Search

Nasjonal overvåking av kalklindeskog og kalklindeskogsopper kalklindeskogsopper. Aktiviteter i 2021, samt sammenstilling av basisdata fra 1. og 2. overvåkingsomløp 2013-2021. NINA Rapport 2164. Norsk institutt for naturforskning. Det er foretatt to omløp med overvåking av fruktlegemer av jordboende sopp i 30 representative lokaliteter av kalklindeskog i Oslofjordsområdet. Overvåkingsprogrammet vektlegger truete, habitat-spesifikke kalklindeskogsarter. De to omløp hadde hver minst én god soppsesong med mye fruktifisering, og vurderes til sammen å gi et nokså komplett bilde av artsinventaret av kalklindeskogsopper på lokalitetene, og betraktes derfor som basis-data («baseline») for videre overvåking. Det er registrert 183 overvåkingsarter med fruktlegemer 2013-2021. Med overvåkingsarter menes (i) habitat-spesifikke kalklindeskogsarter (i alt 94 arter registrert), samt (ii) andre, rødlistede jordboende arter som mer tilfeldig kan dukke opp i kalklindeskogen (89 arter). De førstnevnte 94 er kjernen i overvåkingen, siden disse artene har hele eller det meste av sine populasjoner innenfor dette overvåkingsuniverset. Av de 94 registrerte kalklindeskogsartene er det 78 truete arter (7 kritisk truet, 40 sterkt truet), herunder 7 norske ansvarsarter som er inkludert i prosjektet Trua natur. F.eks. er ansvarsarten Cortinarius osloensis registrert på 6 overvåkingslokaliteter (to i Oslo, fire i Asker). Vi kjenner ikke til andre overvåkingsprogram som favner så mange truete arter og ansvarsarter innenfor et representativt overvåkingsnettverk. Overvåkingsprogrammet favner nå >90% av de kjente kalklindeskogsartene fra Norge. På de artsrikeste lokalitetene er det registrert >50 overvåkingsarter. Det er utført to utprøvinger av miljø-DNA fra jordprøver som alternativ/supplerende soppovervåking. En utprøving ble gjort i 2019 med miljø-DNA prøvetaging fra 22 lokaliteter, med påvisning av mange av de samme artene som i fruktlegeme-registrering. En del arter, også sjeldne ansvarsarter, ble påvist på nye lokaliteter i miljø-DNA prøvetagningen. Den andre utprøvningen ble utført i 2021 med miljø-DNA-tagning i et tett prøvetagingsgitter innenfor en storrute på 18 x 18 m på to lokaliteter på Bygdøy. Resultatene viste påvisning av bemerkelsesverdig mange arter innenfor 18 x 18 m, omtrent samme antall som er funnet på hele lokaliteten. Dette kan tyde på at metoden er «overømfintlig», at den også kan fange opp små, inaktive mycelfragmenter eller spore-forekomster. Videre fanget denne metodikken opp flere arter med større, trolig vitale myceler, som ikke har fruktifisert 2013-2021. Det romlige mønsteret av artene innenfor 18 x 18 meter rute, viser en ofte tydelig klumping, iblant som brede striper, men disse stripene samsvarer til dels dårlig med de observerte smale buer/hekseringer som dannes av fruktlegemene. Et viktig fortrinn med miljø-DNA vil være at metoden kan fange opp mycel-forekomster også i år med dårlig soppsesong og ingen fruktifisering. Det ser ut til at tradisjonell fruktlegeme-registrering pr. i dag er mest egnet til å fange opp kvantitative populasjonsdata. Miljø-DNA kan også bidra med kvantitative data ved smårutefrekvens, men pr. i dag vil det være meget kostbart å legge ut mange miljø-DNA rutenett på hver lokalitet. Det foreslås imidlertid at framtidig overvå-king suppleres med miljø-DNA fra jordprøver i sesonger med liten/ingen fruktifisering. Brandrud, T.E., Bendiksen, E., Bredin, Y.K., Dima, B., Eng, S., Kauserud, H. & Thoen, E. 2022. National monitoring of calcareous Tilia forests and calcareous Tilia forest fungi. Activities in 2021, and compilation of base-line data from 1. og 2. monitoring period 2013-2021 NINA Report 2164. Norwegian Institute for Nature Research Two periods of monitoring of fruitbodies (basidiocarps) of habitat-specific calcareous Tilia forest fungi have been carried out, including 30 representative localities of calcareous lime forests in the Oslofjord area. The two periods (2013-2015; 2019-2021) had each one good fungal season with rich fruitification, and this is considered altogether to give a fairly complete picture of the fungal community in the calcareous Tilia forest on the given localities and provides a good base-line for further monitoring. Altogether 183 monitoring species were recorded with fruitbodies 2013-2021. Monitoring species include (i) habitat-specific calcareous Tilia forest species (94 species recorded), and (ii) other, redlisted soil-dwelling species which occur more sporadically in the lime forests (89 species). The 94 habitat-specific species represents the core of the monitoring, since these have (most of) their populations within this monitored forest type. Of the 94 recorded Tilia forest species, 78 threatened are included (7 critically endangered; 40 endangered), including 7 Norwegian responsibility species included in the project Threatened Nature. For instance, our responsibility species Cortinarius osloensis is recorded in 6 monitoring localities. There are few if any other monitoring programmes covering this many threatened species and national responsibility species within a representative monitoring network. Our program now includes >90% of the known calcareous lime forest species in Norway. In the most species-rich localities >50 monitoring species are recorded. Two pilot studies on fungal environmental DNA from soil samples were performed as supplementary monitoring methods to traditional fruitbody surveillance: The first was performed in 2019 with e-DNA from 22 localities and showed high similarity in species records as compared to fungal fruitbody surveillance. However, the e-DNA monitoring showed a number of species from new localities, including rare national responsibility species. The second pilot study of 2021 an-alysed e-DNA from soil collected from a dense 18 x 18 m grid from 2 localities on Bygdøy. A remarkably high number of species were found within the studied grid. This might indicate that the method is “over-sensitive”, capturing traces of inactive mycelia or spores. Furthermore, this method captured also more species with larger, probably active mycelia, which have not fruited in 2013-2021. A clear advantage with e-DNA sampling methods is that they capture mycelia-occurrences during seasons of with reduced or no fungal fruitification. Traditional fruitbody surveys are seemingly most suitable for monitoring quantitative population data. E-DNA can contribute to quantitative data by sampling a high number of points in dense grids, but at present the method is rather costly as one need to analyse many such grids (relevées) on every locality. However, it is proposed that future monitoring should be supplemented with e-DNA soil sampling during seasons with little or no fruitbody production.

Brandrud, T.E., Brandrud, M.K., Dima, B., Eng, S., Kauserud, H. & Thoen, E. 2021. Nasjonal overvåking av kalklindeskog og kalklindeskogsopper. Resultater fra pilotstudie med miljø-DNA fra jordprøver, samt fruktlegemeregistrering i andre overvåkingsomløp (år 2020). NINA Rapport 2013. Norsk institutt for naturforskning. I foreliggende rapport presenteres overvåkingsresultater fra (i) pilotstudie med bruk av miljø-DNA fra jordprøver i kalklindeskog samt (ii) fruktlegemeregistreringer 2020. Pilotstudie miljø-DNA: Det ble foretatt en innsamling av jordprøver (langs transekter) i 22 av overvåkingslokalitetene for kalklindeskogsopper i 2019. Foreløpig er det gjort en nærmere analyse av data for overvåkingsarter av slørsopper (Cortinarius), som dominerer materialet. Miljø-DNA studien i 2019 gav 33 overvåkingsarter av slørsopp (mot 70 arter totalt funnet i fruktlegemeregistreringer 2013-2019). Dette tilsvarer i grove trekk det som er registrert pr år i et «normalår» i fruktlegemeregistreringen. Overlapp mellom funn i miljø-DNA versus artsinventar pr. år i fruktlegemeregistreringene var nokså lik, med en litt større lokalitetsvis overlapp (gjerne 30-40%) mellom de ulike år med fruktlegemeregistrering, og en overlapp på gjerne 20-30% mellom miljø-DNA data og de enkelte fruktlegemeårene. De noe vanligere artene ble fanget opp godt, mens de aller sjeldneste artene ble fanget opp noe dårligere ved miljø-DNA-påvisning enn ved fruktlegemeregistrering. Miljø-DNA gav en del nye funn, særlig av arter med liten fruktlegemeproduksjon, og på enkelte lokaliteter der det har vært dårlig soppsesong gjennom flere år. For eksempel ble det gjort funn av lilla jordbærslørsopp C. suaveolens i Baneåsen, Bamble, og biri-slørsopp C. camptoros på Dronningberget, Bygdøy, der disse ikke er funnet med fruktlegemer siden 1980-tallet, lenge før start av overvåking. Den største fordelen med registrering fra miljø-DNA, er at man sannsynligvis vil kunne fange opp mange arter selv i sesonger med lite fruktifisering og for arter som ser ut til å fruktifisere sjelden, mens de største ulempene er at man ikke så godt fanger opp de aller sjeldneste artene samt ikke kan følge utvikling av hvert individ/fruktlegemegruppe påvist på bestemte registreringspunkter. På grunn av at man blander de ulike jordprøver i en samleprøve får man ikke informasjon om hvor på lokaliteten de ulike artene opptrer. Det konkluderes med at bruk av miljø-DNA fra jordprøver kan være et viktig supplement til overvåking av fruktlegemer, spesielt i (tørke)år med lite fruktifisering. Overvåking av fruktlegemer 2020: Dette utgjør andre året av tre registreringsår i 2. omløp av overvåkingsprogrammet for kalklindeskogsopper, på 30 tilfeldig utvalgte lokaliteter innenfor kalklindeskogsområdet I Oslofjord-Mjøsa-regionen. Året 2020 var det hittil dårligste året i soppovervåkingen i kalklindeskogen, og det ble registrert kun 40 overvåkingsarter i løpet av de to registreringsrundene. Det ble kun påvist fruktlegemer på 13 av de 31 overvåkingslokalitetene. Særlig på lokalitetene i Asker nord for Slemmestad var det sterk tørke i 2020, og her ble det ikke registrert noen overvåkingsarter. Av overvåkingsartene hadde mykorrhizasoppene dårligst soppsesong, mens det ble registrert noe mer av saprotrofer, og mest av parasollsoppslektene (Cystolepiota, Echinoderma, Lepiota). Det ble registrert kun én ny overvåkingsart; blek knipperidderhatt Lepista subconnexa (DD). Resultatene er presentert nærmere lokalitetsvis i kap. 5. Brandrud, T.E., Brandrud, M.K., Dima, B., Eng, S., Kauserud, H. & Thoen, E. 2021. National monitoring of calcareous lime forests and calcareous lime forest fungi. Results from e-DNA of soil samples and fruit body survey in the second period, (2020). NINA Report 2013. Norwegian Institute for Nature Research. Monitoring results from (i) a pilot study applying e-DNA (environmental DNA/metabarcoding) from soil samples in calcareous Tilia forests, and (ii) fruit body recording 2020 are presented. Pilot study e-DNA: Soils samples (along transects) were obtained from 22 of the monitoring sites for calcareous Tilia forest fungi in 2019. So far the data on monitoring species of the large genus Cortinarius are analyzed. The e-DNA study in 2019 gave 33 monitoring species of Cortinarius (compared to a total of 70 species based on fruitbody records 2013-2019). The number of spe-cies documented with e-DNA per locality was comparable with that found annually in fruit body monitoring. Overlap between the finds with e-DNA versus finds per year of fruit bodies was compared for each locality. A slightly higher overlap between the different years with fruit body records was found, usually being 30-40%, whereas the overlap between e-DNA data and the different years with fruitbody data was usually 20-30%. The more frequent species were well covered by the e-DNA data, whereas the rarest species were poorer covered by the e-DNA than by the fruitbody data. E-DNA gave a number of new records per site, especially of some species apparently having a low fruitbody production, and especially on some sites, where the fungal season had been bad for more years. For instance, Cortinarius suaveolens was found in e-DNA sequences from Baneåsen, Bamble, and Cortinarius camptoros from Dronningberget, Bygdøy, where these had not been observed with fruitbodies since 1980ties, long before the start of monitoring. The major advantages of applying e-DNA/metabarcoding are apparently that one will be able to capture (i) species which rarely fruits and (ii) generally more species also in (dry) seasons with little fruiting. The major disadvantages are apparently that (i) the rarest species are poorer captured, and (ii) data are normally pooled for the entire locality (due to mixed soil samples), and the development of each individual/group of fruit bodies will be difficult to follow. Its concluded that the use of e-DNA from soil samples could be a important supplement to monitoring of fruit bodies, especially in (drought) years with poor fructification.

Brandrud, T.E., Brandrud, M.K. og Dima, B. 2020. Nasjonal overvåking av kalklindeskog og kalklindeskogsopper. Resultater fra andre overvåkingsomløp, første år (2019). NINA Rapport 1793. Norsk institutt for naturforskning. Det første året av tre registreringsår i 2. omløp av overvåkingsprogram for kalklindeskogsopper er gjennomført, på 30 tilfeldig utvalgte lokaliteter innenfor kalklindeskogsområdet I Oslofjord-Mjøsa-regionen. År 2019 var et godt soppår i kalklindeskogen, og det ble registrert i alt 133 arter i løpet av de to registreringsrundene i september og begynnelsen av oktober. Sesongen var også spesiell, trolig pga. den ekstreme tørken i 2018, og det ble bl.a. registrert fruktifisering av 32 nye arter som ikke ble registrert på noen av overvåkingslokalitetene i første overvåkingsomløp 2013-2015. Dette vurderes som et viktig tilskudd til basiskunnskapen om de truete og nær truete kalklindeskogs-artenes forekomster på lokalitetene. Med tilskudd av funn i 2019 er det nå registrert mer enn 50 overvåkingsarter (dvs. spesialiserte kalklindeskogsarter og andre rødlistearter) på tre lokaliteter (Åsstranda NR, Porsgrunn; Høgen-heitunellen V, Bamble; Bøsnipa, Asker (Røyken). I den andre en del av skalaen, på de artsfattigste lokalitetene ble det også funnet et betydelig antall nye kalklindeskogsarter: I alt 28 av 31 lokaliteter har nå mer enn 14 overvåkingsarter registrert. Brandrud, T.E. og Brandrud, M.K. 2020. National monitoring of calcareous lime forests and calcareous lime forest fungi. Results from the first year of the second period, (2019). NINA Report 1793. Norwegian Institute for Nature Research. Results are reported from the first of three years of monitoring in the second period of a monitoring program for calcareous lime forest fungi, with records from 30 randomly selected sites within the calcareous lime forest area of the Oslofjord-Mjøsa region. The year 2019 was a good one for fruitbody production in the lime forests. Altogether 133 species were recorded during the two monitoring visits to every locality, in the course of September and beginning October. The season was special, probably due to the extreme drought in 2018. Altogether 32 monitoring species were found new to the localities; that is species that was not recorded during the first period of the monitoring program (2013-2015). The 2019 data we regard as a valuable supplement to the baseline study 2013-2015, with much additional data on the occurrences of threatened and nearly-threatened species in the sites, especially on thermophilic ones. With the new knowledge from 2019, more than fifty species are now known from the three richest localities each; (Åsstranda NR, Porsgrunn; Høgenheitunellen V, Bamble; Bøsnipa, Asker (Røyken). In the other end of the gradient, many of the most species-poor localities got a considerable addition of species in 2019: Altogether 28 of the 31 localities now have more than 14 monitoring species recorded each.