Search

Additional file 1. Search strategy and hits.

Additional file 1.

Additional file 3.

Additional file 2. Excluded studies.

Prosjektleder Marijana Stenrud Brkljacic I 2020/2021 har det blitt gjennomført tiltaksorientert overvåking i Tista og Iddefjorden på oppdrag for Norske Skog Saugbrugs AS. Avløpsvannet fra Saugbrugs inneholder forhøyede nivåer av organisk stoff, suspendert materiale og næringssalter som ledes ut i elven Tista og renner videre ut i Iddefjorden. Det har blitt utført undersøkelser av biologiske- og fysisk-kjemiske kvalitetselementer samt metaller i sediment i resipientene. Økologisk tilstand i elven ble klassifisert til «moderat» tilstand oppstrøms og «dårlig» tilstand nedstrøms bedriftens utslippspunkter, med bunndyr som det utslagsgivende kvalitetselementet. Vannforekomsten Tista tilfredsstiller dermed ikke vanndirektivets mål om god økologisk tilstand. Det samme er tilfelle for undersøkte stasjoner i Iddefjorden. To av stasjonene som ligger utenfor Tistas munningsområde, ble klassifisert til hhv. «svært dårlig» og «moderat» økologisk tilstand, med bløtbunnsfauna som det utslagsgivende kvalitetselement. Den ytterste stasjonen i Ringdalsfjorden har «god» tilstand for bløtbunnsfauna, men de fysisk-kjemiske kvalitetselementene i vannmassene (næringssalter og siktdyp) får «dårlig» tilstand og trekker ned den økologisk tilstanden til «moderat». På den innerste stasjonen i Iddefjorden ble det kun utført undersøkelser i vannmassene, og den økologiske tilstanden blir klassifisert til «dårlig». Det var lavt innhold av metaller i sedimentene ved de to undersøkte stasjonene i Iddefjorden: Det var ingen overskridelser for de vannregionspesifikke stoffene sink, kobber, krom og arsen, og kjemisk tilstand ble klassifisert til «god» på bakgrunn av de prioriterte stoffene kadmium, bly, nikkel og kvikksølv. Norske Skog Saugbrugs AS

Additional file 3. Characteristics of the included studies.

Additional file 2.

Background Overuse, underuse, and significant variation in the utilisation of radiological services are well documented in the literature. Several radiological examinations are identified as low-value examinations as they do not lead to a change in diagnosis or course of treatment. Even so, such examinations are frequently performed. Many measures for reducing low-value imaging have been carried out with variable outcomes. While there is little evidence as to why some measures work and others do not, adjusting to the context seems important for success. The objective of this study was to investigate which measures stakeholders consider appropriate for reducing the use of low-value imaging and what it takes to make them work. Methods Semi-structured interviews were conducted among radiographers, radiologists, radiological department managers, hospital clinicians, general practitioners, and health government/authorities’ representatives. The interview guide covered two broad areas: Experience with low-value services, and possible future measures deemed appropriate for reducing low-value services. Data were analysed in line with a qualitative framework analysis. Results The analysis included information from 27 participants. All participants acknowledged that low-value imaging was a problem, but few had very specific suggestions on reducing this in practice. Suggested measures were to stop referrals from being sent, provide support in assessing referrals, or change the healthcare system. Identified facilitators were categorised as management and resources, evidence, and experienced value. In general, appropriate measures should be practical, well-founded, and valuable. Conclusions This study provides insight into various stakeholders’ perceptions of suitable interventions to reduce low-value imaging. While many measures for reducing low-value imaging are available, contextual sensitivity is crucial to make them work.

Additional file 1. Search strategy and hits from database searches.

Additional file 4: Appendix Text 1: Associations between explored psychiatric symptoms.

Prosjektleder Tor Erik Eriksen Denne rapporten omhandler bunndyrundersøkelser i de tre Oslo-elvene Mærradalsbekken (fire stasjoner), Hoffselva med Makrellbekken (fem stasjoner) og Hovinbekken (tre stasjoner). Bunndyrprøver er samlet inn ved to anledninger, vår og høst i 2020, og økologisk tilstand er vurdert på bakgrunn av ASPT-indeksen, i henhold til gjeldende nasjonale vurderingskriterier (Veileder 02:2018). Undersøkelsene viste at ingen av elvene som helhet oppfyller vannforskriftens miljømål om god eller svært god økologisk tilstand. Generelt var tilstanden best i elvenes øvre deler og avtok med økende urban påvirkning. Kun tre lokaliteter oppnådde god tilstand basert på ASPT; de to øverst plasserte stasjonene i Hoffselva (HOF1 og HOF2) og den øverste stasjonen i Hovinbekken (HOV1). Den øverste stasjonen i Mærradalsbekken (MÆR0) var i moderat tilstand (på grensen til god). Øvrige stasjoner var i moderat, dårlig eller svært dårlig tilstand. Resultatene støttes opp av dominansforhold i bunndyrsamfunnet, samt mangfold innen døgnfluer, steinfluer og vårfluer. I tillegg er det brukt tre vannkjemiske målinger, samlet inn av Oslo kommune v/Vann- og avløpsetaten, til å vurdere påvirkning basert på utvalgte parametere. Resultatene er i tråd med tidligere undersøkelser som viser at mange urbane elvestrekninger i Oslo ikke oppnår vannforskriftens miljømål.

Additional file 1: Table A Sensitivity analysis: Associations between depressive symptoms and suPAR, multivariable regression analyses in participants with schizophrenia.

Additional file 5: Appendix Text 2 - Exploration of the relationship between hsCRP and depressive symptoms beyond CDSS sum score.

Additional file 3:. Metabolic risk associated with antipsychotic medication.

Additional file 1.

Additional file 2: Table B1 Internal reliability of the Norwegian version of the Calgary Depression Scale for Schizophrenia. Table B2 Internal reliability of the Norwegian version of the Calgary Depression Scale for Schizophrenia, by sex.

Prosjektleder Andreas Ballot NIVA og FREVAR har gjennomført overvåking av vannkvaliteten i Vestvannet og Borredalsdammen ved Fredrikstad i 2019, med fokus på planteplankton (alger og cyanobakterier). Resultatene er sammenholdt med data fra siste fem år. I vurderingen av vannforekomstenes egnethet for drikkevann er Mattilsynets drikkevannsveileder og NIVAs forslag til miljømål og klassegrenser for fysisk-kjemiske parametere i innsjøer og elver (Solheim m.fl. 2008) benyttet som en del av vurderingsgrunnlaget. I tillegg er økologisk tilstand av Vestvannet og Borredalsdammen vurdert i forhold til klassifiseringsveilederen (Veileder 02:2018, Direktoratsgruppa, Vanndirektivet 2018). Konsentrasjonene av totalt fosfor og nitrogen har holdt seg relativt stabile de siste par årene. Algebiomassen og klorofyllkonsentrasjonene var høyere i Vestvannet i 2019 sammenlignet med 2018. I Borredalsdammen har det vært en nedgang i algebiomasse og klorofyllkonsentrasjoner i forhold til 2018. Det ble ikke observert betydelige endringer i noen målte parametere på kort eller lang sikt, heller ikke i algesammensetning. Det meste av algesamfunnet består av arter som er vanlige i Østfolds innsjøer, og som ikke er giftproduserende. Det ble påvist lave målbare konsentrasjoner av microcystin i august 2019 i Vestvannet og Borredalsdammen. Generelt var det lite cyanobakterier i både Vestvannet og Borredalsdammen sammenlignet med total algebiomasse. Vestvannet og Borredalsdammen havnet i god økologisk tilstand i henhold til vannforskriften. Begge vannene vurderes som godt egnet til drikkevann med hensyn til microcystin. I en totalvurdering av vannenes egnethet som drikkevann vurderes derimot begge vannene til «mindre egnet» grunnet høye konsentrasjoner av fosfor og klorofyll i Borredalsvannet og fosfor i Vestvannet, men siden FREVAR utfører omfattende behandling av vannet vil det likevel kunne leveres drikkevann av god kvalitet. Fredrikstad Vann, Avløp og Renovasjonsforetak (FREVAR KF)

Prosjektleder Øyvind Kaste I forbindelse med at skal bygges ny E39 øst for Mandal er det gjennomført en førkartlegging av vannforekomster som blir berørt av veiprosjektet. Programmet har pågått i perioden oktober 2018 – oktober 2019 og har bestått av prøvetaking på 32 bekke- og elvestasjoner og 8 innsjøstasjoner fordelt på de ulike delene av det kommende utbyggingsområdet. Bekke- og elvestasjonene er undersøkt med hensyn til vannkjemi, bunndyr, påvekstalger og fisk, mens innsjøstasjonene er undersøkt i perioden mai til oktober 2019 med hensyn til fysiske og kjemiske forhold samt klorofyll a. Det er foretatt klassifisering av økologisk tilstand i bekkene og i innsjøene, samt kjemisk tilstand for prioriterte stoffer og vannregionspesifikke stoffer (tungmetaller og Polysykliske Aromatiske Hydrokarboner – PAH16EPA). BetonmastHæhre Anlegg AS

[This corrects the article DOI: 10.1371/journal.pmed.1002736].

Prosjektleder Eivind Ekholt Andersen Formålet med denne undersøkelsen har vært å innhente kunnskap om miljøtilstand på bakgrunn av bunndyrsamfunn fra elleve utvalgte elve- og bekkelokaliteter i Eidskog kommune. Arbeidet inngår som del av gjennomføringen av vannforskriften, der målet er at alle vannforekomster skal oppnå god økologisk og kjemisk tilstand. I oppdraget er det rettet spesielt fokus mot fem av prøvelokalitetene, der to er tilknyttet et kommunalt renseanlegg ved elven Børjåa og tre er tilknyttet et gammelt deponi ved Kisabekken. Resterende prøvelokaliteter var plassert i Ljønerbekken, Veksa, Tobølbekken og Vrangselva. Prøvetakingen ble utført ved én prøvetakingsrunde våren 2019, og vurdert på bakgrunn av indekser som reflekterer forsuring (Forsuringsindeks 1 og RAMI) og eutrofi/organisk belastning (ASPT). I tillegg ble EPT-indeks brukt for å støtte opp om disse vurderingene. Resultater viste mulige forsuringseffekter i Børjåa med sidebekkene Tobølbekken og Kisabekken (Forsuringsindeks 1 målt til < 1). Det er imidlertid uvisst om dette skyldes naturlige forhold i området eller menneskeskapt forsuring. På bakgrunn av ASPT indikerte åtte stasjoner god miljøtilstand, to moderat og en dårlig tilstand: God ble målt i Børjåa oppstrøms renseanlegg, Børjåa nedstrøms renseanlegg, Kisabekken oppstrøms deponi, Kisabekken nedstrøms deponi, Kisabekken ved Bakkebygrenda, Vrangselva ved Magnor sentrum, Vrangselva ved spinneriet og Ljønerbekken, Moderat i Vrangselva ved Skotterud sentrum og Veksa, utløp fra Nessjøen, og Dårlig i Tobølbekken. Det ble ikke påvist vesentlige forskjeller, verken i forhold til ASPT eller EPT, oppstrøms/nedstrøms renseanlegget eller deponiet. I undersøkelsen er det imidlertid kun utført én prøvetaking fra hver lokalitet, og selv om dette kan gi en indikasjon på tilstand, trengs det ytterligere data for å kunne gi en sikker vurdering.

Denne bacheloroppgaven handler om dannelse og muntlige fortellinger i norskfaget. I norskfagets formål står det skrevet at faget er sentralt for elevenes dannelse. Dermed blir norskfaget og norsklæreren en sentral rolle å spille for utvikling av elevenes dannelsesprosesser. Muntlige fortellinger er den eldste formen for kunnskapsformidling vi kjenner til, og ved innføring av muntlige ferdigheter vil fortellerdidaktikken fremdeles stå som en viktig formidlingsform av kunnskap i norskfaget. I tillegg kan den muntlige fortellingen bidra til personlig vekst hos den enkelte. Med utgangspunkt i dette har jeg valgt å undersøke hvilken plass dannelse har i norskfaget og hvordan lærere på ungdomstrinnet bruker den muntlige fortellingen for å fremme elevers dannelse. Med utgangspunkt i Wolfgang Klafkis danningsteori har jeg foretatt en dokumentanalyse av norskfagets formål og intervjuet tre norsklærere for å få et dypere innblikk i oppgavens tema. Oppgaven viser at norskfaget har et stort danningsoppdrag og danningspotensial, og at lærerne ivaretar dette på flere områder ved bruk av muntlige fortellinger i undervisningen. Likevel ser det ut til å være utfordrende å legge til rette for elevenes dannelsesprosesser, da det krever god forståelse og et godt planleggingsarbeid fra lærerens side. Samtidig som tidsbegrensinger og krav om dokumentasjon i faget ser ut til å spille negativt inn på dannelsens plass i norskfaget og lærerens planleggingsarbeid. This Bachelor thesis is about bildung and oral narratives in the teaching subject norwegian. In the purpose of norwegian subject, it is written that the subject is central to the students bildung. With that, the norwegian subject and teacher of the subject becomes a central part to play in developing their bildung. Oral narratives are the oldest form of knowledge dissemination we know of, and when introducing oral skills, narrative didactics will still be an important form of communication knowledge in the subject. Additionally, can the oral narratives contribute to personal growth. Based on this, I have chosen to investigate witch position bildung have in the norwegian subject and how teachers at the secondary school use the oral narratives to contribute to students bildung. Based on Wolfgang Klafkis bildung theory, I have done a document analysis of the norwegian subjects’ purpose and interviewed three teachers of the subject in order to gain a deeper insight into the topic of this thesis. The thesis shows that the norwegian subject as a large bildung assignment and bildung potential, and the teachers attend to this in several areas with the use of oral narratives. However, it seems to be challenging to arrange bildung processes, as it requires good understanding and good planning work on the part of the teacher. At the same time as time constraints and requirements for documentation in the subject appear to play a negative role for bildung position in the norwegian subject and the teachers planning work.

Prosjektleder Maia Røst Kile Denne rapporten presenterer resultater fra undersøkelser i Glomma av biologiske og kjemiske effekter av påvirkninger fra Nordic Paper AS. Hensikten med undersøkelsen har vært å vurdere eventuelle effekter fra bedriftens utslipp av prosessvann på økologiske og kjemiske forhold i vassdraget. Resultatene basert på prøver av bunnfauna, alger og heterotrof begroing, samt vannkjemiske prøver, viste at vannforekomsten var sterkt påvirket av utslipp allerede oppstrøms fabrikken, med tilstandsklassen svært dårlig økologisk tilstand. Det var derfor ikke mulig å måle hvorvidt Nordic Papers utslipp har en negativ effekt på biologien, men økologisk tilstand nedstrøms utslippet ble klassifisert til dårlig, så påvirkningen er trolig marginal i forhold til utslippene oppstrøms. Kjemisk tilstand er derimot god på begge stasjoner med utgangspunkt i undersøkte prioriterte stoffer. Nordic Paper AS

Denne rapporten er en revidert versjon av NIVA-rapport 7340-2019. Prosjektleder Maia Røst Kile. Denne rapporten presenterer årets resultater fra undersøkelser av biologiske og kjemiske forhold i Glomma ved Borregaard Fabrikker. Hensikten har vært å vurdere effekter av bedriftens utslipp på økologiske og kjemiske forhold i vassdraget fra 2013 til 2018, identifisere mulige tidstrender og undersøke rekruttering av laks. Prøver av bunnfauna, alger og heterotrof begroing tyder på at bedriftens utslipp påvirker nedre Glomma. Mens referansestasjonen oppstrøms Sarpsfossen er i god tilstand er samtlige stasjoner nedstrøms ett eller flere utslippspunkter i moderat eller dårlig økologisk tilstand. Kjemisk tilstand er derimot god med utgangspunkt i undersøkte prioriterte stoffer både oppstrøms og nedstrøms utslipp. Observert tetthet av laksunger på grusørene (nedstrøms utslipp) i august 2018 var lavere enn det som ble observert i årene 2015–2016. På grusørene var ca. 5 % av de undersøkte individene fargemerket (settefisk), altså var en stor andel av den undersøkte fangsten der naturlig produsert. Rapporten konkluderer med at det er behov for etablering av to nye stasjoner for biologisk prøvetaking enda lenger nedstrøms bedriftens utslipp, for å få et mer presist bilde av vassdragets selvrensingsevne på den aktuelle strekningen. Borregaard Fabrikker, Sarpsborg