Search

Denne studien ser på et utvalg ungdommers erfaringer med hvordan sosiale medier påvirker deres identitetprosesser. Ved bruk av kvalitative forskningsintervju av seks informanter, har jeg prøvd å belyse problemstillingen «Hvilke erfaringer har et utvalg 16-åringer av sosiale mediers betydning for konstruksjon og utøving av identitet?». Det har jeg gjort ved å drøfte funnene mine i lys av sentrale klassiske teorier om identitet, sosiale interaksjon og læring, og satt det inn i en forskningskontekst ved å se på nyere forskning om ungdommer, sosiale medier og identitet. Studien tar utgangspunkt i det ungdommene forteller om deres erfaringer og opplevelser med sosiale medier. Oppgaven viser hvordan ungdommene bruker sosiale medier som en forlengelse av deres sosiale, analoge liv, med fokus på nære relasjoner og interesser. De bruker ulike sosiale medier som Snapchat, Instagram og TikTok til forskjellige hensikter som å kommunisere, fremstille seg selv, finne informasjon, et tidsfordriv og føle sosiale tilhørighet. Det som preger hvordan de samhandler og fremstiller seg selv digitalt, er de ulike kontekstene de sosiale mediene fremmer. Kontekstene er knyttet opp til perfeksjon som et resultat av overførte og adopterte gjeldende normer og verdier som idealiserte kroppsbilder og anerkjennelse av sosialt nettverk. Det udefinerte publikumet på offentlige profiler hever terskelen for å dele. Det er et resultat av et behov for anerkjennelse og tilhørighet, som er særlig fremtredende i ungdomstiden. På private brukerprofiler opplever de en større frihet og deler mer av seg selv. De viser også at det digitale livet skiller seg fra det analoge gjennom masseeksponering av kroppsidealiserte bilder, spredning av informasjon og muligheten til anonymitet. Totalt sett skaper dette et sosialt press, preget av å vise perfeksjon og popularitet, de skulle ønske de var uten. Det er med på å påvirke hvordan de forstår og føler om seg selv, hvordan de lærer og hvordan de håndterer ungdomstiden. Refleksjon og bevissthet over de sosiale erfaringene de gjør seg, kan derimot bidra til å forme gjeldende normer og verdier i samfunnet.

Denne masteroppgaven er en kvalitativ intervjustudie av hvordan elever i tredje klasse på videregående skole opplever å ta utdanningsvalg. Empirien ble samlet inn ved å intervjue både elever og karriereveiledere. Elever ble intervjuet i grupper, mens karriereveiledere ble intervjuet individuelt. Sentrale funn var at utdanningsvalget opplevdes som utfordrende og usikkert. Elevene fokuserte i stor grad på å prestere i skolen og høyere utdanning ble opplevd som nødvendig. I hovedsak uttrykte elevene at utdanningsvalget ble tatt ut fra interesse, i motsetning til karriereveilederne som trakk frem at lønn og status påvirket valget til elevene. I tillegg oppfattet elevene en forventning om at de måtte søke videre utdanning, da spesielt fra venner og familie. Dessuten uttalte de at karriereveiledningstjenesten ved den videregående skolen sviktet i valgprosessen. Elevene etterspurte faget ”utdanningsvalg”, samt mer individuell obligatorisk veiledning. Oppgaven inneholder en gjennomgang av relevant norsk- og dels internasjonal forskning. Dessuten anvendes flere ulike teoretiske bidrag for å belyse problemstillingen grundigere. Det teoretiske grunnlaget ble valgt ut fra den empiriske analysen. Her var fokuset på Eriksons utviklingspsykologiske perspektiv, og da spesielt på identitet. Giddens struktursosiologiske perspektiv ble også trukket frem for å danne perspektiv på mennesket i det moderne valgsamfunnet. I tillegg presenteres Bronfenbrenners utviklingsøkologiske modell, samt Bourdieus ”habitus” og kapitalbegrep. Illeris er gjennomgående i hele oppgaven og belyser de andre teoretiske bidragene. Teori om karriereveiledning blir i noen grad vektlagt. Analysens hovedfunn drøftes opp mot nevnt teori og tidligere forskning for å gi en rikere forståelse av hvorfor elevene opplever valgprosessen slik de gjør. Elevene gjennomgår et fundamentalt valg som dypt involverer deres identitet og som er innvevd i vår samfunnsstruktur. Valget er også komplekst fordi det omfatter påvirkning på flere nivåer og fordi det kan være mer eller mindre bevisst. Analysen og drøftingen bidrar med relevant forståelse for de som arbeider med å understøtte unges karrierevalg, ikke minst karriereveiledere. Det er grunn til å konkludere med at mennesker som skal ta et så stort og avgjørende valg som utdanningsvalget er, har behov for informasjon og erfaring samt tettere personlig oppfølging i valgprosessen.