Search

Rapporten omfatter undersøkelser av vannvegetasjonen i 10 kalkrike innsjøer i Tårstadvassdraget (på grensa mellom Nordland og Troms fylke), samt problem­kart­legging og vurdering av tiltak for fem av innsjøene. Det ble totalt registrert 33 arter i vannvegetasjonen, hvorav 9 rødlistearter og en hybrid hvor den ene foreldrearten er rødlistet. Flest rødlistearter ble registrert i Lavangsvatn og Tennvatn. Økologisk tilstand for vannvegetasjonen var svært god og god i alle innsjøene. Sju av innsjøene defineres som kalksjøer, og tre av disse; Svanevatn, Lavangsvatn og Tennvatn, kan defineres som utvalgt naturtype i henhold til Naturmangfoldloven. Alle innsjøene er verdsatt til A-lokaliteter. De fem innsjøene som var inkludert i problem­kartlegggingen; Sommarvatn, Kjerkhaugvatn, Svanevatn, Nautåvatn og Langvatn, hadde generelt svært god og god tilstand. Nautåvatn viste imidlertid moderat tilstand i for­hold til fosfor og Svanevatn moderat tilstand i forhold til total nitrogen. Oksygensvinn eller interngjødsling er ikke påvist. Flere av til­førsels­bekkene hadde forhøyede konsentrasjoner av fosfor og nitrogen. Tiltak for enkelte innsjøer og bekker er foreslått. Fylkesmannen i Oppland

Formålet med det foreliggende prosjektet har vært å foreta kartlegging av tilstand for vann­vegeta­sjonen, inkludert kransalgene, i 7 innsjøer i søndre Lunner kommune. Totalt ble det registrert 21 arter i vannvegetasjonen, hvorav 4 rødlistearter. Artsantallet i hver innsjø varierte mellom 3 og 12 arter, med flest arter i Svea. Flest rødlistearter ble registrert i Kalven. Vasspest forekommer i Svea, hvor den er vel etablert med forholdsvis store bestander. Basert på trofi-indeksen TIc kan tilstand for vannvegetasjonen karakteriseres som svært god i Kalven, god i Svea og Nedre Småtjern, og moderat i Nedre Kalstjern og Muttatjern. Tilstanden for Øvre Kalstjern og Øvre Småtjern kan ikke beregnes på grunn av for få arter. På grunn av store bestander av vasspest i Svea korrigeres tilstands­klassen for denne innsjøen ned til moderat. Rapporten inneholder også en presisering av kriteriene for avgrensning av naturtyper og verdisetting av kalksjøer, samt verdisetting av alle Hadelands-loklaitetene undersøkt av NIVA i 2007-2011. Lunner kommune

Rapporten omfatter undersøkelser av kalksjøer i Nord-Trøndelag, med hovedvekt på kartlegging av vannvegetasjon. Det ble totalt registrert 35 arter i vannvegetasjonen i undersøkte lokaliteter (innsjøer, tjern og dammer). Artsantallet pr lokalitet varierte mellom 14 og 0 arter. Totalt 6 rødlistearter ble registrert. I tillegg ble to tjønnaks-hybrider registrert, hvor den ene foreldrearten er rødlistet. Sørvatn og Prestmodammen hadde høyest antall rødlistearter. Forekomsten av vasspest (Elodea canadensis) i Liavatn på Frosta tyder på at den har vært i innsjøen noen år. Økologisk tilstand for vannvegetasjonen var god i fem lokaliteter, moderat i tre lokaliteter og dårlig i seks lokaliteter. For de øvrige er det ikke mulig å vurdere økologisk tilstand. Vi anser at det er behov for videre undersøkelser og tiltak i de lokalitetene hvor økologisk tilstand er vurdert som dårligere enn god. Dette gjelder ni innsjøer og tjern. Før konkrete tiltak kan foreslås bør man foreta en problemkartlegging. Hensikten med en slik undersøkelse er å identifisere årsaker til for dårlig tilstand, og kilder til forhøyet næringsinnhold i innsjøene. Det viktigste tiltaket i forhold til vasspest vil være å hindre spredning til andre lokaliteter og vassdrag, f.eks. ved å sette opp opplysningsskilt ved parkerings- og fiskeplasser. Totalt 17 av de undersøkte lokalitetene kan karakteriseres som kalksjøer. Av disse kan to karakteriseres som kransalgesjøer, 10 som kalkrike tjønnaksjøer og én som vegetasjonsfri kalksjø. I tillegg har vi 3 kalkrike dammer hvor ingen av undertypene passer. Av de 17 kalksjøene er 14 verdsatt til A, B eller C lokalitet. Alle undersøkte lokaliteter i Nord-Trøndelag hører til naturtypene kalksjøer, kalkrike dammer og tjern og klare intermediære innsjøer, som alle er vurdert som sterkt truete eller sårbare naturtyper. I henhold til naturmangfoldloven kan Grønntjern, Prestmodammen og Sørvatn karakteriseres som utvalgte naturtyper. Fylkesmannen i Nord-Trøndelag

Årsliste 2009 Vannkvaliteten (totalfosfor, algemengde) viste moderat eller bedre økologisk tilstand i Grunningen, Langtjern, Rokotjern og Vassjøtjern, mens Kårstadtjern hadde god tilstand. I forhold til total nitrogen var tilstanden dårligere for alle innsjøene. Innløpsbekkene til Langtjern, Rokotjern og Vassjøtjern (nordre) var eutrofiert. Bakterieinnholdet indikerte kloakk­forurensninger og/eller forurensninger fra husdyrbesetninger. Intern­gjødsling ble påvist både i Grunningen og Vassjøtjern. Basert på trofiindeksen TIc kan tilstand for vannvegetasjonen karakteriseres som meget god eller god i Glorudtjern, Høybytjern, Korsrudputten, Velotjern, Storetjern og Vesletjern, mens Bråtåtjern og Orentjern har moderat tilstand. Vientjern har dårlig tilstand. I Storetjern og Vesletjern finnes dessuten store bestander med vasspest, som reduserer til­standen. Undersøkelse av økologisk tilstand i de resterende kransalge­sjøene i området bør prioriteres. Forslag til priori­teringsliste er gitt i rapporten. Vannkjemiske forhold i alle kransalgesjøene bør kartlegges. Dessuten trengs det oppfølgende under­søkelser for å kartlegge årsakene i innsjøer med moderat eller dårligere tilstand. Kransalgevegetasjonen i de viktigste innsjøene bør overvåkes jevnlig. Før innsjøinterne tiltak i forhold til interngjødsling iverksettes bør tilførslene fra eksterne kilder være på et minimum. Lunner kommune, Gran kommune

Årsliste 2006 Eutrofitilstanden og tilgroingen med makrovegetasjon i Åsjo ble kartlagt 24-25. august 2006. Basert på vann­kjemiske analyser kan tjernet karakteriseres som svært næringsrikt og turbid, dvs. samme tilstand som i 2002. De svært høye biomassene av planteplankton, sammen med dominans av få arter, bekrefter den hypereutrofe tilstanden. Ut fra artssammensetningen er vannvegetasjonen i Åsjo i lav/dårlig økolgisk status. Tilgroingen med elvesnelle har økt noe siden forrige vegetasjonsundersøkelse i 1992 og denne vegetasjonen går nå ut til 1-1,2 m dyp. Næringstilførsler fra landbruksvirksomheten får stor betydning i det grunne tjernet, særlig pga. redusert vannutskiftning. Reduksjon av vanngjennomstrømningen etter forbygningen langs Bøvra er også hovedårsaken til tilgroingen og endringene i vann­vege­ta­sjonens sammensetning. Foreslått pumping av vann over i Åsjo vil muligens ha en viss positiv effekt på vann­kvaliteten, men de foreslåtte vannmengder vil ikke medføre noen reduksjon i utbredelsen av elvesnelle. Lom kommune

Formålet med det foreliggende prosjektet har vært å foreta kartlegging av tilstand for vann­vegeta­sjonen, inkludert kransalgene, i 10 innsjøer i Lunner, Gran og Jevnaker kommune, samt vurdere mulig interngjødsling i Jarenvatn og Elgsjøen. Totalt ble det registrert 26 arter i vannvegetasjonen, hvorav 8 rødlistearter. Antall rødlistearter varierte mellom 0 og 3 arter pr. innsjø, med høyest antall i Bergstjern, Elgsjøen og Jarenvatn. Vasspest ble registrert i Jarenvatn, Kalvsjøtjern og Bergstjern. I Jarenvatn og Kalvsjøtjern er vasspesten veletablert, mens den er sparsom og sannsynligvis nylig kommet inn i Bergstjern. Basert på trofi-indeksen TIc kan økologisk tilstand for vannvegeta­sjonen karakteriseres som god i Jarenvatn, Lønntjern, Høltjern, Karussputten og Omdalsvatn, moderat i Elgsjøen og Kalvsjøtjern, mens vegetasjonen er i dårlig tilstand i Bergstjern, Hallomtjern og Holteputten. På grunn av store bestander av vasspest i Jarenvatn korrigeres tilstandsklassen her ned til moderat tilstand. Nedgangen i artsantall og mengde av vannvegetasjonen (utenom vasspest) i Jarenvatn, som påvist1967-1980, har fortsatt fram til i 2011. Bergstjern, Hallomtjern og Omdalsvatn viste nedgang i antall kransalger i forhold til tidligere regi­streringer. Konsentrasjonen av fosfor i sedimentet til Jarenvatn og Elgsjøen medfører potensiale for interngjødling. Interngjødsling ble ikke påvist på prøvetidspunktet i noen av disse innsjøene. Lunner, Gran og Jevnaker kommuner

Eksperimentell fosfortilsetning til Nedre Lundetjenn i Grimstad kommune gjennom tre påfølgende vekstsesonger (1999-2001) førte til en dramatisk tilbakegang i forekomsten av krypsiv sammenlignet med en ubehandlet referanseinnsjø like oppstrøms. Gjødslingsforsøket ble gjentatt i 2006 og 2007 for å undersøke om en kunne repetere resultatene fra forrige gang. Selv om krypsivbestandene i Nedre Lundetjenn viste en reduksjon både i mengde og vitalitet i 2006-2007, fikk vi ikke samme dramatiske reduksjon som ved første gjødslingsperiode. Også eksperimentelle gjødslingsforsøk under kontrollerte laboratorieforhold har gitt motstridende resultater. Mangelen på entydige responser av fosfortilsetning i helsjø- og laboratorieforsøk illustrerer derfor at årsakene til variasjonene i krypsivets vekst fortsatt framstår som sammensatte og kompliserte. Problemvekst av krypsiv kan derfor trolig ikke relateres til én spesiell miljøfaktor, men snarere en kombinasjon av flere, samvirkende faktorer. Krypsivprosjektet på Sørlandet

Årsliste 2008 Frognertjernet er et av Norges mest kalkrike tjern, og det er markert overgjødslet som følge av store tilførsler av næringsstoffer fra befolkning og jordbruk. Basert på middelverdiene for algemengder målt som klorofyll-a og konsentrasjoner av total-fosfor og total-nitrogen i 2007 kan vannkvaliteten karakteriseres som dårlig til meget dårlig (tilstandsklasse IV-V). Det ble konstatert oksygensvinn, lukt av hydrogensulfid og meget høy konsentrasjon av fosfor i bunnvannet i september. Biomassen av plante-plankton var relativt høy tilsvarende det øvre området for middels næringsrike (mesotrofe) vannforekomster. Dyreplanktonet var karakteristisk for et relativt næringsrikt tjern med moderat til markert predasjonspress fra planktonspisende fisk. Vann-vegetasjonen var artsfattig og gjenspeiler en kalkrik og næringsrik vannkvalitet. Basert på vannvegetasjon kan økologisk status betegnes som god i 2007. Bruk av samme indeks på data fra 1995 indikerer dårlig økologisk status den gang. Hamar kommune

Årsliste 2001 Rapporten gir en beskrivelse av vannkvaliteten og forurensningsgraden av næringssalter i Øyangen, Heggefjorden og Strondafjorden samt Begna ved Bagn i 2000. Den oppsummerer også tidsutviklingen i vannkvaliteten fra 1980-tallet til 2000. Ut fra sesongmiddelverdiene av næringssalter og klorofyll-a kan Øyangen, Heggefjorden og Strondafjorden betegnes som næringsfattige (oligotrofe) innsjøer. Mengden og sammensetningen av alger var også karakteristisk for næringsfattige innsjøer. Vannkvaliteten var meget god i vekstsesongen. I vintersesongen var imidlertid vannmassene i deler av Øyangen markert forurenset av næringssalter, organisk stoff og tarmbakterier fra kloakkrenseanlegget som betjener Beitostølen-området. Et nytt renseanlegg med større kapasitet er for tiden under bygging, men også med det nye anlegget vil det stilles store krav til optimal drift for at ikke vannkvaliteten i Øyangen skal forringes. Heggefjorden har sannsynligvis blitt mer sårbar for tilførsler av næringssalter etter Lomen-reguleringen, men dette har hittil ikke ført til noen forringelse av vannkvaliteten. Krepsdyrplanktonet hadde en gunstig sammensetning med tanke på omsetning av produsert algebiomasse både i Øyangen og Heggefjorden. Siden 1991 har det skjedd en reduksjon i alge-mengdene i Strondafjorden, og det har ikke blitt observert markerte algeoppblomstringer i de senere årene. Middelkonsentrasjonene av fosfor og klorofyll i 2000 var de laveste som er registrert siden målingene startet. Vannkvaliteten var også meget god vurdert ut fra et hygienisk-bakteriologisk synspunkt i 2000. Resultatene fra overvåkingen i perioden 1984-93 viser imidlertid at små økninger i tilførslene av næringssalter i kombinasjon med pent og varmt vær lett kan føre til algeoppblomstringer og dermed problemer for brukerne av innsjøen. Vannvegetasjonen i Begna ved Bagn var artsrik og frodig, men undersøkelsen gav ikke indikasjoner på at den kraftige veksten var forårsaket av næringssaltforurensninger. Reguleringen av elva har ført til stabilsering av vannstanden, manglende islegging om vinteren og økt sedimentering av finmateriale. Dette er antagelig de viktigste årsakene til utviklingen av store bestander av vannvegetasjon i området. Situasjonen var lite endret siden 1985. Foreningen til Bægnavassdragets Regulering, kommunene Nord- Aurdal, Sør-Aurdal, Vestre Slidre, Øystre Slidre og Vang

Rapporten omhandler undersøkelser av vannkvalitet og økologiske forhold som er foretatt i vassdrag i Oslo Østmarka i 1998. Dette var vassdrag som en antok var eller kunne bli berørt av lekkasjene til Romeriksporten. Undersøkelsene skulle belyse eventuelle skader og være et grunnlag for avbøtende tiltak, og har vært et samarbeid mellom Norsk institutt for vannforskning (NIVA) og Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI). NIVA har hatt ansvaret for undersøkelsene av de kjemisk-fysiske forholdene, planteplankton, dyreplankton og vannvegetasjon, mens LFI har hatt ansvaret for undersøkelsene av bunndyr og fisk. undersøkelsene av bunndyr og fisk. Basert på de fysisk-kjemiske analyseresultatene har en forsøkt å gi en bedømmelse av vannkvaliteten i de ulike lokalitetene ut fra SFT-veiledning 97:04: "Klassifisering av miljøkvalitet i ferskvann". Bekke-/elvestasjoner: Ellingsrudvassdraget: Puttjernsbekken og Munkebekken klasse III (Mindre god tilstand), Ellingsrudelva v. Nuggerud klasse II (God tilstand), Ellingsrudelva v. Gamleveien klasse III (Mindre god tilstand), Ellingsrudelva v. Strømsveien klasse IV (Dårlig tilstand) og Ellingsrudelva v. Lørenskogveien klasse III-IV (Mindre god til dårlig tilstand). Ljanselvvassdraget: Ljanselva v. Skullerudstua klasse II-III (God til Mindre god tilstand) og Ljanselva v. Munkerudkleiva klasse IV-V (Dårlig til Meget dårlig tilstand. Innsjølokaliteter: Lutvann klasse I (Meget god tilstand), Nøklevann, Kroktjern og Søndre Puttjern klasse II (God tilstand), Nordre Puttjern klasse IV (Dårlig tilstand). Planteplankton og klorofyllanalysene viser at vannmassene i Lutvann var svært næringsfattig (oligo- til ultraoligotrofe), i Kroktjern næringsfattige (oligotrofe), i Nøklevann, Søndre Puttjern og Nordre Puttjern i en overgangsfase mellom næringsfattig og middels næringsrike (oligomesotrofe). Mens planteplanktonsamfunnene i Lutvann, Nøklevann, Kroktjern og Søndre Puttjern var normalt med stor artsdiversitet, viste analysene i Nordre Puttjern et utarmet planteplanktonsamfunn med liten artsdiversitet. Lekkasjene fra områdene rundt Nordre Puttjern til Romeriksporten har ført til at grunnvannsspeilet er senket og vannmassene i myrområdene rundt tjernet, som tidligere hadde anoksiske forhold, kom i kontakt med luft. Dette førte bl.a til at sulfider som pyritt (FeS2) ble oksydert til sulfater og at tilførselsvannet til Nordre Puttjern ble sterkt forsuret. Også kraftig økning i mengden av salter i dypvannet, med midlertidige meromiktiske forhold som resultat. Dyreplanktonet viste at det var et betydelig beitepress fra planktonspisende fisk i alle de undersøkte innsjøene, med unntak av Nordre Puttjern, men med et normalt artssamfunn for næringsfattige innsjøer. I Lutvann ble det registrert en midre biomasse av vannlopper og cyclopoide hoppekreps utover høsten. I Nordre Puttjern var dyreplanktonsamfunnet fattig og biomassen liten hele sesongen. Flere vanlige grupper var praktisk talt fraværende. Det synes som om mange arter hadde problemer med å overleve/reprodusere i den sure vannkvaliteten. Den delen av vannvegetasjonen (kortskuddsengene) i Lutvann, som ble tørrlagt i 1997 ble ødelagt men resten av vannvegetasjonen hadde samme utbredelse som tidligere. En regner med at vannvegetasjonen i Lutvann forholdsvis raskt vil etablere seg på ny i forhold til normalvannstanden, på samme måte som vegetasjonen har re-etablert seg på ny etter tidligere nedtappinger av innsjøen. Bunndyrsfaunaen i Lutvann var variert med marflo, asell og snegler som vanlige grupper. Samfunnet som helhet var variert og viste liten grad av forurensning. I Nøklevann var bunndyrssamfunnet fattigere. Asell ble ikke registrert og marflo var sjelden. Lutvannsbekken og Nøklevannsbekken hadde en sammensatt rentvannsfauna med flere arter av steinfluer. Kroktjernsbekken hadde et fattigere samfunn. Viktige næringsdyr for fisk som marflo, snegl og større insektlarver er følsomme for vannstandsvariasjoner. De produktive grunnområdene i Lutvann med vannvegetasjon vil være utsatt for vannstandssenking og kan føre til reduserte bestander av viktige næringsdyr for fisk. Ørreten i Lutvann var stor og av god kvalitet, men opprettholdelse av bestanden er avhengig av utsetting. Bare abbor som rovfisk i Lutvann. I Nøklevann mye abbor og gjedde. Større predasjon på ørret her. Ørret fra Lutvann bidro tidligere med hoveddelen av rekrutteringen til Nøklevann. Denne rekrutteringen er avhengig av stabil vannføring i Lutvannsbekken. Ny dam reduserer ørretens mulighet til å vandre mellom Lutvann og Lutvannsbekken. Det er gjort en vurdering av hvilke effekter redusert overføring av vann fra Nøklevann til Østensjøvann vil ha på algeproduksjonen ved at fosforbelastningen øker pga. redusert fortynning. Effekten av ulike reduksjoner i overføringsmengde er beregnet. For at en skal få økologisk bedre forhold i Østensjøvann må fosforkonsentrasjonen reduseres med 200 µg/l P. Overføring slik den skjer idag (40 l/s) reduserer med 50 µg/l P. Overføring av vann om vinteren er særdeles viktig for å hindre at fullstendig oksygensvinn kan inntre med fiskedød som resultat. NSB Gardemobanen A/S

Denne rapporten er en foreløpig rapport om "Undersøkelse av vannkvalitet og økologiske forhold i vassdrag i Østmarka berørt av lekkasjene i Romeriksporten". Undersøkelsene skal belyse eventuelle skader og være et grunnlag for avbøtene tiltak. Rapporten tar for seg de analyseresultatene som foreligger så langt i undersøkelsene for 1998. For den fysisk-kjemiske del av analysene vil det si 6 analyseserier for de 9 bekk/elvestasjonene. For innsjøene Lutvatn, Nøklevatn, Kroktjern, Søndre Puttjern og Nordre Puttjern, foreligger så langt analyseresultater av to prøveserier (for Kroktjern 1 serie) under vinterstagnasjonen i mars og fra midten av mai. Undersøkelsene er et samarbeid mellom Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfisk (LFI) og NIVA der LFI har ansvaret for undersøkelser av bunndyr og fisk, mens NIVA har ansvaret for fysisk-kjemiske analyser, planteplankton, dyreplankton, høyere vegetasjon og begroing. Analyseresultater av en innsamlingsserie av planteplankton og dyreplankton fra innsjøene i mai er tatt med i rapporten. Dessuten en del resultater fra bearbeidelse av høyere vegetasjon samlet inn i oktober 1997 i Lutvatn. 1997 i Lutvatn. En har forsøkt å gi en foreløpig bedømmelse av vannkvalitet/tilstand i de forskjellige vannlokalitetene på grunnlag av analyseresultatene så langt. Som retningslinjer for bedømmelsen har en benyttet SFT-veiledning nr. 97:04: "Klassifisering av miljøkvalitet i ferskvann". "Klassifisering av miljøkvalitet i ferskvann". Bekke-/elvestasjoner: Ellingsrudvassdraget: Puttjernsbekken (st.P1) klasse (II-) III ("god" til) "mindre god", Munkebekken (st.M1) klasse III "mindre god", Nuggerudbekken/Ellingsrudelva (st.EO) klasse II "god", Ellingsrudelva (st.E1) klasse III "mindre god", Ellingsrudelva (st.E2) klasse IV "dårlig", Ellingsrudelva (st.E3) klasse III (-IV) "mindre god" (til "dårlig"). Ljansvassdraget: Ljanselva (st.Lj1) klasse II (-III) "god" (til "mindre god"), Ljanselva (Lj2) klasse (IV-) V ("dårlig" til) "meget dårlig". Lutvatn-/Nøklevatnvassdraget Lutvannsbekken (st.L1) klasse II "god" og Nordre Puttjern: klasse (IV-) V ("dårlig" til) "meget dårlig". Det er også gjort en vurdering av hvilke effekter en reduksjon i overføring av vann fra Nøklevatn til Østensjøvatn vil ha på algeproduksjonen ved at fosfor- belastningen øker på grunn av redusert fortynning. Effekter av ulike reduksjoner i overføringsmengde er beregnet. For at en skal få økologisk bedre forhold i Østensjøvatn må fosforkonsentrasjonen reduseres med 200 µg/l P. Overføring av vann fra Nøklevatn slik det skjer idag (40 l/s) reduserer avlastningsbehovet med 50 µg/l P. Overføring av vann om vinteren er særdeles viktig for å hindre at fullstendig oksygensvinn kan inntre med fiskedød som resultat. NSB Gardermobanen AS

To av de undersøkte innsjøene ligger i Altervatn naturreservat på Dønna (Altervatnet og Vallvatnet), mens de to andre ligger i Fauskeidet naturreservat i Fauske. Alle fire innsjøer var kalkrike. Innsjøene på Dønna var i tillegg påvirket av havsalter, og bunnfargete organiske forbindelser fra omliggende myrer. Innsjøene på Dønna var tydelig påvirket av tilførsler av fosfor og nitrogen. Det anbefales å undersøke om menneskelig påvirkning (landbruk) eller naturlige kilder (fugl, næringsrik berggrunn) er de viktigste årsakene til dette. Altervatnet er eutrof (næringsrik) mens de tre andre innsjøen er mesotrofe (middels næringsrike). Fylkesmannen i Nordland, Miljøvernavdelingen