Search

Hovedbudskap Graves’ er en autoimmun sykdom og den vanligste årsaken til høyt stoffskifte hos yngre personer. Ved Graves’ sykdom danner immunforsvaret antistoffer som stimulerer skjoldbruskkjertelen til økt produksjon av hormonet tyroksin. Symptombildet ved Graves’ sykdom kan inkludere uforklarlig vektnedgang, hjertebank, nervøsitet, skjelvinger, irritabilitet, tretthet, søvnvansker, varmeintoleranse, hevelse på halsen (struma) og øyeproblemer. Røyking er en kjent risikofaktor. Øyeproblemer, som ofte følger med sykdommen, forverres også av røyking. Hensikten med denne hurtigoversikten var å undersøke effekten av behandling med radioaktivt jod, medikamenter og kirurgi hos Graves’-pasienter som røyker. Vi utførte systematiske litteratursøk i flere databaser og alle referansene ble lest av to uavhengige medarbeidere, men vi fant ingen systematiske oversikter som møtte våre inklusjonskriterier. Vi kan dermed ikke si noe om effekten av behandling med radioaktivt jod, medikamenter og kirurgi hos Graves’ pasienter som røyker. Dette arbeidet har imidlertid identifisert et kunnskapshull i form av mangel på oppsummert forskning på området. Vi har ikke søkt etter primærstudier, og vet ikke om det finnes studier som kunne besvart problemstillingen med den grad av pålitelighet som kreves for bruk i samvalgsverktøy. Key messages Graves' is an autoimmune disease and the most common cause of hyperthyroidism in younger people. In Graves' disease, the immune system forms antibodies that stimulate the thyroid gland to increase production of the hormone thyroxine. Signs and symptoms of Graves' disease can include unexplained weight loss, palpitations, nervousness, tremors, irritability, fatigue, sleep difficulties, heat intolerance, swelling in the neck (goiter) and eye problems. Smoking is a known risk factor. Eye problems, which often accompany the disease, are also worsened by smoking. The purpose of this rapid review was to evaluate the effect of treatment with radioactive iodine, medication and surgery in Graves' patients who smoke. We carried out systematic literature searches in several databases and all references were screened by two independent researchers, but we did not find any systematic reviews that met our inclusion criteria. Therefore, we cannot say anything about the effect of treatment with radioactive iodine, drugs and surgery in Graves' patients who smoke. However, this work has identified a knowledge gap in the form of a lack of summarized research in the area. We did not search for primary studies, and do not know if there are any studies that could answer the scope with the degree of certainty required for use in patient decision aids.

Hovedbudskap Det er laget en filmpresentasjon av rapporten (Youtube): Når foreldre går fra hverandre, får det store konsekvenser for et barn. Familien må blant annet ta stilling til hvor barnet skal bo og omfang av samvær med hver av foreldrene. Målet med denne kunnskapsoppsummeringen var å undersøke betydningen av ulike samværs- og bostedsordninger for barn og unges trivsel, psykiske helse og relasjon til foreldre, samt foreldrenes samarbeid og konfliktnivå. Vi besvarte tre forskningsspørsmål (studier fra Norden): 1) Hva er konsekvenser av omfattende samvær/delt bosted sammenlignet med mindre samvær/fast bosted? Vi inkluderte én kohortstudie. Vi fant at kunnskapsgrunnlaget er mangelfullt: vi vet ikke om det er forskjeller i psykisk helse mellom barn i ulike bostedsordninger. 2) Hva er foreldre og barn og unges opplevelser av og preferanser for ulike samværs- og bostedsordninger? Vi inkluderte 17 kvalitative studier av familier med delt bosted. Studiene identifiserte mange temaer av betydning for barn og unges opplevelse av delt bosted, deriblant relasjonene mellom barn og foreldre og mellom foreldre, praktisk gjennomføring, avstand mellom hjemmene, fleksibilitet, opplevd tilhørighet, og ivaretakelse av barnas ønsker. 3) Hvilke faktorer ved samværs- og bostedsordninger kan assosieres med eller påvirke barn og unges liv og psykiske helse samt samarbeid/konflikt mellom foreldre? Vi inkluderte 23 kvantitative studier som undersøkte sammenhengen mellom ulike bostedsordninger og relevante utfall hos barn og foreldre. Faktorene som i størst grad så ut til å påvirke (svekke) sammenhengene mellom bostedsordning og utfall (f.eks. psykisk helse) var relasjoner i familien (barn-foreldre, samarbeid/konflikt foreldre) og familieforutsetninger (foreldres helse og økonomi). Det komplekse samspillet mellom temaer og faktorer som ble belyst i de kvalitative og kvantitative studiene gir en indikasjon på at én bostedsordning kan oppleves veldig ulikt fra barn til barn. Basert på det nåværende kunnskapsgrunnlaget kan det se ut som om relasjoner i familien samt kommunikasjon og konflikter mellom foreldrene kanskje er like viktige for hvordan barn og unge har det, som samværs- eller bostedsordningen i seg selv.

Hovedbudskap Vi har kartlagt systematiske oversikter på forskning om behandling av sykdommer som kun rammer kvinner og andre som ble registrert som jente ved fødsel, og sykdommer som kan ramme ulikt avhengig av kjønn. Vi har identifisert systematiske oversikter via systematiske litteratursøk, vurdert hver og én opp mot inklusjonskriteriene og kodet de vi inkluderte etter et forhåndsbestemt rammeverk. Vi fant: • 1739 systematiske oversikter om behandling av sykdommer som kun rammer kvinner • 777 systematiske oversikter om behandling av sykdommer som kan ramme alle og som hadde separate analyser for kvinner • 587 systematiske oversikter om behandling av brystkreft Over halvparten av de systematiske oversiktene som omhandlet behandling av sykdommer som rammer kvinner hadde fokus på kvinner i fertil alder. Det var få systematiske oversikter om behandling av barn (0 til 12 år, 1 %), ungdom (13 til 17 år, 2 %), pensjonister (67 til 79 år, 1 %) og om de eldre (80 år +, 1 %). Vi fant ingen systematiske oversikter som omhandlet to av de 26 prespesifiserte sykdommene som rammer kun kvinner. Vi fant ingen systematiske oversikter om 15 av de 77 sykdommene som kan ramme ulikt basert på kjønn og som hadde egen analyse for kvinner. Dette forskningskartet vurderer verken enkeltstudier, effekten av behandlingene eller påliteligheten av forskningen. Key message We have created an evidence and gap map of systematic reviews about treatment of illnesses that only affect women, and illnesses assumed to affect people differently depending on sex. We identified systematic reviews through systematic literature searches, assessed references against our eligibility criteria and coded included reviews according to a pre-specified coding system. We found: • 1739 systematic reviews pertaining to treatment of illnesses that only affect women • 777 systematic reviews pertaining to treatment of illnesses that may affect people differently depending on sex and that provided separate analysis on sex • 587 systematic reviews pertaining to treatment of breast cancer More than half of the systematic reviews about treatment of illnesses affecting women in particular were conducted on women of fertile age. There were few systematic reviews conserning treatment of children (0 to 12 years, 1%), adolescents (13 to 17 years, 2%), pensioners (67 to 79 years, 1%) or elderly patients (80 years +, 1%). We did not identify any systematic reviews for two of the 26 prespesified illnesses affecting women only. We did not find any systematic reviews pertaining to 15 of the 77 prespesified illnesses that may affect people differently depending on sex. This evidence and gap map does not assess single studies, the actual effect of the treaments nor the quality of the research.

Hovedbudskap Norge tilbys legemiddelassistert rehabilitering (LAR) for personer med opioidavhengighet. Pasienters og helsepersonells erfaringer med LAR kan gi verdifull kunnskap til å forbedre tiltakets kvalitet og akseptabilitet, og tilgang til og bruk av tjenester knyttet til LAR. Vi oppsummerte 24 kvalitative studier om pasienters og helsepersonells erfaringer med LAR. Vi brukte Andersens modell for helsetjenestebruk som rammeverk i analysene. Vi vurderte deretter tilliten til resultatene ved hjelp av Grade CERQual. Våre analyser resulterte i seks hovedfunn: Stigma fra personer utenfor LAR, var en barriere for å oppsøke og forbli i behandling (Høy tillit). Pasienter og helsepersonell opplevde at LAR-systemet bidro til ytterligere stigma (Høy tillit). Mangelfull kunnskap og kompetanse blant helsepersonell reduserte kvaliteten på LAR, og påvirket pasientenes opplevelse av LAR og behandlingsutfall negativt (Moderat tillit). Kommunikasjon og forhold mellom pasienter og personell var enten fasilitatorer eller barrierer for etterlevelse i LAR (Høy tillit). Pasienter hadde mange forventninger om ikke-helserelaterte individuelle utfall av LAR, for eksempel å komme seg i jobb, få bolig, og å få tilbake sosiale relasjoner (Moderat tillit). Pasientene balanserte kontinuerlig positive forventninger til LAR, opp mot negative utfall, spesielt utfall knyttet til stigma (Lav tillit).

Key message We have systematically collected and reviewed the evidence for clinical efficacy for disease modifying treatments for PPMS. We included three randomised placebo-controlled trials that each compare the effect of one medication (either fingolimod, ocrelizumab or rituximab, respectively) with placebo. For each of the three drugs, we calculated the risk ratios for confirmed disease progression. We also report results in the form of hazard ratios. Our results show that ocrelizumab and rituximab may reduce the risk of confirmed disease progression more than placebo. In total, the results do not give us good reason to assume that one drug is better than the other. Fingolimod may also reduce the risk of confirmed disease progression, although to a lesser degree than for ocrelizumab and rituximab. We find these results to be less convincing than for ocrelizumab and rituximab. We have not conducted a full health economic evaluation as we do not have strong reasons to believe that one specific drug is better or worse than the other, and because rituximab is substantially less costly than the two other treatments.