Search

Bakgrunn for prosjektet og målsetting : Grunnlaget for Recoveryverksteder ble lagt i et forskningssamarbeid mellom Senter for psykisk helse og rus, Høgskolen i Sørøst-Norge og Asker kommune. Hensikten var å skape en arena for diskusjon og dialog om recovery og samarbeid. Her kunne mennesker med ulik bakgrunn og erfaringer møtes som fagpersoner, pårørende, brukere og som innbyggere. Dialogen skulle være et sted ingen "eide", en nøytral arena for alle deltakere. Målene var: Utvikle og tilby recoverybaserte dialogarenaer, temagrupper og kurs som kunne støtte personers bedrings- og mestringsprosesser Styrke recoverykunnskapen og utvikling av recoveryorienterte tjenester og praksisformer Styrke muligheter for ansettelse av erfaringskonsulenter i utviklingstiltak og tjenester Utvikle recoverymodell som kunne overføres til andre kommuner Målgruppen var alle innbyggere i Asker som har en interesse for temaer innenfor psykisk helse og rus. Det var høy grad av medvirkning og involvering i å planlegge og å utvikle Recoveryverksteder. Prosjektgjennomføring: Arbeidsmetoden under prosjektperioden har vært basert på åpen dialog ved at temaer og fokus har vært bestemt basert i hva som har kommet frem som viktig - og at alle stemmer skal bli hørt. Hvert semester har startet med et planleggingsverksted hvor deltagerne har snakket om og bestemt organisering de temaene som deltakerne har ønsket å arbeide med. Sammen med regelmessige evalueringer underveis har dette dannet grunnlag for å bestemme retningen videre. Prosjektet har hatt «hovedverksted» en gang i måneden. Det har utviklet seg ulike aktiviteter og initiativ fra verkstedet. Dette har vært en vennegruppe, verksteder i en bolig, temagrupper, temacafe, og informasjons- og fagdager. Recoveryverksteder har vært en arena for deling av erfaringer gjennom å lære av hverandre. Det har vært en arena for samarbeid om å utvikle og påvirke tjenestene med fokus på recoveryorientering og ansettelser av erfaringskonsulenter. Det har vært driftet en hjemmeside og Facebookside. Det har videre blitt drevet informasjonog inspirasjonsarbeid for andre som har vært interessert i prosjektets erfaringer, og som har ønsket å starte opp tilsvarende verksteder selv. Resultater og resultatvurdering Recoveryverksteder som prosjekt har bidratt til økt dialog mellom tjenester, brukere, pårørende og innbyggere i Asker kommune. Evalueringene og tilbakemeldingene viser at Recoveryverksteder som prosjekt har innfridd flere av sine hovedmålsettinger. Deltagerne på Recoveryverkstedet beskriver hovedverkstedene som en god møteplass hvor man kan lære av hverandre. Evalueringen av Recoveryverkstedene viser at nytten ved å delta på knyttes til læring som kan skje når man utvikler arenaer for dialog, møtes på tvers av bakgrunn og erfaringer, og samtaler om felles temaer. Denne måten å samle og å diskutere på kan være en god måte til å fremme og drive medvirkning og påvirkningsarbeid. Recoveryverksteders arbeidsform har bidratt til å dele kunnskap på tvers av erfaringer slik at deltakerne kan lære av hverandre, og bidrar til endringsprosesser i personer, og i tjenester. Videre planer: Recoveryverkstedet vil fra 2018 bli videreført og videreutviklet av Asker kommune. Erfaringene om og med Recoveryverksteder vil bli innarbeidet i regulær drift i psykisk helseog rustjenestene og i Nærmiljøenheter som skal etableres der folk bor og/eller oppholder seg. Formen på verkstedene vil dreies mer mot undervisning og erfaringsdeling knyttet til temaer som omhandler recovery. Asker kommune vil regelmessige arrangere større dialogsamlinger i samarbeid med fagfolk og personer med egen og/eller pårørendeerfaring. Samlingene skal gi innspill til utviklingen av recoveryorienterte tjenester.

Recoverydannelse i Drammen kommune og Nedre Eiker kommune: Både i Norge og internasjonalt er det stor faglig oppmerksom knyttet til recovery, hva det er og hvordan man kan utvikle recoveryorienterte tjenester og praksiser. Det siste aspektet er viet stor forskningsmessig interesse internasjonalt og mindre nasjonalt knyttet til systematisk kunnskapsutvikling gjennom forskning. Drammen kommune, Helse,- sosial og omsorg, representert ved Utviklingsenheten Skap gode dager ønsket å utvikle et kompetanseforløp knyttet til recovery og recoveryorienterte praksiser og tjenester innen psykisk helse- og rustjenestene. Som en del av en fremtidig kommunesammenslåing tok Nedre Eiker kommune også del. Partene ønsket at kompetanseforløpet skulle ledsages av forskning og evaluering og Senter for psykisk helse og rus, Institutt for helse-, sosial- og velferdsfag, Fakultet for helseog sosialvitenskap, Høgskolen i Sørøst-Norge (HSN) fikk muligheten til å gjøre dette. Studien har to forskningsspørsmål den søker å gi svar på: 1. Hvilken nytte og verdi har innholdet og utforming av kompetanseforløpet Recoverydannelse hatt for deltakerne?, og 2. Hvilke nytte og på hvilke områder har kompetanseforløpet Recoverydannelse hatt for deltakernes arbeid med recoveryorienterte daglige praksiser? Evalueringsstudien er finansiert av Drammen kommune og HSN. Metode : Denne mixed methods-studien har en kvantitativ del og en kvalitativ. I den kvantitative delstudien ble spørreskjemaet «Recoverydannelse i Drammen kommune og Nedre Eiker kommune» benyttet. Kartleggingsundersøkelsen ble foretatt to ganger i et tidsintervall på fem måneder. Den første kartleggingen ble foretatt ved oppstart og den andre ved avslutning. Skjemaet er tidligere utarbeidet ved Høgskolen i Sørøst-Norge for tilsvarende studier. I den kvalitative delstudien ble modifiserte KOR-skjemaer brukt som evalueringsverktøy ved temadager og dager for erfaringsdeling. Fokusgruppeintervjuer ble benyttet etter kompetanseforløpets avslutning ved bruk av en tematisk intervjuguide som ble utviklet i forskningsgruppen. Temaene som var i fokus i intervjuene var basert i forskningsspørsmålene og intervjuguiden. Funn: De samlede funnene er fremstilt i en kvantitativ del og en kvalitativ. De kvantitative funnene fremstilles i ulike tabeller under og følges av kommentarer knyttet til funnene. De kvalitative funnene presenteres under to hovedtema: 1. KOR-evalueringer og 2. Fokusgruppeintervjuer. Del 2 er organisert i forhold til fire hovedtemaer hvorav de to første besvarer7 forskningsspørsmål 1 og de to siste forskningsspørsmål 2.: 1. «Hjelp til å snu litt på flis og tankegangen», 2. «Det var litt sånn rart med dannelsesprosessen», 3. «Brukeren i førersetet» og 4. «Dette her er noe som må slipes og formes». Noen konklusjoner og anbefalinger Studien konkluderer funnene i tre hovedområder som diskuteres: 1) En felles dannelsesreise, 2) Kompetanseforløpet som en døråpner og 3) Kompetanseforløpet som en øyeåpner. Recoverydannelse har bidratt til en fellesarena for kompetanseutvikling, diskusjoner og refleksjoner over hvordan recoveryorienterte praksiser kan utvikles. Evalueringen viser at kompetanseforløpet bidro til større bevissthet om hva recovery og recoverysamarbeid handler om. Deltakerne opplevde en større trygghet til å foreslå recoverytilnærming til brukere og fagpersoner og større kunnskap om hvordan andre arbeider med recovery. Forskningsevalueringen viser til erfaringsdelingen som et særlig verdifullt fora for å kunne reflektere trygt over konkrete praksissituasjoner. Recoverydannelsens vektlegging av konkrete praksiser, nedenfra-beskrivelser og anerkjennelse av egne og andres praksiserfaringer er særlig verdifullt og fremtredende. Det å arbeide systematisk med praksiskunnskap om hva som er nyttig og hjelpsom hjelp er sentrale aspekter ved recovery. Forskingsevalueringen viser at et felles kompetanseforløp for både ledere, fagpersoner, brukere og erfaringsmedarbeidere var meget vellykket. Deltakerne fikk reflektert sammen om hvordan recovery kan forstås, samarbeides om, og det ble utviklet en utvidet forståelse for hverandres roller og kunnskapsområder. Forskningsstudien viser til gode erfaringer som vil kunne være nyttig i det videre arbeidet med recovery i den nye fremtidige kommune. Særlig fremholder deltakerne det med å ha en felles møteplass for alle involverte for å diskutere recovery og recoverysamarbeid. Studien fremholder behovet og ønsker om møtes, dele erfaringer, lære av hverandre og få nye ideer. Verdien av ledere, fagpersoner, erfaringsmedarbeidere og brukere er på en felles møteplass, er meget tydelig. En slik erfaringsdeling kan fasiliteres på tvers av tjenestene. Det bør være obligatorisk med bred deltakelse og lederforankring. Kompetanseforløpet recoverydannelse inviterer og inspirerer deltakerne til å være på en reise, være i prosess og undre seg over både recovery, recoveryorientering og recoverybaserte tjenester. En slik spørrende, undrende og reflektert innstilling kan gi sterkere fellesskap mellom ledere, brukere og ansatte samt rausere psykisk helse- og rustjenester.

«Det er litt som et eget språk» - Erfaringsmedarbeideres forståelser og bruk av erfaringsbasert kunnskap i samarbeid med brukere i psykisk helse- og rustjenester. Bakgrunn I politiske føringer og forskning er det de senere årene pekt på betydningen av å ansette personer med egenerfaring i psykisk helse- og rustjenester. «Erfaringsmedarbeider» er begrepet som brukes i denne rapporten for personer som benytter sin erfaringsbaserte kunnskap i sitt arbeid. Med erfaringsbasert kunnskap forstås og anerkjennes menneskelige erfaringer som kunnskap. Den erfaringsbaserte kunnskapen utgjør en viktig og likeverdig kunnskapsform blant flere kunnskapsformer. Ved at erfaringer anerkjennes som basis for kunnskapsutvikling, tydeliggjøres også nødvendigheten av å beskrive og systematisere ulike personers og gruppers erfaringer. Hensikten med denne studien er å utforske og beskrive erfaringsbasert kunnskap som fenomen slik erfaringsmedarbeidere forstår og ordlegger det i sitt samarbeid med brukere og pårørende. Sentrale forskningsspørsmål er knyttet til: Hva er det særegne med erfaringsbasert kunnskap? Hvordan, og når, benyttes den erfaringsbaserte kunnskapen? I hvilke sammenhenger og kontekster tas den i bruk? Forskningsprosjektet er gjennomført på oppdrag fra Nasjonalt senter for erfaringskompetanse innen psykisk helse ved Senter for psykisk helse og rus (SFPR), Institutt for helse-, sosial- og velferdsfag, Fakultet for helse- og sosialvitenskap ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN). Metode Studien har et beskrivende og utforskende design. Hovedtilnærmingen er kvalitativ med bruk av fokusgruppeintervjuer i dataskapingsprosessen. I tillegg har det blitt samlet inn sosiodemografiske data fra den enkelte deltaker. I studien ble en brukerinvolverende, samarbeidsbasert forskningsmetodologi lagt til grunn. Dette innebar at forskere med ulike erfaringer har deltatt i forskingsprosessen. En styringsgruppe og kompetansegruppe har fulgt arbeidet. Det ble gjennomført seks fokusgruppeintervjuer med til sammen 36 personer ansatt som erfaringsmedarbeidere. Funn I analysearbeidet ble det utviklet fem hovedtemaer: 1) «Erfaringskunnskap er en kontinuerlig prosess», 2) «Det handler om å være et medmenneske», 3) «Brobygger begge veier», 4)«Være med på ordentlig» og 5) «Underveis, og ennå langt igjen». Hvert hovedtema blir belyst med undertemaer. Noen konklusjoner og anbefalinger Ansettelse av erfaringsmedarbeidere i psykisk helse- og rustjenester kan forstås som et viktig skritt for å utvide kunnskapshorisonten i de nevnte tjenester. Deltakerne i studien uttrykker at de på mange områder opplever at de blir lyttet til og inkludert. De opplever å være med på å påvirke tjenestenes forståelser og tilnærminger. De formidler at erfaringskunnskapen bringer inn noe mer og annet som utvider og bygger broer. Samtidig viser studien at erfaringskunnskapen ikke nødvendigvis endrer kunnskapsforståelsen i tjenestene som helhet. Erfaringskunnskapen oppfattes i mange sammenhenger som en motsats til fagkunnskapen. Dette kan bidra til en polarisering av fagkunnskap og erfaringskunnskap. Polarisering mellom erfaringskunnskap og fagkunnskap kan være nyttig for å tydeliggjøre forskjeller og likheter i kunnskapsperspektiver. Samtidig kan polariseringen forhindre utvidet anvendelse og anerkjennelse av erfaringsmedarbeidernes erfaringskunnskap. Basert på studien er det noen temaer som peker seg ut for videre utforskning. Et viktig område er å undersøke hvordan fagpersoner forstår og bruker erfaringskunnskap i samarbeid med brukere og pårørende. Et annet forskningsområde å utforske er hvordan fagpersoner og erfaringsmedarbeidere i fellesskap opplever bruken av erfaringskunnskap i samarbeidet seg imellom. Et tredje område er å følge utvikling og innlemmelse av erfaringskunnskap i en tjeneste over tid. En slik studie kan undersøke hvorvidt og hvordan erfaringskunnskap over tid kan bidra til å endre roller, rammer, brukererfaringer, kunnskapshorisonter og samarbeid i den aktuelle tjenesten

Guide for semi-structured individual interview. (DOC 48Â kb)

32-item COnsolidated criteria for Reporting Qualitative research (COREQ) checklist completed for the study. (PDF 509Â kb)

Bakgrunn Både i Norge og internasjonalt er det blitt vanligere å ansette personer som har erfaringer med psykiske helse-og/ eller rusproblemer i tjenestene. Forskning viser at det fra brukernes side i stor grad oppleves positivt å kunne møte erfaringsmedarbeidere. Et områdedet er behov former kunnskap om er relasjonene og samarbeidet mellom erfaringsmedarbeidere og brukere.Hovedmåletmed denne studien er å utforske og beskrive brukeropplevelser i og med møter med erfaringsmedarbeidere i psykisk helse-og rustjenester. Studien søker å utvikleforskningsbasert kunnskap om disse erfaringene, samt hvordan denne kunnskapen kannyttiggjøres.En litteraturstudie er gjennomført for å beskrive kunnskapsstatus innen området. Forskningsprosjektet er gjennomført på oppdrag fra Nasjonalt senter for erfaringskompetanseinnen psykisk helse ved Senter for psykisk helse og rus(SFPR), Institutt for helse-, sosial-og velferdsfag, Fakultet for helse-og sosialvitenskap ved Høgskolen i Sørøst-Norge (HSN). Metode Denne mixed methods-studien har en kvalitativ og en kvantitativ del. I den kvalitative delstudien er fem fokusgruppeintervjuer med til sammen 26 personer gjennomført. I den kvantitative delstudien er det innsamlet sosiodemografiske data fra den enkelte deltaker samt benyttet recoveryverktøyet INSPIRE. Studien har en brukerinvolvert samarbeidsbasert metodologi og en styringsgruppe og kompetansegruppe har fulgt arbeidet.En av de to forskerne som gjennomførte studien har erfaringskompetanse og vernepleierbakgrunn. Den andre forskeren er ergoterapeut og professor i psykisk helsearbeid.To forskingsmedarbeideremed bakgrunn innen sosialt arbeid og psykologi deltok i analyseprosessene og rapportskriving Funn De samlede funnene er fremstilt i en kvalitativ og en kvantitativ del. I den kvalitative delen ble fire hovedtema analysert fram:1) «Jeg lytter mer med en gang», 2) Erfaringsmedarbeider som brobygger,3)«Det kommer litt an på personen»,4) Et sted du kan være deg selv. Hvert hovedtema blir belyst med undertema. De kvantitative funnene er fremstilt i ulike tabeller Samlet sett viser studien at brukere har svært positive erfaringer knyttet til samarbeid med erfaringsmedarbeider og fra steder som ledes av erfaringsmedarbeidere. Studien belyser også utfordringer i hjelperelasjoner både i forhold til fagpe rsoner og erfaringsmedarbeidere, samt erfaringer med forskjeller mellom de to gruppene. Noen konklusjoner og anbefalinger Studien peker på noen tydelige områder der erfaringsmedarbeider hadde viktige bidrag til innbyggere som opplevde psykiske helse- og/eller rusproblemer. Det handler om en unik troverdighet og forståelse, om tillit, omsorg,kjærlighet og lydhørhet og fintfølelse. Funnene viser også til viktige funksjoner erfaringsmedarbeidere haddesom brobyggere innen tjenestesystemer, i lokalmiljø og samfunn. Samtidig kommer det fram nyanserte perspektiver,som at erfaringsmedarbeidere kan være for opptatt av sin egen historie og sine egne «løsninger». Det er også beskrivelser av godt samarbeid med fagpersoner og nødvendigheten av fagkompetanse i en rekke situajoner. Sammenfattende viser denne studien positive erfaringer med erfaringsmedarbeidere i tjenestene. Samtidig fremstår et felt som er underveis og der det er mye usikkerhet knyttet til erfaringsmedarbeideres kompetanse, roller og arbeidsforhold. Vi ser noen forskningstema som naturlig peker seg ut. I denne studien var alle deltakerne etnisk norske og det var dobbelt så mange kvinner som menn som deltok. De fleste var også godt voksne. Det er behov for å vite mer om erfaringsmedarbeideres rolle og bidrag overfor personer fra andre kulturer og i ulike aldersgrupper. Erfaringsmedarbeideres bidrag i et kjønnsperspektiv kan også være relevant. Andre forskningsområder som kan nevnes er: 1)Hva er det særegne ved erfaringskunnskap, og hva kjennetegner god bruk av erfaringskunnskap? 2) Rammebetingelser for erfaringsmedarbeidere: forankring i egne virksomheter, ibrukerorganisasjoner eller i ordinære offentlige tjenester? 3) Fagpersoners erfaringer knyttet til samarbeid med erfaringsmedarbeidere,4) Erfaringsmedarbeidernes bidrag i forhold til sosial inkludering og deltakelse,5) Hvordan gyldiggjøre og anvende fagpersoners livserfaringer i tjenestene?

More of the same? A study of the funding practices of The Research Council of Norway’s Programs for Mental Health in the period 1995 to 2015 The objective of this paper is to examine the funding practices of The Research Council of Norway’s Programs for Mental Health during the time period from 1995 to 2015. The paper’s foci are on funded research groups and professions, main topics, and research questions. The empirical data consists of 138 project abstracts. The findings reveal a discrepancy between the national policies and funding practices during the program periods, where narrow knowledge development like biological, genetic, and neurological is given priority. Research focusing on community mental health and living conditions is rarely funded. The paper discusses decision-making practices, revealing that new research groups and projects that attend to more comprehensive mental health issues are rarely funded. This is a paradox in our modern days with innovation, originality, and service user involvement on the agenda.

Participantsâ expectations, goals and hopes at start of treatment, experience of treatment and support of their goals from health professionals at the CMHC, and goals achieved two years after the start of treatment: Overview of themes and codes. (DOCX 30Â kb)

Bakgrunn Utgangspunktet er behov for mer kunnskap om psykisk helse og arbeid. Mange personer med psykiske helseproblemer som står utenfor arbeidslivet ønsker seg en jobb. Ut fra recoveryforskning er det kjent at arbeid er viktig for bedringsprosesser og at personer selv har viktig kunnskap om hva som skal til for å få et bedre liv. Vi ønsket å utforske subjektive erfaringer fra personer med psykiske problemer om hva de selv opplever er det sentrale for å få ordinært arbeid. Det mangler kunnskap om brukeres egne perspektiver på hva som er virksomme strategier og relasjoner knyttet til å komme i arbeid. Problemstillingen er følgende: Hva mener personer med psykiske helseproblemer er betydningsfullt for at de skal komme ut i arbeid? Metode Studien er et brukerstyrt, samarbeidsbasert forskningsprosjekt, der de to forskere har ulik kompetanse og erfaringsbakgrunn. Kvalitative intervjuer med ni deltakere er gjennomført. En styringsgruppe følger studien, samt en kompetansegruppe med personer som har erfaring med psykiske helseproblemer og veien tilbake til arbeidslivet. Funn Følgende funn ble analysert fram: (1) Å bli sett som et helt menneske. (2) Balanse i hverdagen. (3) Ventetiden som en mulighet eller barriere. (4) Betydningen av håpefulle hjelpere. (5) Fra «praksis» til reell jobb. Konklusjon Følgende forhold kan oppsummeres. Deltakerne ønsker å bli sett og respektert som et helt menneske med ressurser, kompetanse og muligheter. Familien og nettverket rundt må også ses som en del av bildet. Personene ønsker å delta aktivt i alle prosesser som omhandler deres liv og vil at deres behov og perspektiver tas hensyn til. Videre trekker de fram behovet for god samhandling mellom hjelpesystem og forutsigbarhet i forhold til planer, vedtak og økonomi. Praksisplasser, tiltak og aktiviteter må være meningsfulle. Det er krenkende å «bli plassert» et sted som ikke gir noen fremtidsmuligheter. Personene ønsker å gå i sitt eget tempo, og ikke bli presset til å starte for raskt i arbeid. Balanse i hverdagen har stor betydning.

Rapporten er en systematisk kunnskapssammenstilling om recoveryorienterte praksiser. Interessen for recovery som begrep, kunnskapsområde og grunnlag for praksisutvikling har vært økende i Norge de senere år. Internasjonalt er recovery fremhevet som retningsgivende for psykisk helse- og ruspolitikk, og er styrende for praksiser i en rekke land. Det er de siste tiår gjort et betydelig arbeid i bruker-, forsknings- og fagmiljøer med å tydeliggjøre begrepet recovery. Det er ulike definisjoner og forståelser av begrepet, og det anvendes på forskjellige vis i helse- og velferdstjenestene både nasjonalt og internasjonalt.

Die zentrale epistemologische Annahme der partizipativen Forschung ist die Überzeugung, dass Wissen in die Lebensweisen und Erfahrungen der Individuen eingebettet ist und in einem kooperativen Prozess zwischen den Forschenden und den teilnehmenden Individuen entwickelt wird. Es gibt verschiedene Auffassungen über das Wesen und die Prozesse der Partizipation in diesem Forschungsansatz. Der vorliegende Beitrag konzentriert sich auf Prozesse, die von den teilnehmenden Individuen als Forschungspartner/innen für eine "echte" Partizipation genutzt werden. Er identifiziert auch Prozesse, die entscheidend dafür sind, dass Forscher/innen sich in einer Weise engagieren, dass sie in ihrem Herangehen an Forschung eine positive Einstellung zu Partizipation entwickeln. Der Beitrag nutzt hierfür beispielhaft das Projekt "Lösung von Krisen und wohnfeldbasierte Behandlung". In dem Projekt kommen verschiedene partizipative Verfahren zum Einsatz, um die Stimmen von Professionellen aus dem Gesundheitswesen, von Nutzer/innen von Einrichtungen und von deren Angehörigen in die Forschungsarbeit einzubeziehen. Hauptziel des Projekts ist es, Wissen über neue Formen einer gemeindebasierten Praxis für Menschen mit psychischen Krisen zu entwickeln. Wir stellen die partizipativen Forschungsmethoden vor, welche in diesem Projekt verwendet wurden, und diskutieren zwei Gruppen von Verfahren, die zur Förderung von "Partizipation" in der Forschung eingesetzt wurden: die eine diente dazu, aufseiten der Forschungspartner/innen Partizipation zu unterstützen und anzuregen, die zweite zielte auf die Reflexion des partizipativen Forschungsprozesses durch die Forschenden. Wir verstehen unsere Arbeit als einen Beitrag zur bisher mangelhaften Literatur über die Prozesse und Verfahrensweisen, die notwendig sind, um partizipative Forschung sowohl für die Forschungspartner/nnen als auch für die Forschenden wirklich "partizipativ" zu machen.URN: http://nbn-resolving.de/urn:nbn:de:0114-fqs120117, The key epistemological assumption in participatory research is the belief that knowledge is embedded in the lives and experiences of individuals and that knowledge is developed only through a cooperative process between researchers and experiencing individuals. There are various notions about the nature and processes of participation in this type of research. This paper focuses on specific processes that are used for a "genuine" participation by experiencing individuals as research participants. It also identifies processes that are critical for researchers to engage with, in order to become pro-participatory in their approaches to qualitative research. The paper draws on a particular project as an exemplar—"The Crisis Resolution and Home Treatment Project." This project uses various participatory research processes to elicit and include voices of health-care professionals, service users, and family members. The main objective of the research project is to develop knowledge for new forms of community-based practices for people experiencing mental health crisis. We present the participatory research methodology applied in this research, and discuss two sets of processes used to enhance "participation" in research—one set to encourage and elicit participation by research participants; and the other set to engage researchers in reflection within the participatory research process. This will mitigate the paucity of literature regarding the processes and approaches necessary to make participatory research truly "participatory" both for research participants and researchers.URN: http://nbn-resolving.de/urn:nbn:de:0114-fqs120117, El supuesto epistemológico clave en la investigación participativa es la creencia de que el conocimiento está incrustado en las vidas y experiencias de los individuos y que el conocimiento es desarrollado solo a través de un proceso cooperativo entre los investigadores e individuos que lo viven. Hay diversas nociones acerca de la naturaleza y procesos de participación en este tipo de investigación. Este documento se enfoca en los procesos específicos que son utilizados para una participación "genuina" por los individuos con experiencia como participantes de investigación. También identifica procesos que son críticos para que los investigadores se involucren, a fin de ser pro- participativos en sus aproximaciones a la investigación cualitativa. El documento expone el proyecto "La resolución de la crisis y tratamiento en el hogar" como ejemplo. Este proyecto utiliza varios procesos de investigación participativa para producir e incluir voces de profesionistas del servicio médico, usuarios de servicio, y miembros de la familia. El objetivo principal del proyecto es desarrollar conocimiento para nuevas formas de prácticas basadas en la comunidad para personas con crisis de salud mental. Presentamos la metodología de investigación participativa aplicada en esta investigación, y discutimos dos conjuntos de procesos utilizados para mejorar la "participación" en la investigación – un conjunto para animar y producir la participación por los participantes de la investigación; y el otro conjunto para que los investigadores participen en la reflexión dentro del proceso de investigación participativa. Esto se sumará a la escasa literatura referida a los procesos y aproximaciones necesarias para hacer la investigación participativa verdaderamente "participativa", tanto para los investigadores como para los participantes de la investigación.URN: http://nbn-resolving.de/urn:nbn:de:0114-fqs120117

Bakgrunn Hovedmålsettingen i Steg for Steg (SFS) er å tilby brukerdrevne fritidsaktiviteter for å skape nettverk, aktivitet og mestring. Slik SFS stod frem i 2010 representerer det et rusfritt fritidstilbud utviklet av og for Blå Kors Øst sine brukere. Brukerne er personer som har et rusproblem og samtidig får et tilbud om behandling/rehabilitering i regi av Blå Kors Øst. SFS er et tilbud som skal skape arenaer for aktivitet, mestring og fellesskap i en trygg, rusfri sone. SFS er ”fritid som gir overskudd”. Tilbudet tar utgangspunkt i en forståelse av at det viktigste tiltaket for å redusere fattigdommen i Norge er å senke terskelen for aktiv deltakelse i samfunn og arbeidsliv. SFSmodellen er en metode som har som målsetting både å bidra til menneskelig aktivitet og til å benytte fritidsaktiviteter som målrettete utviklingsarenaer. Evalueringsoppdraget er finansiert av Helsedirektoratet og utført av Institutt for forskning innen psykisk helse og rus, Høgskolen i Buskerud. Hensikt og problemstilling Hensikten med denne studien er å bidra til kunnskap og forståelse for hvordan aktiviteter kan oppleves som meningsfulle og til nytte for deltakerne i SFS gjennom brukerdrevne aktiviteter. Problemstillingen for studien ble: Hvordan kan aktivitet i en rusfri sone være til nytte og hjelp, og gi økt opplevelse av mestring og fellesskap? Deltakernes erfaringer er belyst gjennom følgende to forskningsspørsmål: (1) Hvordan beskriver brukere ved SFS nytten ved aktivitetene? og (2) Bidrar aktivitetene til å skape nettverk, aktivitet og mestring? Metode Denne forskningsbaserte evalueringen ble gjennomført gjennom et samarbeidsbaserte forskningsdesign med bruk av både kvalitative og kvantitative datainnsamlinger. Det samarbeidsbaserte designet fokuserte på involvering av brukerne gjennom hele forskningsprosessen og vektlegging av deres erfaringer og opplevelser med SFS. Funn De samlede funn er fremstilt gjennom en kvantitative og kvalitative del. I den kvantitative presenteres funnene først ved baselineundersøkelsen som dokumenterer antall aktiviteter og antall brukere som totalt har brukt SFS i 2011. Deretter evalueres et utvalg av aktivitetene i SFS: (a) Bowling, (b) Matutdeling for rusmisbrukere, (c) Friluftstur, (d) Spillkveld og (e) Steg for Steg kveld. I den kvalitative relateres funnene til: (1) meningsfull aktiviteter i sosialt fellesskap, (2) kontinuitet i livet, (3) rusfri arena, og (4) å bli møtt uten fordommer. Konklusjon Relatert til forskningsspørsmålene for denne studien er det forskningsmessig grunnlag for å konkludere med følgende: (a) Steg for Steg fremstår som et åpent og lett tilgjengelig tilbud som hjelper mennesker i tiltakets målgruppe i deres behandlings- og rehabiliteringsprosess, (b) deltakerne i Steg for Steg opplever å bli møtt med respekt og verdighet, og dette hjelper dem til å føle trygghet, livskvalitet og glede, (c) deltakelse i Steg for Steg bidrar til selvutvikling og ansvarsfølelse på en rusfri arena, (d) deltakelse i Steg for Steg bidrar til å ha en hverdag med meningsfulle aktiviteter som representerer en kontinuitet i deltakernes liv, (e) deltakelse i Steg for Steg bidrar til å skape gode sosiale nettverk, aktivitet og mestring, og (f) det er flere områder det kan være aktuelt å se nærmere på, som rekruttering, målgrupper, aktivitetene, meningens betydning og det sosiale fellesskapets verdi og se på disse områdene som mulige nye brukerdrevne aktivitetstilbud med nødvendig opplæring tilknyttet.

Bakgrunn Hensikten med denne studien er å evaluere et felles kurstilbud i myndiggjøring og bedringsprosesser som ble gjennomført ved Sykehuset Telemark HF, Psykiatrisk klinikk under betegnelsen ”Felles kurstilbud for pasienter og behandlere”. Særlig ville en utforske hvordan organiseringen og innholdet i kurset fremsto for både pasienter og behandler, samt hvilket utbytte og nytte de ønskede målgruppene har hatt gjennom kurstilbudet. Sykehuset Telemark har ønsket en evaluering av kurstilbudet innen 1. juni 2012. En forskningsbasert evalueringsstudie er gjennomført av Institutt for forskning innen rus og psykisk helse (IFPR), Høgskolen i Buskerud. Problemstilling Evalueringen retter seg mot pasienter og terapeuter i prosjektet i perioden høsten 2011. Forskningsspørsmålene for studien var: 1. Hvordan vil du som pasient eller terapeut beskrive dine erfaringer med det faglige og organisatoriske innholdet i det felles kurstilbudet i myndiggjøring og bedringsprosesser ved Psykiatrisk klinikk? 2. Hvordan vil du som pasient eller terapeut beskrive at kurset har bidratt til bevisstgjøring om egen delaktighet og rolle i bedrings- og mestringsprosessene? Metode Den metodiske tilnærmingen er kvalitativ gjennom et semistrukturert fokusgruppeintervju som ble gjennomført høsten 2012. Det deltok i alt 9 personer, fire pasienter og fem terapeuter. Fokusgruppeintervjuet ble analysert gjennom en hermeneutisk innholdsanalyse. Funn Funnene er organisert i 11 hovedtemaer: 1. Gjenkjennende likeverd og usikkerhet, 2. Fellesskapets krefter og muligheter, 3. Å være en person – ikke pasient eller terapeut, 4. Trygghet, tillit og tap av kontroll, 5. Stedets mulighetsbetingelser, 6. Nærhet og lyttende samvær, 7. Å gjøre endring og anderledeshet, 8. Kursets innhold og prosess, 9. Arena for læring – fremtredelser og valg, 10. Fremtiden etter kurset og 11. Personlig profesjonalitet. Konklusjoner Basert i studiens forskningsspørsmål, er det grunnlag for å konkludere med følgende: 1. Deltakerne, både pasienter og terapeuter har erfart at kurset har hatt avgjørende betydning i deres personlige og gjensidige prosesser knyttet til empowerment og recovery. 2. Den rene og enkle struktur og organisering avstudiekurset er et eksempel på hvordan det enkelt kan gjøres for å bringe brukermedvirkning, fagpersoners og pasienters roller og kompetanse knyttet til empowerment og recovery på dagsorden. Kurset er et meget godt og velegnet eksempel på kvalitetsutvikling og tjenesteutvikling på et konkret plan. 3. Tradisjonelle opplæringsprogrammer som er utformet med parallelle kurs for henholdsvis terapeuter og pasienter på deres respektive og ulike arenaer vil gå glipp av gjensidighet, deling og bevissthet omkring deres felles menneskelighet som dette kurset har kunnet tilby. 4. Resultatene fra denne studien kan gi verdifulle bidrag til arbeidet med å styrke og videreutvikle samarbeidende praksiser i tjenestene i psykisk helsevern og rusbehandling. Særlig gjelder dette deltakernes kunnskaper om at kurset ga innsikt om behovet for å arbeide sammen på en rekke og ulike måter. 5. Valg av sted og kontekst for gjennomføring av kurset synes å være meget betydningsfullt for opplevesene av kurset. Tilrettelagte møteplasser og agendaer utenfor det profesjonelle domenets kontroll syntes å hjelpe både terapeuter og pasienter til å løsne opp og vise seg frem for hverandre på nye måter. Begge parter inntok roller mer som medmennesker og borgere som muliggjorde felles refleksjon om meninger, liv og terapi. 6. Pasientene opplevde å være aktive kunnskapstilbydere gjennom kurset og slik sett kunne bidra til tjenesteutvikling ved å fokusere på sammenhenger og innholdet i den terapeutisk prosessen sammen med terapeutene. Pasientene opplevde seg som anerkjente og verdsatte medlemmer av gruppen og sett på som ansvarlige personer med viktig kunnskap og erfaringer som kan gi vekst og utvikling for pasienter så vel som terapeuter. 7. Studiens sentrale resultat er at kurset gav deltakerne erfaringer og opplevelser med å se hverandre mer som mennesker med sterke og svake sider. Dette var svært positivt for den terapeutiske relasjonen. Oppdagelsen, gjenkjennelsen og erfaringen av den felles menneskelighet var slående.

Studiens bakgrunn: Stortinget har vedtatt at alle landets distriktspsykiatriske sentre (DPS) innen 2008 skal opprette ambulante akutteam for personer over 18 år. Teamene skal bidra til økt tilgjengelighet, rask hjelp og økt brukerinvolvering i tjenestetilbudet. Hensikt: Å kartlegge antallet etablerte ambulante akutteam i Norge i januar 2010, samt de mest sentrale arbeidsmåtene i teamene. Metode: Materialet ble samlet inn gjennom en telefonkartlegging til alle landets distriktspsykiatriske sentre i januar 2010. Resultater: 51 av landets distriktspsykiatriske sentre har team (n=76). Av de 25 som ikke har vil seks etablere team i løpet av 2010. Det er stor grad av variasjon i tjenestetilbud og arbeidsmåter. De fleste teamene har åpningstid bare på dagtid med noen utvidelser på kvelder og i helger. De fleste team disponerer krisesenger, samarbeider aktivt med pårørende, drar hjem til brukere og tar direkte imot henvendelser. Konklusjon: De helsepolitiske målsettingene som er vedtatt i relasjon til opprettelsen av ambulante akutteam er bare delvis innfridd. En tredjedel av landets DPS’er har ennå ikke etablert slike team. For å realisere de helsepolitiske og faglig målsettingene kan en faglig veileder for «best practice» utredes, utprøves og evalueres.

The aims of this dissertation have been to explore, understand, and hopefully contribute to improving the situations of people in recovery from severe mental health problems. A central focus has been the everyday personal experience of living with mental distress, and especially the struggles and strategies associated with overcoming daily challenges. My major concern has not been a deficit-based, disease and treatment approach, but rather about how problems and consequences of being diagnosed and treated for severe mental health problems affect peoples’ lives, especially looking at what can inform and guide the whole of society towards more hopeful, positive directions. I contend and will argue that an everyday life perspective is essential in this quest. PhD i helsevitenskap PhD in Health Science

Studien baserte seg på intervju med 15 brukere. Resultatet av studien viser at recovery-orienterte fagfolk var de som hadde mot til å takle kompleksiteten og individualiteten i brukernes endringsprosesser, og som var i stand til å bruke sine faglige ferdigheter og kompetanse i et samarbeid med brukeren. En recovery- orientering blant fagfolk innebærer vilje og evne til å forme tjenester til de behov og preferanser som hver enkelt bruker har.