Search

Eksperimentell fosfortilsetning til Nedre Lundetjenn i Grimstad kommune gjennom tre påfølgende vekstsesonger (1999-2001) førte til en dramatisk tilbakegang i forekomsten av krypsiv sammenlignet med en ubehandlet referanseinnsjø like oppstrøms. Gjødslingsforsøket ble gjentatt i 2006 og 2007 for å undersøke om en kunne repetere resultatene fra forrige gang. Selv om krypsivbestandene i Nedre Lundetjenn viste en reduksjon både i mengde og vitalitet i 2006-2007, fikk vi ikke samme dramatiske reduksjon som ved første gjødslingsperiode. Også eksperimentelle gjødslingsforsøk under kontrollerte laboratorieforhold har gitt motstridende resultater. Mangelen på entydige responser av fosfortilsetning i helsjø- og laboratorieforsøk illustrerer derfor at årsakene til variasjonene i krypsivets vekst fortsatt framstår som sammensatte og kompliserte. Problemvekst av krypsiv kan derfor trolig ikke relateres til én spesiell miljøfaktor, men snarere en kombinasjon av flere, samvirkende faktorer. Krypsivprosjektet på Sørlandet

Årsliste 2005 For å skaffe en oppdater oversikt over vannkvaliteten i Nesheimvassdraget (25 km²), nærmere 20 år etter forrige systematiske vannkvalitetsundersøkelse, ble det i perioden mai-oktober 2004 gjennomført 6 prøvetakingsrunder i fire av innsjøene i vassdraget. Resultatene viser at det på tross av forurensningsbegrensende tiltak de siste 20 årene kan det registreres en generell økning i konsentrasjonen av næringsstoffer og alger. Siktedypet i innsjøene var også betydelig redusert i 2004, sammenlignet med undersøkelsene på 1980-tallet. Brastadvatn skilte seg ut med svært høy belasting av organisk stoff, næringssalter og tarmbakterier. Det ble tidvis også funnet høye konsentrasjoner av tarmbakterier og høy vannfarge i Kleivlandsvatn, som brukes til vannforsyningsformål. Tydelig saltvannspåvirkning i dypvannet på Nesheimvatn viser at det, på tross av etablering av sperrer/terskler, fortsatt kan trenge sjøvann inn i innsjøen i forbindelse med ekstremvær (stormer, springflo). Resultatene understreker at det er et behov for ytterligere forurensingsbegrensende tiltak i vassdraget. Fylkesmannen i Vest-Agder, Miljøvernavdelingen Farsund kommune

Årsliste 2003 Rapporten oppsummerer de viktigste vannkjemiske resultatene fra rullerende overvåking av vannforekomster i Arendal kommune siden 1994. Overvåkingsprogrammet har omfattet fire hovedvassdrag og fire mindre bekker, med store brukerinteresser og tidligere dokumenterte forurensnings-problemer. Programmet avdekket at en relativt stor andel av lokalitetene var markert til sterkt påvirket av næringssalter og tarmbakterier. Det er dokumentert en svakt positiv vannkvalitetsutvikling i innsjøen Langsæ og en betydelig reduksjon i konsentrasjonene av fosfor og nitrogen i Assævvatn/Lillelv i løpet av 1980- og 90-tallet. For mange av lokalitetene (inkludert Langsæ og Assævatn/Lilleelv) viser undersøkelsene imidlertid at det fortsatt er et stykke igjen før vannkvaliteten kan karakteriseres som akseptabel. Arendal kommune

Årsliste 2001 Songevassdraget ble undersøkt i 1999-2000 for å vurdere forurensningssituasjonen i vassdraget med hovedvekt på næringssalter og tarmbakterier. Middelverdier for overvåkingen i 1999-2000 viser at Songebekken var markert til sterkt påvirket av næringssalter og moderat til markert påvirket av tarmbakterier. Det er anslått en årlig fosfortilførsel til vassdraget på 120 kg P/år. Av dette er bidraget fra landbruk og bebyggelse anslått til hhv. 10 og 55%. Nitrogentilførslene stammer i større grad enn fosfor fra naturlige kilder / langtransportert forurenset luft og nedbør. Næringssalttilførslene og vannkvalitetsproblemene er størst i de øvre- og nedre delene av vassdraget. Problemene i den øvre delen er først og fremst knyttet til Ribuvann, som har høye fosfor- og algekonsentrasjoner samt dårlig sikt om sommeren. Det bør vurderes forurensningsbegrensende tiltak både på kloakksektoren og jordbrukssektoren for å redusere næringssalttilførslene til disse delene av vassdraget. Sidebekken fra Mjåvann, som ligger nedstrøms Heftingsdalen søppelfyllplass, hadde omlag samme vannkvalitet som hovedvassdraget, og bidro dermed ikke til påviselig endring i vannkvaliteten nedstrøms samløpet med Songebekken. Arendal kommune

Årsliste 2001 Vannkjemisk og hygienisk tilstand i Svelavatn, Bjerkreim kommune er undersøkt i løpet av sommerhalvåret 2001. Resultatene viser at innsjøen tidvis er markert påvirket av næringssalter (fosfor og nitrogen) og termostabile koliforme bakterier. Det var store horisontale og vertikale forskjeller i vannkvalitet, noe som gjenspeiler ulik forurensningsbelastning og resipientkapasitet i den østre og vestre delen av innsjøen. Svelavatn lå likevel innenfor grensene for akseptabel fosforbelastning, dersom en legger til grunn eksisterende modellverktøy for fosforbelastning i grunne og middels grunne innsjøer. Den gjenværende resipientkapasiteten i det vestre bassenget ser imidlertid ut til å være relativt liten. Selv om middelverdiene for total fosfor lå innenfor grensen for akseptabel belastning i Svelavatn, ble det tidvis også dokumentert vannkvaliteter som vil være til klar ulempe for andre brukerinteresser knyttet til innsjøen og nærliggende elvestrekninger. Fastsetting av akseptabel vannkvalitet i innsjøen vil derfor være avhengig av hvilke miljømål som knyttes til tilstand og bruk av vassdraget. Bjerkreim kommune

Årsliste 2000 Assævatn/Lilleelv ble undersøkt i 1998-1999 for å vurdere dagens vannkjemiske status i relasjon til resultater fra tidligere undersøkelser. Vassdraget var moderat til markert påvirket av næringssalter og tarmbakterier og ubetydelig til markert påvirket av surhet. Assævatn og bekken oppstrøms Lindåstjern var de eneste av lokalitetene som tilfredsstilte kravene til "god badevannskvalitet" i 1998-1999. Stasjonene Libru, Sagvatn og Asdal hadde de høyeste konsentrasjonene av næringssalter og tarmbakterier, mens stasjonen ved Lindåstjern var mest påvirket av surhet. Det har vært en klar forbedring i vannkvaliteten i de nedre delene av Lilleelv gjennom de siste 25 årene. Middelkonsentrasjonen av total fosfor i 1998-99 var bare omlag ¼ av den som ble beregnet for perioden 1976-79. Hovedårsaken til forbedringen er først og fremst forurensningsbegrensende tiltak innenfor kloakksektoren, men tiltak innenfor landbruket har sannsynligvis også hatt betydning. I de øvre delene, ved Libru, var bekken imidlertid fremdeles markert påvirket av næringssalter i 1998-99. En bør derfor vurdere mulighetene for å sette inn ytterligere forurensningsbegrensende tiltak her. Arendal kommune

Årsliste 2000 NIVA har undersøkt sigevannavrenningen fra 20 avsluttede avfallsfyllinger i 8 kommuner i Aust-Agder (Arendal, Birkenes, Froland, Grimstad, Iveland, Lillesand, Risør og Valle kommuner) i henhold til en forenklet prosedyre for klassifisering av forurensede områder. Arbeidet er basert på samtaler og spørreskjemaer til kommunene, to befaringer og prøveuttak. Prøvene er analysert mhp. fysisk-kjemiske forhold, organiske miljøgifter, hydrokarboner og metaller. forhold, organiske miljøgifter, hydrokarboner og metaller. Tilstanden og miljøtrusselen varierer mye fra fylling til fylling. Mens de fleste fyllinger er store eller middels store og har vært drevet kontrollert i lang tid, er enkelte små ulovlige fyllinger. Innholdet i fyllingene er i hovedsak blandet kommunalt avfall, men flere av fyllingene har innslag av avfall fra plast-, maling-, og metallindustrien. Enkelte fyllinger har et relativt kontrollert system for sigevannhåndtering. Noen fyllinger drenerer mot sjøresipient, andre mot vassdrag, mens enkelte drenerer diffust til grunnen og grunnvannet. drenerer diffust til grunnen og grunnvannet. Sju av fyllingene trenger ikke videre overvåkning eller forurensningsbegrensende tiltak. To av fyllingene bør graves opp og fjernes. For to av fyllingene er nye utfyllende miljøundersøkelser unødvendig, men eksisterende analyseprogram bør fortsette, og tekniske installasjoner holdes vedlike eller oppgraderes. For de resterende ni fyllingene bør det utføres supplerende undersøkelser før evt forurensningsbegrensende tiltak iverksettes. Arendal, Birkenes, Froland, Grimstad, Iveland, Risør og Valle kommuner

Som et ledd i en rullerende overvåking av vannforekomstene i Aust-Agder i 1998 foretatt vannkjemiske og bakteriologiske undersøkelser i Nidelva. Målet med undersøkelsene har vært å kartlegge miljøtilstanden i vannforekomstene og evt. å foreslå tiltak for å forbedre vannkvaliteten. Hovedelva var lite påvirket av næringssalter og lite til moderat påvirket av tarmbakterier. Det var en viss økning i belastningen mot de nedre delene av elva, som følge av sterkere konsentrasjon av landbruk og bebyggelse. Innløpet til Assævvatn og Temsebekken var mest forurenset blant sidevassdragene. pH-verdiene på samtlige stasjoner har økt som følge av økt kalkingsinnsats de senere årene. Det ble registrert høyere konsentrasjoner av næringssalter og tarmbakterier i Gjøv og en noe høyere bakteriebelastning på den nedre delen av elva i 1998 sammenlignet med årene 1985/86. Det anbefales gjennomført tiltak for å redusere forurensningstilførslene til lokalitetene innløp Assævvatn og Temsebekken. Det anbefales også en videre opptrapping av kalkingstiltakene i vassdraget for at vannkvaliteten i de nedre delene av Nidelva skal bli tilfredsstillende for laks og sjøaure. Kommunene Åmli, Froland, Grimstad og Arendal

Som et ledd i en rullerende overvåking av vannforekomstene i Aust-Agder er det i 1998 foretatt vannkjemiske og bakteriologiske undersøkelser i Gjerstadvassdraget. Målet med undersøkelsene har vært å kartlegge miljøtilstanden i vannforekomstene og evt. å foreslå tiltak for å forbedre vannkvaliteten. Hovedvassdraget fra Lundevannsdammen til utløpet av Brøbørvatn var lite til moderat påvirket av næringssalter og moderat påvirket av tarmbakterier. Den øverste stasjonen, ved Lundevannsdammen, var markert påvirket av forsuring, mens de øvrige var moderat påvirket. Vassdraget er blitt mindre surt de siste 15 årene, dels pga. kalking, og dels pga. redusert svovelnedfall. Fosforkonsentrasjonene lå omlag på samme nivå som i perioden 1980-1988, mens nitrogenkonsentrasjonene lå noe lavere. Konsentrasjonene av tarmbakterier var noe høyere ved alle stasjoner i 1998, enn i perioden 1981-1984. Målingene i 1998 tyder på en viss økning i konsentrasjonene av total fosfor ned mot Sunde bru. Det anbefales derfor en videre oppfølging av sidebekker langs de midtre og nedre delene av vassdraget som kan være forurenset av spredt bebyggelse eller landbruk. Gjerstad kommune

Vannkvaliteten i Mjåvann overvåkes årlig for å vurdere eventuell påvirkning fra Heftingsdalen søppelfyllplass. Både Mjåvann og referanseinnsjøen Bjorendalstjern er markert påvirket av næringssalter (tilstandsklasse III). Vannkvaliteten i innsjøene tilfredsstilte i 1998 Folkehelsas hygieniske krav til "godt badevann". Det er foreløpig ikke påvist trender i materialet som tyder på at søppelfyllplassen har hatt negativ innvirkning på vannkvaliteten i Mjåvann. Det er imidlertid grunn til å rette oppmerksomheten mot total fosfor, som kan være i ferd med å øke i innsjøen. I grunnvann fra fyllplassområdet er det registrert en økning i konsentrasjonene av total fosfor og bly i den østre prøvebrønnen i 1998. Dersom forurensningsgraden i grunnvannet øker vesentlig fra dagens nivå, kan det etterhvert få negativ innvirkning på vannkvaliteten i Mjåvann. I sigevannet fra søppelfyllplassen (som ledes til kommunalt nett) var det som tidligere svært høye konsentrasjoner av fosfor, nitrogen, organisk stoff, jern og tungmetaller. Større overløp av forurenset sigevann til Mjåvann vil kunne ha betydelige negative konsekvenser for vannkvaliteten i innsjøen. Agder Renovasjon

Store Finntjenn er undersøkt kjemisk og biologisk siden 1980 og kalket regelmessig siden høsten 1981. Målet med kalkingen har vært å sikre tilstrekkelig god vannkvalitet for abborbestanden i innsjøen. Rapporten inneholder en sammenstilling av de kjemiske og biologiske dataene fra perioden 1980-1996, for å dokumentere eventuelle langtidseffekter av kalking både på vannkjemi og på innsjøens økosystem. I de første årene etter kalkingen kunne det registreres et midlertidig oppsving i biomassen av både planteplankton og bunndyr, sannsynligvis pga. økt mikrobiell omsetning av akkumulert organisk materiale. De biotiske samfunnene i innsjøen har beveget seg i retning av et naturlig, uforsuret samfunn, men uten helt å oppnå den stabilitet og artssammensetning som kjennetegner disse systemene. Relativt store svingninger i forekomst/tetthet av ulike organismegrupper, antyder at innsjø-økosystemet fremdeles ikke er intakt, men fortsatt preget av tidvis ikke-optimal vannkvalitet. Stabilisering av vannkvaliteten gjennom året er viktig for å kunne oppnå økologisk balanse i et kalket innsjøsystem. I Store Finntjenn anbefales det derfor at en fortsetter med kalking hvert år, slik som det er praktisert siden 1995. Direktoratet for naturforvaltning (DN)

Vannkvaliteten i Mjåvann overvåkes årlig for å vurdere eventuell påvirkning fra Heftingsdalen søppelfyllplass. Både: Mjåvann og referanseinnsjøen Bjorendalstjern er markert påvirket av næringssalter (tilstandsklasse III). Vannkvaliteten i innsjøene tilfredsstilte i 1997 Folkehelsas hygieniske krav til "godt badevann". Det er foreløpig ikke påvist trender i materialet som tyder på at søppelfyllplassen har hatt negativ innvirkning på vannkvaliteten i Mjåvann i perioden 1988-1997. I grunnvann fra fyllplass-området er det registrert en signifikant økning i total nitrogen, TOC og totalt jern i perioden 1988-1997. Dersom forurensningsgraden i grunnvannet øker vesentlig fra dagens nivå, vil det kunne ha negativ innvirkning på vannkvaliteten i Mjåvann. I sigevannet fra søppelfyllplassen er det registrert økende konduktivitet, total nitrogen, ammonium og bly. Større overløp av sigevann til Mjåvann vil kunne ha betydelige negative konsekvenser for vannkvaliteten i innsjøen. Arendal kommune

Barbuvassdraget ved Arendal ble undersøkt i 1995-1997 for å vurdere vannkvalitetsforholdene, sammenligne med tidligere undersøkelser og å dokumentere fiskestatus i innsjøen Longum. Vassdraget var moderat til sterkt påvirket av næringssalter, lite til markert påvirket av tarmbakterier og lite til moderat påvirket av surhet. Vestre Langsæ var mest belastet med næringssalter, og Østre Langsæ var mest belastet med tarmbakterier. I østre og vestre basseng av Langsæ har det vært en svak nedgang i konsentrasjonene av total fosfor i perioden 1978-1997. Dette viser bl.a. at restaureringstiltaket i Vestre Langsæ (uttapping av bunnvann) har hatt positiv effekt. Ellers har der generelt vært små vannkvalitetsendringer i vassdraget i denne perioden. For å komme nærmere en akseptabel vannkvalitet i alle innsjøer i vassdraget, bør en fortsette arbeidet med forurensningsbegrensede tiltak og restaureringstiltak. Det er foreslått utarbeidelse av et forurensningsregnskap for vassdraget samt en ny vannkvalitetsundersøkelse om ca. 5 år. Det ble i alt fanget 99 tryter (abbor), 35 sørv og 5 gjedder ved prøvefisket i Longum i 1996. Det har vært en negativ utvikling mht. fisk i innsjøen de siste 20 årene, med introduksjon av sørv og redusert forekomst av suter, gjedde, tryte og ål. Det er foreslått tiltak for å gjenopprette gode fiskemuligheter i innsjøen. Arendal kommune

Årsliste 1998 Som et ledd i en rullerende overvåking av vannforekomstene i Aust-Agder er det i 1995 og 1997 foretatt vannkjemiske og bakteriologiske undersøkelser i kystnære småvassdrag. Målet med undersøkelsene har vært å kartlegge miljøtilstanden i vannfore-komstene og evt. å foreslå tiltak for å forbedre vannkvaliteten. Undersøkelsene som ble gjennomført i 1995 og 1997 viser at en forholdsvis stor andel av de kystnære småvassdragene var markert (tilstandsklasse III) til meget sterkt (tilstandsklasse V) forurenset av næringssalter og/eller tarmbakterier. De fleste av lokalitetene var lite påvirket av forsuring. Ett unntak var Langedalstjønna i Lillesand, som hadde svært surt vann og ekstremt høye aluminiumskonsentrasjoner. De fleste av lokalitetene er undersøkt tidligere, men bare i et fåtall av tilfellene foreligger det nok data til å kunne foreta en vurdering av tidsutvikling. Vannkvaliteten i Landvikvannet, Reddalsvannet og Temse i Grimstad kommune ser ut til å ha endret seg lite siden 1988. Langedalstjønna ser ut til å ha blitt noe mindre sur, og aluminiumskonsentrasjonene har avtatt svakt siden tidlig på 1990-tallet. På bakgrunn av resultater fra denne undersøkelsen, anbefales en videre faglig oppfølging av vassdrag som ligger i tilstandsklasse III eller høyere for påvirkning av næringssalter eller bakterier. Fylkesmannen i Aust-Agder

Det er foretatt vannkjemiske undersøkelser i Finsåna i 1997. Målet med undersøkelsene har vært å vurdere vannkvalitetstilstanden, beregne forurensningstilførsler og vurdere behov for forurensningsbegrensende tiltak. Med unntak av den øverste delen oppstrøms Finsland er store deler av Finsåna markert påvirket av næringssalter. Den øvre delen av vassdraget er sterkt påvirket av surhet, mens strekningen nedstrøms Finsland ser ut til å ha god bufferevne mot forsuring, iallfall i sommerhalvåret. Det er anslått en årlig fosfortilførsel til vassdraget på 600 kg P. Av dette er bidraget fra landbruk og bebyggelse anslått til hhv. 40 og 20 %. De årlige nitrogentilførslene er anslått til 19 tonn N. Nitrogentilførslene stammer i stor grad fra naturlige kilder eller fra langtransportert forurenset luft og nedbør (65%). Næringssalttilførslene fra landbruket og bebyggelsen i området vil kunne føre til uønsket begroing og vegetasjonsvekst i bekken om sommeren. Den generelle vannkvaliteten i Finsåna vil neppe være kritisk for vannlevende organismer, men det bør tas en del forholdsregler i forhold til akuttutslipp fra landbruket. Det er foreslått forurensningbegrensede tiltak samt en videre faglig oppfølging av vassdraget. Fylkesmannen i Vest-Agder, Miljøvernavdelingen

Som et ledd i en rullerende overvåking av vannforekomstene i Aust-Agder er det i 1997 foretatt vannkjemiske og bakteriolgiske undersøkelser i Otra. Målet med undersøkelsene har vært å kartlegge miljøtilstanden i vannforekomstene og eventuelt å foreslå tiltak for å forbedre vannkvaliteten. De undersøkte stasjonene i hovedelva var generelt lite påvirket av næringssalter og bakterier. Det er en klar nord-sør gradient i vassdraget mht. surhet. Hovedelva oppstrøms Brokke hadde stort sett pH-verdier over 6,0, mens det sør for Byglandsfjorden kun ble målt pH-verdier under 6,0. Næringssaltkonsentrasjonene som ble målt i hovedelva i 1997 var stort sett på samme nivå, eller noe lavere enn det som er målt tidligere. Som resultat av mindre sur nedbør de siste årene, er det en tendens til økte pH-verdier i elva. Det forekommer imidlertid fortsatt svært sure episoder, spesielt nedstrøms Byglandsfjorden. På bakgrunn av resultater fra denne undersøkelsen, anbefales en videre faglig oppfølging av området rundt Reiarmoen søppelfyllplass, samt vassdrag som ligger i tilstandsklasse III for påvirkning av næringssalter eller bakterier. Kommunene Bykle, Valle, Bygland, Evje og Hornnes, samt Iveland kommune

Som ledd i en rullerende overvåking av vannforekomstene i Aust-Agder er det i 1996 foretatt vannkjemiske og bakteriologiske undersøkelser i Vegårvassdraget. Målet med undersøkelsene har vært å kartlegge miljøtilstanden i vannforekomstene og å dokumentere miljøvirkningene av kommunale utslipp. Hovedelva (Storelva) var lite til moderat påvirket av næringssalter (Klasse 1-2 i SFTs klassifiseringssystem) og moderat til markert påvirket av tarmbakterier (klasse 2-3). De undersøkte sidevassdragene til Storelva var moderat til sterkt påvirket av næringssalter og tarmbakterier (klasse2-4). Av disse var Strengselva den lokaliteten som var mest påvirket. Selv om vannkvaliteten i Storelva kan karakteriseres som relativt god, kan det lokalt være behov for forurensningsbegrensende tiltak. I løpet av noen år anbefales en ny og noe mer omfattende vannundersøkelse i Songevatn, Strengselva, Nærestadsvassdraget og Selåsvatn, for å dokumentere evt. endringer i vannkvaliteten. Vegårdshei kommune Tvedestrand kommune Risør kommune

I forbindelse med utslippstillatelsen for kloakk fra Lyngdal kommune er det fortsatt en vannkvalitetsundersøkelse i de nedre delene av Lygnavassdraget høsten 1996. Målet med undersøkelsen har vært å kartlegge miljøtilstanden i elva, samt å dokumentere miljøvirkninger av kommunale utslipp. miljøvirkninger av kommunale utslipp. Den nedre delen av Lyngnavassdraget var lite til moderat påvirket av næringssalter (klasse 1-2 i SFTs vannkvalitetsklassifisering), moderat til markert påvirket av tarmbakterier (klasse 2-3) og moderat påvirket av surhet (klasse 2). Dersom vassdraget ikke hadde vært kalket, ville alle stasjoner ha vært sterkt påvirket av surhet. alle stasjoner ha vært sterkt påvirket av surhet. En statistisk analyse av data fra utløpet av Lygnavassdraget (Faret) for årene 1981-83, 1986 og 1996 viser ingen signifikant tidsutvikling i konsentrasjonene av total nitrogen, total fosfor og termostabile koliforme bakterier (TKB) på 95% konfidensnivå. Tilførsler av næringssalter og tarmbakterier vil ha størst påvirkning på vannkvaliteten ved lav vannføring om sommeren. Dette faller ofte sammen i tid med badesesongen og vannplantenes mest intensive vekstperiode. For å bedre grunnlaget for prioritering av eventuelle forurensningsbegrensede tiltak i vassdraget er det i rapporten gitt anbefalinger om konkrete oppfølgingstiltak. Lyngdal kommune Fylkesmannen i Vest-Agder, Miljøvernavdelingen

Vannkvaliteten i Mjåvann nedstrøms Heftingsdalen søppelfyllplass overvåkes løpende for å kontrollere eventuelle gjennomslag av overvann til innsjøen. Årsmiddelkonsentrasjonene av total fosfor i Mjåvann i 1995 og 1996 var de høyeste siden 1989/1990. Basert på SFTs klassifiseringssystem for miljøkvalitet i ferskvann lå Mjåvann i tilstandsklasse III ("nokså dårlig") for middelkonsentrasjoner av fosfor. Den hygieniske vannkvaliteten i Mjåvann i 1996 var relativt dårlig i 1996. Den nordligste stasjonen i Mjåvann kvalifiserte i 1996 ikke betegnelsen "godt badevann", ifølge Folkehelsas kvalitetskrav. Det er imidlertid store år til år variasjoner i bakterietallene, slik at det er vanskelig å påvise trender i materialet. Nitrogenkonsentrasjonene i grunnvannet nedstrøms Heftingdalen har økt de to siste årene. I overvannet fra søppelfyllplassen ble det registrert høye konsentrasjoner av bl. a. total fosfor, total nitrogen, jern, bly, kadmium. Arendal kommune

Molands- og Langangsvassdraget er undersøkt i 1994-1996 mht. vannkvalitet, plankton, fiskebestander og næringssalttilførsler. I følge SFTs klassifiseringssystem må vannkvaliteten på de ulike stasjonene i vassdragene karakteriseres som "mindre god " til "dårlig" mht virkninger av næringssalter, "mindre god " til "nokså dårlig "mht. tarmbakterier, og "god " til "nokså dårlig" mht surhet. Sedimentene i Molandsvatn så ut til å ha meget høye konsentrasjoner av disykliske aromatiske hydrokarboner som er indikator på oljeforurensning. Det er beregnet en fosfortilførsel til Molandsvatn og Langangsvatn på hhv 730 og 1040 kg P/år. Av dette er bidraget fra landbruk og bebyggelse anslått til omkring 65%. De totale nitrogentilførslene er beregnet til 23,1 tonn for Molandsvatn og 32,7 tonn for Langangsvatn. Nitrogenbidraget fra lokale kilder er anslått til 40 %. Under elektrofiske i tilløpsbekker til Molandsvatn under tørrværsperioden i august 1995 ble det registrert fisk i Tveitebekken, Skjulestadbekken, Brekkeelva, Moenbekken og Våjebekken. Ved prøvefiske av Molandsvatn i september 1995 ble det fanget 6 aure, 821 tryte(abbor) og 49 suter. Det ble dermed fanget færre aure, men flere tryter (abbor) og suter enn ved prøvefisket i 1985/86. Arendal kommune

Som ledd i en rullerende overvåking av vannforekomstene i Aust-Agder er det i 1996 foretatt vannkjemiske og bakteriologiske undersøkelser i Tovdalsvassdraget. Målet med undersøkelsene har vært å kartlegge miljøtilstanden i vannforekomstene og å dokumentere virkninger av kommunale utslipp. De undersøkte stasjonene var lite til moderat påvirket av næringssalter og bakterier (klasse 1-2 i SFTs klassifiseringssystem) og moderat til sterkt påvirket av forsuring (klasse 2-4). Konsentrasjonene av næringssalter og bakterier ser ut til å ha endret seg lite nedstrøms Herefossfjorden de siste 15 årene, men det er en tendens til redusert fosforkonsentrasjon nedstrøms Flaksvatn. pH-verdiene i elva har økt de siste årene. Det synes ikke nødvendig å gjenta de foretatte undersøkelsene de nærmeste 5 årene. Etter dette kan det imidlertid være aktuelt å foreta en ny statusundersøkelse for å dokumentere eventuelle endringer. Det er foreslått en undersøkelse av mindre sidebekker for å avdekke om lokale forurensningstilførsler påvirker gyteområder for fisk. Åmli kommune Froland kommune Evje og Hornnes kommune Iveland kommune Birkenes kommune

Årsliste 2007 Klimatiske- og klimarelaterte endringer eller avvik, er analysert med henblikk på årsaks­sammenhenger – både direkte og indirekte - til sukkertarens (Saccharina latissima) bortfall langs sørlandskysten av Norge. Rapporten sammenstiller tilgjengelige miljøovervåkings- og klimadata, og beskriver de største klimatiske og miljø­messige hendelser og endringer i Skagerrak regionen tilbake til 1960. Eutrofiering siden 1980 har sannsynlig gitt sukkertaren tiltakende dårligere vilkår, og høy sjøtemperatur i 1997 kan sannsynlig ha vært utløsende faktor til regionalt tap av sukkertareskog. Climatic variance and related events have been analysed for plausible changes or anomalies in relation to cause-effect (direct and indirect) for the loss of the sugar kelp forest (Saccharina latissima) along the southern coast of Norway. The report compiles existing environmental and climate data, including an assessment of the largest climate and environmental changes back to 1960. Eutrophication since 1980 has probably reduced the conditions for sugar kelp and high sea temperature in 1997 is probably the triggering factor for regional loss of sugar kelp forest. Statens Forurensningstilsyn

En rekke vannforekomster i Aust-Agder er tidligere undersøkt i forbindelse med landsomfattende, regionale og lokale vassdragsundersøkelser. Disse undersøkelsene viser at det er klart største miljøproblemet på fylkesbasis. Kystnære vassdrag under marin grense har stor evne til å motstå forsuring, men til gjengjeld er mange av disse belastet med næringssalter og bakterier. De største vassdragene i fylket er forholdsvis lite påvirket av næringssalter, men lokalt kan det forekomme forurensningsvirkninger med redusert vannføring på grunn av kraftutbygging. På bakgrunn av resultater fra tidligere vassdragsundersøkelser er det foretatt en vurdering av kunnskapsgrunnlaget og foreslått supplerende undersøkelser eller oppfølgingsundersøkelser der det er behov for nye vannkvalitetsdata. Det er foreslått et sett med prioriteringskriterier som den enkelte kommune kan ta utgangspunkt i når behovet for vassdragsundersøkelse skal vurderes. Fylkesmannen i Aust-Agder, Miljøvernavdelingen

Årsliste 2002 Otravassdraget er periodevis forsuret. Forsuringsnivået er direkte relatert til vannføringsbidrag fra nedbørfeltet nedstrøms Byglandsfjorden. Når dette restfeltet bidrar til >60% av vannføringen på anadrom strekning av elva vil pH kunne falle ned mot 5.4. Dette er pH-verdier som indikerer kritiske vannkvaliteter for f.eks. laks. Årlig forekommende episoder med lav pH kan forklare både lav yngeloverlevelse og gjellevevsforandringene hos smolt som er påvist i tidligere undersøkelser. Dagens forsuringsnivå vil kunne forsinke reetablering av en stedegen laksestamme og vil kunne forhindre jevn fangst av tilbakevandrende laks. Reetablering av en permanent og stabil laksebestand kan oppnås raskt dersom vannkvaliteten ble forbedret. Det anbefales at det etableres en doserer i Beiarhølen oppstrøms Venneslafjorden. Avsyring kan oppnås ved bruk av silikat eller kalk. Disse ansees som likeverdige som avsyringsmiddel. Utgifter til avsyringsmiddel er anslått til ca 2 mill kr. årlig. I tillegg kommer kostnader til etablering av dosereringsanlegg samt årlige driftskostander. Otra Laxefiskelag Vassdragsrådet for Nedre Otra Kristiansand kommune

Årsliste 2001 Vannkvaliteten i Mjåvann overvåkes årlig for å vurdere eventuell påvirkning fra Heftingsdalen søppelfyllplass. Både Mjåvann og referanseinnsjøen Bjorendalstjern er markert påvirket av næringssalter (tilstandsklasse III). Vannkvaliteten i innsjøene tilfredsstilte i 1999 Folkehelsas hygieniske krav til "godt badevann". Det er foreløpig ikke påvist trender i materialet som tyder på at søppelfyllplassen har hatt negativ innvirkning på vannkvaliteten i Mjåvann. Det er imidlertid grunn til å rette oppmerksomheten mot total fosfor, som kan være i ferd med å øke i innsjøen. Dersom forurensningsgraden i grunnvannet øker vesentlig fra dagens nivå, kan det etterhvert få negativ innvirkning på vannkvaliteten i Mjåvann. I sigevannet fra søppelfyllplassen (som ledes til kommunalt nett) var det som tidligere svært høye konsentrasjoner av fosfor, nitrogen, organisk stoff, jern og tungmetaller. Større overløp av forurenset sigevann til Mjåvann vil kunne ha betydelige negative konsekvenser for vannkvaliteten i innsjøen. Agder Renovasjon

Vannkjemiske prøver er innsamlet innen Vossovassdraget siden 1966. På grunn av mistanke om en mulig forsuringspåvirkning av vassdraget ble stasjonsnettet utvidet i 1993 og ytterligere utvidet i 1994. I rapporten diskuteres langtidsutvikling med hensyn til pH i ulike vassdragsavsnitt, den vannkjemiske sammensetningen og endringer i enkelte vassdragsavsnitt, betydningen av vanntilførslene fra Evanger kraftverk på vannkvaliteten i Bolstadelvi samt betydningen av aluminium transportert i enkelte forsura sidebekker til Bolstadelvi. Både tilførslene av surt, aluminiumsholdig vann fra Evanger kraftverk og fra enkelte sure sidevassdrag kan innvirke negativt på vannkvaliteten i Bolstadelvi. pH-verdiene i hovedvassdraget indikerte ikke forsuring, men transportberegninger utført på ulike vannkjemiske element inklusivt aluminium sannsynliggjør at ustabil aluminiumskjemi vil kunne finne sted i Bolstadelvi. På denne bakgrunn kan ikke forsuringspåvirkning forkastes som en av årsaken til tilbakegang i laksebestanden. Direktoratet for naturforvaltning (DN)