Search

More than one out of ten adolescents suffer from mental illness at any given time. Still, there is limited knowledge about their involvement in mental healthcare. Adolescents have the right to be involved in decisions affecting their healthcare, but limited research focuses on their engagement and decision-making. Therefore, this systematic review aims to explore the existing experiences with, the effectiveness of, and safety issues associated with user involvement for adolescents’ mental healthcare at the individual and organizational level. A systematic literature review on user involvement in adolescents’ mental healthcare was carried out. A protocol pre-determined the eligibility criteria and search strategies, and established guidelines were used for data extraction, critical appraisal, and reporting of results. Quantitative studies were analysed individually due to heterogeneity of the studies, while qualitative studies were analysed using thematic synthesis. A total of 31 studies were included in the review. The experiences with user involvement were reported in 24 studies with three themes at the individual level: unilateral clinician control versus collaborative relationship, capacity and support for active involvement, the right to be involved; and two themes at the organizational level: involvement outcomes relevant to adolescents’ needs, conditions for optimal involvement. The effectiveness of user involvement was reported in seven studies documenting fragmented evidence related to different support structures to facilitate adolescents’ involvement. The safety associated with user involvement was not reported in any studies, yet a few examples related to potential risks associated with involvement of adolescents in decision-making and as consultants were mentioned.

Dette er en kvalitativ studie som utforsker hva personer med kombinert syns- og hørselsnedsettelse/døvblindhet opplever som viktig for å kunne medvirke i egen rehabiliteringsprosess. Brukermedvirkning har vært en viktig del av helse-, omsorgs - og rehabiliteringstjenestene de siste tiårene. En dreining fra å være en passiv mottaker av tjenester til å bli ansvarliggjort og styrket har vært et viktig politisk mål og forventning. I følge Opptrappingsplanen for habilitering og rehabilitering (2017-2019) er tilbakemeldingene fra brukere at de opplever tjenestene som fragmenterte og at de er for lite involvert i prosessen. For personer med kombinert syns- og hørselsnedsettelse/ døvblindhet er det spesielt utfordrende med tilgang til informasjon, kommunikasjon, å kunne bevege seg fritt i omgivelsene. Metode I denne kvalitative studien er empirien samprodusert gjennom intervjuer med personer med kombinert syns- og hørselsnedsettelse/døvblindhet. En kvalitativ tilnærming ble valgt for å få frem en dypere forståelse av intervjupersonenes opplevelser av hva som kan være viktig for å medvirke. Datamaterialet er analysert med hovedtrekk fra en tematisk analyse av Braun og Clarke. Funn og konklusjon Å medvirke i egen rehabiliteringsprosess for personer med kombinert syns- og hørselsnedsettelse/døvblindhet er en krevende øvelse som innebærer egeninnsats, deltakelse og samarbeid. Det er et gjensidig ansvar som ligger hos individet selv og hos fagpersonene rundt. Videre finner jeg at betydningen av personlige ressurser er viktig for hvordan man mestrer en kronisk og ofte progredierende og likevel kan leve et godt liv. Møter med fagpersoner og deres kvaliteter kan være avgjørende i en rehabiliteringsprosess. Tillitt skaper gode relasjoner. For å tilrettelegge for gode kommunikasjonssituasjon bør det være fokus på ulike kommunikasjonsstrategier og at fagpersoner sjekker ut at informasjon er forstått. Kunnskapen om, og forståelsen av det kombinerte sansetapet er mangelfull blant fagpersoner Personer med kombinert syns- og hørselsnedsettelse/døvblindhet vil selv være med å bidra til økt forståelse ved å dele av sin erfaringskunnskap. Nøkkelord: kombinert syns- og hørselsnedsettelse, døvblindhet, brukermedvirkning, rehabiliteringsprosess, livskvalitet, erfaringskunnskap, annerledeshet, egenkraftmobilisering

Medvirkning er et krav fra plan- og bygningsloven og det skal legges til rette for digital dialog i planprosessen, jf, § 5-2 (PBL, 2008). Medvirkningsportaler som verktøy for å gjennomføre digitale planprosesser er ikke utforsket nok. I Norge er Nye Veier en sentral aktør i bruk av medvirkningsportaler og deres bruk av E16portalen.no i prosjektet med ny E16 mellom Kongsvinger og E6 er case for masteren. Masteroppgaven følger et kvalitativt forskingsdesign hovedsakelig basert på metodene intervju og nettsideanalyse. Ved å intervjue aktører i E16prosjektet har jeg fått en større innsikt i prosjektet og hva som er E16portalen sin rolle er i innbyggermedvirkning. For å forstå bedre hvordan portaler er utformet er det gjort nettsideanalyse både av E16portalen, Byrom Kolbotn og Medvirkningsportalen E6 Gyllan – Kvål. Dette er gjennomført for å svare på hovedproblemstillingen: Hvordan fungerer digitale portaler, slik som E16portalen.no, som kommunikasjonsplattform for innbyggermedvirkning? Oppgaven bidrar til å belyse mulighetene og utfordringene med å bruke medvirkningsportaler i planprosesser. Den ser på hvordan de er utformet og hvilken type kommunikasjon det legges opp til. Studien viser at medvirkningsportalene fungerer hovedsakelig som informasjonssider for prosjektene og legger ikke opp til god nok toveiskommunikasjon. Mange av portalene er ennå i testfasen og det trengs retningslinjer på hvordan de skal brukes. Fordelen med digital medvirkning er at man når et mye større publikum og gjør planprosessen mer gjennomsiktig. Det ser ut til at digital medvirkning har kommet for å bli, og fremtiden vil være en hybridløsning av både digital og fysisk medvirkning. Participation is a requirement from the Planning and Building Act and digital dialogue must be facilitated in the planning process, cf. section 5-2 (PBL, 2008). Participation portals as tools for implementing digital planning processes have not been explored enough. In Norway, Nye Veier is a key actor in the use of participation portals and their use of E16portalen.no in the project with the new E16 between Kongsvinger and E6 is the case for the master. The master’s thesis follows a qualitative research design mainly based on the methods of interview and website analysis. By interviewing actors in the E16 project, I have gained a greater insight into the project and what role the E16 portal plays in the citizen participation process. To better understand how portals are designed, website analysis has been done of both the E16 portal, Byrom Kolbotn and the Participation portal E6 Gyllan - Kvål. This has been done to answer the main problem: How do digital portals, such as E16portalen.no, function as a communication platform for citizen participation? The thesis will shed light on the possibilities and challenges of using participation portals in planning processes. It looks at how they are designed and what type of communication is planned. The study shows that the participation portals function mainly as information pages for the projects and do not provide sufficiently two-way communication. Many of the portals are still in their test phase and guidelines are needed on how to use them. The advantage of digital participation is that you reach a much larger audience and make the planning process transparent. It seems that digital participation will continue to be an important part of participation processes and the future will be a hybrid solution of both digital and physical public participation. M-BYREG

Jeg ønsker med denne oppgaven å utvikle en økt forståelse for hvordan ansatte i helsetjenester kan arbeide Recovery-orientert. Utviklingen av Recovery-orienterte praksiser kan ses i lys av helsepolitiske rammer som setter søkelys på utvikling av psykisk helsearbeid. En reaksjon på dette har medført at Recovery-orienterte praksiser har blitt innført og blitt en sentral del for å sikre at brukere får blant annet medvirke i eget tjenestetilbud. Hovedtemaene i teorien er basert på Recovery som begrep, klinisk Recovery, personlig Recovery, sosial Recovery, marginalisering og brukermedvirkning. Videre blir belyser forskningen i oppgaven om ansattes forståelse av Recovery, utfordringer i Recovery-orienterte praksiser, og ulike aspekt på relasjoner mellom helsearbeidere og brukere. Teoriene og forskning danner en basis for å forstå hva Recovery kan innebære, og gir grunnlag for refleksjon over nødvendige perspektiv på hvordan ansatte kan arbeide Recovery-orientert. Den empiriske delen av oppgaven bygger på kvalitative intervju med tre kommunalt ansatte som har erfaring med å arbeide i en Recovery-orientert tjeneste. Av intervjuene fremkommer det at Recovery er en individuell prosess og et verktøy som kan bidra til inkludering av mennesker med psykisk helse- og/eller rusvansker. I studien fremkommer faglig utvikling som sentralt for utformingen av tjenesten. Videre belyser oppgaven hvilke utfordringer en slik tjeneste kan møte, hvor blant annet utfordringer knytt til misforståelse av begrepet og hva det innebærer å arbeide Recovery-orientert blir fremtrukket. Videre blir problemer rundt ansattes faglig identitet belyst som en utfordring i tjenesten. Samlet sett viser empirien at informantene forstår Recovery som en måte å inkludere brukerne både i tjenestetilbudet og i samfunnet. Jeg konkluderer med at ansatte i Kristiansund arbeider systematisk for å forankre deres Recovery-orienterte tjeneste, hvor ansatte viser gode holdninger og faglig forståelse på hva Recovery innebærer. Jeg håper dette prosjektet kan bidra til økt forståelse rundt hva som skal til for at ansatte skal tenke Recovery-orientert, samt belyse viktigheten med å undersøke utfordringer ansatte kan møte i en Recovery-orientert tjeneste. Nøkkelord: Recoveryprosess, klinisk Recovery, personlig Recovery, sosial Recovery, brukermedvirkning, sosial inkludering, relasjoner, faglig utvikling, tradisjonelle tankemønster, faglig identitet Abstract The purpose of this study is to develop an increased understanding of how employees in mental health services can work Recovery-oriented. The development of Recovery-oriented practices can be seen in light of health policy frameworks that sheds light on the development of mental health work. Whereas Recovery-oriented practices have been introduced and become a central part of ensuring that users can, among other things, participate in their own service. The main themes in the theory are based on Recovery as a concept, clinical Recovery, personal Recovery, social Recovery, marginalization and user participation. Furthermore, the research in the study highlights employees' understanding of Recovery, challenges in Recovery-oriented practices, and various aspects of relationships between health workers and patients. The theories and research form a basis for understanding what Recovery can entail, and provides a basis for reflection on necessary perspectives on how employees can work Recovery-oriented. The empirical part of the study is based on qualitative interviews with three employees who have experience in a Recovery-oriented service. The interviews enlighten that Recovery is an individual process and a tool that can contribute to inclusion of people with mental health and / or substance abuse difficulties. In the study, professional development emerges as essential to the service. Furthermore, the study shows challenges such a practice may face, where, among other things, challenges related to misunderstanding of the concept and what it means to work Recovery-oriented are highlighted. Furthermore, problems regarding employees' professional identity are highlighted as a challenge in the service. Overall, the empirical evidence shows that the informants understand Recovery as a way to include users both in the service and in society. I conclude that employees in Kristiansund work systematically to implement their Recovery-oriented service, where employees show good attitudes and professional understanding of what Recovery entails. I hope this project can contribute to an increased understanding of what it takes for employees to think Recovery-oriented, as well as highlight the importance of examining challenges employees may face in a Recovery-oriented service. Keywords: Recovery process, clinical Recovery, personal Recovery, social Recovery, user participation, social inclusion, relationships, professional development, traditional thought patterns, professional identity

Oppsummeringen finnes på: www.omsorgsbiblioteket.no Regjeringen har utarbeidet en kvalitetsreform for eldre, Leve hele livet, med fem hovedområder: et aldersvennlig samfunn, aktivitet og fellesskap, mat og måltider, helsehjelp og sammenheng i tjenester. Reformperioden strekker seg over fem år fra 1. januar 2019. Det første året vil målet være å sette reformen på dagsordenen i kommuner og fylkeskommuner, helseforetak og allmennheten samt å samle kunnskap som er av relevans for gjennomføring av reformen. Et regionalt støtteapparat skal veilede kommuner og tiltaksytere gjennom dialogmøter og læringsnettverk, samt utarbeide forslag til løsninger på hvordan reformen kan aktualiseres og implementeres lokalt. Det er også opprettet et nasjonalt støtteapparat som skal bistå det regionale støttearbeidet. Senter for omsorgsforskning (SOF) er, sammen med Helsedirektoratet og KS, en del av det nasjonale støtteapparatet og har gjennom det første året av reformimplementeringen jobbet med kunnskapsoppsummeringer som tar for seg kunnskap på reformens satsingsområder. Gjennom arbeidet med kunnskapsoppsummeringene fremkom det noen sentrale temaer som går på tvers av alle de fem satsingsområdene. Vi har derfor laget dette dokumentet som tar for seg tverrgående tematikk, og dermed må ses på som et overordnet dokument som angår reformarbeidet i sin helhet.

Denne oppgaven har som mål å bidra med kunnskap om maktbegrepet innenfor barnevernsfeltet knyttet til hasteflyttinger, og hva som kjennetegner makten barnevernet innehar og hvordan den kommer til syne. Dette har blitt sett opp mot hva som kan sette grenser for makten barnevernet utøver med fokus på media sin rolle og den Europeiske menneskerettighetsdomstolen. Problemstillingen i oppgaven er hva kjennetegner den makten barnevernet i Norge har i saker som omhandler akutt omsorgsovertakelse, og hva setter grenser for denne makten. For å svare på problemstillingen har jeg valgt en kvalitativ tilnærming, litteraturstudie. Det er blitt gjort et bredt litteratursøk i ulike databaser, både innenfor samfunnsvitenskap, sosiologi, juss og barnevernsfeltet. Målet har vært å se på hvordan litteraturen fremstiller maktbegrepet i bøker som omhandler barnevernsfeltet med fokus på tvangsparagrafer i barnevernloven. Teoriene til Max Weber og Jürgen Habermas er brukt til å kaste lys over maktbegrepet og problemstillingen.

Etter snart 20 år med bestiller- utfører modellen som fungerende tjenestemodell med sterk påvirkning fra New Public Management reformene mente lokalpolitikerne i Oslo kommune at det var tid for endring. To demografiske trender; økning i antall eldre og urbanisering gjorde at man ønsket å imøtekomme dette ved å utvikle en innovativ løsning for tjenesten. Politikerne ønsket en avbyråkratisering av tjenesteproduksjonen med mindre kontroll. Den hjemmebaserte tjenesten ble kritisert for å være rigid og uten mulighet for å yte faglig skjønn i møte med brukeren brukerne. Som et resultat valgte politikerne å utvikle en tillitsmodell for Oslo kommune. Det overordnede tema for denne oppgaven er tillitsmodellen, og hvordan den praktiseres i hjemmebaserte tjenester i Oslo kommune. Et mål for tillitsmodellen i Oslo var å gi større myndig og faglig tillit til ansatte, og derved økt kompetanse, motivasjon og arbeidsglede. Et annet sentralt mål var brukerfokus i tjenesten med større fleksibilitet, kvalitet og økt tilfredshet med tjenesten for bruker. Hensikten med studien er å utvikle kunnskap om et nytt felt innen hjemmebaserte tjenester. Studien vil omfatte ansattes erfaringer med tillitsmodellen, knyttet til tverrfaglige teams og brukermedvirkning. Det er valgt en kvalitativ metode for studien da det var et ønske å gå i dybden og få frem nyanserte data i et lite utvalg. Data ble innhentet gjennom individuelle intervjuer av ansatte fra tverrfaglige team. Resultater knyttet til tverrfaglige team: Studien viser at ansattes roller og ansvar hadde endret seg etter implementeringen av tillitsmodellen. Ansatte opplevde en større grad av autonomi og tillit til å ta beslutninger som ga dem motivasjon og engasjement i tjenesten. Tillitsmodellen ga større grad av kontinuitet og fleksibilitet. Det tverrfaglige samarbeide fremmet av tillitsmodellen styrket kompetansen og kvaliteten på tjenesten. Studien fremhevet at tillit og kontroll kan fungere sammen, men at kontrollen må gi mening og være begrunnet, ellers kan det føre til mistillit. Resultater knyttet til brukermedvirkning: Tillitsmodellen ga en bedre relasjon og nærhet mellom ansatte og brukere. Dette ble blant annet skapt når spørsmålet «Hva er viktig for deg?» ble stilt. En utfordring og bekymring ble vist de sårbare gruppene i tjenesten som ikke klarte å sette ord på egne ønsker og behov. Studien viser at ansatte opplevde at tillitsmodellen oppfordret til høy grad av brukermedvirkning. Dette var på tross av at ingen hadde spurt brukeren om deres opplevelser.

Denne masteroppgaven handler om Nav-veilederes forståelse av og erfaring med begrepet brukermedvirkning i arbeidsevnevurderingen. Arbeidsevnevurderingen er siden 2010 en lovpålagt oppfølgingsmetodikk i Nav og gjelder for personer som har behov for bistand rettet mot arbeid. Målet er at flere skal komme i arbeid og aktivitet gjennom tilpasset bistand og oppfølging. Brukermedvirkning er et viktig prinsipp og er forankret som en forutsetning for all brukeroppfølging. Oppgavens problemstilling er: «Hvordan kommer brukermedvirkning til uttrykk og anvendelse i arbeid med arbeidsevnevurderingen, og på hvilken måte kan det være utfordrende å ivareta perspektivet?». Metoden som er benyttet for å innhente data er kvalitative intervjuer med seks Nav-veiledere som jobber med arbeidsevnevurderingen. Datamaterialet ble analysert ved hjelp av en temasentrert tilnærming. Resultatet fra analysen er drøftet i lys av teorier om brukermedvirkning, makt og bakkebyråkrati, og tidligere forskning. Temaene som er trukket frem i analysen er: (1) Bakgrunnen for brukermedvirkningsarbeidet i arbeidsevnevurderingen (2) Brukermedvirkning i praksis og (3) Arbeidsevnevurderingens to funksjoner. I analysen av materialet fremkommer det at informantene har en kompleks arbeidssituasjon der oppgavene er mange, og tidvis kan være i konflikt med hverandre. De er ambivalente knyttet til arbeidsevnevurderingen og synes at den kan være et vanskelig arbeidsverktøy. Det kom også frem at det kan være utfordrende å ivareta brukermedvirkning i et slikt arbeid, fordi brukermedvirkning kan stå i kontrast til standarder og prosedyrer som ligger til grunn for arbeidsevnevurderingen i Nav. Informantene understreker betydningen av et godt samarbeid og en god relasjon med brukerne som viktig, og som en forutsetning for reell brukermedvirkning. Nav-veilederne hadde både like og ulike forståelser av begrepet, som kan medføre ulik praksis hos veilederne. Deres forståelse av brukermedvirkning utfordres av en byråkratisk tankegang. Studien viser at veilederne tilrettelegger for ulike grader av medvirkning i arbeidsevnevurderingen. Dette avhenger av den enkelte veilederen og hvordan situasjonen til bruker oppleves av veilederen. Det kan være store variasjoner, og det å få til reell brukermedvirkning kan være utfordrende.

The longitudinal cohort study is the gold standard in observational epidemiology. A central challenge with this design is the risk of attrition over time, especially in studies of inaccessible clinical populations, such as individuals with substance use disorder (SUD). Research on individuals who have achieved stable substance use abstinence and functional recovery is scarce. 30 participants from a longitudinal cohort study (the Stayer study), were interviewed concerning their experiences of participation over several years to explore retention factors. Interviewers with first-hand experience of recovery from SUD conducted the interviews. Data were analyzed using a thematic analytic approach within an interpretative–phenomenological framework. The analyses yielded the following themes: (1) Individuals’ substance use: adaptation to slips and relapses in treatment and research, (2) “Show that you care”: Developing working relationships in research with study participants by negotiating expectations flexibly, and (3) “You don’t just make dropouts”: A long-term focus on study participation and treatment can increase retention. Several factors were perceived as relevant to participation in a long-term follow-up study with diverse recovery routes, including working research relationships and explicit contracts allowing follow-up participation, even during periods of drug use. Longitudinal studies could benefit from including such factors in the tracking procedures in addition to more traditional tracking techniques. Clinical services could benefit from developing interventions that use knowledge of long-term recovery processes as non-linear, heterogeneous trajectories, and proactive approaches to motivate recovery.

User participation has been one of the central guiding principles in health and social services for decades, but there are many obstacles in practice, especially when service users’ have difficulties in exercising their autonomy. Many residents with dementia in nursing homes belong to this group. This article is based on a critical interpretive review of the factors affecting user participation for residents with dementia living in nursing homes. The search yielded 1555 articles; in total 82 full-text articles were retrieved, of which 38 met the inclusion criteria. Six broad analytical themes were identified; characteristics of the residents, staff, co-residents, relatives, tools for promoting participation and sociomaterial context, which indicates that user participation for this group and this context is multifactorial. Another interesting finding is that very few of the included articles question to whether the residents have real power in influencing the provision of individual services; moreover user participation on collective level with the overall aim of influencing service delivery in nursing homes was non-existent. An open question is whether residents with dementia in nursing homes are primarily considered patients more than fellow citizens.

Barne-, ungdoms og familiedirektoratet (Bufdir) ønsket et kunnskapsgrunnlag om barn og unges samt foreldres medvirkning i barnevernet, basert på forskning. I dette kunnskapsgrunnlaget ønsket Bufdir svar på følgende spørsmål: Hvordan kan barn og unges medvirkning sikres i ulike kontekster for barn som er i barnevernet? Hvordan kan foreldrenes medvirkning sikres ved ulike kontekster i barnevernet? Fagmiljø for velferdstjenesteforskning i område for helsetjenester, Folkehelseinstituttet (FHI), fikk i februar 2021 et todelt oppdrag av Bufdir. Dette notatet omhandler delleveranse 2, som innebærer et systematisk litteratursøk etter systematiske oversikter. Bufdir finansierte oppdraget. FHI utførte et systematisk litteratursøk etter systematiske oversikter, valgte ut relevante oversikter og vurderte den metodiske kvaliteten på de mest relevante systematiske oversiktene som møtte inklusjonskriteriene. Hovedfokuset på leveransen var å beskrive i hvordan de systematiske oversiktene besvarer spørsmålene, samt beskrive i hvor stor grad vi kan stole på resultatene, vurdert ut fra oversiktsforfatterens vurderinger.

Regjeringen har utarbeidet en kvalitetsreform for eldre, Leve hele livet, med fem hovedområder: et aldersvennlig samfunn, aktivitet og fellesskap, mat og måltider, helsehjelp og sammenheng i tjenester. Reformperioden strekker seg over fem år fra 1. januar 2019. Det første året vil målet være å sette reformen på dagsordenen i kommuner og fylkeskommuner, helseforetak og allmennheten samt å samle kunnskap som er av relevans for gjennomføring av reformen. Et regionalt støtteapparat skal veilede kommuner og tiltaksytere gjennom dialogmøter og læringsnettverk, samt utarbeide forslag til løsninger på hvordan reformen kan aktualiseres og implementeres lokalt. Det er også opprettet et nasjonalt støtteapparat som skal bistå det regionale støttearbeidet. Senter for omsorgsforskning (SOF) er, sammen med Helsedirektoratet og KS, en del av det nasjonale støtteapparatet og har gjennom det første året av reformimplementeringen jobbet med kunnskapsoppsummeringer som tar for seg kunnskap på reformens satsingsområder. Gjennom arbeidet med kunnskapsoppsummeringene fremkom det noen sentrale temaer som går på tvers av alle de fem satsingsområdene. Vi har derfor laget dette dokumentet som tar for seg tverrgående tematikk, og dermed må ses på som et overordnet dokument som angår reformarbeidet i sin helhet.

I denne rapporten har vi samlet og systematisert erfaringer med “småhus” som boligtilbud for personer med ruslidelser og psykiske lidelser (ROP-lidelser eller kombinasjonslidelser). Målsettingen har vært å finne og dele suksesshistorier om prosesser og løsninger slik at de kan spres og videreutvikles i andre kommuner. Samtidig har det vært en ambisjon å synliggjøre beboernes egne stemmer og erfaringer med småhusene. Datamaterialet består av en spørreundersøkelse som Husbanken sendte ut høsten 2019, og som ble besvart av 14 norske kommuner som har bygd småhus til dette formålet. Kommunenes svar på spørreundersøkelsen ble komplettert med intervjuer av ansatte i kommunene. Videre har vi intervjuet 14 småhusbeboere i 10 ulike kommuner. Beboernes egne stemmer formidles gjennom filmen “Herre i eget hus?” 102022683

Dette er rapport 2 i evaluering av Pakkeforløp for psykisk helse og rus, som ble innført i januar 2019. Første rapport tok i hovedsak for seg fagfolk i spesialisthelsetjenesten sine erfaringer første året. Denne rapporten tar for seg brukere og pårørendes erfaringer med tjenestetilbudet, samt fagfolk i tjenestene sine oppfatninger og erfaringer med pakkeforløp andre året etter innføring. Datagrunnlaget er fokusgruppeintervjuer og individuelle intervju med brukere, pårørende og fagfolk i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Bruker spør bruker‐undersøkelse er gjennomført av Kompetansesenter for brukererfaring og tjenesteutvikling, KBT. KBT og FoU ved Klinikk for rus og avhengighetsmedisin ved St.Olavs hospital har gjort pårørendeundersøkelse. SINTEF har gjennomført oppfølgingsintervjuer blant behandlere, ledere og forløpskoordinatorer i 9 av de 18 spesialistenhetene som vi besøkte høsten 2019. Kommunenes erfaringer belyses med oppsummering av resultater fra SINTEF sin årlige kartlegging av ressursinnsats i psykisk helse‐ og rusarbeid for Helsedirektoratet, og en oversikt over implementeringstiltak i kommunene. ISBN: 978‐82‐14‐06486‐5

Det har gjennom de senere årene vært store endringen innenfor arbeids- og velferdsetaten, det har vært stor utvikling på den teknologiske siden hvor det har kommet stadig nye tilskudd, en av de siste var innføringen av den digitale aktivitetsplanen. Denne skal gjøre det mulig for arbeidssøkere å få muligheten til å være mer aktive, men fører innføringen av den digitale aktivitetsplanen til økt brukermedvirkning? Jeg har gjort en undersøkelse blant NAV-veiledere om deres opplevelser av brukernes medvirkning i utformingen av tjenestetilbudet. Det er tatt utgangpunkt i teori som tar for seg kontakten mellom bruker og byråkratiet på ulike måter. Teknologi i velferdstjenester er med på å styre både relasjonen mellom bruker og veileder samt praksisen til veilederen. Ulike praksislogikker har ulikt fokus og kommer til uttrykk på ulike måter. Teori om mål på grad av deltakelse gir en pekepinn på deltakelsenivået i brukerne medvirkning. Undersøkelsen har vist at innføringen av digital aktivitetsplan gir de digitale brukerne en økt brukermedvirkning. Samtidig er det et poeng at dette kun gjelder for de digitale brukerne. De brukerne som ikke er digitale møtet på ulike hindringer som reduserer deres muligheter for deltakelse og brukermedvirkning. Disse hindringene kommer både i form av systemtekniske begrensninger, ufullstendig informasjon og veiledning om bruk av den digitale aktivitetsplanen og egen ressursmangel.

This article builds on 13 audio-recorded and transcribed encounters between counsellors and users in the Norwegian Labour and Welfare Administration, where a client-feedback system plays a mediating role in interactions. We study how counsellors and users establish and maintain common ground in interactions and the role the feedback system plays in this regard. We analyse their interactions in light of Goffman’s concept of a working consensus, as it illuminates how interaction tends to steer towards intersubjective consensus. The findings show that the feedback system is both a ‘facilitator’ and ‘troublemaker’ in this process. The feedback system both functions as an interactional resource that helps counsellors and service users define and manoeuvre the situation and sometimes causes interactional problems that must be dealt with without damaging the relationship. Possible consequences are discussed, including implications of using a feedback system in activation encounters where the overall goal is employment.

Background Most mental health problems occur in adolescence. There is increasing recognition of user participation and shared decision-making in adolescents’ mental healthcare. However, research in this field of clinical practice is still sparse. The objective of this study was to explore healthcare professionals’ perspectives on user participation, and opportunities for shared decision-making in Child and Adolescent Mental Health Service (CAMHS) inpatient units. Methods Healthcare professionals at CAMHS inpatient units participated in three focus group interviews. Fifteen participants with experience with user participation and shared decision-making were recruited from five hospitals in Norway. Results Five themes emerged: (1) involvement before admission; (2) sufficient time to feel safe; (3) individualized therapy; (4) access to meetings where decisions are made; and (5) changing professionals’ attitudes and practices. Conclusion User participation and shared decision-making require changes in workplace culture, and routines that allow for individualized mental health services that are adapted to adolescents’ needs. This calls for a flexible approach that challenges clinical pathways and short-stay hospital policies. The results of this study may inform further work on strengthening user participation and the implementation of shared decision-making. Trial registration Norwegian Regional Committees for Medical and Health Research Ethics, reference number 2017/1195

The purpose of this study has been to investigate the significance of Sykehuset Innlandet’s values for the unit leaders in the mental health care division and whether the values are practiced at unit level in practice. Do values affect leaders' value awareness and are leaders faithful to the organization's values in its decisions? This raises the following issues: To what extent do leaders believe that the organization's values are practiced at the unit level? To what extent are managers aware of value and how is the relationship between managers' value awareness and managers' assessment of the unit's patient safety culture and users' involvement at the individual and service levels? Einar Aadland (2004) defines values as follows: "Values are desirable qualities of actions or objects." Chester Bernard (1938) was one of the first theorists to argue that implementing values in an organization is a management task, which is later defined as value-based leadership. Quantitative method is chosen as the approach to the study. In order to find answers to the above problem, a cross-sectional study has been carried out. A questionnaire has been sent out to all the unit leaders in the mental health care division of Inland Hospital. The response rate is 37.5, which means that 24 of 64 unit managers responded to the survey. The survey shows that the managers largely believe that the organization's values are exercised in practice and that, especially in relation to the value of security, there is a correspondence between the managers' assessment of the value and the degree to which it is exercised in practice. For value quality, there is a greater distance between the importance of value and its execution in practice. The managers are largely value conscious, and the result shows that there is a moderate to strong correlation between the managers 'value awareness and the managers' assessment of the unit's patient safety culture. The study has some key findings that it may be relevant for the organization to work on, and which may be relevant for further research in the field of health care.

Norsk sammendrag Hensikten med denne studien er å løfte fram og styrke brukerstemmen for personer med erfaringer fra alvorlige psykiske helseutfordringer og deres fortellinger om egen bedringsprosess. Studien søker å styrke brukerstemmen slik at møter med psykisk helsehjelp blir møter som hjelper. Studien ser på hvordan fire brukere forteller om hvordan de opplevde behandlingstilbudet på Hurdalsjøen Recoverysenter og setter dette i sammenheng med forskning om recovery. Egenerfaringer kan utvikles til kunnskap og forståelse for hva som er til hjelp i bedringsprosesser. Datamaterialet bygger på fire kvalitative dybdeintervjuer, og er analysert med Systematisk Tekstkondensering (STC) (Malterud, 2012). Studien handler om møte med en tilnærming til personer med psykiske helseutfordringer, hvor hver enkelt møtes med anerkjennelse, forståelse og respekt. Her tilbys hjelp til å trappe ned på medisiner, opplæring i livsmestringslæring (IMR), fysisk aktivitet og tid til rådighet. Recovery er valgt som faglig og teoretisk ståsted. Recovery som fagperspektiv har fotfeste internasjonalt og nasjonalt, og forskningen rapporterer om tilfriskning fra alvorlige psykiske helseutfordringer. Recoveryperspektivet bygger på en personsentrert tilnærming der egenerfaring anerkjennes som kunnskapskilde. Kunnskapsbasert praksis der forskning, erfaring og brukerkunnskap likestilles, omtales som beslutningsgrunnlag for behandling. Samarbeid mellom pasient og behandler og andre nære relasjoner i et recoverynærende miljø har en sentral plass i oppgaven. Studien peker på sentrale utfordringer i dagens psykiske helsevern. Brukerne forteller om møter som krenker og om møter som anerkjenner. Studien søker å løfte fram brukernes ønsker om å endre tilnærmingsmåter slik at behandling kan utvikles til en psykisk helsehjelp som pasientene selv ønsker. Likeverdig samarbeid, muligheter for erfaringsdeling, opplæring i livsmestring og aktivitet kan være veiledende strukturer.

Denne masteroppgaven handler om introduksjonsveilederes forståelse av og erfaringer med begrepet brukermedvirkning i introduksjonsprogrammet for flyktninger. Formålet med introduksjonsprogrammet er å styrke nyankomne innvandreres mulighet for deltagelse i yrkes- og samfunnslivet, samt styrke deres økonomiske selvstendighet. Brukermedvirkning og individuell utforming av programmet er viktige prinsipper. Det er fastsatt i introduksjonsloven at det skal tilrettelegges for brukermedvirkning gjennom kravet om at hver enkelt deltager skal være med på å utvikle og følge opp egen individuelle plan. Utover dette er det hver enkelt kommune som bestemmer hvordan de ønsker å praktisere brukermedvirkning. Oppgavens problemstilling er: «Hvilke forståelser og erfaringer har introduksjonsveiledere i introduksjonsprogrammet av brukermedvirkning?». For å avgrense oppgaven har jeg benyttet fire forskningsspørsmål: (1) Hvilken forståelse har introduksjonsveiledere av brukermedvirkning? (2) Hvordan mener introduksjonsveiledere den individuelle planen kan benyttes som verktøy for brukermedvirkning? (3) Hvilke faktorer mener introduksjonsveiledere har innvirkning på utøvelsen av brukermedvirkning i introduksjonsprogrammet? (4) Hva mener introduksjonsveiledere bør forbedres i introduksjonsprogrammet for å tilrettelegge for mer brukermedvirkning? For å innhente data er det benyttet kvalitativt intervju med seks introduksjonsveiledere. For å analysere datamaterialet er det tatt i bruk temasentrert analyse. Resultatet fra analysen er drøftet i lys av relevant teori, lovverk og tidligere forskning . Studien viser at introduksjonsveilederne hadde både like og ulike forståelser av begrepet brukermedvirkning. Det kom frem at ulik forståelse av begrepet kunne medføre ulik praksis hos introduksjonsveilederne. På bakgrunn av dette stod noen av deltagerne i fare for å ikke få reell medvirkningskraft i sin tid i programmet. Det kom også frem at informantene sørget for brukermedvirkning gjennom å lage individuelle planer til hver enkelt deltager. På den andre siden krevde dette tett oppfølging av deltagere, noe informantene ikke alltid hadde ressurser til å følge opp. Introduksjonsveilederne mente opplæring i kulturkompetanse kunne være med på å fremme deltageres mulighet til å medvirke. Dersom deltagere fikk økt kunnskap om den norske kulturen mente mine informanter at dette økte deres valgmuligheter i Norge, samt sannsynligheten for at de fikk gjøre noe de selv ønsket. Manglende kunnskap om den norske kulturen kunne medføre at deltagere ble nektet adgang til deler av samfunnet der de selv ønsket å bidra. Dette fordi deltagerne handlet feil rundt norske skikker og normer, og handlet derfor upassende ovenfor andre nordmenn. Introduksjonsveilederne mente at kontor på skolen til deltagere og brukerråd kunne gjøre det enklere å utøve brukermedvirkning i introduksjonsprogrammet. Samtidig problematiserte de dette relatert til organisatoriske rammebetingelser som satte begrensninger for deres handlingsrom og manglende ressurser.

Master i rehabilitering og habilitering Bakgrunn: Rehabilitering omhandler tjenester og tiltak satt i system slik at brukeren kan få hjelp til å oppnå sine mål. Brukermedvirkning er således sentralt, og vil kunne gi nyttig informasjon om brukerens behov, og er en viktig faktor for forbedring av tjenesten. Med utgangspunkt i brukerens egne ressurser, muligheter og behov, skal en rehabiliteringsprosess gjøre det mulig for det enkelte menneske å fungere best mulig innenfor de rammer og muligheter samfunnet gir med hensyn til livskvalitet, mestring og deltakelse sosialt og i samfunnet. Hensikt: Hensikten med studien er å kartlegge i hvilken grad funksjonshemmede brukere opplever medvirkning i tjenesten og egen rehabiliteringsprosess, og hvilken betydning dette har for opplevd tilfredshet og utbytte av et rehabiliteringsopphold. Formålet er å rette større fokus mot det som skjer under en rehabiliteringsprosess med utgangpunkt i dagens praksis, og hvordan dette oppleves av brukerne av tjenestene. Intensjonen er å kunne benytte resultatet som fremkommer av studien, i kvalitetsarbeid og utvikling av tjenestetilbudet. Materiale og metode: Studien er en tverrsnittsundersøkelse, og har et kvantitativ design. Data er samlet inn ved Beitostølen Helsesportssenter i perioden september 2018 til og med februar 2019, ved hjelp av et standardisert spørreskjema, PasOpp Rehab nasjonal, utgitt av Folkehelseinstituttet, 2009. Resultatene beskrives og bearbeides statistisk ved bruk av statistikkprogrammet Statistical Package for the Social Science (SPSS) versjon 25. Resultater: Resultatet viste at brukerne i stor grad opplevde at de fikk medvirke i egen rehabiliteringsprosess og sette seg mål for oppholdet. De opplevde at institusjonen hadde et godt tilbud, og utbyttet var generelt høyt. Opplevd brukermedvirkning hadde en signifikant sammenheng med opplevd tilfredshet og utbytte. Kommentarer fra brukerne styrket funnene. De var takknemlige for muligheten de fikk på senteret, og mente at det i stor grad var teamets fortjeneste som tilrettela for alles behov. Konklusjon: Graden av brukermedvirkning var positivt korrelert med graden av tilfredshet med tilbudet ved senteret, og opplevd utbytte av oppholdet. Med tanke på at denne mastergradsstudien hadde til hensikt å se på kvaliteten av tjenesten ved Beitostølen Helsesportsenter, vil brukernes erfaringer være viktige punkter for forbedring og kvalitetsutvikling av tjenesten.

Følgende oppgave er en litteraturstudie hvor det er blitt gjort systematiske søk etter forskning og litteratur i et forsøk på å svare på oppgavens problemstilling: Hvordan kan bruk av natur i sosialt arbeid bidra til å fremme livskvalitet? Forskning viser at naturen har en helsefremmende effekt på mennesker og har potensiale for en bred anvendelse innen sosialt arbeid både på individuelt, gruppe- & systemnivå. Det forekommer manglende forskning angående naturens påvirkningskraft uten andre elementers tilstedeværelse. Funn lagt frem viser dog at naturen har en helsefremmende effekt uavhengig av andre elementer, som for eksempel fysisk bevegelse, sin tilstedeværelse. Hvilke verdier et individ verdsetter vil være avgjørende i hvilken grad bruk av naturen kan påvirke livskvalitet under arbeidet, men det kan konkluderes dit hen at naturen vil ha en positiv påvirkningskraft uavhengig av dette.

Ifølge lovverket skal pasienter og brukere involveres i avgjørelser om sin egen helse (brukermedvirkning på individnivå) og i utforming av helse- og omsorgstjenester (brukermedvirkning på tjeneste- og systemnivå). Sentrale offentlige dokumenter understreker også at brukermedvirkning i tjenesteforskning er viktig for å få gode og relevante helse- og omsorgstjenester. Innvandrere utgjør 14,7 prosent av befolkningen vår. For å sikre likeverdige helse- og omsorgtjenester er det viktig at innvandrere medvirker i beslutninger om sin egen behandling, i utforming og utvikling av helse- og omsorgstjenester og i tjenesteforskning. Derfor presenterer vi i denne oppsummeringen kunnskap om hvordan innvandreres brukermedvirkning kan ivaretas. Den bygger på gjennomgang av publikasjoner fra forsknings- og utviklingsarbeid samt offentlige dokumenter relatert til emnet. For å ivareta innvandreres brukermedvirkning bør man ha kjennskap til barrierer som kan hindre medvirkning. Barrierer for innvandreres samvalg, som er en form for brukermedvirkning på individnivå, kan være: • språkbarrierer • lav helsekompetanse • liten tillit til helsevesenet • tilbakeholdt informasjon • helsepersonell med lite kunnskap om innvandreres bakgrunn • helsepersonell og innvandrere har ulike syn på helse og sykdom • helsepersonell og innvandrere har ulike rolleforventninger • helsepersonell og innvandrere har fordommer og stereotype forestillinger om hverandre • innvandrere har negative erfaringer med helsevesenet • strukturelle barrierer og organisatoriske barrierer inkludert tidspress Samvalg er en prosess hvor pasient og helsepersonell kommer frem til og tar beslutninger om undersøkelses- og behandlingsmetoder. Samvalg er aktuelt i medisinske og helsefaglige beslutninger som innebærer valg mellom flere tilgjengelige og forsvarlige behandlingsalternativer. I denne prosessen er pasientens egne prioriteringer viktige (mestring.no, 2018). Ifølge forskning og erfaringer fra utviklingsarbeid kan tolk, visuelle hjelpemidler og samvalgsverktøy som er tilpasset de aktuelle målgruppene, være gode virkemidler for å bøte på språkbarrierer og ivareta samvalg. Tolker skal oversette alt som sies, og bør informeres om hvordan og hvorfor helsepersonell jobber med å fremme samvalg. En bør inkludere målgruppen i arbeidet med å utvikle samvalgsverktøy. Samvalgsverktøy er verktøy som er laget for å fremme pasienters deltakelse i avgjørelser om egen behandling. Samvalgsverktøy presenterer ulike behandlingsalternativer og fordeler og ulemper ved disse. De kan også bidra til at pasienter får en klarere bevissthet om sine egne preferanser og verdier (Nathan, Marshall, Cooper, & Huang, 2016; Stacey mfl., 2017) Intervensjoner for å øke helsekompetanse hos en innvandrergruppe fordrer dialog for å avklare nåværende forståelse, informasjonsbehov og foretrukne informasjonskanaler. For å bøte på andre barrierer for samvalg foreslår forskning og andre rapporter følgende tiltak: å bruke støttende kommunikasjon, å jobbe med å oppnå tillit og bygge gode relasjoner og å bruke helsepersonell med liknende språklig og/eller kulturell bakgrunn som pasienten. Også faktorer utenfor pasient–helsepersonellinteraksjonen er viktige for å fremme samvalg. Forskere foreslår følgende tiltak for å bøte på dette: at ledelsen formidler at samvalg er noe som prioriteres, at helsepersonell har nok tid under konsultasjonen, at det lønner seg økonomisk for helsepersonell å jobbe med samvalg, at det er tid nok til å bruke tolk, at det er god tilgang på profesjonell tolk og samvalgsverktøy, og at det fysiske miljøet er tilpasset på en slik måte at det får ulike innvandrergrupper til å føle seg inkludert. Brukermedvirkning på tjenestenivå og systemnivå har tradisjonelt sett blitt ivaretatt gjennom tiltak som brukerundersøkelser og deltakelse i råd og utvalg. Forskning tyder imidlertid på at barrierer som lite tid, økonomi, begrensete språkkunnskaper, for høye krav til kompetanse og en marginalisert posisjon kan hemme innvandrergruppers deltakelse i slike tiltak. Derfor bør også andre tilnærmingsmåter brukes for å ivareta disse gruppenes brukermedvirkning i utvikling av helse- og omsorgstjenester. Det å observere pasienter i kontakt med helsetjenesten kan være en god framgangsmåte for å få innsikt i opplevelser og helsetjenestebehov. Fokusgrupper kan brukes til å få informasjon om brukererfaringer i møte med helse- og omsorgstjenestene. Samarbeid med organisasjoner for og med ulike innvandrergrupper kan også bidra til brukermedvirkning på tjeneste- og systemnivå siden organisasjoner kan bidra med informasjon om ulike innvandrergrupper og deres helsetjenestebehov og kan bidra til kontakt med den aktuelle gruppen. Nøkkelpersoner, det vil si personer som tilhører og kjenner den aktuelle innvandrergruppen, kan både delta i utforming av et tilpasset tilbud og bidra til rekruttering av brukermedvirkere. Brukermedvirkning i forskning har fått stadig større oppmerksomhet, og brukere skal nå involveres i helseforskning finansiert av det offentlige. Brukermedvirkning i forskning bidrar til å bedre forskningens kvalitet og relevans og kan føre til utvikling av relevante intervensjoner og mer tilpassete tjenester. Det anbefales fra myndighetene at brukere involveres i hele forskningsprosessen fra unnfangelse av idé/tema til innsamling og analyse av data og formidling av forskningsfunn. I litteraturen pekes det imidlertid på at innvandrere og etniske minoriteter ofte er underrepresentert i forskning, og de kan være vanskelig å nå og involvere i forskningsprosjekter. Forskere kan mangle nettverk og kjennskap til ulike minoritetsgrupper, og brukere kan ha mistillit til forskere og mangle kunnskap om hva forskning er, og hvordan det foregår. I tillegg er språk- og kommunikasjonsutfordringer ofte en stor barriere. Begrenset tid er også en utfordring både hos forskere og brukere, og det er ofte ikke satt av nok midler til å gjennomføre reell brukermedvirkning. Manglende mangfold og representativitet i akademia kan øke avstanden mellom forskere og forskningstemaer og brukere og deres verdier og kunnskap. Deltakerbasert forskning blir framhevet som en tilnærming eller forskningsmodell som kan være særlig nyttig som metode for å inkludere underrepresenterte grupper i forskning. I tillegg kan det bidra til at minoritetsgrupper og lokalsamfunn finner løsninger på sine egne behov. Forskere må imidlertid være oppmerksom på utfordringer en brukerrolle kan innebære, og være bevisst på at forskningsfunn kan ha negative implikasjoner for grupper og lokalsamfunn. Det er behov for forskning fra norske forhold om innvandreres brukermedvirkning på både individnivå, tjenestenivå, systemnivå og i tjenesteforskning.

Mastergradsoppgave i offentlig ledelse og styring Formålet med studien er å øke bevissthet rundt erfaringer ledere og ansatte har i tjenesteutviklingsprosesser. Fokuset rettes mot tjenestedesign som utviklingsmetode og et ønske om å belyse erfaringer fra både lederperspektiv, i forhold til tilrettelegging og perspektivene til ansatte som yter «nye» arbeidsformer. Empirien bygger på erfaringer fra fem informanter i helse og omsorgsektoren i Lørenskog kommune, og det empiriske grunnlaget består av fem individuelle intervjuer. Funnene viser kompleksitet i tjenesteutviklingsprosesser, samt potensialet som kan skape handlingsrom for mer hensiktsmessig arbeid med bruker. Det legges størst vekt på brukermedvirkning, kommunikasjon og kulturelle rammer i forbindelse med implementering av innovative tiltak. Videre understrekes betydningen av tett dialog for å ivareta brukernes egne behov. Det signaliseres tydelig om behovet for involvering av brukere helt fra starten av tjenesteutviklingsprosessen. I det videre vektlegges kommunikasjon som en viktig element for å oppnå felles forståelse og bidra til læring i organisasjonen. Arbeid med innovasjoner kan medføre helt nye eller fornyelse av allerede eksisterende tjenester og arbeidsmetoder. Vegring mot endringer er blant de sentrale funn og ansees som en utfordring i arbeidet med innovasjoner av både ledere og ansatte. En viktig implikasjon vil være bevisstheten rundt potensialet som ligger i tjenestedesign, men også utfordringer som anvendelsen av metoden kan medføre. Det legges stor vekt på brukermedvirkning som nøkkelfaktor for å lykkes i denne prosessen og ikke minst på forståelsen av hvorfor fremfor hvordan få det til.

I denne kvalitative studien undersøkes foreldres opplevelser med brukermedvirkning i MSTbehandling. Den tar for seg både hvordan foreldrene forstår begrepet brukermedvirkning og hvordan de beskriver sine opplevelser av brukermedvirkning. Den overordnede problemstillingen har vært: «Hvordan beskriver foreldre sine opplevelser av brukermedvirkning i MST-behandlingen?» Det ble gjennomført fire kvalitative semistrukturerte intervju av foreldre som hadde avsluttet MST-behandling i løpet av det siste halvåret. Malteruds tekstkondensering brukt som analysemetode for å utforske problemstillingen og følgende forskningsspørsmål: • Hva forstår foreldre med begrepet brukermedvirkning? • Hvordan har de hatt påvirkning/brukermedvirkning i MST-behandlingen? • Opplever foreldrene brukermedvirkning som viktig? • Hva oppnår de med brukermedvirkning? I studien fremkommer tydeligst følgende funn: Foreldrene har en uklar begrepsforståelse. Etter å ha fått en definisjon av begrepet kan de likevel beskrive tydelige opplevelser av brukermedvirkning i MST, og anser det som betydningsfullt. Foreldrene fremhever en relasjon preget av tillit og anerkjennelse som en forutsetning for brukermedvirkning. De opplever brukermedvirkning som tilpasning til eget ståsted i form av at egne historier, problemforståelse og meninger blir tillagt vekt. Brukermedvirkning knyttes også nært til opplevelsen av at terapeuten kjenner hele familien godt. Foreldrene forteller uoppfordret om manglende brukermedvirkning i møte med andre instanser som en kontrast til brukermedvirkning i MST. Denne rekapituleringen av tidligere erfaringer bidrar til å tydeliggjøre begrepets innhold for dem. Foreldrene beskriver et sterkt eierskap til både behandlingens prosess og resultater, og knytter dette til brukermedvirkning. De tematiserer videre spørsmålet om en grense for brukermedvirkning i at de ikke ønsker å styre for mye selv, men kjenner behov for en ekspert som har mer erfaring og fagkunnskap enn de selv. I studiens diskusjonskapittel drøftes betydningen av kjennskap til begrepet og på hvilken måte et begrep som brukermedvirkning kan gis et klart innhold og sikres i MST-behandling. 3 Videre drøftes brukermedvirkning opp mot begrepene eierskap, makt og empowerment. Drøftingen gjøres innen et systemteoretisk rammeverk. Det kan ikke trekkes bastante konklusjoner på bakgrunn av studiens funn. Deltakerne har imidlertid bidratt med viktig informasjon om hvordan de erfarer og forstår et komplisert begrep og fenomen. Studiens funn kan gi mulighet for gjenkjennelse og sammenligning, og dermed bidra til økt bevisstgjøring rundt bruken av begrepet. Gjennom drøftingen understrekes også behovet for flere studier rundt brukermedvirkning.

Master i sosialfag Denne masterstudien handler om brukermedvirkning i statlig tilsyn med tjenester til kommunenes innbyggere. Tilsynet gjaldt kommunens tjenester til personer med samtidig rusproblem og psykisk lidelse (ROP-tilsynet). Brukermedvirkning i tilsynsarbeid er et relativt nytt og hittil lite utprøvd område for tilsynsmyndighetene. Formålet med studien var å beskrive og drøfte fylkesmennenes erfaringer; hvordan planla de tilsynet for å legge til rette for brukermedvirkning, hvordan vurderte de utbyttet, og hvilke føringer og barrierer peker de på for brukermedvirkning i tilsynsarbeid? Studien bygger på data fra Helsetilsynets spørreundersøkelse om ROP-tilsynet (besvart av 16 av 16 fylkesmenn) om erfaringer med brukere som informanter; Helsetilsynets veileder for tilsynet; og invitasjonsbrevene til brukerne. Disse er analysert kvalitativt ved bruk av en kombinasjon av tematisk og teoridrevet analyse. Resultatene viser at fylkesmennene stort sett opplevde forberedelser og gjennomføring av intervjuer med brukerne som positivt. De anerkjente også brukernes kunnskap som verdifull. Når det gjaldt det konkrete utbyttet relatert til selve tilsynsarbeidet, viser funnene et mer nyansert bilde. Informasjonen fra brukere hadde nytteverdi for spissing av temaer til de videre intervjuene med ansatte i de kommunale tjenestene, men når det gjaldt synliggjøring av brukerperspektivet i tilsynsrapportene, erfarte flere at det var vanskelig å nyttiggjøre seg informasjonen. Hensyn til personvern ble trukket frem som en barriere. Opplevelsen av begrenset utbytte ble også knyttet opp til tidsbruken, og det ble fremhevet at brukermed-virkning er ressurskrevende. Prosedyrer for tilsynsarbeidet er basert på Helsetilsynets veileder, og tekstanalyse av denne peker på en viktig kontekst for tilsynsarbeidet som kan ha betydning for fylkesmennenes vurderinger. Brukermedvirkningen var på et konsulterende nivå; brukere skulle intervjues, men veilederen var ellers uklar på konkretisering av hvordan informasjonen fra brukerne skulle anvendes. Studien har implikasjoner for videre utvikling av tilsynsmetoder med brukermedvirkning da den viser at det er behov for mer refleksjon om hva brukermedvirkning er og hvordan medvirkning kan praktiseres innenfor rammene av statlig tilsynsarbeid.

In this article, we will examine personas as methodological approach and review some critiques about how its use may omit or stereotype users with disabilities or even restrict user involvement. We review previous persona creation methods and compare it to our approach where we involve diverse users directly in the personas creation process, to ensure more grounded personas. This approach has recently been refined in a project where we are building a tool aiming to give citizens more control over their health information. We discuss our experiences and offer some experience based guidelines for using our method.

Master i rehabilitering og habilitering Bakgrunn: Forskning viser at dagens eldre lever lenger og er sprekere enn tidligere generasjoner eldre, og dette betyr at andelen eldre øker. Eldre mennesker bruker ca. halvparten av sengene i norske sykehus, og er den største gruppen mottakere av kommunale pleie- og omsorgstjenester. I løpet av et sykehusopphold kan eldre tape 2-3 % av kapasiteten til muskel- og skjelettsystemet og hjerte per dag. Derfor vil mange av de som skrives ut fra sykehus være i behov av rehabilitering på kommunale rehabiliteringsavdelinger for å gjenvinne tapt funksjon. Den nye definisjonen på rehabilitering sier at rehabilitering skal ta utgangspunkt i den enkelte pasients og brukers livssituasjon og mål. Målsetting blir sett på som en fundamental komponent i rehabilitering. Hensikt: Studiens hensikt er å undersøke og beskrive hvordan helseprofesjonelle arbeider med målsettingsarbeid på korttids- og rehabiliteringsavdeling. Studiens problemstilling er: Hvordan arbeider helseprofesjonelle med målsetting sammen med eldre pasienter på kommunal rehabiliteringsavdeling? Metode: Studien har en kvalitativ tilnærming. Det er gjennomført semistrukturerte intervju med 7 helseprofesjonelle som har erfaring innen målsettingsarbeid på korttids- og rehabiliteringsavdeling i kommunen. Data er analysert gjennom systematisk tekstkondensering. Resultat: Resultatet i studien beskriver to aspekter som forteller om hvordan helseprofesjonelle arbeider med målsettingsarbeid med eldre pasienter på en rehabiliteringsavdeling. Det første funnet går i retning av hvordan helseprofesjonelle jobber sammen med pasienten for å få til en god målsetting, mens det andre funnet beskrives hvordan det tverrprofesjonelle samarbeide påvirker målsettingsarbeidet. Diskusjon og konklusjon: Studien viser at målsettingsarbeidet på en rehabiliteringsavdeling foregår i en samarbeidsprosess som involverer både pasient, de helseprofesjonelle og eventuelt pårørende. Funn og fortolkninger tyder på at helseprofesjonelle opplever målsettingsarbeid som betydningsfull for å kunne drive rehabiliteringsprosessen fremover. Målsettingsarbeid ser ut til å handle om å få til en god samhandling med pasient, gjennom å skape en relasjon, finne motivasjon, gi eierskap og kommunisere i takt med pasientens forutsetninger. Målsettingsarbeidet foregår også i samarbeid med andre helseprofesjonelle og det krever dialog for å få til det tverrprofesjonelle samarbeidet.

Master i empowerment og helsefremmende arbeid Empowermentprinsippene brukermedvirkning, anerkjennelse og maktomfordeling er sentrale begreper innenfor tjenestene til mennesker med utviklingshemming. På tross av klare lovverk og nasjonale føringer, blir det stadig avdekket svikt i tjenesteytingen. Hensikten med studien var å fremskaffe kunnskap om hvordan ansatte i bolig for mennesker med utviklingshemming forsto empowermentprinsippene. Kunnskapen kunne bidra til å belyse hvor det burde settes inn kompetansehevende tiltak for å få til en praksis basert på empowerment. Studien er eksplorativ og deskriptiv, forankret i kvalitativ metode. Fokusgruppediskusjon er benyttet i datainnsamlingen, hermeneutiske fortolkningsprinsipper er brukt i analysen av data. Problemstillingen er: "Meninger og refleksjoner ansatte i bolig for mennesker med utviklingshemming har når det gjelder empowermentprinsipppene og praktisering av disse"

Denne masteroppgaven handler om sosialt arbeid i møte med det standardiserte verktøyet Feedbackinformerte tjenester (FIT). Gjennom fokusgruppeintervjuer har jeg undersøkt hvilke erfaringer sosialarbeiderne har med FIT i kommunal rusomsorg og har sett på hvilke styrker og svakheter de ser ved å bruke FIT i sosialt arbeid. Studiens problemstilling er: Hvilke erfaringer har sosialarbeidere med tilbakemeldingsverktøyet Feedbackinformerte tjenester (FIT), og hvordan forstå de dette sett i lys av sosialt arbeid i kommunal rusomsorg. Studien har en kvalitativ tilnærming og bygger på en sosialkonstruktivistisk vitenskapsteori. Den teoretiske forankringen baserer seg på sentrale sosialfaglige perspektiver som personen-i-situasjonen, relasjonsarbeid, empowerment og brukermedvirkning. I tillegg presenteres også en markedsstyrt ideologi og evidensbasert praksis som en del av den teoretiske rammen. Empirien består av tre fokusgruppeintervjuer med til sammen 13 deltakere. Intervjuene ble analysert med utgangspunkt i en tematisk analyse samt ved bruk av det diskursteoretiske begrepet kollektiv forståelsesramme. Resultatet av analysen er sentrert rundt tre funn. Det første funnet handler om sosialarbeidernes forståelse av sosialt arbeid med fokus på å styrke klienten i sin kontekst gjennom et langsiktig perspektiv på relasjonen. Det andre funnet handler om sosialarbeidernes forståelse av Feedbackinformerte tjenester og hvordan verktøyet kan erfares både som et konstruktivt bidrag i arbeidet samt utfordre den sosialfaglige praksis. Det siste funnet handler om ulike forståelser av brukermedvirkning innenfor sosialt arbeid og FIT. En overordnet hensikt med denne studien har vært å sette fokus på hva som skjer i møtet mellom sosialt arbeid og tilnærminger som er tuftet på andre kunnskapsgrunnlag. Jeg er opptatt av behovet for kritisk refleksjon rundt hva innføring av nye verktøy og tilnærminger kan bidra med og hvilke utfordringer det bringer med seg. Jeg fokuserer på om effektivisering, målstyring og bruk av standardiserte prosedyrer kan gå på bekostning av sosialfaglig praksis. Denne studien konkluderer med at det å basere arbeidet tungt på klientens frivillighet og eget ansvar vil føre til at noen viktige betingelser for det sosiale arbeidet blir svekket.

Master's thesis in Social work I min oppgave ønsker jeg å ha fokus på brukermedvirkning i NAV på individnivå i regi av digital arbeidsrettet oppfølgning. Teorien i oppgaven er basert på symbolsk interaksjonisme, og derav har jeg aktivt brukt Goffman sitt syn på samhandling mellom mennesker. Jeg har en oppgave basert på kvalitativ metode. Jeg har brukt intervju som metode for innhenting av informasjon. Utvalget er basert på tilgjengelighetsutvalg. Jeg har deretter brukt en tematisert analyse for å analysere og tolke funnene som har kommet frem i intervjuene. De ulike temaene er laget ut fra min tolkning av intervjuene. Målet mitt med oppgaven er å få frem bruker sitt perspektiv omkring temaet brukermedvirkning og digitalisering. Hvordan opplever brukere med elektronisk aktivitetsplan brukermedvirkning i NAV? Hovedfunnene i oppgaven viser at det er mange av informantene som er fornøyde med elektronisk aktivitetsplan, og er selv aktive i bruken av den. Den gjør at NAV på mange måter oppleves som mer tilgjengelige og effektive. Ved de digitale tjenestene har de mer innsyn i egen sak, og lettere tilgang til veileder, noe som informantene oppgir som et av de viktigste momentene i samhandlingen med NAV. Flere av informantene uttrykker at tjenestene er brukervennlige. Funn i oppgaven viser at digitaliseringen i seg selv ikke spiller inn på brukermedvirkning, men digitaliseringen har en forsterkende effekt på grunnleggende følelsen eller relasjonen man har av NAV. Funnene viser i tillegg at informantene opplever at sykdommens karakter har betydning for muligheten for medvirkning i egen sak. Funnene i oppgaven viser også at bruker og NAV har forskjellige definisjoner av brukermedvirkning. Hernes, Heum & Haavorsen beskriver brukermedvirkning der bruker blir hørt og hensynstatt i avgjørelser som omhandler seg selv (2010). Hernes at al presiserer at dette trenger ikke bety at bruker alltid får ønske sitt oppfylt, men at det er et av flere vurderingsmoment i en avgjørelse (Hernes at al, 2010). Min oppgave får fram at brukers opplevelse av medvirkning påvirkes både av hvorvidt bruker får den hjelpen han/hun ønsker og brukers relasjon til veileder. Det kan kanskje også argumenteres for at NAV aktivt bruker kommunikativ paternalisme i samhandlingen med bruker for å oppnå målet. Det som er styrende for hvordan NAV legger føringer for relasjonen vil være knyttet til lovverk, retningslinjer, interne prioriteringer, arbeidspress og brukers ønske. Funnene viser også at en god relasjon mellom veileder og bruker kan være med å skape opplevelse av brukermedvirkning. ingen

Master i rehabilitering og habilitering Formål: Formålet med masteroppgåva har vore å undersøkje kva som er viktige for eldre rehabiliteringsbrukerar i overgangen frå kommunal korttidsavdeling og til heim. I oppgåva ser ein nærare på kva som gjer overgangen vanskeleg og kva som understøttar overgangsprosessen på ein god måte. Teoretisk forankring: Masteroppgåva tar utgangpunkt i teori om stad og rom, samt heimen som arena for dei eldre. Den inneheld også litteratur om eldre og rehabilitering, samt samhandling for å skape ei teoretisk forståing for emnet. Metode: Masteroppgåva har ei kvalitativ tilnærming. Det har blitt gjennomført ti kvalitative intervju av eldre personar over 65år, busett i to forskjellige kommunar. I analyse av materialet har det blitt nytta tematisk analyse, og funna vart delt inn i fem kategoriar. Desse kategoriane er «å kome heim», «forutsigbarheit gjennom informasjon», «pårørande si rolle», «helsepersonell si rolle» og «trygg i eigen heim». Resultat og konklusjon: Funna i masteroppgåva viser at det er fleire faktorar som er viktige for dei eldre i overgangen frå korttidsavdeling til heim. Tryggleik trer fram som viktig. For å oppnå denne tryggleiken er det sentralt med informasjon for å skape ein forutsigbarheit om korleis ting blir når dei eldre kjem heim. For å skape slik forutsigbarheit er samhandling mellom ulike helsepersonell, brukaren sjølv og pårørande viktig. På bakgrunn av dette står samarbeidande praksis fram som eit viktig konsept. Tryggleik skapast også gjennom oppfølging i heimen av helsepersonell og ved moglegheita til å tilkalle dei ved behov. Dette gjerast blant anna ved hjelp av tilrettelegging med tryggleiksalarm. Til slutt er pårørande og andre omsorgspersonar viktig for dei eldre, både med tanke på praktiske gjeremål og sosialt for førebygging av einsemd.

Master i rehabilitering og habilitering Bakgrunn: Gjennom den historiske utviklinga har synet på funksjonshemming og rehabilitering både internasjonalt og i Noreg utvikla seg frå eit medisinsk til eit samfunnsorientert perspektiv. Ein ser også ei helsepolitisk utvikling ved at stadig fleire aktørar medverkar i prosessar som er med på å forme rehabiliteringsfeltet. Representantar for både styresmakter, fagprofesjonelle og brukarar tar del i utviklinga. Hensikt: Hensikta med denne studien er å undersøkje korleis ulike tolkingar av (re)habilitering kjem til uttrykk i høyringsprosessen om ny norsk definisjon av habilitering og rehabilitering. På denne måten blir det synleg kva dei ulike aktørane legg vekt på innanfor (re)habilitering, og kva som skil aktørane. Materiale og metode: Det er nytta tekstanalyse av tekstane i høyringa. Tekstmaterialet består av totalt 104 høyringssvar frå ulike aktørar i tillegg til høyringsnotatet frå Helse- og omsorgsdepartementet som er nøkkeldokumentet i studien. Analyse, drøfting og konklusjon: Seks område trer fram som sentrale element i arbeidet med å bidra til definering av (re)habilitering i høyringsprosessen. For det fyrste eit tydeleg ynskje om to definisjonar, ein for habilitering og ein annan for rehabilitering, dette for å framheve forskjellane ved dei to fagområda. For det andre er det stor tilslutning til valet om å tydeleggjera i definisjonen at (re)habilitering omfattar meir enn berre fysisk funksjonsevne. Ved at også psykiske og sosiale faktorar vert teke omsyn til, framstår det som eit meir heilskapleg perspektiv. Det tredje området er brukarmedverknad som ansvarleggjering, og det er her det er størst skilnad mellom innspela til dei ulike aktørane. Her vart brukaren sin eigen innsats og eige ansvar for (re)habiliteringen vektlagt. Brukarane er skeptiske til det store ansvaret det vert antyda at dei skal ha. For det fjerde blir kunnskapsbasert praksis foreslege som ein del av definisjonen, og her blir føresetnadene for kunnskapen trekt fram som eit sentralt element. Det handlar om gode fagmiljø, formidling av kunnskap tilpassa den enkelte brukar, og avklaring av kven som har ansvaret for at praksisen er kunnskapsbasert. Det femte området handlar om at (re)habilitering vert sett på som ei samansett verksemd som krev ei tverrfagleg tilnærming. Her kjem det fram tydeleg kritikk av den delen av forslaget som opnar for om at monofagleg innsats også kan vera (re)habilitering. Siste området handlar om tidsavgrensing som eit avgjerande verkemiddel i (re)habiliteringsprosessen, spesielt med vekt på målsetjingsarbeid og evaluering av tiltak. Eit stort fleirtal av høyringsuttalane argumenterer for å halde på tidsaspektet i definisjonen av (re)habilitering

Background: Shared decision-making is understood to be a process where the patients and the mental healthcare professionals are engaged in a dialogue of information in order to understand each other’s preferences and values regarding care and to agree on a plan of action. This understanding is mainly derived from a medical context. It is important that the scientific knowledge of shared decision-making is linked to the practice where it is to be carried out. The understanding of shared decision-making and its meaning in mental care needs to be developed, based on a caring science perspective. Aims: The overall aim of this study was to develop a deeper understanding of the meaning of shared decision-making in mental care. The specific aims of the three sub-studies were: I) To describe patient participation in shared decision-making in the context of indoor mental care. II) To explore how mental healthcare professionals describe shared decision-making in a therapeutic milieu as expressed through clinical supervision. III) To interpret the meaning of shared decision-making in mental care as perceived by patients and mental healthcare professionals. Methods: This thesis has a hermeneutical approach with an explorative design. Data were collected by means of three empirical sub-studies (Papers I, II and III), which contain in-depth interviews with 16 patients and multistage focus group interviews with eight mental healthcare professionals. Data analysis methods include qualitative content analysis (Papers I and II) and thematic interpretive analysis (Paper III). A deeper understanding of the meaning of shared decision-making was developed based on the empirical inductive findings, through deductive interpretation and finally an abductive interpretation. Findings: The first sub-study revealed the main theme thriving in relation to participating actively in a complementary ensemble of care, and the two themes having mental space to discover my way forward and being in a position to express my case. In the second sub-study, the theme was practising shared decision-making when balancing between power and responsibility to form safe care, comprising the three categories internalizing the mental healthcare professionals’ attributes, facilitating patient participation and creating a culture of trust. The third sub-study revealed the overall theme being in a space of sharing decision-making for dignified mental care, comprising the three themes engaging in a mental room of values and knowledge, relating in a process of awareness and comprehension and responding anchored in acknowledgement. The three sub-studies represented parts of a larger whole of the investigated phenomenon and a synthesis of them was developed. Through a deductive interpretation two understandings emerged; Shared decisionmaking - a healing process and an integral part of mental care as well as Shared decision-making - a process of understanding. The final abductive stage illuminated the comprehensive understanding: The meaning of shared decision-making in mental care is being partners with an existential responsibility. Conclusion: The meaning of shared decision-making in mental care is being partners with an existential responsibility. The relationship between a person in need of care and the carer constitutes the existential responsibility, which acknowledges the being in human beings and is essential for mental growth. The mental healthcare professionals should be the patients’ partner and supporter throughout care. This understanding conveys that shared decision-making requires great attention to emotional and relational qualities, scoping the existential dimensions in mental care.

Master i sosialfag Denne oppgaven er en miljøterapeutisk studie av forebyggende arbeid blant ungdom. Miljøterapi innebærer blant annet at man tilrettelegger for mestring og synliggjør ressursene til ungdommen. Studien ser nærmere bestemt på et prosjektteam i bydel Gamle Oslo. «Oppfølgingsteam 10-15» jobber aktivt og forebyggende med ungdommer mellom 10-15 år. Ungdommer må ønske å bli fulgt opp og tjenesten er et frivillig tilbud. Ungdommene som følges opp av teamet har en eller flere bekymringer knyttet til seg i hverdagen, blant annet fravær. Koordinatorene i teamet jobber med å bygge gode relasjoner med fokus på brukermedvirkning og å tilrettelegge for at ungdommene kan oppleve mestring i hverdagen. Problemstillingen studien ønsker svar på er: Hvordan jobber Oppfølgingsteam 10-15 med ungdommer i bydel Gamle Oslo, og hva er ungdommenes erfaringer med dette arbeidet? Problemstillingen utforskes ved hjelp av kvalitative intervjuer og med vekt på to ulike perspektiver – både de ansatte og ungdommene som får oppfølging av teamet. Jeg har intervjuet syv ungdommer i alderen 12-17 år og to ansatte fra Oppfølgingsteam 10-15. Dataene er analysert ved hjelp av tematisk analyse. Studien viser at ungdommene er fornøyde med oppfølgingen de har fått av koordinatoren sin. De har dårlige erfaringer med skolen fra tidligere, men opplyser at dette har endret seg etter at de fikk oppfølging fra teamet. De ansatte har fortalt at de bruker mye tid på å bygge relasjoner med ungdommene slik at ansatte og ungdom kan ha en gjensidig tillit til hverandre. Ungdommene opplever at relasjonen og samarbeidet har vært bra. Ungdommene føler seg sett og hørt, og opplever at koordinatorene ønsker det beste for dem. De ansatte forteller om et stort fokus på brukermedvirkning fordi det er ungdommene som vet best. Studiens funn tyder på at arbeidsmetodikken og teamet fungerer på en god måte som ungdommer i bydelen kan dra nytte av. Metodikken kan ha en overføringsverdi til passende tjenester andre steder, skulle forskning vise at tiltak som dette fungerer på en hensiktsmessig måte. Studien viser også at relasjoner, tillit og brukermedvirkning er viktige nøkkelord i arbeid med barn og unge.

Hensikt: Feedback informerte tjenester er et tilbakemeldingssystem som består av to skjemaer, et skjema (ORS) som fylles ut før samtalen og et skjema (SRS) som fylles ut etter samtalen. Brukerens stemme er prioritert og målet er å utforske om brukeren har utbytte av den hjelpen de får. Selv om FIT ikke er utviklet med utgangspunkt i å øke brukermedvirkningen, så viser forskning at FIT allikevel kan bidra til økt brukermedvirkning. Implementering er en prosess som er kompleks og tidkrevende. Flere faktorer kan påvirke implementeringsprosessen. Disse faktorene kan være fremmende eller hemmende og kan påvirke utfallet av implementeringen. Hensikten med studien var å få kunnskap om hvilke erfaringer psykiske helsearbeidere i psykisk helse og rus hadde om hva som hemmet og fremmet implementeringsprosessen på sin avdeling. Målet med studien er å skape en større forståelse for hvilke faktorer som kan spille inn i en implementeringsprosess og å kunne bruke denne kunnskapen ved implementering av FIT på egen arbeidsplass. Metode: For å besvare oppgavens problemstilling ble det benyttet et strategisk utvalg. Det ble gjennomførte kvalitative intervjuer av 3 psykisk helsearbeidere og datamaterialet ble samlet inn ved hjelp av en semistrukturert- intervjuguide. Alle intervjuene ble tatt opp med båndopptaker, intervjuene ble transkribert fortløpende. Videre ble det transkriberte datamaterialet bearbeidet ved hjelp av analysemetoden kvalitativ innholdsanalyse inspirert av Graneheim og Lundman. Resultater: Etter analyseprosessen ble det identifisert 3 kategorier, rammebetingelser, holdninger og veiledning og undervisning. Det ble identifisert 9 underkategorier 1) teknologiske utfordringer 2) struktur for implementering, 3) forankring i hele organisasjonen, 4) konkurranse om ressursene 5) motstand mot endring, 6) tilbakefall til gamle rutiner, 7) inspirert til endringsarbeidet, 8) tilgang på ferdigheter og kunnskap og 9) inspirasjon til endringsarbeid. Funnene i studien viser at det er flere faktorer som påvirket implementeringsprosessen. For lite utstyr, endringer av IT- plattform/dataversjon, lav forankring i ledelsen/kommunen, konkurranse om ressurser og motstand og vegring blant kollegaer ble beskrevet av deltakerne som noen faktorer som virket hemmende for implementeringen. Det ble uttrykt et ønske om nettverk/forum der helsearbeiderne har mulighet til å diskutere, tilegne seg mer kunnskap og dele erfaringer. Videre kom det frem at deltakerne hadde et større behov for ekstern veiledning enn det de hadde fått. Funnene viser at praksisnær veiledning, «ildsjeler», tid til å øve og til opplæring, engasjement og eierskap til endringsarbeidet ble trukket frem som fremmende faktorer for en god implementering. Fagdager ble beskrevet som et vitamin og en mulighet til å reaktivere engasjementet. Det kom også frem i funnene at det var gjort lite planarbeid og ikke utarbeidet noen tidsplaner før og under implementering, dette ble trukket frem som både en negativ og positiv faktor for implementeringen. Funnene viser at deltakerne var delte på om fellesveiledninger var en fremmende faktor. Diskusjon: Funnene illustrere hvor kompleks og sammensatt en implementeringsprosess er og hvordan ytre og indre faktorer kan påvirke endringsarbeidet. Ulikheter blant deltakernes erfaringer for hva som hemmer og fremmer viser at det ikke finnes noen fasit på hvordan personer tilegner seg ny kunnskap og hvordan de får et eierskap til endringsarbeidet. Samtidig er det noen overordnede faktorer som spiller inn i denne prosessen, disse blir beskrevet som rammebetingelser, holdninger, veiledning og tilgang på kunnskap. Konklusjon: Selv om det finnes mye forskning og teori på implementering generelt, og på implementering av FIT, så viser det seg i forskning at det allikevel ofte oppstår barrierer under en implementeringsprosess. En implementeringsprosess krever mye av både organisasjon, avdeling og det enkelte individ. Funnene viser en avdeling med et stort engasjement, som gjennom vilje og tro på endringsarbeidet har implementert FIT i avdelingen.

Denne artikkelen studerer pårørendes rolle i samarbeidet om et godt tjenestetilbud til brukere med samtidig ruslidelser og psykiske lidelser (ROP-brukere). Pårørende er både ressurs, premissleverandør og tjenesteyter, samtidig som de selv er i en utsatt posisjon som pårørende generelt, og spesielt i forhold til brukere med ROP-lidelser. Artikkelen drøfter utfordringer med samproduksjon på dette feltet. Samproduksjon viser til prosesser som skal involvere brukere og pårørende, styrke kvaliteten på tjenestene og bidra til effektivitet. Datainnsamlingen ble gjennomført med gruppeintervjuer under en workshop med bruker- og pårørenderepresentanter og ansatte fra de ulike tjenestene. Vi finner at pårørende i liten grad deltar i beslutninger, planlegging og utforming av tjenesten. Det skjer lite informasjonsutveksling, men samtidig har pårørende et omfattende ansvar for bruker, og opplever store belastninger. Delt beslutningstaking og etablering av gode møteplasser, for eksempel gjennom involvering av pårørende i arbeidet med individuell plan vil være mulig forbedringspunkter.

Master's thesis in Health and social sciences Introduksjon: Viktigheten av høy sysselsetting i samfunnet vårt er vektlagt. Dette kommer frem gjennom Nav-reformen og arbeidslinja. Unge sosialhjelpsmottakere fokuseres mye på, og det er viktig at disse kommer ut i arbeidslivet og blir selvstendige. Aktivitetsplikten for unge sosialhjelpsmottakere under 30 år er et bidrag til dette og den innebærer at veiledere på Nav skal stille vilkår om deltakelse i en arbeidsrettet aktivitet. Brukermedvirkning skal vektlegges i dette arbeidet. Mål og hensikt: Målet med studien var å beskrive hvordan brukermedvirkning ivaretas i forbindelse med aktivitetsplikten. Hensikten var å øke kunnskapen om hvordan brukermedvirkningen blir ivaretatt av veiledere på Nav. Økt kunnskap om dette kan være med på å forbedre brukermedvirkningen i forbindelse med aktivitetsplikten fremover. Problemstillingen i oppgaven er: Hvordan ivaretar veiledere på Nav brukermedvirkning i forbindelse med aktivitetsplikt for unge sosialhjelpsmottakere. Metode: Studien har en kvalitativ metode med en hermeneutisk tilnærming. Som datainnsamlingsmetode ble det benyttet intervju, og det var 7 veiledere som var ansatt på Nav fra 3 forskjellige kommuner som deltok. Dataen ble analysert ved å bruke innholdsanalyse. Resultat: Resultatene i studien viste at veilederne ivaretok brukermedvirkningen ved å kartlegge brukerens situasjon, tilrettelegge oppfølging og aktivitet, informere og ansvarliggjøre brukeren. Konklusjon: Studien konkluderer med at aktivitetsplikt ikke er en hindring for brukermedvirkning. Veilederne ved Nav kontorene legger til rette for at brukermedvirkningen skal bli ivaretatt i arbeidet med aktivitetsplikten. I enkelte tilfeller kan aktivitetsplikten til og med bidra til å ivareta brukermedvirkningen. Aktivitetsplikten har ført til at Nav kontorene har utarbeidet rutiner utover det lovverket krever av medvirkning og individuelle vurderinger, noe som har økt brukernes medvirkning og involvering i Nav.

Master i sykepleie - klinisk forskning og fagutvikling Bakgrunn for studien: Myalgisk encefalopati/kronisk utmattelsessyndrom (ME/CFS) er en alvorlig systemisk sykdom med et sammensatt symptombilde og betydelig tap av funksjon. Årsaken til sykdommen er ukjent; forskning på mulige årsaker etterlyses av pasienter og kan bidra til bedre, kunnskapsbasert helsehjelp. Tidligere forskning peker på en mulig nedsatt endotelfunksjon, men en eventuell sammenheng med pasientenes symptomer har ikke vært undersøkt. Deltakelse i studier kan utgjøre en fysisk og kognitiv belastning for pasientene. Formål: Formålet med studien er å kartlegge endotelfunksjon hos voksne med ME/CFS, og om det er sammenheng mellom endringer i pasientenes selvrapporterte symptomer og endringer i endotelfunksjonen over tid. Formålet med fordypningsoppgaven er å diskutere anvendelse og utvikling av bedre verktøy for symptomregistrering ved ME/CFS, samt en etisk refleksjon omkring inklusjon av potensielt sårbare pasienter i biomedisinske studier. Metodologi: Designet kombinerer en tverrsnittsstudie av endotelfunksjon hos 40 pasienter med ME/CFS sammenlignet med referansegrupper med friske frivillige, og en prospektiv, longitudinell undersøkelse av endringer i egenrapporterte symptomer og endringer i endotelfunksjon hos pasientene. Symptomkartlegging belyses med bakgrunn i Theory of Unpleasant Symptoms, og etiske refleksjoner tar utgangspunkt i en refleksjons-modell fra Senter for Medisinsk Etikk, litteratur om forskningsetikk og erfaringer fra den kliniske studien. Resultater: Deltakerne rapporterte høy alvorlighetsgrad av sentrale symptomer og varierende grad av en rekke tilleggs-symptomer. Deltakerne med ME/CFS hadde signifikant lavere endotelfunksjon enn friske frivillige (p

Master's thesis in Health and social sciences Omfanget av psykiske lidelser er stort, og rammer unge mennesker spesielt hardt. I tråd med et endret syn på sykdom og pasientforløpet har Norge, i likhet med flere andre land, forsøkt å reformere de psykiske helsetjenestene slik at økt grad av brukermedvirkning og delaktighet i egen behandlingsprosess i dag står sentralt. Tidligere forskning på område er i all hovedsak basert på̊ helsepersonell sine erfaringer, og i mindre grad pasienter eller brukere. Formålet med denne studien er derfor å bidra med innsikt i hvordan brukere av kommunale psykiske helsetjenester opplever brukermedvirkning i egen oppfølging. Problemstillingen besvares gjennom kvalitativ metode med semistrukturerte intervju. Informantgruppen består av fem unge voksne i alderen 19 til 27 år som mottar slike helsetjenester. Intervjuene ble analysert ved bruk av systematisk tekstkondensering. Funnene viser at informantene stort sett var fornøyd med måten de kunne påvirke egen oppfølging, og at delaktighet i egen oppfølging medførte positive konsekvenser. Informantene fortalte at de da følte seg verdig og respektert, og at oppfølgingen var mer i tråd med det de opplevde som utfordrende. De fikk derfor større utbytte av helsehjelpen. Videre opplevde de at delaktighet medførte positive konsekvenser for behandlingsoverholdelse og motivasjon i arbeidet mot egen tilfriskning. Kjemi og tillit, samt lydhørhet og det å selv være motivert for å gjøre en endring ble nevnt som viktige forutsetninger for reell brukermedvirkning. Manglende selvtillit ble nevnt som den viktigste utfordringen for å være med å bestemme selv. Studien kan bidra til viktig innsikt, men det er behov for flere studier som kan gi mer kunnskap om sammenhengen mellom brukermedvirkning og motivasjon for egen tilfriskning.

Hensikten med denne oppgaven har vært å gi et innblikk i hvordan stillingsannonser for erfaringskonsulenter konstruerer bilder av erfaringskonsulenten, og hva annonsene kan fortelle oss om overordnede forståelser av erfaringskonsulentens kunnskap, og bidrag i psykisk helsevern. Oppgaven er av kvalitativ karakter og baseres på et sosial konstruktivistisk perspektiv hvor stillingsannonsene forstås som et utrykk for en tekstlig konstruksjon av den ideelle erfaringskonsulent. Som teoretisk rammeverk for studien har det vært benyttet diskursanalyse for å identifisere subjektposisjoner som tilbys erfaringskonsulenten i stillingsannonsene. Datamaterialet består av 15 stillingsannonser fra offentlige og ideelle helsefaglige institusjoner som arbeider med psykiske lidelser og- eller rusavhengighet. Analysen viser at erfaringskonsulenten tilbys to overordnede subjektposisjoner i annonsene; En marginalisert posisjon og den ideelle tidligere brukeren. Annonseteksten har konstruert subjektposisjoner som implisitt styrer erfaringskonsulenten inn i marginaliserte posisjoner ved å fremstille erfaringskonsulenten i særstilling som hverken bruker eller fagperson, den eneste som besitter erfaringskompetanse, og gjennom å forsøke å sidestille erfaringskompetansen med fagkunnskapen. Annonseteksten har konstruert subjektposisjoner som gir et bilde av at erfaringskonsulenten er den ideelle tidligere brukeren ved å stille krav til erfaringskonsulentens brukerhistorie, spesifikke egenskaper og karaktertrekk. Identifisering av subjektposisjoner i stillingsannonsene ble utført ved å analysere annonsetekstenes fremstillinger av erfaringskonsulentens erfaringer og arbeidsoppgaver, og hvordan teksten åpner opp for enkelte handlinger, og begrenser andre. Analysen av stillingsannonsene har reflektert forståelser som antyder at erfaringskonsulentens kompetanse består av mange implisitte antakelser med svak forankring. Fremstillinger av erfaringskonsulentens arbeidsoppgaver viser at det er få konkrete beskrivelser av hva erfaringskonsulenten skal gjøre, samtidig som det er uklart om det er erfaringskompetanse, utsanning eller egenskaper som ligger til grunn for utførelsen av arbeidsoppgavene. Analysen som utforsker beskrivelser av erfaringskonsulentens erfaringer reflekterer en instrumentell forståelse av kunnskap, som fordrer det objektive, som har uforbeholden overføringsverdi og kan generere effekt.

This work is licensed under the Creative Commons Attribution-NoDerivatives 4.0 International (CC BY 4.0). To view a copy of this license, visit http://creativecommons.org/licenses/by/4.0/ I dette kapitlet formidles erfaringer fra samarbeid mellom forskere og medforskere i forskningsprosjektet «Brukermedvirkning – fra politikk til praksis». Målsettingen med prosjektet var å undersøke hvordan målet om brukermedvirkning i velferdstjenestene er søkt realisert overfor tre brukergrupper: eldre, funksjonshemmede og personer med psykiske lidelser. Som en viktig del av samarbeidet ble det rekruttert medforskere med erfaring som tjenestebrukere som skulle ha en aktiv rolle i prosjektet. Samarbeidserfaringene beskrives i hovedsak som gode og positive både fra forskerne og medforskerne. Medforskerne har opplevd seg anerkjente, respekterte og å ha blitt tatt på alvor. Både forskerne og medforskerne mener medforskernes deltakelse har hatt positiv betydning for hva som kom ut av undersøkelsene. Medforskernes rolle og bidrag varierte likevel i ulike deler av forskningsprosessen. Erfaringene fra prosjektet synliggjør betydningen av å avsette tid til å tydeliggjøre prosjektets mål, avklaringer av roller og forventninger til deltakerne. The chapter accounts for experiences from the cooperation between researchers and co-researchers with experiences as service users in the project «User participation – from policy to practice. The goal of the project was to investigate how official goals of user participation in the welfare services were implemented for three user groups: Elderly people, disabled people and persons with mental health problems. An important part of the project was to recruit co-researchers with experiences as service users to take an active part in the project. The experiences from the cooperation are described as mainly good and positive from both the researchers and the co-researchers. The co-researchers have experienced recognition, respect and being taken seriously. Both the researchers and the co-researchers think the participation of the co-researchers had a positive influence on the results from the project. However, the role and contribution from the co-researchers varied in the different parts of the research process. The experiences from the project clarify the importance of having time to clarify the goal of the project and the roles and expectations of the participants.

Master i rehabilitering og habilitering Bakgrunn: Bakgrunnen for undersøkelsen var å undersøke hvordan brukere av psykiske helsetjenester opplever at de har en mulighet til å ha innflytelse på egen behandlingssituasjon. Som sykepleier har jeg møtt mange personer, som har en psykisk lidelse, som forteller om ulike utfordringer de møter i sine ønsker om å medvirke i planlegging og utforming av behandlingen. Jeg ønsket derfor å belyse brukernes erfaringer. Hensikt: Et ønske om å bidra til økt forståelse og kunnskap om hvilke utfordringer brukere av psykiatriske helsetjenester møter i sitt ønske om å medvirke i egen behandlingssituasjon. Metode: Kvalitativ metode. Datainnsamlingen er utført ved bruk av semistrukturerte intervjuer. Analysen er utført ved bruk av tematisk analyse og fenomenologisk hermeneutisk inspirert. Funn: Resultatene i denne undersøkelsen sammenfaller med tidligere forskning når det gjelder både hvordan brukere opplever møtet med helsevesenet når det gjelder å medvirke og å ha innflytelse på egen behandling, samt hvordan pårørende opplever møtet med helsevesenet. Holdninger, menneskerettigheter, makt og tvang er sentrale bestanddeler i denne undesøkelsen som påvirker behandlingsmetoder og hvordan brukerne har opplevd de har blir imøtekommet av helsepersonell. Det er samtidig viktig å være klar over at også ved frivillige innleggelse kan det forekomme tvangsbruk. Konkusjon: Det synes å ha stor betydning for brukerne at de møtes med respekt og forståelse i sine ønsker for deltagelse og medvirkning. Men med differansen som vises mellom offentlige styringsdokumenters intensjoner for brukermedvirkning og brukernes opplevelser fra sine hjemkommuner, kan det virke som at politiske visjoner og helsepersonells praksis ikke sammenfaller.

Masteroppgave helse- og sosialinformatikk HSI500 - Universitetet i Agder 2019 Background: In many countries, patient access to electronic health records (PAEHR), have been or are about to be introduced. So also, in Norway. One hopes that this will increase patient ́s involvement in their own health. Aim:This study aims to learn about doctor ́s experience with PAEHR after three years in a hospital in Norway.Selection and method:This is a qualitative study where eight doctors have been interviewed about their experience with PAEHR. The analysis has been done with the help of “technological frames” as a means to understand information technology and how people interact with it. Result:The study shows that the doctors worried that patients would get more upset about reading their record, rather than becoming more knowledgeable. Most ofthe informants had changed some of the way in which they were writingand usingthe medical record. The doctors used the possibility to not sign documents when they didn ́t want patients to read something before they were told personally. The work load had not increased. Most informants had not experienced that patients had read their notes, especially the day-to-day-notes. Most of the findings in this study matchfindingsfrom earlier studies. Conclusion:It seems like the PAEHR has not fully met itspotential. There is an incongruence in what the doctors think about the technology and what the meaning of the patient access is. The doctors think about the electronic journal as their work tool and seeno intention in changing that. It also seems thatfew patients are reading their own record. It can seem thatmore information has to be given out to patients and doctors, and that maybe one must consider redesigning the medical journal in the patient portal. Key words: PAEHR, physicians experience, user-involvement

I denne litteraturstudien forsøker jeg å svare på om det er rom for å benytte seg av empowerment som verktøy i iverksetting av arbeidslinja. Jeg har benyttet meg av litteratur om empowerment for å belyse hvilke aspekter av denne metoden jeg synes er relevante i en sosialfaglig sammenheng, og for å belyse hvordan jeg synes det er samsvar eller dissonans mellom arbeidslinja og dens føringer og empowerment-tenkingen. Jeg har også benyttet meg av forskjellige typer litteratur for å se på både de negative og de positive sidene av arbeidslinja. Jeg har så forsøkt å holde teoriene om empowerment som verktøy og arbeidslinja opp mot hverandre for å se hvor de harmonerer og hvor de står i motsetning til hverandre.

Kapitlet analyserer selvhjelpsaktørers syn på kunnskapsproduksjon, eksemplifisert ved tekster om Anonyme Alkoholikere (AA) og Norsk selvhjelpsforum (NSF). Tekstene er strategisk utvalgt og nærlest; både AAs og NSFs virksomhet sees som aktivering og objektivering av personlig kunnskap. Studien viser at AA representerer tradisjonell kunnskapsproduksjon, mens NSF står for en mer sammensatt og kompleks praksisform som involverer mange aktører og arenaer. Brukermedvirkning i forskning passer ikke sammen med AAs holdning til samarbeid med myndighetene, mens NSF samarbeider med myndighetene og har etablert en viss kontroll over selvhjelpsforskning. Nøkkelord: selvhjelp, erfaringskunnskap, forskningsbasert kunnskap, brukermedvirkning i forskning, samproduksjon, modus 1 og modus 2 The chapter analyses self-help actors' views on knowledge production, exemplified by texts on Anonymous Alcoholics (AA) and Norwegian Self-Help Forum (NSF). All texts are strategic selected and closely read. Both AA’s and NSF’s work are identified as forms of inscribed and activated personal knowledge. The study shows that AA represents a traditional knowledge production, while NSF stands for a more composite and complex way of doing it involving several actors and arenas. User involvement in research stands as opposed to AA strategy, while NSF co-produces with the authorities and has established some control over self-help research. Keywords: self-help, experiential knowledge, research based knowledge, user involvement, co-production, mode 1 and mode 2