgang Klafki. Funna tilseier at fotball i hovudsak vert brukt som aktivitet i kroppsøving ved at elevane skal øve på, og vise progresjon i utføring av, grunnleggande fotballtekniske ferdigheiter. Deretter møter dei ulike formar for spel, der dei skal vise at dei kan bruke dei ulike fotballtekniske ferdigheitene dei har øvd på. Lærarane grunngir eigen undervisningspraksis med at fotball er ein populær aktivitet som får fram eit høgt aktivitetsnivå. I tillegg vert kvalitetar som samspel, haldningar og fair play trekt fram. Det blir likevel stilt spørsmål til om det er ein tydeleg raud tråd mellom lærarane sin undervisningspraksis og læreplanen. Funna syner også at lærarane grunngir eigen undervisningspraksis i retning av både materiale og formale danningsteoriar, men det vert også her peika på det som verkar å vere ein ufullstendig samanheng i lærarane sine grunngjevingar og Klafki sitt danningsteoretiske perspektiv. Dette vil kunne vere problematisk med tanke på om måten fotball vert brukt i kroppsøvingsundervisning bidreg til det Klafki kallar kategorial danning. The theme of this masters project is football in physical education (PE). Football and other ball games and sports have a long tradition of playing a central role in what pupils encounter in PE today. In recent years, this has been met with criticism, and it has been argued that learning sports techniques plays a big part in PE teaching. This study has aimed to do a didactical analysis of how football is taught in PE in secondary schools in Norway, and how teachers justify their teaching practice. As a consequence of this, the researcher also examined how football, as taught in PE, has a potential for Bildung. This study examines teacher’s subjective opinions and experiences. These are expressed through five semi-structured interviews with teachers in secondary school. The interviews were conducted individually, and the sample consists of both male and female teachers who have taught in PE between four to fifteen years. The results have been analysed and discussed using previous research in the field, as well as the theoretical framework for the study, which consists of the general theory of didactics, the ‘didactic triangle’ and Wolfgang Klafki’s Bildung theory. The findings indicate that football mainly is used as an activity in PE in that the pupils shall practice, and show progression in the performance of, basic football technical skills. The pupils are then presented with different forms of play, where they will have to show that they can use the different football technical skills they have practiced/learnt. The teachers justify their teaching practice by arguing that the popularity of football produces a high level of activity and engagement. Qualities such as interaction, attitudes and fair play are also highlighted. The researcher also examines whether there is a clear common thread between the teachers’ teaching practice and the curriculum. The findings also show that the teachers base their teaching practice on directions of both material and formal Bildung, and what seems to be an incomplete connection in the teachers’ arguments and Klafki’s Bildung-theoretical perspective. This could be problematic in terms of whether the way football is taught in PE contributes to what is called categorial Bildung.

Denne studien har til hensikt å undersøke undervisningspraksis i, og norsklæreres holdninger til, nynorsk som sidemål. Tidligere forskning har vist at nynorsk som sidemål kan ha et holdningsproblem både blant elever og lærere. Formålet med denne studien er å undersøke om dette fortsatt stemmer, og gi et empirisk grunnlag for å si hva som karakteriserer undervisningspraksis i nynorsk og lærerholdinger i Osloskolen etter nesten 15 år med læreplanen kunnskapsløftet. Ikke minst med tanke på at vi er i innspurten av innføringen av nye læreplaner høsten 2020: fagfornyelsen. Utvalget består av norsklærere ansatt på offentlige og private videregående skoler i Oslo. Studien er av både kvantitativ og kvalitativ karakter og datagrunnlaget består av data fra et spørreskjema som har vært delt mellom å undersøke undervisningspraksis og måle holdninger til nynorsk som sidemål. Dette er gjort i tillegg til å gjennomføre dybdeintervjuer parallelt med innsamlingen og av spørreskjemadataene. Denne oppgaven viser at norsklærere i Oslo har mer positive holdninger til nynorsk nå enn det som er funnet i tidligere studier, men at det fortsatt finnes negative holdninger til enkelte aspekter av nynorsk som sidemål. Disse utfordringene er spesielt knyttet til vurdering og nytteverdien av obligatorisk skriftlig sidemålsopplæring. Det er usikkerhet rundt akkurat hva som skal vektes i vurdering av elevtekster, både blant elever og lærere. Det er også en viss ambivalens blant lærerne i utvalget, da det er stor forståelse for argumenter på begge sider av sidemålsdebatten. Dette selv om lærerne stort sett er positive til nynorsk som sidemål. Dette viser at til tross for et personlig faglig engasjement hos lærerne, deler ikke alle oppfatning av at skriftlig kompetanse i sidemål har nok nytteverdi til å prioriteres i undervisningen. Videre viser studien at hovedtyngden av tekstene som blir brukt i nynorskundervisningen er av nyere art, og at det er relativt lav bruk av eldre og kanoniserte tekster, samt at lesing og skriving står helt sentralt i nynorskdidaktikken. Grammatikkundervisning har også en viktig posisjon, men det oppfattes som lite motiverende for elevene. Det er også en viss sammen-heng mellom mindre positive holdninger til nynorsk som sidemål, og lite variasjon i arbeidsmåter.

I denne rapporten presenteres dybdestudien i det longitudinelle forskningsprosjektet Gode Barnehager for barn i Norge (GoBaN, www.goban.no). Med bakgrunn i hovedstudien ble et utvalg på syv barnehager studert mer inngående i denne kvalitative studien. Den overordnede målsettingen er å utdype kunnskap om hva som kjennetegner barnehager med god kvalitet, det vil si med middels til gode skårer på Early Childhood Environment Rating Scale - Revised (ECERS-R). Videre er hovedproblemstillingen: Hva kjennetegner barnehager med god kvalitet (middels til god kvalitet målt med ECERS-R), og hvilke pedagogiske virksomheter tilbys barna i disse barnehagene? Denne hovedproblemstillingen konkretiseres ytterligere gjennom syv delspørsmål som omhandler: barnehagens organisering og ledelse, personalets pedagogiske intensjoner, pedagogisk innhold og prosesser, samt barns perspektiv og barnehagens atmosfære. Teoretisk bygger studien på sosiokulturelle og økologiske perspektiver samt nyere forskning om kvalitet i barnehagen. Utvalget i dybdestudien er gjort fra barnehager i den tidligere gjennomførte hovedstudien i GoBaN. Metodisk er en etnografisk tilnærming valgt, som bygger på et bredt empirisk datamateriale fra syv casestudier, der både intervjuer, observasjoner og feltnotat er benyttet. Studiens hovedresultater viser oppsummert at gode barnehager er kjennetegnet av: høy kompetanse, profesjonell entusiasme, felles mål og retning for det pedagogiske arbeidet, en helhetlig tilnærming til barns omsorg, lek og læring, en vektlegging av å være ute, naturopplevelser, en klar ledelse av personalgrupper og barnegrupper, strukturering av hverdagen tilpasset barna, en organisering i mindre grupper for aktiviteter og lek, både voksen- og barneinitierte aktiviteter, et personale som samarbeider godt både internt, med foreldrene og med eksterne parter, samt fokus på barns perspektiv, barns medvirkning og trivsel. Vi finner også at det er utviklingspotensialer i barnegruppene, som å sikre inklusjon av alle barn i lek og samspill, bruk av mer åpne spørsmål og vedvarende, utforskende felles samtaler, bevisstgjøring av mangfold knyttet til likestilling og kjønnsrolleproblematikk og synliggjøring av kulturelt mangfold som går ut over det språklige, samt behov for økt didaktisk kompetanse. Til slutt trekkes noen implikasjoner for policy og praksis fram.

Denne oppgaven tar for seg undervisningsdidaktikk i individuell sangundervisning og skolekorps før videregående skole. Dette med formål om å belyse forskjeller i musikkteoretisk innhold, og vurdere metoder for integrering av musikkteori på sangfagets premisser. Oppgaven er teoretisk forankret i musikkdidaktikk, og berører teorier og metoder tilknyttet musikk som undervisningsfag og musikkpedagogisk virksomhet. Sentrale temaer er musikkundervisningens didaktikk, undervisningstradisjon, læringsmetoder, musikk som teori og praksis, rammefaktorer og kunnskapsformidling. Det fremkommer av oppgaven hvordan sang- og instrumentalundervisningens undervisningstradisjoner, og læringsmetoder skaper forskjeller i utvikling av musikkteoretisk kompetanse. Mens korpstradisjonen danner grunnlaget for jevn utvikling av teoretiske og utøvende ferdigheter, preges sangtradisjonen av fokus på instrumentutvikling og musikalsk selvutfoldelse. Denne ubalansen gjenspeiles i hele oppgaven. Gjennom observasjon og kvalitative forskningsintervjuer med sang- og instrumentalpedagoger fra skolekorps, blir det klart at musikkteoretisk kompetanse, eller musikkforståelse, oppnås gjennom bevisstgjøring av musikkopplevelsen og -utøvelsen. Resultatet av intervjuene viser at denne formen for bevisstgjøring ikke prioriteres i sangundervisning, i like stor grad som instrumentalundervisning. Oppgaven avdekker mulige metoder for musikkteoretisk arbeid i sangundervisning. Gjennom bevisstgjøring og begrepsliggjøring av det teoretiske innholdet som allerede ligger til grunn for undervisningen, kan musikkteori integreres i sangundervisning på sangfagets premisser. Ved å knytte de øvelsene som sangerne allerede benytter i oppvarmingen til hørelære og musikalsk fagterminologi, og bevisstgjøre hvordan skalaer, intervaller og toner forholder seg til hverandre, plasseres det som høres og utøves i system. Slik bevisstgjøres det som høres og synges, parallelt med oppvarming av stemmen. Gjennom hørelæremetodikk og et variert musikkfaglig språk i sangundervisning oppnås dermed bevisstgjøring og musikkforståelse.

Master i læring og undervisning Institutt for pedagogikk, religion og samfunnsfag Innlevering 2. desember 2019 Bakgrunnen for denne masterstudien var å få bedre innsikt som kroppsøvingslærere om hvordan elevene tilegner seg kunnskap og ferdigheter i kartlesing. Å kunne bruke kart til å orientere seg er et nokså tydelig mål for opplæringen i faget kroppsøving (Utdanningsdirektoratet, 2019a, 2019b). Erfaringer fra tidligere undervisning og metodebruk er at en sitter igjen med en usikkerhet om hva elevene lærer. Målet for studien var å belyse lærerens og elevenes opplevelse med et undervisningsopplegg i kartlesing gjennom en intervensjon med constraintsbasert didaktikk. Undervisningsmodellen var ny for meg, altså læreren, det vil si at jeg utfordret mine didaktiske tankemåter ved å tilrettelegge for elevenes læring i kartlesing. Studie foregikk i egen undervisningspraksis med aksjonsforskning som metode for å komme nær læringssituasjonene. Det ble utarbeidet et undervisningsopplegg basert på eksiterende kunnskaper om læring i kartlesing forent med prinsippene i undervisningsmodellen constraintsbasert didaktikk. Undervisningsopplegget ble prøvd ut på elever i videregående skole. Aksjonsforskningen hadde en kvalitativ tilnærming og datainnsamlingen inkluderte elevintervjuer, deltakende observasjon samt refleksjonsspørsmål til læreren og til elevene. Funnene fra studien viser at elevene opplevde fremgang i sine kartlesingsferdigheter. De fremhever oppfølgning i form av oppgaver og spørsmål fra læreren og medelever som positivt for sin læring. Den non–lineære undervisningssyklusen i constraintsbasert didaktikk løftes frem av læreren som en mulighet til å individualisere kartlesingsundervisningen gjennom miljø- og oppgave constraints. Syklusen så også ut å gi muligheter til å involvere elevene i egen læringsprosess gjennom at de inviteres til å reflektere over egen læring. Kombinasjonen av aksjonsforskning, utprøvingen av constraintsbasert didaktikk og selve organiseringen av kartlesingsundervisningen har bidratt til en økt forståelse for elevenes læring i kartlesing hos læreren, og økt kunnskap hos læreren om hvordan tilrettelegge for læring i kartlesing. MAS3-307

Master i skolerettet utdanningsvitenskap denne masteroppgåva har eg søkt svar på problemstillinga «Korleis oppfattar norsklærarar nynorsk som sidemål i eit språkdidaktisk perspektiv?». Til problemstillinga høyrer tre forskingsspørsmål som lyder: • Kva verkar inn på lærarkognisjonen som gjeld nynorsk som sidemål hos tre norsklærarar? • Kva vektlegg tre norsklærarar i sidemålsopplæringa der nynorsk er sidemål? • Kva vektlegg tre norsklærarar når dei vurderer elevtekstar på sidemål? For å svare på desse spørsmåla har eg gjennomført ein tematisk analyse av kvalitative forskingsintervju med tre norsklærarar som jobbar i område der nynorsk er sidemål. I tillegg har eg analysert tilbakemeldingar dei same tre lærarane har gitt på sidemålstekstane til sine eigne elevar. Hovudfunna frå analysane er at rammefaktorane negative elevhaldningar og tidsnaud som følgje av emnetrengsel i norskfaget er mest framståande i lærarkognisjonen til informantane. Møtet med nynorsk i lærarutdanninga og erfaringar med nynorsk frå eigen skulegang er også sentrale faktorar, men har meir individuell innverknad på lærarkognisjonen om nynorsk som sidemål. I sidemålsopplæringa vektlegg informantane haldningsrelatert undervisning og formell språkopplæring i sidemål. Haldningsarbeidet blir stort sett gjort med morosame aktivitetar, medan språkopplæringa skjer gjennom tradisjonell grammatikkundervisning, lesing, skriving og etterarbeid med tilbakemeldingar. I tekstvurderinga fortel informantane at dei vektlegg innhald meir enn språk, noko som ikkje kjem klart fram i tilbakemeldingane deira, der språklege feil er sterkt framheva, om enn på ulike måtar. Til saman kan alt dette seie at norsklærarane i denne undersøkinga har eit delt språkdidaktisk perspektiv på nynorsk som sidemål. På den eine sida ser dei sidemålsopplæringa som ei utviding av førstespråket, men på den andre sida ser ut til å behandle nynorsk som framandspråk i undervisninga, til dømes ved å vektleggje tradisjonell grammatikkundervisning.

I denne oppgaven peker jeg på elevers lave bevissthet om ulike verdensbilder som en utfordring for dannings- og literacymål i norskfaget på videregående skole. Et verdensbildeperspektiv på fortellinger gir imidlertid eleven økt metaspråklig bevissthet og kompetanse, og legger dermed til rette for både danningsprosesser og utvikling av literacy. I oppgaven peker jeg på ulike grunner til at danningsmålet i skolen er under press, deretter drøfter og klargjør jeg hva danningsmålet bør innebære. Særlig bør elevene utvikle sin evne til innlevelse i andres verdensbilde, og evnen til å kritisk vurdere eget og andres ståsted. Oppgaven drøfter arbeidsmåter som legger til rette for dette, og peker spesielt på bruk av metaspråk og fortellinger. Metafortellingen om hva vi holder på med klasserommet, og hvilke andre arbeidsmåter vi velger, har også betydning for danningsprosessene. Utvikling av metaspråk er også sentralt i et literacyperspektiv. Metaspråklig bevissthet styrker elevens bevissthet om teksters påvirkningskraft, og setter dem bedre i stand til å vurdere tekster kritisk og analytisk. Et metaperspektiv på sitt eget ståsted er nødvendig for å forstå andres. Oppgaven peker på at sentrale literacymål samsvarer med sentrale danningsmål. Deretter drøfter og avklarer jeg verdensbildebegrepet. Til slutt viser jeg tre konkrete eksempler på hvordan verdensbildeperspektiv på fortellinger kan implementeres i ulike typer undervisning. In this thesis, I explore how a student´s limited awareness of different worldviews poses a challenge for bildung- the tradition of self-cultivation- and literacy goals in the study of Norwegian literature and language in upper secondary school. A worldview perspective of narratives, however, gives a student increased meta-language awareness and competence, thus facilitating both bildung and the development of literacy competence. I first examine various reasons why the school system´s goal of bildung is under pressure, and then discuss and clarify what the goal of bildung should mean. In particular, students should develop their ability to embrace other worldviews, and the ability to critically assess both their own and differing viewpoints. I discuss different teaching and learning methods that facilitate understanding of other worldviews, and specifically emphasize the use of meta-languages and meta-narratives in this process. The meta-narrative of education´s role in the classroom, and the teaching and learning methods we choose, also impacts the facilitation of bildung. The development of meta-language is also central for literacy development. Meta-language competence strengthens a student's awareness of the influence of texts and puts one in a better position to critically and analytically evaluate texts. Furthermore, a meta-perspective of one´s own point of view is necessary to understand differing points of view. In short, central literacy goals correspond with central goals of bildung. I then discuss and clarify the concept of worldview. In conclusion, I demonstrate how a worldview perspective of narratives can be implemented in three concrete examples of different teaching methods. Erfaringsbasert masteroppgave i undervisning med fordypning i norsk VID-MAUNOR NORMAU650

Søsterøyenes mange ansikter – en studie der persepsjoner og inntrykk fra stedspesifikt naturlandskap inspirerer til å utvikle eget skulpturelt uttrykk. Studien viser også hvordan estetiske læringsprosesser kan være utgangspunkt for dybdelæring. Studien har sitt utspring i observasjoner av Søsterøyenes fjellformasjoner og geologi, samt det marine og biologiske påvirkningene av teksturene man kan finne på øya. Øyene ligger ved kysten av Onsøy og Hvaler ytterst i Oslofjorden. Øyene er helt spesielle i sitt slag og består av rombeporfyrkonglomerat. Den varierte og spennende geologien danner karakteristiske knudrete og ujevne fjellformasjoner, grotter, dype sprekker, gressletter og rullesteinstrender. I disse fantastiske naturlige omgivelsene kan fjellets tekstur raskt lure øynene dine til å se konturer og former som minner om ansikter, hoder, troll og dyr. Lyset og skyggespillet vekker fantasien og eventyrlysten. Mange kan gjenkjenne opplevelsen av å se «meningsfylte bilder» og former som er tilfeldige. Vi vet at det er illusjoner, men likevel så klare at de nesten kan overbevise fantasien om at det er en skulptør som har vært der ute med hammer og meisel. Dette kan forklares ut ifra menneskets mønstersøkende behov og kognitive oppfatninger i henhold til gestaltprinsipper. Dette er utgangpunkt for en kvalitativ og hermeneutisk studie av persepsjoner, estetiske læringsprosesser og estetisk skapende arbeid. Ved å bruke autoetnografisk metode har jeg i stedsspesifikke omgivelser samlet inn empiri gjennom å være nysgjerrig og utforskende i et naturlandskap jeg kjente godt fra før. I den estetisk skapende prosessen har jeg utfordret meg selv og mitt kunstneriske uttrykk. Gjennom den dynamiske vekslingen mellom verkstedarbeid, ekskursjoner og å lese teori har jeg fått erfart fordelene ved å være et aktivt lærende menneske. Estetiske læringsprosesser åpner opp unike muligheter for en tverrfaglig tilnærming. I drøftingen tar jeg et nærmere blikk på hvordan mine funn og erfaringer kan overføres og eksemplifisere dybdelæring. og læring tilpasset ny overordnet del og kjerneelementer i den kommende lærerplan 2020. Nøkkelord: Gestalter. Estetisk skapende arbeid. Hermeneutikk. Didaktikk. Dybdelæring. Tverrfaglighet. Rombeporfyrkonglomerat. ABSTRACT: The faces of Søsterøyene - a study in how perceptions and impressions from specific natural landscapes inspire to creative and sculptural expression. The study also shows how aesthetic learning processes can be the starting point for in-depth learning. The study originates from observations of Søsterøyene's rock formations and geology, as well as the marine and biological influences of the textures one can find on the island. The islands are located on the coast of Onsøy and Hvaler at the end of the Oslo Fjord. The variated and exciting geology forms characteristic knotty and uneven rock formations, caves, deep cracks, grassland and pebble beaches. In these amazing natural surroundings, the mountain's texture can quickly “fool your eyes” to see contours and shapes reminiscent of faces, heads, trolls, and animals. The light and the play of the shadow awaken our imagination. Many can recognize themselves in the experience of seeing "meaningful images" and forms that actually are random. We know that there are illusions, yet so clear that they can almost convince the imagination that it is a sculptor who has been out there with the hammer and chisel. The phenomenon can also be explained by man's pattern-seeking needs, cognitive perceptions according to gestalt principles. This has resulted in a qualitative and hermeneutical study of perceptions, aesthetic learning processes and aesthetic creative work. By using an auto-ethnographic method, I have collected empirical data in a site-specific environment by being curious and exploring in a well-known natural landscape. During the aesthetically creative process, I have challenged myself and my artistic expression. Through the dynamic exchange between workshop studies, excursions to the island and reading theory, the benefits of being an active learning person have been experienced. The possibilities of aesthetic learning process open unique opportunities for connecting to multiple subjects in all stages. In the discussion, I take a closer look at how my findings and the experiences can be transferred - and exemplify in-depth learning. The process is adapted to the new overall part and core elements pending new teacher plan 2020. Key words: Gestalt. Hermeneutic. Didactics. Aesthetic learning process. In-depth learning.

When new ideas or curriculum find their way into schools, it is the teachers’ job to transform them into teachable units. Transformations demand ongoing choices in dilemmas between structure and improvisation. This study examines one lower secondary school teacher’s planning and enactment of a unit in geography through participant observation and interview. It analyses tensions between structure and improvisation in his planning documents, enacted learning activities and retrospect explanations. Three main dilemmas are uncovered: The teacher has to balance between the school’s strict timeframes and his own aim of teaching for deep learning, between ambitious backward designed goals and the need to adjust in the enactment, and between giving his students scaffolds and opportunities to explore. He solves these dilemmas by cutting science content and integrating first language lessons into the unit, by creating a flexible progression plan structured by subgoals, and by scaffolding the students’ knowledge acquisition while letting them improvise in tasks. This article discusses what kind of literacy-practice these solutions create, and asks whether the following would help the students both see the core of social studies and navigate the subjects: explicitly discussing the division of labour between the subjects, framing the unit with a big idea, and refocus the scaffolds from knowledge acquisition to knowledge application.

I denne masteravhandlingen belyses samsvaret mellom kompetansemålene i LK06 og et utvalg av lærebøker som benyttes i undervisningen på mellomtrinnet i den norske grunnskolen. Studien baserer seg på en kvalitativ tilnærming der jeg benytter meg av kvalitativ tekstanalyse som forskningsmetode. I studien blir det først foretatt en analyse av kompetansemålene i LK06. Dette blir gjort ved å dele de komplekst sammensatte kompetansemålene i mindre delmål bestående av ferdigheter og kunnskaper. Ved å benytte meg av begrepene sterk og svak innramming har jeg videre vurdert graden av valgfrihet som ligger i hvert enkelt av disse delmålene. Det vil si i hvor stor grad elevene selv kan være med på å bestemme hvordan kompetansen i de ulike delmålene skal oppnås. Ut fra denne inndelingen har jeg utarbeidet et analyseskjema som har gjort det mulig å identifisere den tilsvarende kompetansen i lærebøkene. Ut fra mine tolkninger kategoriserte jeg graden av samsvar mellom kompetansemålenes delmål og lærebøkenes innhold i tre kategorier; godt samsvar, delvis samsvar og manglende samsvar. Til slutt ble resultatet innenfor hver av disse kategoriene tallfestet for å skape oversikt over analyseresultatene. Sentrale funn i studien viser at innholdet i de undersøkte lærebøkene i stor grad samsvarer med kompetansemålene i LK06. Funnene i studien er sett i lys av grundig drøfting av studiens validitet og reliabilitet.

Fysikkfaget blir sett på som et av de vanskeligste fagene i den videregående skolen i Norge. Det kreves en rekke ferdigheter av våre fysikkelever og bruk av representasjoner utgjør en stor del av fysikkfaget. Elevene skal kunne bruke grafer, figurer, formler, tekst og muntlige forklaringer i sin innlæring av fagstoffet. De skal også bevege seg mellom disse representasjonene, noe som oppleves som utfordrende av de fleste elever. Denne masteroppgaven handler om hvordan lærere tilrettelegger for fysikkforståelse gjennom bruk av representasjonsformer. Derfor har jeg også tatt for meg fysikkforståelse, et begrep som er grundig behandlet innen realfagsdidaktikk. Teoridelen er fokusert inn mot fysikkforståelse, representasjoner og representasjonsbruk. Studien har en kvalitativ tilnærming, og jeg har brukt gruppeintervju som forskningsmetode for å besvare min problemstilling. Jeg har gjennomført gruppeintervju av lærere ved to videregående skoler, og dette utgjør kilden til mine data. Studien viser at lærerne og litteraturen fremhever de samme tingene i sin beskrivelse av fysikkforståelse. Refleksjon og veksling mellom representasjoner er et tydelig kjennetegn på fysikkforståelse, men lærerne vektlegger problemløsningsevnen mer enn litteraturen. Lærernes bruk av representasjoner er målrettet og teoretisk forankret. Det legges opp til en praksis der elevene veksler mellom representasjoner, noe som brukes i forskjellige undervisningssammenhenger. Elevene gis muligheten til å se sammenhengen mellom de ulike representasjonene, og på denne måten skape forståelse for fagstoffet. Physics is regarded as one of the most difficult subjects in the upper secondary school in Norway. A number of skills are required of our physics students and the use of representations forms a large part of the physics subject. The pupils should be able to use graphs, figures, formulas, text and oral explanations in their teaching of the subject matter. They also have to move between these representations, which is perceived as challenging by most students. This master's thesis is about how teachers facilitate physics understanding through the use of representation. Therefore, I have also taken on physics understanding, a concept that has been thoroughly addressed in science didactics. The theory part is focused on understanding physics, representations and the use of multiple representations. The study has a qualitative approach, and I have used a group interview as a research method to answer my research questions. I have conducted group interviews with teachers at upper secondary schools, and this is the data source for this research. The study shows that teachers and literature emphasize the same things in their description of physics understanding. Reflection and alternation between representations is a clear characteristic of physics understanding, but the teachers emphasize the problem-solving ability more than the literature. The teachers' use of representations is targeted and theoretically rooted. A practice is set up where students alternate between representations, which are used in different educational contexts. The pupils are given the opportunity to see the connection between the different representations, and in this way create understanding of the subject matter. M-LUN

Temaet for denne masteroppgaven er vurdering i samfunnsfag. Læreplanen har ingen eksplisitt didaktisk del som omhandler vurdering, Theo Koritzinsky skriver om dette i boken Samfunnskunnskap: fagdidaktisk innføring da vurdering i samfunnsfag i dag er en sammen satt løsning, der læreren står fritt til å finne sine vurderingsmetoder utfra tidligere erfaring og andre fag. Studiens hensikt er å bidra med kunnskap og innsyn i hvordan tre utvalgte metoder der to ikke er vesentlig mye i bruk på denne skolen kan bidra til en økt motivasjon for læring hos elevene. Oppgaven har en fordeling mellom en kvantitativ og kvalitativ tilnærming. Dette for å få inn et større materiale som i etterkant kunne analyseres nærme ved dybdeintervjuer. Utvalget har bestått av 40 elever i spørreundersøkelsen, 5 elever til intervjuene samt en lærer, fordelt på to klasser i samfunnsfag ved en videregående skole i Troms. Teorien og det empiriske materialet viser at elevene opplever forskjell i sin læringsmotivasjon når ulike vurderingsformer brukes. Elevenes motivasjon er her dokumentert med forståelsen av ytre og indre motivasjon. Empirien som er hentet inn i studien viser at elevenes kunnskap om vurdering skaper noen utfordringer for å benytte seg av vurderingsformene som gir elevene en større deltagelse enn ved lærer styrt vurdering. Til slutt fremmes noen refleksjoner rundt temaet og hva videre potensiell forskning bør se videre.

I denne masteroppgaven har matematikk i kjemi hatt hovedfokus. Følgende forskningsspørsmål har vært grunnlag for arbeidet: • Med utgangspunkt i matematikkemner som kreves i kjemi, hvilke matematikkoppgaver viser flest elever som skal starte Kjemi 1 vansker med å løse? Hva kjennetegner disse ikke-korrekte løsningsmetodene? • Er det forskjell på elevenes prestasjon på relevante matematikkoppgaver med og uten kjemikontekst? • Hva avslører elevene, som scoret lavt på oppgaver med forhold og proporsjoner på kartleggingstest i matematikk, om sin proporsjonale resonnering? Femtifire elever har deltatt i undersøkelsen. Disse gjennomførte en kartleggingstest i matematikk høsten 2017. Denne testen og flere analoge kjemioppgaver har blitt analysert kvantitativt og kvalitativt. McNemar test er brukt for å sammenligne prestasjon på oppgaver med og uten kjemikontekst. Et semistrukturert intervju ble gjennomført med 4 elever for å få større innsikt i elevenes proporsjonale resonnering. Tilslutt ble en ettertest gjennomført på 29 elever for å følge opp funnene fra intervjuene. Studien viser blant annet at noen elever har vansker med områder i matematikk som forhold og intensive størrelser, skissering av grafer, sammenhengen mellom tall på standardform, brøk og desimaltall, forkorting av brøker og rasjonale uttrykk og logaritmer. Det er en signifikant forskjell i prestasjon på logaritmeoppgaver med og uten kjemikontekst, men dette kan skyldes forskjeller i tilgang på kalkulator. Elever med lave prestasjoner på oppgaver med forhold og intensive størrelser virker å løse slike oppgaver ulikt i matematikk og kjemi. I matematikk ble en bygge opp-strategi og halvering/dobling brukt. I kjemi ble beregninger med intensive størrelser brukt, men ofte feil. Kontekst påvirket flere av elevenes oppfatning av den multiplikative sammenhengen mellom to størrelser. Dette kunne trigge en additiv strategi og bruk av proporsjonale metoder i ikke-proporsjonale situasjoner. Enkelte elever virker å ha en svak oppfattelse av enheten. I blandingsforhold ble hele løsningen og del vann oppfattet likt, noe som påvirket tolkningen av del-del og del-hele og dermed forskjellen mellom ekstensive og intensives størrelser. Masteroppgave i matematikkdidatikk VID-MAUMAT MAT650

I denne oppgaven har jeg analysert tre matematikklæreverk for første og andre trinn på barneskolen fra de største forlagene i Norge, med hovedfokus på hvordan disse læreverkene formidler begreper og hvordan dette i sin tur kan påvirke elevenes matematikkforståelse på disse trinnene. Undervisningen i hvert enkelt klasserom vil selvsagt være veldig forskjellig ettersom den planlegges og gjennomføres av forskjellige lærere med forskjellig utgangspunkt. Når det er sagt, vet vi likevel at lærebokas rolle i matematikkfaget er stor. Omfattende studier har vist at mange matematikklærere legger hele sin undervisning opp etter læreverkene, med den konsekvens at læreboka også står ansvarlig for en stor del av hvordan matematikk formidles til elevene. Analysen tar utgangspunkt i Systematisk Begrepsundervisning etter Magne Nyborg, og da særlig Begrepsundervisningsmodellen (BU-modellen). BU-modellens tre faser; assosiasjonsfasen, diskriminasjonsfasen og generaliseringsfasen gjenspeiler de naturlige prosessene ved dannelsen av et nytt begrep, relativt uavhengig av hvem det er som skal lære begrepet. Denne forskningsbaserte undervisningsmodellen har gjennom omfattende studier vist seg valid med tanke på å fremme begrepsforståelse hos et bredt spekter av målgrupper, blant annet undervisning av 6-åringer i førskole og de første trinn på barneskolen, som også er målgruppen for de analyserte læreverkene. In this study, I have analysed mathematical textbooks from Norway's largest publishers for the first and second year of primary school. The main focus was on how these books convey concepts and how this, in turn, can affect the pupils' mathematical understanding. How mathematics is taught differs greatly, due to differences between individual teachers and classrooms. Having said that, we still know that the textbook's role in mathematics is significant. Many maths teachers rely entirely on the textbooks and plan their lessons accordingly. For some pupils, the textbook therefore becomes the most important source of mathematical knowledge. The analyses are based on Magne Nyborgs theory about systematically teaching of concepts, and especially the Concept Teaching Model (CTM). The three-phase CTM consists of the association phase, the discrimination phase and the generalization phase. reflects the natural processes of the formation of a new concept, independent of who is learning the concept. Through this study, this research-based teaching model has proven to be valid in promoting conceptual understanding to a wide range of target groups, including education of 6-year-olds in preschool and the first stages of primary school, which is also the target group for the analysed textbooks. M-LUN

Masteroppgave i fysisk aktivitet og kosthold i et skolemiljø Kroppsøvingsfaget har vært gjennom flere fagplanrevisjoner etter innføring av Læreplanverket for Kunnskapsløftet (LK06). Siste revisjon med nye kompetansekrav i svømming kom i 2017, da regjeringen lanserte «Svømmepakken». «Svømmepakken» består av seks tiltak som skal bedre svømmeopplæringen i grunnskolen. Etter de nye kompetansekravene ble innført har det vært en diskusjon med tanke på hvilken modell og tilnærming man skal benytte i svømmeopplæringen, altså hvilke didaktikk som skal velges i undervisningen av elevene. Noen kommuner har valgt å flytte svømmeundervisningen delvis vekk fra kroppsøvingslærernes ansvarsområde og gitt organisasjoner og instruktører ansvar for undervisningen. Det finnes lite eller mangelfulle empiriske data om hvordan den nye satsingen løses rent didaktisk. Kunnskap om hvordan skolens ledelse, lærere og ikke minst elevene opplever undervisningen var viktig å få frem. Problemstillingen ble derfor: Hvordan oppfatter skoleledere, kroppsøvingslærere og elever innføring av nye kompetansekrav i svømming? For å belyse problemstillingen ble det benyttet en kvalitativ forskningsmetode, der skolens ledelse og kroppsøvingslærer på to skoler ble intervjuet. Det ble i tillegg gjennomført et fokusgruppeintervju med elever fra hver av skolene. Forskningen i denne studien var teoridrevet, og den didaktiske relasjonsmodellen ble brukt som teoretisk rammeverk. Resultatene viste at flere av informantene opplevde undervisningen som et «samlebånd», der hensikten var å oppnå gode testresultater. Kroppsøvingslærerne opplevde at instruktørene manglet pedagogisk kompetanse, og de fremhevet at instruktørene hadde lite kjennskap til elevenes forutsetninger. Dette førte til at det var stor forskjell på hvordan instruktørene behandlet elevene, og en noe mangelfull relasjon mellom instruktør og elev. Videre viste resultatene at hovedinnholdet i undervisningen var innlæring og terping av teknikk innendørs i basseng. Flere av informantene hadde ikke kjennskap til kompetansemålene som omhandler svømmeopplæring utendørs, og disse målene var ikke implementert ved de to skolene som var valgt ut i min studie. Det er behov mer forskningsbasert kunnskap om innføringen av de nye kompetansekravene i svømming. Spesielt studier som belyser samarbeidet mellom instruktører og lærere i undervisningen. Det vil også være viktig å få frem kunnskap om hvordan det arbeides med de nye kompetansekravene i andre fylker, både oversiktsstudier med kartlegginger, men også studier som får frem erfaringer fra lærere og elever. The physical education (PE) subject has been through many curriculum revisions after the Knowledge Promotion Reform (LK06) came in 2006. The last revision that added new qualifications requirements for swimming was introduced in 2017, when the government launched an initiative called “Svømmepakken”. This initiative is compiled of six different measures which aims to improve the swimming education in the primary and lower secondary school. These new qualifications requirements have sparked several discussions about which didactic model or approach is best suited for teaching children how to swim. Some municipalities have for instance chosen to move the swimming education out of the Physical Education subject and given other organizations the responsibility. There are few or lacking empirical data on how this new commitment is solved didactically. Knowledge about how the school leaders, teachers and most importantly the pupils are experiencing this training is important to highlight. The research question was therefore set to: “How is the introduction of the new qualifications requirement in swimming perceived by the school leaders, physical education teachers and pupils?”. Working with this research question a qualitative research method was used by interviewing school leaders and Physical education teachers in two schools. In additional to this, a focus group interview with pupils from each of the schools was completed to give an even better insight. The research in this study is based on theory, and the didactic relation model was used as a theoretical framework. The results showed that several of the informants experienced these lessons as an “assembly line” where the only goals were to achieve good test results. The PE teachers experienced instructors with few educational skills along with having a lacking knowledge about the pupil’s preconditions. This lead to a large gap in how the instructors were treating the pupils, along with an inadequate relationship between instructor and the pupil. Further on the results showed that the main content of the lessons was teaching and training on techniques inside in pools. Several of the informants had no knowledge of the competence objectives regarding outdoor swimming, and these objectives were not implemented in the two schools that were chosen for this study. There is a need for more research-based knowledge about the implementation of the new qualification requirements in swimming, especially studies which highlight the cooperation between instructors and physical education teachers. It will also be important to know how other counties are working with the new qualification requirements, not only by overview studies with surveys but also with studies that highlights the experiences from teachers and pupils. MA-FYSAK

Sammendrag Artikkelen belyser faglærernes opplevelse av planlegging og gjennomføring av et fleksibelt høgskolestudium der bruk av blogg skulle prøves ut. Analyser av intervjuer med faglærerne og spørreskjema mot studentene viser at bloggen ikke ble brukt slik intensjonen var i søknaden til Norgesuniversitetet. Med dette som utgangspunkt, belyser vi hvordan didaktisk planlegging er utfordrende når det involverer teknologi, og når planleggingen går på tvers av avdelinger og kompetanseområder. Med utgangspunkt i en sosiokulturell teoriramme, rettes fokus mot betydningen av å se hvordan faglærere gir mening til teknologi. Ved å dreie oppmerksomheten bort fra teknologien og over mot subjektive opplevelser, bidrar artikkelen til økt forståelse for hvorfor teknologi ikke alltid brukes som planlagt. Vi argumenterer for at det er viktig at tilbydere og utviklere av fleksibel utdanning tar hensyn til hvordan faglæreres opplevelser, erfaringer og kompetanser virker på teknologibruk. Vi diskuterer hvordan høgskoler kan støtte faglærere slik at muligheter med ny teknologi kan utnyttes i fleksible studier. Artikkelen bidrar således inn i didaktisk tenking omkring fleksibel høyere utdanning. Nøkkelord: didaktikk, blogg, opplevelser, samarbeid, digital kompetanse.

Kommunikativ språklæring fikk fotfeste som nytt paradigme på 1970-tallet, og brakte med seg et større fokus på kommunikasjon og meningsbasert læring. Denne tilnærmingen til språklæring er stadig aktuell. I engelskfaget i den norske skolen i dag gjenspeiles dette for eksempel i gjeldende læreplaner, hvor det er et mål at elevene skal lære seg å bruke språket i kommunikasjon, samt kunne tilpasse språket sitt til ulike kommunikasjonssituasjoner. En sentral del av det å lære seg et nytt språk er å utvikle grammatiske ferdigheter, men grammatikk oppleves for mange elever som en lite givende del av faget, med for stor grad av fokus på grammatiske former og regler, og lite rom for kommunikasjon og interaksjon. Lærebøker står fremdeles sentralt i den norske skolen, og grammatikkoppgavene som finnes i disse er et viktig verktøy i mange klasserom. Formålet med denne oppgaven er å utføre en teoretisk lærebokanalyse av tre lærebøker for fellesfaget engelsk på Vg1-trinnet, for å undersøke hvilken plass grammatikkoppgaver har i norske lærebøker for engelskfaget, og i hvilken grad oppgavene kan sies å fremme kommunikasjon og meningsbasert læring. De tre lærebøkene som er inkludert i denne analysen er Access to English, Stunt og Targets. Hvilken plass grammatikkoppgaver har i de tre lærebøkene er undersøkt gjennom en kvantitativ analyse av hvor mange grammatikkoppgaver som er tilgjengelige i hver av lærebøkene, sammenlignet med antall oppgaver totalt. For å undersøke i hvilken grad grammatikkoppgavene er kommunikative er det valgt tre sentrale teoretiske konsepter innen kommunikativ språklæring som kriterier for analysen. De tre konseptene er: autentisk språk, kontekstualisering, og samarbeid, og de omtales i oppgaven som kommunikative komponenter. Analysen undersøker i hvilken grad de kommunikative komponentene er en del av grammatikkoppgavene i de tre lærebøkene. Funnene fra undersøkelsene viser tydelig at de kommunikative komponentene i liten grad er inkludert i oppgavene, som generelt er utformet på et vis som har mye til felles med mer tradisjonelle tilnærminger til grammatikk. Engelsk mastergradsoppgave ENG350

Temaet i avhandlingen min er samiske tema i norskfaget, med fokus på mellomtrinnet. Forskningsspørsmålet mitt er: Hvorfor er samisk tema i norskfaget, og hvordan temaet prioriteres i undervisningen? Det teoretiske grunnlaget har mest fokus på John I. Goodlads læreplanteori og da spesielt det Goodlad beskriver som den formelle og den oppfattede læreplanen. I tillegg er samenes historie med fornorskingsprosessen og revitalisering av samisk holdepunkter for analysen. For å finne svar på forskningsspørsmålet har jeg gjort en dokumentanalyse av tidligere læreplaner. Læreplanene jeg har valgt er M71, M87, L97 og LK06. Her har jeg sett på hvor samisk er nevnt og om det er kompetansemål i norsk på mellomtrinnet som handler om samisk. I tillegg har jeg hatt kvalitative intervju med fire norsklærere om hvordan de underviser om samisk, og hvilke prioriteringer de gjør. Analysen viser at M71 hadde ingen kompetansemål som handlet om samisk i norskfaget, mens det i M87 kom flere kompetansemål om samer og samisk språk og kultur. Læreplaner etter M87 viser at det kommer flere kompetansemål om samer og samisk språk og kultur i alle fag og det er flest i LK06. I analysen av intervjuene kommer det fram at de ser det ut til at de synes kompetansemålene om samisk i norskfaget er vide. I tillegg velger mange å ha prosjektuker der de har et tverrfaglig samarbeid om samiske tema.

Bacheloroppgave i faglærerutdanning i musikk ved Høgskolen i Innlandet 2017. Norsk: Denne bacheloroppgaven har som formål å undersøke hvordan vurdering for læring foregår i musikkfagene ved musikklinja i videregående skole. Jeg har funnet prinsipper for en god underveisvurdering, og sett på hvordan teori utspiller seg i praksis. For å undersøke dette har jeg foretatt intervju med to faglærere i videregående skole ved musikklinja, i både teoretiske og praktiske musikkfag. I arbeidet med kvalitativ metode har jeg foretatt semi-strukturert intervju, for å gå i dybden og undersøke problemstillingen. Jeg har også observert undervisning, og hvordan muntlige og skriftlige tilbakemelding blir gitt, samt hva som vektlegges i selve underveisvurderingen. Hovedfunnene omhandler tilknytningen mellom underveisvurdering og tilpasset opplæring. Avslutningsvis oppsummerer og drøfter jeg denne oppgaven med å ta for meg funn og teori for å belyse problemstillingen: På hvilke måter kan musikklærerens underveisvurdering bidra til å fremme elevens kunnskaper og ferdigheter i musikkfagene ved musikklinja? English: This bachelor thesis aims at examining how assessment for learning takes place in the music subjects at “musikklinja” in high school. I have found characteristics that describes an underway assessment with high quality, and I have looked at how the theory unfolds in practice. To investigate this, I have interviewed two teachers in high school at “musikklinja” from both theoretical and practical music subjects. In the work of qualitative method I have conducted semi-structured interviews, to go into depth and investigate my issue. I have also observed teaching and how oral and written feedback is given, as well as what is emphasized in the assessment process itself. The main findings relate to the connection between underway assessment and customized training. In the conclusion, I summarize the thesis by studying findings and theory to enlighten my issue: In what way can the teacher’s underway assessment help promote student’s knowledge and skills in music subjects at “musikklinja?

SAMMENDRAG Masteroppgaven ”Relasjoner mellom lærer og elev ved danselinja” har til hensikt å vise hvordan tre dansepedagoger ved videregående skole opplever betydningen av lærer-elev-relasjoner ved danselinja. Oppgaven undersøker hvordan dansepedagogene opplever det relasjonelle aspektet ved lærerrollen og undervisningen, samt hvordan de kan legge til rette for en positiv lærer-elev-relasjon i dansefagene. Undersøkelsen er inspirert av et hermeneutisk forskningsperspektiv, og den bygger på dybdeintervjuer av erfarne dansepedagoger fra tre ulike danselinjer i Norge. Beskrivelsene har deretter blitt fortolket i lys av utvalgt relasjonsteori. Studien viser at det relasjonelle aspektet ved lærerrollen anses som essensielt for lærerne ved danselinja. Dansefagene oppleves som et ”nakent” fag, der lærer og elev får en tettere relasjon. Nærheten gjør at dansepedagogen kan tiltre i en omsorgsrolle ovenfor eleven, noe som kan oppleves som belastende. En likestilling av hver elevs oppfølging er et ønske, men dette oppleves utfordrende i praksis. De teoretiske perspektivene, ut fra oppgavens litteraturgjennomgang, er preget av konsensus rundt relasjonens viktighet og idealtilstander for læreryrket. Informantenes bidrag nyanserer dette bildet og fremhever at relasjonen kan være belastende. Lærerne benytter inndeling i mindre grupper i relasjonsbyggingen. I spontan kontakt med elevene henviser lærerne til informasjon om deres livsverden, tilegnet i relasjonen mellom dem. Dansepedagogene opplever dans som et unikt fag der den kroppslige komponenten skaper en tettere relasjon til elevene. En dansespesifikk teoretisk kunnskap om feltet er sparsom, og oppgaven har derfor støttet seg til generell litteratur om emnet. Undersøkelsen tyder på at relasjonelle aspekter bør vies større plass i den didaktiske dansepedagogikken. ABSTRACT The Master Thesis “Relations between Teacher and Student in Dance Education” aims to demonstrate how three dance teachers experience the importance of teacher-student-relations in high school dance education. This thesis investigates how these dance teachers experience the relational aspect of the teacher-role and their teaching, as well as how they may facilitate a positive teacher-student-relation in dance education. The research is inspired by a hermeneutic research perspective, and builds on in-depth interviews of experienced dance teachers from three different high schools in Norway. The descriptions have then been interpreted in light of the chosen relational theory. This study shows that the relational aspect of the teacher-role is seen as essential for teachers in dance education. Dance is seen as a “naked” subject, where teacher and student develop close relations. This closeness allows the dance teachers to accede a carer-role for the student, which may be experienced as straining. It is desirable to treat each student’s need equally, though this is perceived as challenging in practice. Based on the literature reviewed for this study, the theoretical perspective is characterised by consensus regarding the importance of the relation and the ideal standards for the role of the educator. The contribution from the informants adds a nuance to this picture, and highlights the strain of such a relation. Teachers utilise the division into smaller groups as a method for building relations. In spontaneous contact with the students the teacher refers to the information regarding the student’s life, which they obtain through this relation. The dance teachers experience dance as a unique subject where the bodily component facilitates a closer relation with the student. Dance-specific theoretical knowledge on this field is sparse, and this thesis has therefore relied on general literature regarding this topic. The investigation suggests that relational aspects should be given more attention in the didactic dance pedagogy.

Masteroppgåve i fysisk aktivitet og kosthald i eit skulemiljø Valfag vart igjen innført på ungdomstrinnet i 2012, med bakgrunn i eit ønskje om å legge til rette for ei meir praktisk, variert, utfordrande, relevant og meiningsfull opplæring for elevane på ungdomstrinnet. Om lærarane si undervisning gjev meining og har relevans for elevane, medfører at undervisningsinnhaldet må tolkast fram av lærarar og elevar i saman. Eit sentralt punkt blir da korleis lærarar kan velje ut innhald i undervisning som gjer dette mogeleg. I dagens skule er det nødvendig å ta omsyn til teknologiutviklinga samfunnet står ovanfor. Forsking indikerer at digital teknologi allereie vert mykje brukt i skulen, men at bruken er lite fagleg orientert. Det vert blant anna framheva kor viktig det er å fokusera på lærarane sin kompetanse og elevane si læring. Anna forsking indikerer at til dømes mobilteknologi kan nyttast til å betre elevane sitt læringsutbyte og at mobiliteten gjer at bruk av denne teknologien er ideell for undervisning utanfor klasserommet. I nokre fag er uterommet ein spesielt viktig lærings- og danningsarena for elevane, til dømes i nokre av valfaga. Det finst imidlertid lite eller mangelfulle empiriske data som seier noko om korleis den enkelte skule har arbeidd med valfaga. Med bakgrunn i dette er valfaget Natur, miljø og friluftsliv vald for å utforska og utvikla ein undervisningspraksis der det vart nytta digitale læremiddel i undervisning utanfor klasserommet. Føremålet var å belysa kva synspunkt og opplevingar ungdomsskuleelevar sat igjen med etter å ha delteke og bidratt i utvikling av denne undervisningspraksisen. Problemstillinga vart difor: Korleis opplever ei elevgruppe på 10.trinn arbeid med mobilapplikasjonen «Fotspor» i undervisning i valfaget Natur, miljø og friluftsliv? For å belysa problemstillinga vart det nytta ein didaktisk aksjonsmetode, der 51 elevar på 10.trinn med valfaget Natur, miljø og friluftsliv deltok i aksjonsforskingsprosjektet skuleåret 2016/2017. Tolv av elevane deltok også i fokusgruppeintervju, der dei utarbeidde digitale fotoforteljingar som skulle belyse deira synspunkt og opplevingar av undervisningspraksisen. Resultata viser at elevane opplevde bruk av mobilapplikasjonen «Fotspor» i undervisningspraksis som motiverande og lærerikt. Dei syns det var interessant å kombinere bruk av mobilteknologi med å vera ute og i fysisk aktivitet. Elevane opplevde det som særleg spennande og utfordrande at dei fekk vera aktive medskaparar og at dei i grupper fekk lage digitale vandringar til kvarandre, som igjen blei gjenstand for vurdering. Elevane opplevde at Malin Kongsvik Masteravhandling – Fysisk aktivitet i eit skulemiljø 2016/2017 det var samsvar mellom undervisningspraksis og vurderingspraksis og at variasjon i undervisnings- og vurderingspraksis var lærerikt. Elevane ønskte å nytte mobilapplikasjonen «Fotspor» i andre fag, men framheva at ein alltid måtte rette det pedagogiske innhaldet i mobilapplikasjonen mot kompetansemåla i faga. Funna i aksjonsforskingsprosjektet er i tråd med studiar som har hevda at mobilteknologi kan nyttast til å betre elevane sitt læringsutbytte, gje elevane motiverande og interessante oppgåver, samt at mobiliteten gjer at bruk av denne teknologien er ideell for undervisning utanfor klasserommet. Som i tidlegare studiar vart det også i dette prosjektet framheva at elevar ønskjer fleire læringshøve som involverer mobilteknologi, og at dersom ein skal nytte teknologi i undervisningssamanheng må ein først og fremst fokusere på læring. Det er behov for fleire studiar på valfaga. Spesielt studiar som får fram ulike undervisningspraksisar og ikkje minst korleis lærarar kan involvere elevar til å bidra aktivt i utvikling av lærerike undervisningspraksisar i det eg har kalla «det samansette læringsrommet». Nøkkelord: Undervisningspraksis, valfag, profesjonsfagleg digital kompetanse, didaktikk, didaktisk aksjonsforsking, fokusgruppeintervju, «det samansette læringsrommet» In 2012, elective subjects were re-introduced at upper secondary school (8th - 10th grade) aiming to facilitate a more practical, varied, relevant and meaningful education. Whether the teaching gives meaning and relevance to the pupils, the teaching content must be interpreted by teachers and pupils together. A central aspect to facilitate this objective is how teachers select educational content. Today it is necessary for teachers to adjust to the technological advancement society is faced with. Studies indicate that digital technology is widely used in teaching, but the usage is in lesser degree educationally oriented. The importance of focusing at the teachers’ competence levels and how the pupil learns are emphasized. Other studies indicate that mobile technology can be used to accentuate the pupils learning outcome and that the flexibility of this mobile technology makes it ideal for education outside the classroom. However, there are little or lacking empirical data that reports how the individual schools have worked with the elective subjects. Due to the lack of empirical data, the elective subject of “nature, environment and outdoor life” was chosen to investigate and develop a teaching practice where a digital educational tool was used outside the classroom. The purpose was to investigate what/which views and experiences 10th grade pupils were left with after having participated and contributed to the development of this teaching practice. The thesis was therefore: “How does a group of 10th grade pupils experience working with the mobile application «Fotspor» in the elective subject “Nature, environment and outdoor life?” To enlighten this thesis, a didactic action research including 51 pupils in the 10th grade, taking this elective subject, participated in the research project during the school year of 2016/2017. 12 of the pupils also participated in focus group interviews, where they compiled digital photo stories to enlighten their points of view and experiences after the lesson. The results indicate that the pupils found the usage of the mobile application «Fotspor» during the lesson, motivating and informative. They found the combination of mobile technology and physical outdoor activity interesting. The pupils especially enjoyed the challenge in being active co-creators. Furthermore it was exciting for them to make «digital walks» for each other – which in turn were used as an evaluation method. The pupils experienced a Malin Kongsvik Masteravhandling – Fysisk aktivitet i eit skulemiljø 2016/2017 consistency between educational practice and evaluation practice. They found the variation in both educational practice and evaluation practice stimulating. The pupils wanted to use the mobile application «Fotspor» in other subjects as well, but stressed that one had to use the mobile application only if it helped to reach the competence aims in said subject. The findings in this practical research project coincides with other studies that have suggested that mobile technology can be used to increase educational benefits and give pupils motivating and interesting assignments. The flexibility of this mobile technology makes it ideal for teaching outside the classroom. Along with the findings of previous studies, this project also accentuates that pupils prefer teaching methods that involve mobile technology and that if one is to use such technology in teaching, learning must be the main focus. It is my point of view that more studies are needed to investigate the elective subjects, especially studies that reveal the differences in educational practices and how teachers can involve pupils to actively contribute in the development of a beneficial educational practices in what I have called «the complex learning environment» Keywords: teaching practices, elective subject, professional digital competence, didactic/ didactical action research, focus group interview, «the complex learning environment»

Bacheloroppgave, grunnskolelærerutdanning, 2017. Norsk: Denne kvalitative oppgaven bygger på problemstillingen «Hva slags forbedringspotensial ligger det i læreres bruk av digitale verktøy i skolen?». To lærere på ungdomstrinnet fra forskjellige skolekretser har blitt intervjuet for å få et innblikk i deres erfaringer og om hvordan lærerne bruker digitale verktøy i undervisningssituasjoner. Resultatene drøftes opp mot en teoretisk referanseramme om hvordan en kan ta i bruk digitale verktøy hensiktsmessig. Oppgaven forsøker å finne svar på hvordan læreres bruk av digitale verktøy foregår, hva slags forbedringspotensial det finnes i læreres bruk av digitale verktøy, og hvor dette eventuelle forbedringspotensialet ligger. Hovedfunnene i denne studien viser at lærerne har en tilsynelatende reflektert bruk av digitale verktøy, og de opererer hensiktsmessig på flere områder når de tar i bruk digitale verktøy. Funnene viser likevel at det ligger forbedringspotensial i implementeringen av digitale verktøy i lærernes didaktiske praksis. Dette er et tilsynelatende omfattende område som kan være utfordrende å tilfredsstille. English: This qualitative study revolves around the research question: «What kind of improvement potential lies in teachers' use of digital tools in school?». Two teachers in lower secondary school from different school districts have been interviewed to get an understanding of their experiences and usage of digital tools in teaching situations. Their use of digital tools is discussed in light of theory of how one may utilize digital tools in an advantageous way during lessons. This paper attempts to answer how teachers use digital tools, what improvement potential there is, and where this potential may be located. The main findings of this study show that teachers have an apparent reflective use of digital tools, and they operate advantageously in several areas when they make us of it. Nonetheless, the findings show that there exists improvement potential with the implementation of digital tools in teachers’ didactical practise. This is a seemingly profound area which may be challenging to satisfy.

Masteroppgave i undervisningsvitenskap deltid Kompetanse er et begrep som har fått økende plass i den videregående skolen de siste årene. Fokuset på dette begrepet sammen med utdanningspolitiske endringer har ført til diskusjoner rundt lærernes frihet til å ta didaktiske valg. Didaktiske valg har tradisjonelt vært knyttet til danningsbegrepet. Sammen med hovedrapporten «godt nok eller best mulig» som sier noe om hvordan lærere på elektrolinjer i videregående skole og bedrifter som får lærlinger fra disse, forholder seg til, og opplever utstyrssituasjonen i skolen, fant jeg det interessant å se nærmere på sammenhenger mellom danning og utstyr i undervisning. Denne undersøkelsens formål har vært å se nærmere på og forstå faglærere i elenergi på vg2 nivå sine didaktiske valg når de bruker utstyr, for slik kunne tolke fram lærernes tanker om elevenes danning. Problemstillingen som besvares er: «Hvilken danningsforståelse viser faglærerne i elenergi på vg2 elektro, når de begrunner hvilken betydning utstyr har for deres didaktiske valg?» Det empiriske grunnlaget for studien er hentet inn fra kvalitative intervjuer gjort enkeltvis med fem elektrolærere i faget elenergi på vg2 nivå med en videregående skole i Hordaland i 2016. Hovedrapporten «godt nok eller best mulig» (Rysseland m.fl, 2016) har sammen med Wolfgang Klafkis (2005) danningsdidaktiske perspektiv dannet den teoretiske forankringen lærernes begrunnelser har blitt tolket, drøftet og analysert. I undersøkelsen kommer det frem at lærernes fokus på elevens danning når de begrunner hvilken betydning utstyr har for deres didaktiske valg kan sees todelt. Den som kommer sterkest til syne er en metodisk danningsforståelse, en forståelse lærerne viser hovedsakelig når de begrunner de didaktiske valgene de tar. Den kategoriale danningssforståelse er den andre lærerne hovedsakelig viser meg, og kommer mest til syne når lærerne forteller meg om tanker og ønsker de har for å fremme elevenes danning. Denne undersøkelsen ser på hva en slik todelt danningsforståelse kan sees i sammenheng med. Competence is a term that has gained increasing space in the high school in recent years. The focus on this term along with education policy changes have led to discussions about teachers' freedom to make didactic choices. Didactic choice has traditionally been linked to the formation concept. Along with the main report «godt nok eller best mulig» which says something about how teachers in electrical lines in videregående school and businesses that receive trainees from these, relate to, and experiencing equipment situation in school, I found it interesting to see closer links between education and equipment in teaching. This study's purpose was to examine and understand the teachers in elenergi at vg2 level and their didactic choices when they use equipment, such could interpret teachers 'thoughts about the students' formation. The issue that is answered: «What education understanding shows teachers in elenergi vg2 elektro, when justifying the significance of equipment have their didactic choices?» The empirical basis for the study was collected from qualitative interviews conducted individually with five teachers in elenergi vg2 level with a videregående school in Bergen in the year 2016. The main report «godt nok eller best mulig» (Rysseland et al, 2016), together with Wolfgang Klafkis (2005) education didactic perspective formed the theoretical foundation teachers' justifications have been interpreted, discussed and analyzed The survey reveals that teachers focus on the student education when they justify the importance of equipment have their didactic choices can be twofold. Whoever comes strongly into view is a methodical formation understanding, an understanding teacher shows mainly when they justify the didactic choices they make. The categorical forming understanding is the other teachers mainly showing me, and comes most evident when teachers tell me about thoughts and wishes they have to promote students' education. This study looks at what such a twofold formation understanding can be seen in the context of.

Den overordnede problemstillingen for denne oppgaven er: Hva kjennetegner et utvalg elevers diskurs om kildekritikk med henblikk på samfunnsfaget? Kildekritikk kan sies å være sentralt innenfor alle skolens fag. Innenfor ulike fagfelt vil det derimot være ulike måter å bruke språk og tekster på. Et sentralt didaktisk spørsmål er dermed på hvilken måte elever forstår kildekritikk i samfunnsfag. Studien baserer seg på datamateriale fra fokusgruppeintervjuer hvor åtte elever fra Vg1 og Vg3 har en ustrukturert samtale om kildekritikk. For å analysere datamaterialet anvendes en diskursanalytisk tilnærming. Med utgangspunkt i ulike begreper fra Laclau og Mouffes diskursteori har meningskategoriene blitt analysert. Dette har blitt gjort ved å undersøke hvilke tegn som kobles sammen i elevenes samtaler om kildekritikk. I denne oppgavens teoretiske rammeverk har det blitt identifisert ulike forståelser innenfor literacy-feltet som kan kobles til kildekritikk. Sentrale forståelser av kildekritikk innenfor samfunnsfagets diskursive felt har også blitt skissert i denne oppgaven. Analysen viser at informantene innehar en generell overordnet forståelse av kildekritikk, diskursive forståelser av medier, i tillegg til en mer konkret samfunnsfaglig forståelse av kildekritikk. Et sentralt funn i denne studien er at elever mener troverdighet er et viktig aspekt ved kildekritikk. Innenfor den mer generelle kildekritikkdiskursen ble troverdigheten til en kilde i stor grad oppfattet i tråd med hvorvidt den var objektiv uten personlige meninger. Det kan sies at den overordnende hegemoniserte forståelsen innenfor elevdiskursen handler om hva som kan anses som fakta. Elevene mente videre at det var viktig å være kritisk til informasjon på internett. Selv om elevene sa at de var kritiske til informasjon på internett, tydet det på noe annet når de fortalte om sine egne søkestrategier. Dermed kan det sies at elevene innehar en idé om at det er viktig å være kritisk, men at de mangler noe av denne kritiske tankegangen. Informantenes samfunnsfaglige kildekritikkdiskurs skilte seg noe fra deres mer generelle forståelse. For det første var det her mer fokus på hva kildene skulle brukes til. Den samfunnsfaglige kildekritikkdiskursen trekker på diskursive momenter fra læreplanen i samfunnsfag og aspekter ved kritisk literacy. Her kommer det frem en forståelse av hva som anses som viktig kunnskap innenfor samfunnsfag. Drøfting kommer særlig frem som en sentral ferdighet. Elevene mente kildekritikk i samfunnsfag i stor grad handler å se ting fra flere perspektiver og å komme med egne svar.

Denne masteroppgåva er skriven i fagområdet engelsk didaktikk. Den har hatt som mål å belyse engelsklærarar i den norske vidaregåande skulen sine syn på og erfaringar med bruken av skjønnlitteratur og multimodale tekstar i faget, i samanheng med det digitaliserte samfunnet me lev i. For å undersøke denne problemstillinga har det blitt samla inn både kvantitative og kvalitative data, i form av spørjeundersøking og intervju der lærarar i Hordaland og Rogaland har vore deltakarar. Den teoretiske bakgrunnen for oppgåva består av teori som blant anna definerer konsepta skjønnlitteratur og multimodale tekstar, grunngjer kvifor det er relevant å bruke desse type tekstane i engelskundervisninga og kva læringsmulegheiter dei tilbyr. Læreplanen av Kunnskapsløftet 2006 er ein sentral del av denne bakgrunnen. Det analyserte datamaterialet har blitt diskutert opp i mot den teoretiske bakgrunnen. Målet med analysen har ikkje vore å komme med noko fasit på om og korleis skjønnlitteratur og multimodale tekstar bør brukast i undervisninga, men å framstille lærarane sine meiningar knytt til dette. Skjønnlitteraturen kjem stadig i bakgrunnen for det digitale i unge sine liv. Eit av måla til denne oppgåva har difor vore å undersøke om lærarane meiner det er aspekt ein kan best lære og utvikle ved å lese skjønnlitteratur som gjer den verdt å halde på, eller om den kan erstattast med dei digitale multimodale tekstane som det kan sjå ut som at elevane heller føretrekk. Funna i studien indikerer at skjønnlitteratur framleis er høgt verdsatt av lærarane som deltok. Skjønnlitteratur blir assosiert med blant anna danning, dybdelæring, språklæring, og betre mulegheiter for refleksjon og konsentrasjon. Funna indikerer også at multimodale tekstar er mykje brukt, men dei vert sett meir på som eit verktøy for å variere undervisninga og nå ulike elevar sine læringsbehov, heller enn dei mange andre læringsmulegheitene slike komplekse tekstar tilbyr. Engelsk mastergradsoppgåve ENG350

Masteroppgave i samfunnsfagdidaktikk Denne masteroppgåva set søkjelys på det stadig meir utbreidde globale sosiale fenomenet volontørturisme («volunteer tourism»). Dette er ein kvalitativ studie, basert på to månadar med feltarbeid i Nepal hausten 2015. Gjennom intervju, deltakande observasjon og feltsamtalar, fekk eg kome nær inn på feltet eg har undersøkt. Datamaterialet frå feltarbeid i Nepal er drøfta i lys av tidlegare forsking. Den overordna problemstillinga i denne oppgåva lyder som følgjer: Kvifor reiser folk frå Vesten til Nepal for å vere volontørar? Feltarbeidet avslørte at vestlege volontørar var motivert av ulike faktorar, og at volontørane si forståing av eiga rolle, samt volontørane si forståing av nepalarar, kan vere med på å forklare det sosiale fenomenet. Følgjande underproblemstillingar er difor relevante: Kva motivasjonsfaktorar ligg til grunn for å arbeide som frivillig i Nepal? I kva grad kan volontørane si forståinga av eiga rolle bidra til å forklare at dei reiser til Nepal? I kva grad kan volontørane si forståinga av nepalarar bidra til å forklare at dei reiser til Nepal? Studien viser at årsakene til at folk frå Vesten reiser til Nepal for å arbeide som frivillig er komplekse og samansette. Både strukturelle forklaringar og individuelle motivasjonsfaktorar kan forklare volontørturismen i Nepal. Altruistiske, egoistiske og religiøse motivasjonsfaktorar stod fram som sentrale i mine data. Fleire av informantane i mitt utval viste til religiøse motivasjonsfaktorar som viktige, eit funn som kom noko overraskande. Utbreiinga av religiøse motivasjonar blant volontørane, viser at frivillig arbeid og religiøse motiv går hand i hand i Nepal. Denne studien viser at det religiøse aspektet er relevant for å forstå volontørturismen i Nepal, og at denne dimensjonen kan vere relevant også for framtidige analysar av fenomenet volontørturisme. Av strukturelle forklaringar på volontørturisme i Nepal, trekk denne oppgåva fram synet på «oss» og «dei andre» som sentrale. Volontørturismen i Nepal kan forståast på bakgrunn av volontørane si forståing av eiga rolle, samt volontørane si forståinga av nepalarar. Synet på eiga rolle som nokon som skal «hjelpe» nokon som er «hjelpetrengande», er grunnleggjande forståingar som ligg til grunn for volontørturisme i Nepal. Volontørane sine ynsker om å hjelpe Nepal, kan sjåast i samanheng med fattigdommen i landet og det øydeleggande jordskjelvet som ramma landet i april 2015. Nepal har blitt ein populær arena for volontørturisme, ein alternativ turisme som kan kategoriserast i krysninga mellom bistand og turisme. This master’s thesis sheds light on the constantly more prevalent global social phenomenon known as volunteer tourism. This is a qualitative study, based on two months of field work in Nepal in the autumn of 2015. Through interviews, participating observation and field conversations, I was able to research my chosen field closely. The material resulting from the fieldwork in Nepal, is discussed in perspective of previous research. The main research question in this thesis is as follows: Why do people from the West travel to Nepal as volunteer tourists? The field work revealed that Western volunteer tourists were motivated by different factors, and that the volunteer’s understanding of their own role, as well as their understanding of the Nepali people, may be part of explaining the social phenomenon. The following subordinated research questions are therefore relevant: What motivational factors drives people to work as volunteers in Nepal? To what extent is the volunteers’ understanding of their own role contributing to explain their choice to travel to Nepal? To what extent is the volunteers’ understanding of the Nepali people contributing to explain their choice to travel to Nepal? This study shows that the reasons why Western people travel to Nepal to work as volunteers are complex and compound. Both structural explanations and individual motivational factors can explain the volunteer tourism in Nepal. Altruistic, egoistical and religious motivational factors stood out as essential in my data. Several of the informants in my selection pointed at religious motivational factors as important, a finding that was rather surprising. The expansion of religious motivational factors among the volunteers shows that volunteer work and religious motives go hand in hand in Nepal. This study shows that the religious aspect is relevant to understanding volunteer tourism in Nepal, and that this dimension may be relevant for future analysis of the volunteer tourism phenomenon as well. Among structural explanations of volunteer tourism in Nepal, this thesis emphasizes the view of “us” and “the others” as central. The volunteer tourism in Nepal may be understood based on the volunteers’ understanding of their own role, as well as the volunteers’ understanding of the Nepali people. The view of one’s role as someone who will “help” someone “in need of help” is an essential understanding behind volunteer tourism in Nepal. The volunteers’ wish to help Nepal, can be viewed in coherence with the country’s poverty and the destructive earthquake that afflicted the country in April, 2015. Nepal has become a popular arena for volunteer tourism, an alternative tourism that can be categorized in the intersection between aid and tourism.

Problemstilling Denne oppgaven er basert på en kvalitativ studie omkring regning som grunnleggende ferdighet i samfunnsfag. Problemstillingen for denne oppgaven er Hvordan blir regning som grunnleggende ferdighet i samfunnsfag forstått og brukt av et utvalg samfunnsfaglærere på mellomtrinnet? Jeg vil belyse denne problemstillingen med forskningspørsmålene - Hva legger et utvalg lærere i begrepet regning som grunnleggende ferdighet i samfunnsfag, og er det ulike forståelser av begrepet? - Er regning som grunnleggende ferdighet en prioritet hos lærere, hvor det jobbes aktivt for å utvikle ferdigheten? - Hvordan blir regning implementert i samfunnsfagundervisningen, og i hvilken grad? Metode Jeg har valgt kvalitativt intervju av til sammen 6 lærere på mellomtrinnet, fordelt på tre ulike skoler i Tromsø. Resultater Tre av lærerne viser god forståelse av begrepet, hvor de resterende tre viser manglende forståelse for begrepet. Alle lærerne er positive til at begrepet er satt fokus på, også i samfunnsfag. To av lærerne gir vurdering av ferdigheten til elevene. Tre av lærerne planlegger sine samfunnsfagtimer med høyde for de grunnleggende ferdighetene.

Denne studien har tittelen Motivasjon til matematikkfaget. Hensikten med studien er å undersøke elevers motivasjon til matematikkfaget og prøve å forstå hva som kan bidra til å øke elevenes motivasjon til faget. Som ferdig utdannet lærer er det viktig for meg å kunne bidra til å øke elevenes interesse og ferdigheter i faget. Jeg har hatt fokus på elevene, og hvilke faktorer som spiller en rolle i elevenes hverdag i skolen, og hva som ligger til grunne for elevenes forhold til matematikk. Studiet mitt tar utgangspunkt i et konstruktivistisk kunnskapssyn, og har et generisk kvalitativt forskningsdesign. Innsamlingen av dataen fant sted på tre ulike klassetrinn, med elever i alderen 10-16 år. Jeg benyttet meg av et semistrukturert intervju som metode, og brukte lydbånd mens intervjuet foregikk. Videre transkriberte og analyserte jeg dataene, og ut fra tematisk analyse tolket jeg datamaterialet ved å se etter sammenhenger og forskjeller hos informantene mine. Gjennom analysen fant jeg at elever med middels måloppnåelse har lav motivasjon og forståelse av matematikkfaget. Samtidig er det forskjell i motivasjonsfaktorer hos elever ved 5.-, 8.- og 10.-klassetrinn. Elevene har ulike syn og forståelse av nødvendigheten ved å lære matematikk, men samtidig ser på seg selv som gode matematikere.

Norges musikkhøgskole. Masteroppgave. Musikkpedagogikk Abstract. - In this study, my aim has been to map how teachers teach ear training, from a selection of upper secondary schools with a music programme. As basis for this mapping, I have asked myself the following question: How is the main subject area of ear training taught under the LK06 National Curriculum, and what central elements contribute to the shaping of this teaching? Through this question, I seek new and more profound knowledge about the subject of ear training in upper secondary education. To answer this question, and to focus on relevant aspects of the eartraining subject, my starting point has been previous research, the subject’s history, curriculum theory and didactic theory. This basis of theory, together with the collected data, forms the background and point of reference for this study. As method for collecting data, I have chosen qualitative interviews. The origin for this choice was that as a scientist, I wanted to be in close contact with the objects of this study, and their descriptions of their teaching practice in ear training. The interview is, like an ordinary, everyday talk, a situation that makes dialogue, interaction and the development of knowledge possible. I collected the empirical data by interviewing eight teachers at music programme schools from various counties in Norway. These interviews were transcribed, and then analysed. As tools for the analysis, I used pedagogical categories. For further structure and analysis classification, I have made tables and codes. This study is based on hermeneutical scientific theory, understood in this context as a scientific method to gain deeper understanding. This understanding is sought by the interpretation and knowledge of how the teachers of ear training teach their subject, based on their opinions, thoughts and reflections. The results of this study reveals that the current teaching of ear training in upper secondary schools is done in a traditional way. The traditional teaching of ear training is based on a threepart body of melody, rhythm and harmonics. As teaching activities dictate, rhythm reading and prima vista singing is frequently used. Development and innovation in this subject is seen in the use of traditional ear training and digital tools. Of the elements contributing to the shaping of this teaching, the results show that the demand for evaluation in upper secondary schools affects the form and content of the teaching considerably. The teaching is also affected by the competence of the teachers, and by the access to teaching resources. Teaching is shaped by how the teachers view their subject, and ear training as a subject appears as a practical subject, a theoretical subject, a subject of skill and as a subject of maturation. Sammendrag. - I denne studien har jeg tatt sikte på å kartlegge læreres undervisningspraksis i gehør fra et utvalg av videregående skoler med musikklinje. Som utgangspunkt for kartleggingen har jeg følgende problemstilling: Hvordan foregår undervisningen i hovedområdet gehør under LK06, og hvilke sentrale faktorer bidrar til undervisningspraksisens utforming? Gjennom problemstillingen søker jeg ny og dypere kunnskap om gehørfaget i videregående skole. For å besvare problemstillingen og belyse relevante aspekter rundt gehørfaget tar jeg utgangspunkt i tidligere forskning, historikk, læreplanteori og didaktisk teori. Dette teorigrunnlaget danner sammen med innsamlede data bakgrunn og forståelsesramme for studien. Som metode for datainnsamling valgte jeg kvalitative intervjuer. Metodevalget tok utgangspunkt i at jeg som forsker ønsket nær kontakt med forskningsobjektene og deres beskrivelser av undervisningspraksisen i gehør. Intervju er på samme måte som vanlige dagligdagse samtaler en situasjon som tilrettelegger for dialog, samhandling og kunnskapsutvikling. Gjennom intervjuer av 8 lærere fra forskjellige musikklinjer fylkesvis innhentet jeg datagrunnlaget. Intervjuene ble transkribert, og deretter analysert. Som analyseverktøy brukte jeg didaktiske kategorier. For ytterligere struktur og sortering i analysen utarbeidet jeg tabeller og koder. Studien er vitenskapsteoretisk forankret i hermeneutikken, her forstått som forskningsmetodisk fremgangsmåte for å oppnå økt innsikt. Innsikten søkes gjennom å fortolke og forstå hvordan faglærerne i gehør underviser, med utgangspunkt i faglærernes meninger, tanker og refleksjoner. Resultatene av studien viser at dagens gehørundervisning i videregående skole foregår på tradisjonelt vis. I den tradisjonelle gehørundervisningen vektlegges et tredelt innhold og en basis som tar utgangspunkt i melodi, rytmikk og harmonikk. Som læringsaktiviteter er diktatskriving, rytmelesing og primavista sang mye brukt. En tendens til faglig utvikling og fornyelse ses gjennom bruk av gehørtraderte metoder og digitale verktøy. Av faktorer som bidrar til undervisningens utforming viser resultatet at kravet til vurdering i VGS i stor grad påvirker undervisningens utforming og innhold. Undervisningens utforming påvirkes også av lærernes kompetanse, det samme med tilgangen til læremidler. Lærernes fagsyn er med å forme undervisningen, og undervisningsfaget gehør framstår som et praktisk fag, teoretisk fag, et ferdighetsfag og et modningsfag.

Bakgrunn, formål og problemstilling Bakgrunnen for denne oppgaven er en interesse for pedagogisk personale som underviser eller bistår undervisningen til elever som benytter skjermlesere. Dette er elever med nedsatt synsfunksjon som er avhengig av dette hjelpemiddelet for best mulig å inkluderes i norsk grunnskole. Deres lærebøker og annet læremateriell er i dag ofte digitalisert og de er avhengig av å kunne nytte skjermleser på en så selvstendig måte som mulig. Problemstillingen for oppgaven er: «Hvordan kan de pedagogisk ansattes kompetanse i skjermlesere og IKT best kartlegges, og hva kan gjøres for kompetanseutvikling på dette området?» Formålet med denne oppgaven er todelt: A) å lage en spørreundersøkelse som kan brukes for å kartlegge kompetansen og undervisningen i IKT og skjermlesere som praktiseres i norsk grunnskole. B) på bakgrunn av teori, diskutere videre muligheter for opplæring i digital kompetanse og skjermlesere for det pedagogiske personalet. Metode Oppgaven står i en hermeneutisk tilnærming. Teoretiske perspektiver i allmennpedagogisk og synspedagogisk tradisjon er redegjort for og diskutert. Spørreundersøkelsen ble utviklet med bakgrunn i eksisterende teori og kvantitative retningslinjer for internett-baserte spørreundersøkelser. Undersøkelsen ble kun gjennomført som en prototyp. I denne oppgaven ble det benyttet abduktiv tilnærming under analyse av teori og svarene fra prototypen. Resultater Teoridelen av oppgaven viser at man vet lite om hvorvidt kompetansen i skoleverket er god nok til å bistå disse elevene, slik at de får en undervisning i tråd med det lover og retningslinjer krever. Det er derfor et behov for å kartlegge denne kompetansen for å finne ut om den er tilstrekkelig, og om noen områder kan forbedres. Spørreundersøkelsen som er utviklet i oppgaven kan benyttes i andre studier og er evaluert kvalitativt. Den er utprøvd gjennom fagpersoners tilbakemeldinger, en pilot og en prototyp. Det kan slås fast at det er et behov for mer forskning for å kartlegge kompetansen til pedagogisk ansatte som arbeider med skjermlesebrukere. I lys av den teoretiske sammenstillingen av allmennpedagogiske og synspedagogiske modeller og teorier, kan kompetanseheving føre til at skjermlesebrukere blir bedre inkludert i grunnskolen. Dette kan gjøres gjennom mer utdanning og tilrettelagt oppfølging av pedagogisk personale, slik at de utvikler sin profesjonsfaglige digitale kompetanse. Generelle undersøkelser om digital kompetanse i norsk grunnskole viser at elevene innehar lite kondisjonal kunnskap i digitale ferdigheter, og en bør derfor jobbe med problemløsningsstrategier også hos skjermlesebrukere.

Masteroppgave kunstfag- Universitetet i Agder, 2016 Denne masteroppgaven handler om det didaktiske potensialet i kunst- og håndverksundervisning i skolen. Innholdet i skolens kunst- og håndverksfag er for tiden under debatt. Det foreligger et forslag fra departementet om å skille kunst og håndverk fra hverandre. Kunstdimensjonen og håndverkstradisjonen kan på mange måter ses på som hverandres motsetninger. Å lære seg å beherske et håndverk handler om å tilegne seg bestemte måter å gjøre ting på. Det handler om å ta til seg kunnskap og ferdigheter, som er knyttet til tradisjoner og systemer. Kunstens mål er å sprenge seg ut av bestemte måter, å flytte grenser og å utfordre tradisjoner. Jeg argumenterer i denne oppgaven for at arbeid med materialer og utførelse av håndverk i et fellesskap, kan bære i seg et potensiale som flytter det inn på kunstens område. For å få dette frem satte jeg i gang et veveprosjekt med elever på 3. og 4.trinn på en skole i Kristiansand. Vi skulle veve oss en hytte i en treklynge på skolens uteområde. Jeg var selv i lærerrollen, og samlet mine data gjennom deltakende observasjon, film- og lydopptak, fotografier, elevenes tegninger og tekster og i samtaler med elevene. Jeg fant ut at den motstanden elevene opplevde i utførelsen av håndverket og i møte med hverandre, og flertydigheten i uterommet og i materialene, utgjorde premisser for mulige subjektiveringshendelser. Jeg forstår da subjektivering som hendelser som utfordrer bestemte tenke- og handlemåter. Elevenes håndtering av motstand og flertydighet utfordret min foreskrevne måten å veve på. Dette førte til en endring, en ny måte å veve på, som var inspirert av elevenes lek med materialer og av samtidskunst. Jeg fant altså ut at elevenes deltakelse i prosjektet handlet ikke bare om veving. Alt de gjorde, gjorde de som deltakende. Det var i forstyrrelsene det didaktiske potensialet kom til syne. At potensialet ligger i forstyrrelsene stiller store krav til læreren. Langt fra alle forstyrrelser bør få utfolde seg. Læreren må ha evne til å bedømme hvilke som kan ha verdi. Dette krever lærere som både er dyktige klasseledere, og har god fagkompetanse.

Formålet med denne studien er å framheve kartferdighet som et verktøy for elevene i samfunnsfag. Studien fokuserer på bruk av kart i undervisning, og hvordan dette påvirker elevenes kartferdighet. Vi har valgt å bruke disse funnene til å diskutere hvordan kartferdigheter kan være et verktøy for å heve elevenes kompetanse. Studiet består av metodetriangulering og har dermed et særegent forskningsdesign. En spørreundersøkelse ble gjennomført blant samfunnsfaglærere på mellom- og ungdomstrinnet. Denne undersøkelsen ble «et springbrett» til et semi-strukturert intervju. Videre analyserte vi resultatene i undersøkelsene, transkriberte og kodet intervjuene, og ut fra våre begreper tolket vi datamaterialet for å se etter mønster og andre interessante funn. Gjennom analysen oppdaget vi at kart ble benyttet oftere enn vi trodde, men at det sjeldent har et overordnet mål. Inntrykket vi fikk av deltakerne i studien er at elevene generelt er interessert i kart og liker å jobbe med kartaktiviteter, og derfor kan begrepene kartopplæring og kartferdighet ha betydning i samfunnsfag.

Masteroppgave i musikkpedagogikk I denne masteroppgåva skal eg undersøka undervisningspraksisen til tre messingpedagogar, og sjå kva metodar og verktøy dei nyttar i si undervisning. Vidare skal eg sjå korleis ein kan forstå desse metodane ut i frå meisterlæretradisjonen. Det er eit kvalitativt forskingsprosjekt der det vert nytta intervju og observasjonar som forskingsmetode. Problemstillinga i denne avhandlinga er: ”Kva metodar og verktøy nyttar tre ulike messingpedagogar i arbeidet med sine elevar, og korleis kan me forstå desse metodane ut i frå meisterlæretradisjonen?”. Med denne problemstillinga vert oppgåva todelt. Den første delen av problemstillinga har eit deskriptivt syn på metode i undervisning. Dei metodane som informantane nyttar i undervisninga vert skildra ut i frå didaktiske begrep. Metodebegrepet vert definert ut i frå didaktikk og didaktiske begrep, og i tolkinga av datamaterialet vert funna kategorisert ut i frå desse didaktiske begrepa; undervisningsprinsipp, problemløysing, framgangsmåtar og aktivitetsformer. I den andre delen av problemstillinga vert det gjort eit analytisk grep der me kan forstå funna ut i frå meisterlæretradisjonen som undervisningsform. Med fire hovudformer for meisterlære kan me setja denne læreforma inn i instrumentalundervisninga som ein del av ein gamal tradisjon, og me kan sjå korleis meisterlæretradisjonen og den forma for undervisning har vore med å forma instrumentalundervisninga til dei informantane denne oppgåva tek føre seg. Nielsen og Kvale (Kvale, Nielsen, Bureid, & Jensen, 1999) presenterer fire hovudformer for læring i meisterlæretradisjonen; Læring gjennom eit praksisfellesskap, gjennom tileigning av fagleg identitet, gjennom handling og gjennom evaluering i praksis (Kvale et al., 1999, s.19). Å kunna sjå instrumentalundervisning frå eit didaktisk perspektiv tvingar oss i å sjå på undervisning som ei samansett handling. For at undervisning skal føra til læring må ein lærar reflektera over og ta omsyn til ein rekke faktorar som er med å påverka ein undervisningssituasjon. Metodane som denne avhandlinga tek sikte på er presenterte for å gi inspirasjon til utvikling av kvar enkelt sin verktøykasse av metodar, som ein meister kan ta i bruk og tilpassa til sine elevar. Desse metodane framstår som ein undervisningskunst, eller ulike former å undervisa på. Det er grep som er tekne i bruk for å effektivisera og for å gjera innhaldet i undervisninga forståeleg for eleven. This master thesis is based on interviews and observations with three brass instrument teachers and their use of methods in teaching practices. My research questions are: “What methods and tools do the brass educators use in their lessons and teaching sessions, and how can we understand these methods based on master-apprentice learning?” This research question leads to a twofold approach. The first part of this approach is descriptive, in which the informants’ teaching methods are described by use of didactic concepts. Data analysis findings will thus be categorized based on these descriptive terms. In the second part of the research question an analytical approach will help us understand the data based on master-apprentice learning as a teaching method. With four main forms of apprenticeship learning, this type of instrumental learning is part of an old tradition shaped by the master-apprentice model of learning. Seeing instrumental teaching from a didactic perspective forces us to look at teaching as multiple actions. The teacher must reflect upon, and take consideration of, multiple different factors in order to make teaching lead to learning. The methods that this thesis is based on is presented to provide inspiration in the development of the master’s toolbox of methods; a toolbox that the teacher can use to adapt to each individual pupil. These methods emerge as teaching arts, or various forms of teaching to streamline the teaching process, and to make the content in the instruction understandable to the learner.

Masteroppgave matematikkdidaktikk – Universitetet i Agder 2016 Empirical evidence from research (Chua & Wood, 2005) and my own experience as a teacher point to the difficulties in teaching logarithms in schools. Students find logarithm related questions difficult. They see ‘log’ as a common factor in expression log𝑥+log𝑦 and write it as log(𝑥+𝑦). Students have difficulty in recognizing logarithm as a number (Berezovski & Zazkis, 2006). This research aims to develop an approach that enhances students’ performance, conceptual understanding and retention of logarithms. It is hoped that the approach could be used to reduce the problems faced by the students. In this research, I used a mixed method approach and developed teaching and learning materials to replace the entire topic (logarithms) in the students’ text book. Pre-test, post-test and audio recordings of interviews with students and a teacher were used to collect data. The same test items were applied in administering both pre and post-test. The participating students were in Form1 and Form 2 (grade 10 and 11, age 15-17). The Form 2 students had been taught the topic before while the Form 1 students had no pre-knowledge. The data collected during the study were used to compare the performance of the students in Forms 1 & 2. The study investigates the following questions: (a) Does the Repeated Division approach of learning logarithm improve the performance of students? (b) Does the Repeated Division approach of learning logarithm improve the conceptual understanding of students in logarithm? (c) Does the Repeated Division approach sustain the interest of students in learning logarithms? The sample size of the consented participants who completed pre & post – test were: (Form 1, n = 103 and Form 2, n = 39). The retention test experienced dwindling of the sample size (from n = 103, to n = 81), thus 22 Form 1 students who took part in pre & post – test were absent. The quantitative analysis done could not give clear evidence to support hypothesis set for students’ performance in the study. But, it was revealing in the qualitative analysis results that: the conceptual understanding and interest of the students were enhanced through the use of Repeated Division approach. The recommendations for future research and popularizing the approach are suggested.

Masteroppgave matematikkdidaktikk – Universitetet i Agder 2016 As a teacher, I have observed over the past years a change in focus on the use of tools in the teaching of mathematics. Starting in spring 2015 the use of digital tools by students will be a requirement in the examinations in mathematics at high school level. This means that teachers must be even more aware of how we can best help our students to master the use of such tools while refining their understanding of mathematics. The aim of my study was to find a way to introduce GeoGebra (a mathematical tool with options for dynamic geometry, for plotting functions, and for CAS) to students in grade 11. The introduction should be such that the students would take ownership of GeoGebra as a tool. To analyze how students can learn to use a tool effectively, I have chosen instrumental genesis as a theoretical framework for my study. Instrumental genesis is the process that makes available technology a powerful and effective tool. One must learn to use (instrumentation) before one can use to learn (instrumentalisation). Therefore, I developed and studied an introductory course on GeoGebra focusing on learning how to use the tool, in such a way that the students would become confident in using the tool. My research questions were the following: 1) How do the students experience the usefulness of an introductory course on GeoGebra with a focus on learn to use? 2) What effect does a course that focuses on learn to use have on the students’ technical skills and on personal aspects? 3) How can an introductory course on GeoGebra with a focus on learn to use assist students in taking ownership over GeoGebra as a tool? I have completed a Design Research, in which I developed an introductory course in GeoGebra focusing on learning how to use the tool, consisting of four lessons. The design approach was cyclic with three iterations: a first prototype received feedback from my own children; a second prototype was tested at my school with a pilot group. The third version of the material for the introductory course was used in the main study. The main study was carried out with approximately 200 grade 11 students (9 classes) at a secondary school in Kristiansand between September and October 2015. One class was my own. To increase the credibility of the results I have used a variety of qualitative methods to collect data during and after the four lessons: - Field notes, an observation report and audio recordings from my own class (27 students). - Students’ hand-in work on assignments (27 students). - A survey on students' evaluation of the course (approximately 160 students). - A focus group interview with 5 students . - A focus group interview with 4 teachers who implemented the course with their class. All data were analyzed on usefulness, technical skills, personal aspects and ownership. The results show that pupils appreciated the introduction with an emphasis on learn to use GeoGebra. Many of the students showed motivation to explore the tool. They became familiar with the user interface and many important features and buttons. There was evidence that the students started to become confident to adopt the tool, and they started the process of taking ownership over GeoGebra as a tool. Although the students said that they were uncertain of the usefulness, their teachers expressed clearly that the introduction course was useful, creating a basis so that GeoGebra can later become a tool to use for learning mathematics.

Masteroppgave i samfunnsfagdidaktikk Denne oppgaven er en studie av hva som er det didaktiske potensialet i fortellingen om Holocaust, og hvordan det blir ivaretatt i den norske skolen. Dette er gjort ved analyse av lærebøker i historie og intervjuer av lærere på ungdomstrinnet. Analysene er gjort med bakgrunn i fortellingsteori og teoretiske diskusjoner om holocaustundervisning. Forskerne som har deltatt i denne diskusjonen, kan deles i to grupper: De som tror Holocaust kan lære elevene om holdninger og rasisme, og de som tror det finnes liten lærdom i denne fortellingen utenom dens historiske betydning. Jeg har konkludert med at innholdet i lærebøkene i stor grad er preget av vold og skrevet som tragedier. Det siste innebærer at fortellingene i bøkene får tydelig frem at Holocaust ikke var uunngåelig, samtidig som ingen klarte å stanse utviklingen på noe trinn i prosessen. De skyldige i dette var ifølge lærebøkene alle de som ikke agerte og arbeidet mot de nazistiske styresmaktene og overgriperne. Lærernes fortelling om Holocaust var overraskende ahistorisk og moraliserende. Lærerne var selv tydelige på at dette var et bevisst valg, mest fordi de mente at denne fortellingen har en etisk «merverdi», eller mer konkret: At elevene gjennom undervisningen om Holocaust kunne få inn gode holdninger til menneskeverd og ta avstand fra alle former for rasisme. Sett under ett er det tydelig at det fremste målet både for lærere og lærebokforfattere er at undervisningen om Holocaust fungerer slik at elevene blir «motstandsdyktige» og i stand til å hindre at noe lignende kan skje igjen. Denne ambisjonen er så pass førende at den synes å gå ut over undervisningen om Holocaust som en viktig historisk hendelse med både kortsikte og langsiktige årsaker og ettervirkninger. This thesis studies the didactical potential in the story of the Holocaust, and expose how this potential is maintained in Norwegian schools. This was done by studying textbooks in history for ninth grade, and by interviewing teachers. The analysis was done with narrative-theory and theoretical discussions on the Holocaust as a basis. Those writing on the subject can be divided into two groups: Those who believe the story of the Holocaust can teach students valuable lessons on racism and human dignity, and those who believe it holds no lessons beside its historical significance. I concluded that Norwegian textbooks are violent and have a tragic narration of the Holocaust. This means that the narrative underlines the fact that the Holocaust was not inevitable, but still no one was able to stop it from happening. Those responsible for that are the people who did not oppose the German regime. The teacher’s narrative was surprisingly a-historic and moralising. However this was a conscious choice. The teachers believed that the Holocaust held lessons on racism and human dignity, and that the main goal when teaching about the Holocaust was getting this message through. Both the textbooks and the teachers believed that the story of the Holocaust could make pupils able to stand up against racism and thus stopping anything like the Holocaust ever to happen again. This ambition was so important that it seemed to overthrow the idea of Holocaust as an historical event, with its historical causes and implications.

Hensikten med denne avhandlingen har vært å undersøke potensielle utfordringer og muligheter som kan oppstå, dersom man bruker de retoriske bevismidlene ethos, pathos og logos som grunnlag for vurdering. Oppgaven tar utgangspunkt i forskning som sier at appellformene har et potensiale til å kunne fungere som vurderingsgrunnlag og metaspråk for muntlig. For å avdekke utfordringer og muligheter har jeg undersøkt hvordan to norsklærere i Vg3, på to forskjellige skoler, har brukt ethos, pathos og logos i en muntlig vurderingssituasjon. Problemstillingen har vært følgende: Hvilke muligheter og utfordringer opplever lærer og elev når appellformene er vurderingsgrunnlaget for muntlig i Vg3? Oppgaven bygger på datamateriale som er hentet fra dokumenter med vurderingskriterier, transkripsjoner fra lærerintervju og gruppeintervju med elever, samt notater fra observasjon. Jeg har benyttet meg av et kvalitativt forskningsdesign, i form av to eksplorerende casestudier. Gjennom datamaterialet har jeg prøvd å avdekke hvor de største utfordringene og mulighetene ved å benytte appellformene som vurderingsgrunnlag ligger. Ved å kode ytringer og fraser opp mot temaer, så har det vært mulig å strukturere og påvise utfordringer og muligheter som både lærere og elever har opplevd. Resultatene viser at det tenderer å være flere utfordringer knyttet til problemstillingen enn muligheter. Av utfordringer var det to som dukket opp i begge casene; at appellformene oppleves som for upresise og omfattende, og at læreplanen for norsk og skriftlig hovedmålseksamen påvirker hvordan faglærere velger å arbeide med retorikk i norskfaget. På bakgrunn av resultatene later det til at arbeid med appellformene krever god retorisk kompetanse av læreren. Jeg vil også argumentere ytterligere at for å kunne dra nytte av begrepene som et metaspråk, bør begrepene aktualiseres ved alle relevante anledninger gjennom hele videregående. Appellformene bør også trekkes inn i veiledningen til elever i forarbeidsfasen.

Masteroppgave i samfunnsfagdidaktikk Gir historiebøkene oss automatisk assosiasjonar om ei mannsdominert framstilling? Er det slik at kvinner og deira historie blir usynleggjort i tekst og bilete i historielærebøkene? Eller har kvinnehistorie og kvinnelege perspektiv fått ein integrert plass i forteljingane? I denne oppgåva blir søkelyset satt på framstillinga av kvinner i historielærebøker for ungdomstrinnet i perioden 1960-2008. Rundt år 1900 var det svært få som spurte etter kvinner i historia, men gjennom det siste hundreåret har kvinner fått ein sterkare posisjon i samfunnet og ein relativt større plass i historia. Kvinnehistorie vaks fram på 1970-talet som eit synleggjeringsprosjekt, der det var viktig å trekke fram rolla kvinner har spelt. Fleire ønska etter kvart at kvinnehistorie ikkje berre skulle vere eit supplement til den etablerte forteljinga i historiefaget. Men korleis skulle integreringa finne stad? Den historiografiske framstillinga av kvinnehistorie viser at feltet har utvikla seg til eit mangfaldig felt der det eksisterer ulike retningar samtidig. Men har desse retningane fått innpass i historiefaget i skulen? Har desse trendande gjort seg gjeldande i lærebøkene sine framstillingar? Utviklinga av kvinneomgrepet blir belyst gjennom ei diskursanalyse som metode, der tilnærmingar frå postkolonial teori og interseksjonalitetsprinsippet også er sentrale verktøy i analysen. Det overordna føremålet for oppgåva er å gi eit bilete av den tida lærebøkene er skrivne i, samt denne tidas haldningar til kvinner si betydning i historia. Dette kan såleis seie noko om kva slags bilete av kvinner elevane møter i skulen, og seie noko om deira medvit om kvinnehistorie. Does history books provide us with an association of a male-dominated history? Are women and their history invisible in texts and illustrations in history textbooks? Alternatively, have history of women and female perspectives been included as an integrated part of the history subject? This master thesis explores the representation of women in history textbooks for lower secondary schools in the period 1960 to 2008. Around the 1900’s there were few people who asked for women in history, but through the last century women have gotten a stronger position in society and a relatively larger part in history. Women’s history emerged in the 1970’s as a “visibility-project”,1 where the main target was to reveal the role of women in society. Soon, many people wanted women’s history not just to be a supplement to History with a big “H”. How would one then integrate women’s history? My historiographic research of women’s history shows that the field have developed into a complex field where different directions exists at the same time. Will we find these directions in the history subject in school, as well? Have the textbooks implemented the same “projects” as the study of history? The development of the notion of women will be explored through a discourse analysis, where different approaches from postcolonial theory and intersectionality will be key tools in the analysis. The main target for this thesis is to provide an image of the time the textbooks were produced, and this time’s attitudes towards women’s significance in history. This might say something about what kind of image of women the students meet in school, thus also say something about their awareness of women’s history.

For å få med seg alle nyansene i et fremmedspråk som spansk, er det viktig å kjenne til og å forstå effekten av de ulike grammatikalske, språklige, kontekstuelle, sosiale og diskursive mekanismene som gjør seg gjeldende i kommunikasjonssituasjonen. Målsetningene i læreplanverket for grunnskolen og den videregående skolen tar høyde for dette, med det er en kjensgjerning at den grammatiske/leksikale delen av opplæringen vies mer oppmerksomhet enn den pragmatiske. Denne oppgaven henvender seg til lærere som underviser i spansk som fremmedspråk, og som savner en måte å presentere og integrere et pragmatisk teorigrunnlag og ditto praksis i undervisningssituasjonen. I den teoretiske delen introduseres og drøftes begrepet pragmatikk og noen av de didaktiske modellene som preger den pedagogiske tankegangen i det gjeldende læreplanverket for norsk skole. De påfølgende forslagene til konkrete didaktiske program baserer seg på en grundig analyse av den pragmatiske funksjonen til diskursmarkørene og de to fortidsformene av verbet på spansk, og kan benyttes som et undervisningsopplegg i spanskklassen, - eventuelt inspirere spansklærere til å utvikle nye didaktiske program som ivaretar det pragmatiske elementet i spanskklassen..

Formålet med masteroppgaven er å bidra til å forbedre produktet Tidslinjen – den store fortellingen i Bibelen før det gis ut på Verbum forlag. Produktet er et bibeldidaktisk redskap med trosopplæring i Den norske kirke som et viktig bruksområde. Masteroppgaven relaterer seg derfor til kirkedidaktikk og vil bidra til utvikling av dette fagområdet. Teoriene som er brukt, er teori om mediert handling, didaktisk relasjonstenkning, og teori om praksisteori. Problemstillinga er: Hvordan bør Tidslinjen endres for at produktet skal gi gode mulighetsbetingelser i måten det brukes på som redskap i didaktiske prosesser? Ei delproblemstilling spør på hvilken måte didaktiske faktorer og utprøverens praksisteori har betydning for hvilke mulighetsbetingelser produktet har i utprøvingsfasen. Metoden følger aksjonsforskningsstrategi ved at målet med forskninga er endring. Studien er kvalitativ og bruker abduktiv analysestrategi. Utvalget besto av seks utprøvere som gjennomførte sju utprøvingssekvenser. Sekvensene inneholdt for-intervju, observasjon av undervisning, og analyserende etter-samtale, det vil si at observasjonen og den første analysen skjedde i samarbeid med utprøveren. Den fortsatte analysen viste at ønsket om levende formidling av og sammenhengende plan for bibelfortellinger i trosopplæring, ulike forhold knytta til gruppa av barn og unge, forberedelse av undervisning med tanke på tid og kunnskap, samt mål og vurdering, var didaktiske faktorer og elementer av praksisteori som spilte inn på mulighetsbetingelsene i utprøvingssituasjonene. Blant mulighetsbetingelsene var utprøvingsmateriellets forutsetninger for regi, og muligheten til å velge og å velge bort forslag. Avhandlinga drøfter disse resultatene, blant annet med tanke på at mål og vurdering så ut til å være ubevisste deler av utprøvernes praksisteorier. Basert på resultatene og drøftingene, gjør avhandlinga rede for de endringene som var et resultat av utprøvingsfasen. Endringene ønsker å forsterke grunnideen, samtidig som de vil åpne for at Tidslinjen kan brukes basert på brukernes ulike behover og didaktiske faktorer. Bedre formidling av grunnideen i regien, visualisering av en bibeldidaktisk livstolkningsmodell, større åpning for temabasert undervisning, mer tilgjengelig veiledningsmateriell, generelle målformuleringer og synliggjøring av vurderingsmetoder er blant endringene. Den bibeldidaktiske livstolkningsmodellen kan utforskes videre som et bidrag til generell kirkedidaktikk.

Revised version: Some spelling errors corrected A Study of Coherence Establishing Elements in Student Writing Text structuring has since 1976 been a main topic in the governmental plans for education in written Norwegian language. One intention of the present master's thesis is to examine how this topic has been reflected in educational plans, text books, examination question papers and student instruction papers. Another purpose is to investigate whether the use of personal computers as a main writing tool since 2009 in the Norwegian upper secondary schools has influenced the microstructure level in student papers, whether there are differences between male and female students in their practical use of microstructural elements, and whether there are any connections between text quality and the use of microstructural elements. The research object is 28 examination papers assessed to 3 or 4 at the written examination in Norwegian written language in the spring term of 2012. Students who get these assessments constitute a majority, and they can therefore be said to be representative for the students. One half of the examination papers is written by male students and the other half is written by female students. The study has been concentrated on the use of additive, adversative, temporal and causal conjunctions and subjunctions, but also text organizing adverbs, paragraph structure and coherence have been studied. The study shows that most text books seem to be little influenced by governmental plans for education in written Norwegian when it comes to the latter's emphasis on text structure. The investigated material is too limited for clear conclusions, but there seems to be a connection between quality and use of causal subjunctions. Likewise, it looks like there is a connection between lack of paragraph structure and quality. When it comes to differences between male and female students, there may be a tendency for female students to vary their expressions more by using different causal subjunctions, and for male students to use adversative subjunctions and conjunctions. Based on previous studies it is difficult to see any changes in the skills in using microstructural elements. Undersøkelse av noen koherensskapende mekanismer i elevtekster Tekststruktur har vært et sentralt emne i opplæringen i norsk skriftlig i læreplaner i norsk for videregående skole etter 1976. Ett av formålene med denne avhandlingen er å undersøke hvordan dette har kommet til uttrykk i læreplaner, lærebøker og formuleringer i eksamensoppgaver og veiledninger til eksamensoppgaver i denne perioden. Det andre formålet er å undersøke om bruk av pc som skriveredskap i norsk skriftlig siden 2009 i videregående skoler i alle fylker kan ha ført til endringer på mikrostrukturnivået i elevtekster, om det kan ha gitt seg ulike utslag for gutter og jenter, og om det kan være en sammenheng mellom bruk av mikrostrukturelle mekanismer og kvalitet. Grunnlagsmaterialet for undersøkelsen er 28 eksamensbesvarelser som har fått karakteren 3 eller 4 i norsk skriftlig hovedmål i videregående skole våren 2012. Bakgrunnen for valget av tekster som er blitt vurdert til 3 eller 4, er at elever som får disse karakterene, utgjør et flertall av elevene, og at besvarelsene derfor kan sies å være representative. Halvparten av besvarelsene er skrevet av gutter og halvparten av jenter. I hovedsak konsentrerer oppgaven seg om å undersøke bruken av additive, adversative, temporale og kausale tekstforbindere i elevtekstene, men også bruken av tekstordnere, avsnittsinndeling og sammenheng i avsnitt inngår i undersøkelsen. Resultatene av denne undersøkelsen blir så sammenlignet med tidligere relevante undersøkelser. Når det gjelder læreplaner, lærebøker, eksamensoppgaver og veiledninger kan det virke som om det er et misforhold mellom læreplanenes vektlegging av struktur i tekst og omfanget av lærestoff i lærebøkene. Det undersøkte materialet er for lite til å kunne si noe sikkert om sammenhengen mellom kvalitet og bruk av mikrostrukturelle mekanismer, men det kan se ut til at det er en tendens til sammenheng mellom bruk av kausale setningsforbindere og kvalitet. Ut fra det samme perspektivet kan det også sies å være en tendens til sammenheng mellom avsnitt med brudd i emne eller tema og kvalitet. Når det gjelder språklige forskjeller mellom kjønnene, kan det se ut til at jenter har en tendens til å bruke mer nyanserende tekstforbindere, mens gutter bruker mer konstaterende tekstforbindere. Basert på sammenligning med tidligere undersøkelser er det vanskelig å se at det har skjedd vesentlige endringer i ferdighetene i bruk av mikrostrukturelle mekanismer i løpet av de siste decenniene. Master i Nordisk språk og litteratur MAHF-NORD NOLISP350