Search

NORSK: Bakgrunn I barne- og ungdomsårene legges grunnlaget for et fysisk aktivt liv og god helse. Funksjonsnedsettelse kan redusere barn og unges deltakelse i daglige aktiviteter og på viktige samfunnsarenaer. Fysisk trening har åpenbare positive effekter på helse og funksjon. I denne rapporten søker vi å besvare om fysisk trening også kan bidra til økt aktivitet og deltakelse hos barn og unge med habiliteringsbehov. Med ”aktivitet” forstår vi hvordan barnet utfører oppgaver og handlinger mens ”deltakelse” er barnets engasjement i ulike livssituasjoner. Vi inkluderte åtte systematiske oversikter om effekt av fysisk trening på aktivitet og deltakelse hos barn og unge med habiliteringsbehov. De inkluderte systematiske oversiktene rapporterer i liten grad deltakelse som utfallsmål. Hovedfunn •Det er usikkert om kondisjonstrening har effekt på aktivitet hos barn og unge med cerebral parese eller leukemi. •Det er usikkert om styrketrening, repeterende treningsøvelser eller terapiridning har effekt på aktivitet hos barn og unge med cerebral parese. •Det er usikkert om trening på tredemølle har effekt på aktivitet hos barn og unge med cerebral parese, barn med Downs syndrom eller barn og unge som har gjennomgått hemisfærektomi. •Det er usikkert om vannaktiviteter har effekt på deltakelse hos barn og unge med cerebral parese. Dokumentasjonen var av lav eller svært lav kvalitet. Det betyr ikke at fysisk trening ikke har effekt på aktivitet og deltakelse hos barn og unge med habiliteringsbehov, men at det er usikkert om resultatene er til å stole på. ENGLISH: Background The basis for a physically active life and good health is established during childhood and adolescence. Disability in children may reduce participation in daily activities and important social arenas. Obviously, physical training has positive effects on health and function. The aim of this report is to summarize the effectiveness of physical training on activity and participation among children and young people with habilitation needs. “Activity” is a child’s performance of tasks and actions while "participation" is its involvement in different life situations. We included eight systematic reviews that aim to answer our question. Participation is seldom reported as an outcome in the included systematic reviews. Key messages  The effectiveness of cardiorespiratory training on acitivity among children and young people with cerebral palsy or leukemia is uncertain.  The effectiveness of strength training, functional training or therapeutic horesback riding on acitivity in children and young people with cerebral palsy is uncertain.  The effectiveness of treadmill training on activity among children and young people with cerebral palsy, Down syndrome or children and young people that have undergone hemospherectomy is uncertain.  The effectiveness of aquatic programs on participation among children and young people with cerebral palsy is uncertain. The quality of the evidence is low or very low. This means that we cannot rule out the possibility that physical training is effective on activity and participation among children and young people with habilitation needs, but that it is uncertain if the results are reliable.

NORSK: Omkring 90 til 95 % av døve barn i Norge får tilbud om cochleaimplantat (CI) i ett eller begge ører. CI er et avansert høreapparat som hjelper barna med å oppfatte lyd. Foreldre til barn med CI må ta stilling til hvilken kommunikasjonsform barna skal bruke. I Norge står valget hovedsakelig mellom tre tilnærminger: bruk av både talespråk og tegnspråk (tospråklig kommunikasjon), talespråk med tegnstøtte eller talespråk alene (oral kommunikasjon). Formålet med denne systematiske oversikten har vært å oppsummere nyere studier som vurderer effekten av å få opplæring i og på talespråk og tegnspråk, talespråk med tegnstøtte eller talespråk alene. Vi har også inkludert studier på totalkommunikasjon, en kommunikasjonsform som brukes i USA og som inneholder ulike elementer av tale, tegnstøtte eller tegnspråk. Vi har sett på barn som har fått CI innen fylte tre år og vi har ønsket å besvare følgende spørsmål: Hvilken effekt har valgt kommunikasjonsform på barnas lyd- og talegjenkjennelse, taleproduksjon, språkforståelse, språkproduksjon, sosiale deltagelse, livskvalitet og eventuelle andre utfall? Det er usikkert hvilken effekt talespråk alene, talespråk med tegnstøtte, totalkommunikasjon eller bruk av både talespråk og tegnspråk har på barn som har fått innoperert CI innen fylte tre år. Vi fant fire studier som sammenlignet totalkommunikasjon med talespråk alene. Kvaliteten på dokumentasjonen var svært lav, og funnene kan ha begrenset overføringsverdi til norske forhold. Vi fant ingen studier på barn som brukte både talespråk og tegnspråk og heller ingen studier som målte barnas livskvalitet eller sosiale deltagelse.

NORSK: Bakgrunn Hovedsymptomet ved kronisk utmattelsessyndrom er langvarig utmattelse som ikke er et resultat av pågående belastning eller kan forklares av andre diagnoser. Pasientene har tilleggssymptomer som sår hals, søvnforstyrrelser, svimmelhet, overfølsomhet for sanseinntrykk samt muskel- og leddsmerter. Oppdrag Kunnskapssenteret fikk i oppdrag fra Helsedirektoratet å sammenfatte effekt av behandling, rehabilitering, pleie og omsorg for personer med kronisk utmattelsessyndrom. Hovedfunn Deltagelse i arbeidsliv og skole: Kognitiv atferdsterapi gir muligens noe økning i arbeidslivsdeltakelse sammenlignet med standard behandling Utmattelse: Kognitiv atferdsterapi eller treningsbehandling gir trolig mindre utmattelse sammenlignet med henholdsvis standard behandling eller avspenning og tøyning. Det er begrenset med tilgjengelig dokumentasjon om effekt av farmakologisk behandling på grad av utmattelse. Livskvalitet: Kognitiv atferdsterapi gir muligens litt bedre livskvalitet sammenlignet med standard behandling eller annen psykoterapi. Det er usikkert om treningsbehandling sammenlignet med avspenning og/eller tøyning påvirker helserelatert livskvalitet. I beste fall kan treningsbehandling ha stor positiv effekt, i verste fall kan treningsbehandling ha liten eller ingen innvirkning på livskvalitet. Kvaliteten på dokumentasjonen er for mangelfull til at vi kan trekke konklusjoner om effekt av kosttilskudd og alternativ behandling. Det er behov for å oppsummere effekter av tiltak innen pleie og omsorg samt rehabilitering. 1-page key messages Background Chronic fatigue syndrome is characterized by disabling fatigue that is not associated with work load or other medical diagnosis. Patients also present with concurrent symptoms such as sore throat, sleep disturbances, dizziness, increased sensitivity (e.g. light and sound) and muscle and joint pain, and headaches. Commission The Norwegian Knowledge Centre for Health Services was commissioned by the Norwegian Directorate of Health to review the current evidence related to effect of treatment, rehabilitation and care for people with chronic fatigue syndrome. Main findings Work and school participation: cognitive behavioural therapy may be associated with some improvements in work and school participation. Fatigue: cognitive behavioural therapy or exercise therapy is likely to reduce fatigue compared to usual care or relaxation/ straining. With regard to pharmacological treatment, the quality of evidence is in general very limited. Quality of life: cognitive behavioural therapy is likely to improve the quality of life compared with standard care or other psychotherapies. The effect of exercise therapy is not statistically significant compared to standard treatment. The effect of exercise therapy is not statistically significant. But the effect estimate is uncertain. In the best case, exercise therapy is associated with large positive effects, worst case exercise therapy is associated with a small or no difference in quality of life. The quality of evidence is too poor or lacking to allow conclusion regarding the effect of dietary supplements and alternative treatment. There is a need to review clinical effectivness studies on care as well as rehabilitation.

NORSK: Formålet med notatet var å finne norske pågående kliniske forsøk om effekt av ulike tiltak for personer med kronisk utmattelsessyndrom. Vi søkte etter pågående kliniske studier i WHO International Clinical Trials Registry Platform Search Portal (ICTRP) og International Federation of Pharmaceutical Manufacturers and Associations (IFPMA) Clinical Trials Portal i mars 2011. Vi identifiserte 45 protokoller for pågående kliniske studier om effekt av tiltak for kronisk utmattelsessyndrom – seks norske, ni engelske, 12 nederlandske, 14 amerikanske, tre australske og én belgisk studie. De fleste omhandler farmakologiske eller atferds- og holdningsrettede tiltak. Fire protokoller henviste til norske randomiserte kontrollerte forsøk, to om farmakologisk behandling (klonidin og rituximab) og to om effekt av atferds- og holdningsrettede tiltak. Det er nyttig å samle og sammenlikne pågående kliniske studier for å se om den nåværende forskningsaktiviteten dekker de eventuelle kunnskapshull som er avdekket for ulike tiltak og utfallsmål i systematiske oversikter. Klinisk forskning på behandlingstiltak for personer med kronisk utmattelsessyndrom pågår, og antallet studier initiert i Norge er høyt sammenliknet med øvrige europeiske land. Av de 45 registrerte forskningsprotokollene for kliniske pågående studier, er seks norske. ENGLISH: 1-page key messages The main purpose of the rapid review was to identify ongoing Norwegian clinical trials assessing effects of different types of interventions for people with chronic fatigue syndrome. We searched for ongoing clinical trials in the WHO International Clinical Trials Registry Platform Search Portal (ICTRP) and the International Federation of Pharmaceutical Manufacturers and Associations (IFPMA) Clinical Trials Portal in March 2011. We identified 45 registered protocols of clinical studies on the effect of treatment for chronic fatigue syndrome – six Norwegian, 12 Dutch, 14 American, nine English, three Australian, and one Belgian. The interventions were mainly pharmacological or behavioura-l and attitude-related. Four protocols referred to Norwegian randomised controlled trials, two about pharmacological treatment (clonidine and rituximab) and two about behavioural- and attitude-related interventions. It is useful to assemble ongoing clinical studies to see if current research activity covers any knowledge gaps identified for different types of interventions and outcomes in systematic reviews. There is ongoing clinical research on treatment interventions for people with chronic fatigue syndrome, and the number of studies initiated in Norway is high compared to other European countries. Of the 45 registered research protocols for ongoing clinical studies, are six Norwegian.