Search

I perioden 2002-2013 er det utført undersøkelser i Surna med formål å bedre kunnskapen om bestandsstatus for laks og sjøaure. Kunnskapen skal brukes i vurderinger av relevante kompensasjonstiltak for å bøte på effekter av reguleringen av vassdraget ut over dagens utsettingspålegg av laksunger. Reguleringen ble iverksatt i 1968 og berører vannføringen i ca. 2/3-deler av den lakseførende strekningen av vassdraget. Vannføringen i de midtre deler av Surna (mellom utløprt av av Rinna og Trollheim kraftverk) er betydelig redusert, mens elva nedenfor utløpet av kraftverket er påvirket av kjøringen av kraftverket. Surna ovenfor samløpet med Rinna er ikke direkte berørt av reguleringene. I denne rapporten har vi fokusert på de fem siste årene av undersøkelsene. Laksefangstene i Surna har vært betydelige også etter reguleringen. Gjennomsnittsfangst av laks for årene 1993-2013 var 1200 individer og 4800 kilo. De siste fem årene har både antall og kilo laks fanget vært lavere enn gjennomsnittet for denne perioden med unntak av i 2010, da det ble fanget 1400 laks med en samlet vekt på 7400 kilo. Innsiget av laks til Surna har avtatt de senere årene. Dette er i tråd med en generell nedgang i lakseinnsig til elver i denne delen av landet. Vi har ikke grunnlag for å vurdere om og eventuelt i hvor stor grad kraftverksreguleringen har bidratt til denne nedgangen. Fangstene av sjøaure økte jevnt på 1990-tallet fram til 2002 og Surna var et betydelig sjø-aurevassdrag i landsmålestokk. De største fangstene ble tatt i 2000 og 2001 med mer enn 3000 sjøaure per år. Fra 2004 har fangstene avtatt kraftig og de siste fem årene er det rapportert en fangst på færre enn 500 sjøaure, med lavest fangst de to siste årene med om lag 150 sjøaure per år. Bestanden av sjøaure synes å ha avtatt mye i Surna løpet av de siste årene. Dette er i tråd med en generell utvikling for sjøaurebestander i denne delen av landet. Vi har ikke grunnlag for å vurdere om og eventuelt i hvor stor grad kraftverksre-guleringen har bidratt til denne nedgangen. De siste årene er det innført betydelige restriksjoner på uttaket av både laks og sjøaure i Surna. Fangsten fra disse årene kan ikke direkte sammenliknes med tidligere år uten å ta hensyn til dette. Sportsfiskefangstene av laks og sjøaure ble i alle år i all hovedsak tatt ne-denfor Trollheim kraftverk. Laksens størrelse ved alder har endret seg vesentlig i Surna i løpet av undersøkelsespe-rioden. Disse endringene samsvarer med endringer i andre laksebestander i regionen og skyldes trolig endringer i laksens oppvekstmiljø i havet. I skjellprøvematerialer av laks innsamlet i sportsfiskesesongen i perioden 2009-2013 vari-erte andelen villaks mellom 79 og 90 %. Resten har vært rømt oppdrettslaks og laks som stammer fra utsatt smolt eller settefisk. De siste fem årene har andelen rømt oppdrettslaks i skjellmaterialet fra sportsfisket variert mellom 2 og 13 % med høyest andel i 2013. Ande-len rømt oppdrettslaks har i de fleste år vært høyere i stamfisket enn i sportsfisket. Surna, bunndyr, laks, sjøaure, smolt, vassdragsregulering, fiske-tetthet, vekst, produksjon, gytebestand, fiskeutsettinger, tiltak © Norsk institutt for naturforskning. Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse.

Bævra er et sterkt regulert vassdrag hvor 43 % av nedslagsfeltet ved reguleringen i 1963 er overført til Svorka kraftsasjon som ligger ca. 3,7 km ovenfor vassdragets utløp i sjøen. Den Lakseførende strekning er 20,2 km, hvorav de øverste 5 km er uregulert, og en strekning på 11,5 km har fått redusert vannføring. Fra og med 2005 har det blitt gjennomført årlige fiske-biologiske undersøkelser for å kartlegge bestandsstatus til laks og sjøaure, vurdere effek-ter av reguleringen på fiskebestandene, tilrå aktuelle kompensasjonstiltak som kan øke den naturlige rekrutteringen av ungfisk og vurdere virkningen av utsetting av laks i vass-draget. Denne rapporten oppsummerer resultatene fra undersøkelser i perioden 2009-2013. I de siste fem årene har den rapporterte fangsten av laks variert fra 6 til 32 individer med en samlet vekt fra 17 til 158 kg, mens fangsten av sjøaure har variert mellom 12 og 24 in-divider med en samlet vekt fra 11 til 40 kg. Disse lave fangsttallene av laks og sjøaure føyer seg inn i trenden for vassdraget i de senere år. På grunn av lav vannføring i området opp-strøms kraftverket fanges lite fisk i dette området. Ut fra skjellanalyser har villaks utgjort størsteparten av fangsten i sportsfisket i Bævra i hele perioden 2005-2013. De siste fem år har innslaget av villaks variert fra 63 % i 2010 til 88 % i 2013. Resten av fangsten har vært laks som stammer fra utsettinger av smolt og rømt oppdrettslaks. Andel utsatt laks er gjennomgående en god del høyere i prøver fra høsten enn fra fiskesesongen. Høyest andel utsatt fisk ble funnet under stamfiske i 2010 og 2011 (46 og 53 %). Ved gytefisktellinger i perioden 2009-2013 ble det registrert flest laks i 2010 med 108 indi-vider og færrest laks i 2009 med 22 individer, mens det i de tre siste årene har blitt regi-strert i underkant av 50 individ hvert år. I samme periode ble det observert fra 21 til 89 sjø-aure i Bævra som ble antatt å være gytemodne, mens det i de siste tre årene har blitt regi-strert fra 44 til 69 individer. Tellingene har med unntak av årene 2009-2010 vært gjennom-ført i størsteparten av elva og omfattet en strekning på minst 15,5 km. Registreringene i 2009 og 2010 underestimerer derfor gytebestanden i større grad enn i de tre siste årene. Gytefisk har i alle år vært registrert i de fleste vassdragsavsnitt nedstrøms Lille Bævra, men det har vært noe årlig variasjon i andel i de ulike vassdragsavsnitt. Det ble ikke funnet gytefisk av laks eller sjøaure i den øvre del av lakseførende strekning i de fire årene det ble gjennomført fisketellinger her. Ungfiskundersøkelsene viser imidlertid at det er årlig gy-ting av aure oppstrøms Lille Bævra, men at forekomst av laks i dette området er sporadisk. For videreføring av gytefisktellinger i kommende år anbefales fortsatt en kombinasjon av drivtellinger og lysfiske som metoder, men der man etterstreber å gjøre undersøkelsene over et kortere tidsrom og så nær opp mot gyting som mulig, fortrinnsvis i første halvdel av oktober. Bævra, laks, sjøaure, vassdragsregulering, fisketetthet, vekst, pro-duksjon, gytebestand, fiskeutsettinger, tiltak © Norsk institutt for naturforskning. Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse.

Bævra er et sterkt regulert vassdrag hvor 43 % av nedslagsfeltet ved reguleringen i 1963 er overført til Svorka kraftsasjon som ligger ca. 3,7 km ovenfor vassdragets utløp i sjøen. Den lakseførende strekningen er ca. 20,2 km hvorav de øverste 5 km er uregulert. En elvestrek-ning på ca. 11,5 km nedstrøms Lille Bævra, har imidlertid fått svært liten vannføring som føl-ge av reguleringen. Fra og med 2005 har det blitt gjennomført årlige fiskebiologiske under-søkelser for å kartlegge bestandsstatus til laks og sjøaure, vurdere effekter av regule-ringen på fiskebestandene, tilrå aktuelle kompensasjonstiltak som kan øke den naturlige rekrutteringen av ungfisk og vurdere virkningen av utsetting av énsomrige laksunger og smolt i vassdraget. I 2012 ble det rapportert om fangst av 6 laks og 14 sjøaure med en samlet vekt på henholds-vis 17 kg og 15 kg. For laks er dette den laveste rapporterte fangsten siden vassdraget ble gjenåpnet for fiske i 1994, og for sjøaure ligger den godt under gjennomsnittet for perioden 1994 - 2012. Disse lave fangsttallene føyer seg således inn i trenden for vassdraget over de senere år. Av smolten som ble satt ut i Bævra i 2008 og 2009 ble henholdsvis 0,18 og 0,08 % gjen-fanget som voksen laks på elva. Det ble ikke registrert gjenfangster fra disse utsettingene hverken i stamfisket eller sportsfisket i 2012. Til tross for lave gjenfangster var innslaget av utsatt laks i gytebestanden betydelig i 2010 og 2011, vurdert ut fra andeler av slik laks i stamfisket. Ved gytefisktellinger over 18 km av anadrom strekning høsten 2012 ble det observert 49 laks og 44 sjøaure. Mesteparten av gytefisken ble observert nedstrøms Svorka kraftverk. Siktfor-holdene ved tellingene nedstrøms kraftverket var ikke optimale, og derfor ble antallet gytefisk i denne delen av vassdraget trolig undervurdert sammenliknet med tidligere år. I 2012 ble det funnet årsyngel av laks på om lag halvparten av elfiskestasjonene i Bævra, inkludert de to stasjonene oppstrøms Lille Bævra. Tetthetene av årsyngel var lave til svært lave, bortsett fra på to stasjoner hvor de var høye. Dette samsvarer med at den estimerte gytebestanden av laks var lav høsten før. Årsyngel av aure ble funnet på alle stasjonene nedstrøms vandringshinderet for anadrom fisk, med tettheter av som var gjennomgående høyere enn for laks, spesielt oppstrøms Lille Bævra. Forekomst av årsyngel av laks over det meste av elvestrengen mellom kraftstasjonen og Toreseterelva tyder på at det er gytemuligheter i store deler av denne strekningen. I den uregulerte delen av vassdraget ovenfor utløpet av Lille Bævra, har det vært funnet årsyng-el av laks i tre av de fire siste årene, men det har foreløpig vært svært lave tettheter av laks. Det foregår gyting av aure oppstrøms Lille Bævra hvert år, men det er usikkert hvor mye av dette som er sjøaure. © Norsk institutt for naturforskning. Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse.

Johnsen, B.O., Bremset, G. & Hvidsten, N.A. 2012. Fiskebiologiske undersøkelser i Bævra, Møre og Romsdal. Framdriftsrapport 2012. - NINA Rapport 822. 54 s. Bævra er et sterkt regulert vassdrag og 43 % av nedslagsfeltet ble ved reguleringen i 1963 overført til kraftverket som ligger ca 3,7 km ovenfor vassdragets utløp i sjøen. Den lakseførende strekningen er ca. 20,2 km hvorav de øverste 5 km er uregulert. En elvestrekning på ca. 11,5 km nedstrøms Lille Bævra, har imidlertid fått svært liten vannføring som følge av reguleringen. Fra og med 2005 er det gjennomført årlige fiskebiologiske undersøkelser med formål å kartlegge bestandsstatus for laks og sjøaure i vassdraget, vurdere effekter av reguleringen på fiskebestandene, tilrå aktuelle kompensasjonstiltak som kan øke den naturlige rekrutteringen av ungfisk i vassdraget og vurdere virkningen av utsetting av énsomrige laksunger og smolt i vassdraget. Laksefangstene i vassdraget har i senere år vært på et historisk lavmål, og de rapporterte fangstene av sjøaure har også vært lave. Som følge av den lave vannføringen i området ovenfor kraftverket, fanges lite fisk i dette området. Utsatt laks utgjorde en vesentlig andel av sportsfiskefangstene i 2006 (19 %) og en mindre andel i 2005 (7 %). I 2007 og 2008 ble det ikke funnet utsatt fisk i sportsfiskefangstene, mens andelene i 2009, 2010 og 2011 var henholdsvis 13, 16 og 5 %. I stamfisket i Bævra i 2010 og 2011 var imidlertid andelen utsatt laks henholdsvis 46 og 53 %. Gjenfangstraten for utsatt laksesmolt i Bævra har gjennomgående vært lavere enn for utsatt laksesmolt i nabovassdraget Surna. Dette kan blant annet skyldes at noe av smolten som settes ut i Bævra feilvandrer til Surna. I 2011 ble det fanget en PIT-merket laks under sportsfisket i Surna som var satt ut som smolt i Bævra i 2009. Gjenfangstene av énsomrige laksunger utsatt i 2003 var omtrent på samme nivå som tilsvarende utsettinger i nabovassdraget Surna. De svært lave ungfisktetthetene i elva nedenfor kraftverket i 2006, 2007, 2010 og 2011 har sannsynligvis sammenheng med raske vannstandsreduksjoner ved driften av kraftverket. I alle årene i perioden 2005 – 2011 ble det registrert mange driftsstans ved kraftverket. I de fleste av disse situasjonene ble kraftverket avstengt fra vannføringsnivåer på 4-6 m3/s over et to-timers intervall. Høyere tettheter i 2008 og 2009 kan muligens tilskrives et trinnvis, utvidet nedtappingsregime mhp tidsbruk ved nedkjøring av kraftverket (siste gang utvidet i juli 2007), men de kan også skyldes vannføringsforholdene før og under elfisket. Det var lav gjennomsnittlig tetthet av laksunger i områdene ovenfor kraftverket i 2006, 2008, 2009 og 2010 og svært lav tetthet i 2007 og 2011, mens tettheten av eldre aureunger på denne strekningen var middels i 2006, lav i 2008, 2009 og 2010 og svært lav i 2007 og 2011. Forekomst av årsyngel av laks langs det meste av elvestrengen mellom kraftstasjonen og Toreseterelva tyder på at det er gytemuligheter for laks på det meste av denne strekningen. I den uregulerte delen av vassdraget ovenfor utløpet av Lille Bævra, ble det ikke funnet årsyngel av laks verken i 2006, 2007, 2008 eller 2011, mens det ble funnet noen få i 2009 og 2010. I alle årene i perioden 2006 - 2011 var vassdraget ovenfor kraftverket det klart viktigste produksjonsområdet for både laks og aure da dette området stod for det meste av presmoltproduksjon av begge artene. © Norsk institutt for naturforskning. Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse.

Johnsen, B.O., Bremset, G. & Hvidsten, N.A. 2009. Laks- og sjøaurebestandene i Bævra, Møre og Romsdal. Undersøkelser i 2005 - 2008. - NINA Rapport 497: 79 s. Bævra er et sterkt regulert vassdrag og 43 % av nedslagsfeltet ble ved reguleringen i 1963 overført til kraftverket som ligger ca 4 km ovenfor vassdragets utløp i sjøen. Den lakseføren-de strekningen er ca. 20 km hvorav de øverste 4 km er uregulert. En elvestrekning på ca. 12 km nedstrøms Lille Bævra, har imidlertid fått svært liten vannføring som følge av regulering-en. I 2005 ble det påbegynt fiskebiologiske undersøkelser med formål å kartlegge be-standsstatus for laks og sjøaure i vassdraget. Prosjektet har videre som formål å vurdere effekter av reguleringen på fiskebestandene, tilrå aktuelle kompensasjonstiltak som kan øke den naturlige rekrutteringen av ungfisk i vassdraget og vurdere virkningen av utsetting av en-somrige laksunger og smolt i vassdraget. Laksefangstene i vassdraget har i senere år vært på et historisk lavmål, mens de rapporterte fangstene av sjøaure har økt. Som følge av den lave vannføringen i området ovenfor kraft-verket, fanges lite fisk i dette området. Det er også mulig at de mange tersklene i et parti av elva ovenfor kraftverket er vandringshindre på de vannføringer som forekommer i fiskese-songen. Ut fra vurderinger av vannføringsforhold og fangstregistreringer i 2005 og 2006 så det ut til at få laks og sjøaure var oppvandringsklare i Bævra i juni. Etter at fiskeopp-vandringen var begynt, gav økende vannføringer som følge av nedbør, et bedre fiske selv om kraftverket ble driftet ved tilnærmet full slukeevne. Også i 2007 ble det meste av fisken fanget i august, men i 2008 ble bortimot halvparten av laksen fanget i juni og første halvdel av juli. Det settes ut laksesmolt og en-somrige laksunger i Bævra i henhold til et pålegg om årlige utsettinger på 10 000 smolt og 30 000 en-somrige, men det ble satt ut få fisk i 2006 og ingen i 2007 eller 2008. Gjenfangster av slik fisk utgjorde en vesentlig andel av sportsfiske-fangstene i 2006 (19 %) og en mindre andel i 2005 (7 %). I 2007 og 2008 ble det ikke fun-net utsatt fisk i sportsfiskefangstene. Gjenfangstraten for utsettinger av laksesmolt i 2004 og 2005 ble vurdert til å være henholdsvis god og dårlig. Gjenfangstene av en-somrige laksunger utsatt i 2003 var lavere enn tilsvarende utsettinger i nabovassdraget Surna. De svært lave ungfisktetthetene i elva nedenfor kraftverket i 2006 og 2007 har sannsynligvis sammenheng med raske vannstandsreduksjoner ved driften av kraftverket. I 2005, 2006 og 2007 ble det registrert mange driftstans ved kraftverket. I de fleste av disse situasjonene ble kraftverket avstengt fra vannføringsnivåer på 4-6 m3/s over et to-timers intervall. Høyere tettheter i 2008 kan muligens tilskrives et trinnvis, utvidet nedtappingsregime mhp tidsbruk ved nedkjøring av kraftverket (siste gang utvidet i juli 2007). Flere års undersøkelser er imidlertid nødvendig. Det var lave tettheter av laksunger i områdene ovenfor kraftverket i 2006 og 2008 og svært lave tettheter i 2007, mens tettheten av eldre aureunger på denne strekningen var middels i 2006 og lav i 2007 og 2008. © Norsk institutt for naturforskning. Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse.

Johnsen, B.O. og Hvidsten, N.A. 2007. Vassdragsregulering og sikringstiltak mot kvikkleireskred i Vigda og Børselva. Effekter på laks og laksefiske. - NINA Rapport 228: 1 – 45. På grunn av høy rasfare mot vassdragene i Buvika (Vigda) og Børsa (Børselva), gjennomføres det sikringstiltak i form av utlegging av stein i vassdragene for å stabilisere elvebunnen og elvebreddene slik at elvene ikke graver seg ned i ustabile leirmasser og forårsaker utrasninger eller større kvikkleireskred. Hovedmålet med undersøkelsene er å klarlegge effektene av disse sikringstiltakene på laks og laksefiske i Vigda og Børselva. Vassdragene er imidlertid sterkt regulert og det er nødvendig å kunne skille effektene av sikringstiltakene fra effektene av vassdragsreguleringene. Det blir dermed en viktig del av undersøkelsene å forbedre kunnskapsgrunnlaget om effektene av vassdragsregulering på laks og laksefiske i Vigda og Børselva. Ungfiskundersøkelser ble gjennomført ved hjelp av elektrofiske på 10 stasjoner i hvert av vassdragene. Det ble gjennomført innsamling av skjellprøver av voksen laks og sjøaure ved hjelp av sportsfiskere i vassdragene. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag har bidratt med opplysninger om fangst av laks fra den offisielle statistikken og regulantene har gitt opplysninger om vannføring i vassdragene. Elveeierlag, fiskeforeninger og sportsfiskere har bidratt med opplysninger om fiske og fiskemuligheter. NVE – Region Midt-Norge har beskrevet gjennomføringen av sikringstiltakene. Tettheten av ettårige og eldre laksunger i Vigda var høy og varierte lite mellom år. Dette tyder på en stabil ungfiskbestand som har vært lite påvirket av reguleringen. Dette innebærer at minstevannføringen har vært tilstrekkelig. I Børselva var variasjonene i tetthet av ettårige og eldre laksunger betydelige fra år til år. Dette tyder på at ungfiskproduksjonen av laks ble påvirket av reguleringen. I februar 2004 kom imidlertid en ny kraftstasjon i drift med automatisk slipp av minstevannføring ved driftsstans og dette har gitt bedre levevilkår for ungfiskbestandene i vassdraget. Størrelsesfordelingen av laksunger tyder på god tilvekst og laksungene vandrer hovedsakelig ut som toårig og treårig smolt. Det synes å være noe bedre vekstforhold for laksunger i Børselva og dette gir en større andel toårig smolt i Børselva sammenlignet med Vigda. Det var lave tettheter av 1-årige og eldre aureunger i begge elvene, men aldersfordelingen i ungfiskbestandene indikerer stabile aurebestander. Aurens vekst var meget god og indikerer stor andel av toårig smolt i aurebestandene. De lave tetthetene av eldre aureunger i Vigda og Børselva kan skyldes konkurranse fra de sterke bestandene av laksunger i vassdragene. Sikringsarbeidene synes å ha en positiv effekt på tettheten av ettårig og eldre laksunger i den nedre delen av Vigda, mens sikringstiltakene i nedre del av Børselva har ført til reduksjon i tettheten av laksunger. Dette har sannsynligvis sammenheng med dårlig rekruttering som igjen skyldes ødelagte gytemuligheter på strekningen. Tettheten av laksunger i vassdragenes øvre og uberørte deler synes ikke å være påvirket av sikringsarbeidene. Basert på gjennomsnittsverdier for overlevelse på ulike stadier, gjennomsnittlig tetthet av årsyngel og vanndekt areal da elfisket foregikk, har vi beregnet hvor mange hunner som gytte i elva foregående høst. Mengden av gytefisk har i perioden 2001 – 2005 variert med mer enn 100 % i begge elvene og dette har sannsynligvis sammenheng med variasjoner i vannføring de ulike årene. I Vigda har fordelingen av gytefisk i vassdragets lengderetning vært temmelig lik fra år til år til tross for ulike mengder gytefisk og ulike vannføringsregimer i ulike år. Sikringstiltakene i Vigda sommeren og høsten 2003, vår, sommer og høst 2004 og vår, sommer, sen høst 2005 synes ikke å ha påvirket fordelingen av gytelaks i vassdraget i 2003, 2004 eller 2005. Fordeling av gytefisk i Børselva i 2004 var påvirket av sikringsarbeidene som synes å ha ødelagt gytemulighetene i nedre deler av elva, men dette er søkt kompensert gjennom utlegging av gytegrus (februar 2005). Dette har ikke fungert helt etter hensikten så langt delvis på grunn av tilslamming og delvis fordi den utlagte grusen ikke har blitt liggende rolig, men har blitt transportert nedstrøms. Oppvandringen i fiskesesongen påvirkes av reguleringen (kjøringen av kraftstasjonene). Laksefiske kan foregå over hele fiskesesongen i Vigda, men fisket avhenger av et samspill mellom driftsvannføring gjennom Sagberget kraftstasjon og nedbør. Fisket i Vigda kan foregå på minstevannføring bare det kommer nedbør. Juli er den viktigste sportsfiskemåneden. Det er lite sannsynlig at det dårlige laksefisket i Vigda i juli 2003 var forårsaket av sikringsarbeidene som foregikk i mai måned dette året. Det er mer sannsynlig at lav vannføring i juli måned var årsaken til det dårlige fisket. Sikringstiltakene ser ikke ut til å ha begrenset laksefisket i hverken i 2004, 2005 eller 2006. I 2005 og 2006 ble det gjort rekordhøye fangster av laks i Vigda. Den nederste strekningen av Vigda (delstrekning 1) var det viktigste fiskeområdet før sikringsarbeidene. De viktigste fiskeplassene på denne strekningen ligger alle innenfor den delen av elva hvor det nå har foregått bunnheving. Foreløpige analyser av opplysninger om sportsfisket i 2005, tyder på at delstrekning 1 var det viktigste fiskeområdet også dette året. Med tilstrekkelig vannføring kan laksefiske foregå over hele fiskesesongen i Børselva. En høyere driftsvannføring gjennom kraftstasjonen over en lengre del av fiskesesongen, vil forbedre forholdene for sportsfiske. Det er imidlertid sannsynlig at nedbør spiller en viss rolle også i Børselva som i Vigda og at nedbør også her kan skape et laksefiske selv på lave driftsvannføringer. Det dårlige laksefisket i Børselva i 2004 skyldtes sannsynligvis hovedsakelig en svak smoltårsklasse i 2003, men det kan ikke utelukkes at sikringsarbeidene hadde betydning. Foreløpige vurderinger av fiskesesongene 2005 og 2006 tyder imidlertid på at sikringsarbeidene i Børselva ikke hadde vesentlige effekter på laksefisket disse årene.

Johnsen, B.O. og Hvidsten, N.A. 2005. Vassdragsregulering og sikringstiltak mot kvikkleireskredi Vigda og Børselva: effekter på laks og laksefiske. - NINA Rapport 35. 36 s. © Norsk institutt for naturforskning Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse