Search

Utarbeidelse av skjøtselsplanen for Spornes i Raet nasjonalpark, Arendal kommune er utført på oppdrag fra Raet nasjonalparkstyre. Innen skjøtselsplanområdet er det pr mars 2020 totalt registrert 4 rødlista karplanter, en rødlista sopp, 30 rødlista insektsarter og 40 rødlista fugler. De siste tiårene har flere faginstanser meldt i fra om synkende registreringer av insekter og fugler som følge av at gjengroingen på Spornes nå har fått grundig fotfeste. Dette siste er bakgrunnen for at Raet nasjonalparkstyre i 2019 ønsket å få utarbeida en skjøtselsplan for kulturlandskapsverdiene i området. Skjøtselsplanen gir faglig funderte anbefalinger for gjenåpning og skjøtsel av rullesteinsstranda inklusive rester av naturbeitemark, hagemark og restaurering av naturengareal til slåttemark.

Fylkesmannen i Aust-Agder ved miljøvernavdelingen ønsket sommeren 2011 å igangsette en feltbasert undersøkelse med formål å evaluere re-vegetering av engvegetasjon etter gjennomført rydding av gjengrodde arealer på øyene Jerkholmen og Tromlingene i Raet landskapsvernområde (Raet LVO). Videre ønsket Fylkesmannen en vurdering av nødvendig innsats og metoder (herunder beiteregime) for å holde rydda arealer åpne for framtida. Bioforsk i samarbeid med Norsk institutt for naturforskning (NINA) påtok seg dette oppdraget sommeren 2011. Denne rapporten presenterer resultatene fra den treårige overvåkningen (2011 t.o.m. 2013).

Arvesølvprosjektet har hatt fokus på bevaring og opprettholdelse av kulturavhengig biomangfold. Prosjektet startet som et forprosjekt i Agderfylkene i 2006, og ble utvidet til et hovedprosjekt i 2007. To år senere, i 2009, ble prosjektet utvidet med de tre fylkene Telemark, Rogaland og Hordaland. Prosjektet har hatt fokus på skjøtsel og restaurering av artsrike lokaliteter med kulturavhengig biomangfold. Dialog og kontakt med grunneieren/brukeren har vært sentral, og det har i oppfølgingsprosessen blitt utviklet et bredt samarbeid mellom forvaltning, virkemiddelsystem, forsknings- og fagmiljøer. Denne oppfølgingsmodellen av verdifullt kulturavhengig biomangfold går nå under betegnelsen «Arvesølvmodellen». Prosjektet jobbet i over 80 arvesølv-lokaliteter og med rundt 150 grunneiere. I denne rapporten oppsummeres hovederfaringene til prosjektet.

Sommeren 2011 gjennomførte Arvesølvprosjektet innsamling av frø fra seks artsrike slåtteenger i de tre kommunene Bykle, Grimstad og Flekkefjord. Innsamlingen ble gjennomført på oppdrag for Norsk genressurssenter. Bakgrunnen for frøinnsamlingen var todelt. Det var et ønske å prøve ut hvordan en kunne samle inn sams frøprøver for ex-situ lagring ved den felles nordiske genbanken NordGen i Sverige. Den andre hensikten med innsamlingen var å skaffe erfaring på hvordan grunneier/bruker kunne involveres i innsamlingsarbeidet. Rapporten oppsummerer erfaringene med innsamlingsarbeidet.

Rapporten beskriver vegetasjonen og foreslår områder for skjøtsel i Vidmyr naturreservat i Bykle kommune, Aust-Agder. Området ble vernet i 1986 for å vare på et stort, representativt myrområde med godt utvikla bakke- og strengmyrer og rik flora. Det er utarbeidet grovmasket vegetasjonskart, gjort registreringer av arter knyttet til slåttemyr og rikmyr, samt utarbeidet forslag til myrarealer som skal restaureres og slås. Det foreslås at skjøtselsarbeidet startes opp i rikmyrarealet nord for Lundebuteigen. Dette kombineres eventuelt med skjøtsel ved Otra og nord i naturreservatet.

Rapporten gir et faglig grunnlag for en helhetlig overvåkning av kulturmarkseng i Norge. Den er basert på to utviklingsprosjekter "Naturindeks: videreutvikling av kunnskapsgrunnlaget for åpent lavland mot 2015" og "Naturindeks: helhetlig overvåkning av åpent lavland "2010-2012. I tillegg er fem andre relevante prosjekter inkludert i rapporten for at den skal inneholde et mest mulig oppdatert kunnskapsnivå.

Fylkesmannen i Aust-Agder ved miljøvernavdelingen ønsket sommeren 2011 å igangsette en feltbasert undersøkelse med formål å evaluere effektene på vegetasjonen etter gjennomført vegetasjonsrydding av gjengrodde arealer på øyene Jerken og Tromlingene i Raet landskapsvernområde (Raet LVO). Videre ønsket Fylkesmannen en feltbasert, faglig vurdering av nødvendig innsats og anbefalte metoder (herunder beiteregime) for å opprettholde rydda areal åpent for fremtiden. Bioforsk i samarbeid med Norsk institutt for naturforskning (NINA) påtok seg dette oppdraget sommeren 2011. Denne rapporten beskriver igangsatt overvåkningsarbeid, og erfaringer fra oppstartsåret 2011. Det poengteres at overvåkningen som er igangsatt har til hensikt å følges opp, slik at resultater av vegetasjonsryddingen først vil være tilgjengelig etter noen år.

Slåttemark er den første naturtypen som fikk utarbeidet egen handlingsplan, og den første kulturavhengige naturtypen som fikk status som utvalgt naturtype gjennom Naturmangfoldloven. Det er i perioden 2009 t.o.m. 2011 igangsatt oppfølging av handlingsplanen med konkret forvaltning av slåtteenger i 15 fylker. I alle disse fylkene er det opprettet en egen ”Skjøtselsgruppe for kulturmark” som driver arbeidet fram regionalt. Denne rapporten gjennomgår oppfølgingsarbeidet mht. handlingsplan for slåttemark i perioden 2009 t.o.m. 2011. Den setter søkelys på organisering, framdrift, samt hvilke erfaringer som er høstet og hvilke utfordringer oppfølgingsarbeidet gir.

Arealet naturbeitemark har minket sterkt i hele Europa, og i Norge er kulturmarkseng som helhet klassifisert som sårbar (VU). Naturbeitemark og hagemark (tresatt naturbeitemark) har stor betydning for vårt biologiske mangfold og mange andre økosystemtjenester som pollinering og genressurser. I dette faggrunnlaget utdypes deres betydning og status som grunnlag for en eventuell framtidig utvelgelse til utvalgt naturtype. Det gjøres rede for deres historie og de økologiske prosesser som har formet dem, deres artsmangfold og økosystemtjenester. Deres utbredelse og status samt truslene mot dem greies også ut. På dette faglige grunnlag foreslås at 750 lokaliteter med naturbeitemark velges ut og følges opp med skjøtsel, særlig velbegrunnete A-lokaliteter. I tillegg foreslås et spesialutvalg på 150 lokaliteter som skal sørge for å fange opp sjeldne typer og arter. For hagemark foreslås at 200 lokaliteter velges ut, hvorav samtlige velbegrunnete A-lokaliteter inngår.

På oppdrag for Fylkesmannen i Buskerud registrerte Ellen Svalheim, Bioforsk engvegetasjonen på stølen Sørlie i Hydalen i august 2012. Stølen til denne eiendommen er en del av et større område som ble registrert i 2008 av Bjørn Harald Larsen i Miljøfaglig utredning. Området ligger innenfor Hydalen landskapsvernområde. Det er tidligere avgrenset fire delområder som utgjør det regionalt verdifulle kulturlandskapet KF00000251 i Hydalen. Det ble i forbindelse med befaringen i august 2012 avgrenset en B- viktig naturbaselokalitet, og det ble i samarbeid med grunneier utarbeidet skjøtselsplan for denne lokaliteten i etterkant.

Frøyna er ei øy i Søndeledfjorden i Risør kommune, Aust- Agder. Øya er totalt på ca 320 daa. Øya er dominert av skog, men på nordsiden inn mot Frøysundet og fastlandet har øya åpne engarealer omkranset av glissen, gammel barskog. Totalt huser øya flere naturtyper som naturbeitemark, slåttemark, fukteng og beiteskog. Det er avgrensa fire verdifulle naturtyper. Denne skjøtselsplanen omhandler kulturlandskapet i den nordlige delen rundt de åpne innmarksarealene og avgrensa naturtypene. Her ligger tre eiendommer med meget godt bevarte gårdsanlegg med tradisjonelle bygninger. Skjøtselsplanen er gjennomført gjennom Arvesølvprosjektet på oppdrag fra Fylkesmannen i Aust-Agder.

Tveitetunet fikk utarbeid skjøtselsplan i 2006. Det er avgrenset en 6 daa naturtypelokalitet (BN00067140) med slåttemark innen planområdet. Inntil vinteren 2008/2009 var tunet relativt innelukket i tilvokst skog. Gjennom Arvesølvprosjektet ble det gjennomført restaureringstiltak med rydding og gjenåpning, samt igangsatt årlig skjøtsel med sein slått. I tillegg er det satt i gang årlig overvåkning av solblompopulasjonen på stedet. Skjøtselsplanen fra 2006 revideres med dette etter 4 år med tiltak. Skjøtselsplanområdet har to grunneiere; Setesdalsmuseet (gnr/bnr 53/5) og Olav Jan Tveiten (gnr/bnr 53/1 og 3).

I 2009 fikk Bioforsk i oppdrag av Fylkesmannen å følge opp igangsatte restaurerings- og skjøtselstiltak på strandengene innen Søm-Ruakerkilen Naturreservat, Grimstad kommune, Aust-Agder. Oppfølgingen har hatt fokus på vegetasjonsutviklingen i området etter at rydding, beiting og slått er igangsatt, samt hvordan rødlistearter og gjengroingsarter har utviklet seg. Etter tre år med oppfølging kan en si at tilstanden til de rødlistede plantene på strandengene i Ruaker er tilfredsstillende, og utvikler seg i positiv og ønsket retning. Det anbefales at en fortsetter de igangsatte tiltakene. Denne rapporten gir en oppsummering av effektene ulike tiltak har hatt på gjengroingsarter, rødlistede arter og generelt på vegetasjonsdekket.

Gammel slåttemark en sterkt trua naturtype i Norge som på sikt kan forsvinne uten aktive skjøtselstiltak. Nasjonal handlingsplan for slåttemark har som mål å sikre de biologiske verdiene i slåttemark innen 2015. Denne planen for Ulvund i Voss kommune, Hordaland omhandler skjøtselen av innmarksarealer og randsoner, med tilhørende slåtteenger, lauvenger og styvingstrær. Skjøtselsplanen er utarbeid i samarbeid med grunneiere og brukere og vektlegger bruken/skjøtselen av kulturlandskapet samt gjenåpning av gjengrodde areal. Det at grenda Ulvund har såpass store sammenhengende arealer med slåttemarksflora og intakte lauvenger i hevd er unikt. Kanskje spesielt siden de fortsatt blir skjøttet tradisjonelt med styving, slått, hesjing og beiting. Nasjonalt er således Ulvund i en særstilling. Det er meget viktig at disse arealene ivaretas og skjøttes for framtiden.

I kulturlandskapet på Øvre Ramse i Åmli kommune, Aust-Agder er det registrert to A- svært verdifulle lauvingshager; en almeli og en eikehage. Disse lokalitetene fikk i 2006 utarbeidet skjøtselsplan. Skjøtselsplanen vektlegger restaurering og siden årlig skjøtsel av nær 100 verdifulle gamle lauvingstrær. Før tiltak skulle iverksettes var det et ønske fra flere hold at overvåkning av epifyttflora og bakkevegatasjon innen lauvingshagene skulle iverksettes. Denne rapporten oppsummerer det igangsatte overvåkningsarbeidet som ble startet opp i 2008. Overvåkningen ble finansiert av Åmli kommune i samarbeid med Fylkesmannen i Aust-Agder og Direktoratet for naturforvaltning.

Grendene Rygnestad og Flateland er foreslått som utvalgt kulturlandskap for Aust-Agder. Her er det registrert en rekke kulturminner, og flere verdifulle naturtypelokaliteter med kulturavhengige arter er også registrert. Denne forvaltningsplanen vektlegger driften av landskapet og naturverdiene innen området. Spesielt legges det vekt på skjøtsel av de verdifulle biomangfoldlokalitetene.

Sommeren 2009 ble det gjennomført en re-registrering av biomangfoldverdiene i kulturlandskapet ved Åsterød, Hørta, Båserød og Plassen i Skien kommune. Kulturlandskapet i dette området inneholder både gamle seterområder, skogsbeiter og mindre landbrukseiendommer. Området ble i 2009 valgt ut som et typeområde i forbindelse med oppstart av Arvesølvprosjektet i Telemark fylke. Denne rapporten fra re-registreringen er ment å danne bakgrunn for skjøtselsplanen for området som er under utarbeidelse. Arvesølvprosjektet setter fokus på aktiv og målbevisst skjøtsel som tar vare på det kulturavhengige biomangfoldet i de mest verdifulle områdene som er kartlagt i kulturlandskapet. Prosjektet pågår pr 2009 i 5 av landets fylker.

I Bykle kyrkjebygd finnes nasjonalt viktige kulturlandskapsverdier både med hensyn til kulturminner og kulturavhengige arter og naturtyper. Denne skjøtselsplanen konsentrerer seg om landskapsstrukturen og de kulturavhengige naturtypene med tilhørende biomangfold og truete arter, og vektlegger bruken/skjøtselen av kulturlandskapet samt gjenåpning av gjengrodde areal.

Slevdalsvann ble fredet som naturreservat i 2005. Reservatet utgjør et viktig våtmarksområde med sump, strandenger, rikmyrområder. Området er artsrikt og har et særpreget fugleliv. Det er et viktig rasteområde under trekk for mange truete og sjeldne fuglearter. Videre inneholder reservatet flere rødlistede planter knyttet til rikmyrene. Både amfibier og annet dyreliv er naturlig knyttet til området. Slevdalsvann som er nær 500 dekar er en av Norges best bevarte kystnære sumper av noe størrelse. Det har de siste århundrene vært gjennomført store drenerings- og oppdyrkingsprosjekter rundt vannet. Noe som har medført en dramatisk minking av vannflateareal og en akselererende gjengroing. Denne skjøtselsplanen kommer med konkrete forslag til restaurerings- og skjøtselstiltak ut fra dagens tilstand. Det er et mål at eksisterende natur- og artsverdier skal sikres de beste leve- og utviklingsmuligheter i framtiden.

På Nedre Timenes i Kristiansand kommune i Vest Agder er det registrert en rekke kulturminner, og flere verdifulle naturtypelokaliteter med kulturavhengige arter er også registrert. Denne forvaltningsplanen vektlegger driften av landskapet og naturverdiene innen området. Spesielt legges det vekt på skjøtsel av de verdifulle biomangfoldlokalitetene.

Forprosjektet ”Biomangfold i kulturlandskapet- Arvesølvet på Agder” har hatt som intensjon å vise vei i forvaltningen av de verdifulle biologiske og genetiske verdiene i kulturlandskapet. Målet har vært å øke andelen A- og B- lokaliteter som forvaltes aktivt ved bruk av tilgjengelige tilskuddsmidler gjennom Regionalt miljøprogram (RMP), Spesielle miljøtilskudd i landbruket (SMIL) og midler fra miljøforvaltningen. Målgruppen har vært grunneiere, kommunal landbruks- og miljøforvaltning i begge Agderfylkene samt også landbrukets egen veiledningstjeneste. Det anbefales at Arvesølv fortsetter som hovedprosjekt, da forprosjektet har vist at det har en viktig funksjon som katalysator for å få igangsatt konkret skjøtsel.

Vest-Lista med Penne er foreslått som utvalgt kulturlandskap for Vest-Agder. På Penne er det registrert en rekke kulturminner, én verdifull naturtypelokalitet med kulturavhengige arter er også registrert. Denne skjøtselsplanen vektlegger driften av landskapet og naturverdiene innen området. Spesielt legges det vekt på skjøtsel av det kulturavhengige biomangfoldet.

Grenda Åraksbø er foreslått som utvalgt kulturlandskap for Aust-Agder. I grenda er det registrert en rekke kulturminner, og flere verdifulle naturtypelokaliteter med kulturavhengige arter er også registrert. Denne forvaltningsplanen vektlegger driften av landskapet og naturverdiene innen området. Spesielt legges det vekt på skjøtsel av de verdifulle biomangfoldlokalitetene.

Grenda Rygnestad er foreslått som utvalgt kulturlandskap for Aust-Agder. I grenda er det registrert en rekke kulturminner, og flere verdifulle naturtypelokaliteter med kulturavhengige arter er også registrert. Denne forvaltningsplanen vektlegger driften av landskapet og naturverdiene innen området. Spesielt legges det vekt på skjøtsel av de verdifulle biomangfoldlokalitetene.

Skjøtselsplan for Hauane og Lille skoenga på Eidså er utarbeidet på oppdrag fra Fylkesmannen i Austagder, og er en del av Bioforsk sitt prosjekt ”Biomangfoldet i kulturlandskapet – Arvesølvet på Agder”. Planen beskriver områdenes beliggenhet, biologiske verdier og tidligere landbruksdrift. Planen legger opp til aktiv skjøtsel av de områdene som er mest verdifulle innen kulturavhengig biomangfold.

Skjøtselsplan for Marka skyte- og øvingsfelt er utarbeidet på oppdrag fra Forsvaret ved Forsvarsbygg, og er en del av Bioforsk sitt prosjekt ”Biomangfoldet i kulturlandskapet – Arvesølvet på Agder”. Planen beskriver Markas beliggenhet, biologiske verdier og tidligere landbruksdrift. Planen legger opp til aktiv skjøtsel av de områdene som er mest verdifulle innen kulturavhengig biomangfold

Skjøtselsplan for Søm-Ruakerkilen naturreservat er utarbeidet på oppdrag fra Fylkesmannens miljøvernavdeling i Aust-Agder, og er en del av Bioforsk sitt prosjekt ”Biomangfoldet i kulturlandskapet – Arvesølvet på Agder”. Planen beskriver verneområdets beliggenhet, biologiske verdier og tidligere landbruksdrift. Planen legger opp til aktiv skjøtsel av de områdene som er mest verdifulle innen kulturavhengig biomangfold.

Skjøtselsplan for Haugestrand er utarbeidet på oppdrag fra Fylkesmannen i Vest-Agder, og er en del av Bioforsk sitt prosjekt ”Biomangfoldet i kulturlandskapet – Arvesølvet på Agder”. Planen beskriver Haugestrandas beliggenhet, biologiske verdier og tidligere landbruksdrift. Planen legger opp til aktiv skjøtsel av de områdene som er mest verdifulle innen kulturavhengig biomangfold

Prosjektet ”Fra Kartlegging til oppfølging” har sett på forvaltning og virkemiddelbruk av de biologisk verdifulle arealene i kulturlandskapet. Det er gjennomført en spørreundersøkelse som landbruksansvarlig i 26 kommuner fordelt på tre fylker har svart på. Svarene avdekker varierende kjennskap til verdifulle lokaliteter. Kun en liten andel av innmeldte verdifulle lokaliteter forvaltes aktivt med virkemiddelbruk. Rutinene i forvaltningen av kulturlandskapslokalitetene avslører også manglende ansvarsplassering og prioritering. Fra kartlegging til oppfølging