Search

Critical loads of acidity to surface waters and their exceedances were estimated for north-eastern Bohemia and Moravia in The Czech Republic. 13 400 km² or 17 % of the area of the country has been surveyed. Varying critical loads were observed within the examined region. 19 % of the examined area showed exceedance of critical load, and an other 11 % was close to exceedance. A continuation of the survey is recommended in Bohemia. The Norwegian Ministry of Environment

Critical loads of acidity to surface waters and exceedance of critical load were estimated for Northern Moravia and Silesia in The Czech Republic. High critical loads were calculated for the examined region. Critical loads for soils are lower than those of surface waters in parts of the examined region. No area of examined region showed exceedance of critical load of surface waters. The studies will continue in Northern Bohemia in 1994 The Norwegian Ministry of Environment

Vannprøver fra 162 lokaliteter på Svalbard og Bjørnøya er analysert. Et nedbørkart er tegnet for Svalbard. Det er utarbeidet fargekart for tålegrenser og overskridelser av tålegrenser for tilførsler av sterke syrer. Deler av det nordlige Svalbard har meget lave tålegrenser for sur nedbør. 12% av Svalbards isfrie areal har like lave tålegrenser som Sør-Norge ( 100 kekv/km²/år. Ingen områder har overskredet tålegrensen ved ANC limit=0 µekv/l. Ved å sette ANC limit=20 µekv/l (som for øvrige Skandinavia) viser beregninger små overskridelser av tålegrensene i 5% av de isfrie områdene på Svalbard. Arbeidsgruppen for programmet Naturens Tålegrenser

Chemical criteria have been established for estimating critical loads of acid precipitation to surface waters. Acid neutralization capacity (ANC) was used as chemical component for describing the critical limits for biological indicators. Considerable variations in critical ANC limits are recorded for different species of fish. Perch is the species that tolerates lowest ANC-values while Atlantic salmon appears to be the most sensitive of the species surveyed. Atlantic salmon and brown trout are proposed as indicator species for fish in acidic water in Norway. An ANC-concentration of 20 µeq/l is proposed as an acceptable ANC-limit for fish and invertebrates in Norwegian freshwaters exposed to acid precipitation. Working Group for the Programme "Naturens Tålegrense"(Envir Group for the Programme "Naturens Tålegrense"(EnvirToleranc for the Programme "Naturens Tålegrense"(EnvirTolerancLevels

Vannkjemiske beregninger av innsjøers evne til å motstå sur nedbør er beskrevet ved deres syrenøytraliserende kapasitet (ANC= acid neutralization capacity). Ferskvannsfisk og bunndyrs evne til å overleve er vurdert i forhold til vannets ANC. Det registreres betydelige forskjeller i tålegrenser for ulike fiskearter. Abbor er den arten som tolererer lavest ANC-verdier, mens laks synes å være mest følsom av de undersøkte artene. Laks og ørret foreslås som indikatorarter for fisk på surt vann i Norge. ANC-konsentrasjon på 20 µeqv/l foreslås som akseptabelt tålegrense for fisk og evertebrater i våre ferskvann. Arbeidsgruppen for programmet Naturens Tålegrenser

Årsliste 2001 This report presents the first common evaluation of water chemistry in the Nordic countries (except for the Faroe Islands and Greenland): Denmark, Finland including Åland, Iceland, Norway including Svalbard and Bear Island, and Sweden. The Nordic countries exhibit large gradients in many chemical constituents in lake water, from Iceland in the west, Svalbard and Bear Island in the north via Denmark to Sweden, Finland and Norway, due to large differences in geology, hydrology, vegetation and air pollution. The data are interpreted relative to these factors. Nordic Counsils of Ministers - Nordiska Arbetsgruppen för Miljôôvervaking och Data

Begrepet "naturens tålegrenser" (eng. critical load) er idag akseptert som utgangspunkt for politiske beslutninger om reduksjoner i utslipp av svovel og nitrogen. Det tallmaterialet som framskaffes gir grunnlag for og dermed muligheten til, via internasjonale forhandlinger, å fatte politiske beslutninger om miljømål som står direkte i forhold til tålegrensene. Denne rapporten sammenstiller de metoder som er utviklet og anvendt i Norge i arbeidet med tålegrenser for overflatevann og for kalking. Den presenterer ajourførte beregninger av tålegrenseoverskridelser og kalkkostnader idag og effektene av den nye svovelprotokollen som ble undertegnet i Oslo i juni 1994. Den inkluderer også det arbeidet som er gjort med å lage en skadefunksjon for forholdet mellom tålegrenseoverskridelser og fiskeskader. Direktoratet for naturforvaltning (DN) Statens forurensningstilsyn (SFT)

AL:PE prosjektet ble startet for å vurdere status for alpine eller arktiske innsjøer, kjemisk og biologisk kombinert med analyse av sedimentkjerner. Arbeidet er utført i sjøer med varierende forurensningsbelastning, og resultatene kan brukes til å evaluere hastighet, retning og biologiske effekter av endringer i miljøet. AL:PE prosjektet representerer også den første omfattende studie av alpine innsjøer på et europeisk nivå. Prosjektet er finansiert gjennom EUs forskningsprogram kombinert med midler fra deltakerlandene. NIVA har, i tillegg til 50% finansiering fra EU, fått støtte fra Norges Forskningssråd gjennom TVLF. AL:PE prosjektet er nå under endelig sluttrapportering etter nesten 5 års aktivitet. Rapporten her gir en kort oversikt over arbeid og resultater for AL:PE prosjektet og beskriver i mer detalj arbeidet støttet av TVLF i 1995. Commission of the European Communities Norges forskningsråd (NFR) - TVLF

The three Nordic countries Finland, Norway and Sweden decided to carry out a joint Nordic Lake Survey in the fall of 1995. A working group, supported financially by the Nordic Council of Ministers (NMR), prepared a common manual for this purpose. It was decided to use similar lake selection criteria and harmonized analytical procedures. Generally, lakes in Denmark are not sensitive to acidification, but most lakes are strongly affected by nutrients. Thus , lake surveys like those carried out in the other Nordic countries have not been undertaken in this country. NMR has asked for a common evaluation of the properties of the lake populations in the four countries. As a result of Norwegian-Finnish-Swedish-Russian initiatives lake surveys were also carried out concurrently in Northern Kola and the Russian Karelia with financial support from Finland, Norway and Sweden. The working group also asked the United Kingdom to joint in a common lake survey. As a result a lake survey was concurrently carried out in Scotland and Wales using similar lake selection criterias as those used for the surveys in Finland, Norway and Sweden. This report presents the coordination and the design og the surveys. A second report will present and discuss the results. Nordic Council of Ministers

I forbindelse med bygging av metanolfabrikk på Tjeldbergodden, Aure kommune i Møre og Romsdal, er det utført grunnlagsundersøkelser med tanke på forurensning av ferskvann via utslipp av forurensede stoffer til luft. Det er valgt ut 36 innsjølokaliteter for overvåking. 3 av disse (derav èn referanselokalitet utenfor forventet påvirkningsområde) følges med vannkjemiske analyser hver 14. dag. 33 andre innsjøer prøvetas mhp. vannkjemiske analyser èn gang hver høst. Dette programmet ble startet opp mai-juni 1993, og 33 innsjøer ble prøvetatt i 1993. opp mai-juni 1993, og 33 innsjøer ble prøvetatt i 1993. Hovedlokalitetene ble også invertert mhp. vannbiologi. Her inngikk prøvefiske samt prøvetaking av bunndyr, dyreplankton og planteplankton. I referanselokaliteten måtte inventeringene utsettes til 1994 pga. tidlig islegging. islegging. I rapporten presenteres resultatene fra 1993. For alle innsjøer er tålegrenser for forsurende stoffer beregnet og diskutert. Videre bearbeidelse av resultatene avventer oppdatering av disposisjonsdata for svovel i de aktuelle områdene. Det er påvist en rekke forsuringsfølsomme organismer i hovedlokalitetene. Statoil

Tilførsler av sterke syrers anioner, i første rekke sulfat og nitrat. Vannkjemien i de fleste innsjøer og elver påvirkes av kjemisk forvitring og ionebytteprosesser. Tålegrensen for sure tilførsler til en innsjø er definert ved at avrenningsvannet skal ha nok buffer til å kunne nøytralisere den tilførte syren og fortsatt ha en viss restmengde buffer igjen. Denne buffermengden kalles kritisk kjemisk verdi (ANClimit) og for Norge bestemt på grunnlag av de biologiske indikatorene fisk og bunndyr. Vannets totale bufferevne (alkalitetsproduksjon) anslås det fra mildere forvitringshastighetnedbørfeltet. Denne beregnes fra innsjøens årlige avrenning av basekationer (kalsium+magnesium), og som "korrigeres" for basekationer som skyldes jordforsuring ved hjelp av den såkalte F-faktoren. Den største usikkerheten i beregningen av tålegrensen synes å ligge i valg av ANClimit. Variasjoner i F-faktoren har mindre betydning for tålegrensen. Når ANClimit er valgt, vil imidlertid representativiteten av de vannkjemiske data som brukes være den viktigste faktoren for sikkerheten i tålegrenseverdien. Statens forurensningstilsyn (SFT)

Five brown trout strains have been stocked yearly into 13 acidic (pH 4.5-5.2, 60-180 µg Al/l and 0.2-1.0 mg Ca/L) lakes in southern Norway. The lakes have been test-fished yearly. The catches show good survival in 8 lakes, with fish growing to 25-30 cm at the age of 3+. The K-factor was high and the gonadal development normal. No single chemical factor can explain the occurrence or absence of fish in the lakes. The ability to support fish seems to be lake specific, and determined by pH, calcium and/or aluminium. The use of local "acid tolerant" strains is proposed as a supplement to other acid warer mitigating techniques. Joint Environmental Programme of PowerGen and National Power (UK)

I februar og mars 1993 ble det rapportert om fiskedød i en rekke vann og vassdrag i Vest-Agder og i Hordaland, samt i klekkerier i Sogn og Fjordane. Fiskedøden fant sted etter en periode med uvanlig sterk vind, høy temperatur for årstiden og store nedbørmengder. Nedbøranalyser viser at det ble tilført store mengder sjøsalter i nedbøren, i konsentrasjoner som var 3-10 ganger høyere enn normalt. Data fra pågående overvåkingsprogram viser at en rekke elver i Sør-Norge hadde uvanlig høye konsentrasjoner av sjøsalt forut for fiskedøden og var ekstremt sure og aluminiumsrike. Dette er første gang det er dokumentert fiskedød i vann og vassdrag som følge av sjøsaltepisoder i Norge. Direktoratet for naturforvaltning (DN)

I sammenheng med arbeidet i the Convention on Long Range Transboundary Air Pollution er det utarbeidet en metode for beregning av overflatevanns tålegrenser for sur nedbør. Metoden er modifisert til å ta hensyn til nedbørens innhold av både svovel og nitrogen. Tålegrenser for tilførsler av sterke syrer til Norge er beregnet, og viser at i ca. 7% av landets areal er tålegrensen for overflatevannet null, dvs. at innsjøer og elver i disse områdene ikke tåler tilførsler av sur nedbør. De laveste tålegrensene finner en på Sør- og Vestlandet, men betydelige områder i de nordligste fylkene har også lave tålegrenser. Tålegrensen for svovel er overskredet i et areal på ca. 117.000 km² i hele Norge. Tar vi hensyn til dagens nitrogenlekkasje øker arealet til 121.000 km². Tålegrensene for tilførsler av sterke syrer til overflatevann er vesentlig lavere i Norge enn i de øvrige skandinaviske land og ellers i Europa. Dette skyldes hovedsakelig geologiske og jordbunnskjemiske forhold. Arbeidsgruppen for programmet Naturens Tålegrenser

Det er utarbeidet vannkjemiske kriterier for overflatevanns tålegrenser for tilførsler av sure forbindelser. Fullstendige data er tilgjengelige for alle fylker unntatt Nord-Trøndelag, Nordland, Troms og Finnmark utenom Sør-Varanger kommune. Det er framstilt fargekart for Sør-Norge som angir kvantitative tålegrenser for tilførsel av sure komponenter, områder der tålegrensen er overskredet og den regionale avrenning av svovel. I ca 30% av Sør- Norge er tålegrensen idag overskredet. Aust-Agder, Vest-Agder og Rogaland er de mest berørte fylkene. Arbeidsgruppen for programmet Naturens Tålegrenser

Chemical criteria have been established for the critical loads of strong acids to surface waters in Norway. A complete set of data is available for all the counties with the exception of North Trøndelag, Nordland, Troms og Finnmark excluding the minicipality of South Varanger. Colored maps for Southern Norway have been prepared showing quantitative critical loads for acidic developments, area where the critical loads is exceeded, and the regional runoff (export) of sulphur. At present, the critical load has been exceeded in approximately 30% of southern Norway. The most affected counties are East Agder, West-Agder and Rogaland. Working group for the Programme "Naturens Tålegrenser"

Naustavassdraget i Sogn og Fjordane mottar episoder sur nedbør. De geologiske forholdene i store deler av nedbørfeltet gir en forsuringsfølsom vannkvalitet. Vassdraget er i dag lite forsuret, men det skal meget liten økning til i sure tilførsler for at store deler av vassdraget kan bli surt. Klare forsuringsskader på evertebratfaunaen er påvist i de øvre deler av vassdraget, spesielt i årene 1982-1984. Det ble ikke registrert forsuringsskader på fiskebestandene i den lakseførende delen av elven i 1985, men i 1983 manglet laksyngel helt. Leveforholdene for fisk er til tider dårlige i de øvre deler av vassdraget. I følge intervjuundersøkelser er flere fiskebestander forsuringsskadet. Statens forurensningstilsyn (SFT)

På bakgrunn av "1000-sjøers undersøkelsen 1986" ble noen over 100 sjøer valgt ut for å dokumentere effekter av endringer i tilførsler av langtransporterte luftforurensninger. Mange av 1000-sjøene og flere av 100-sjøene er "ødelagt" som referanselokaliteter, vesentlig som følge av kalking. Det haster med å komme frem til en sikring av et utvalg innsjøer. Innsjøene på Østlandet og Sørlandet var surere i 1987 og 1988 enn i 1986, hovedsakelig fordi store nedbørmengder om høsten vasket ut mer organiske syrer fra nedbørfeltene. Det høye nitratinnholdet i innsjøene på Sørlandet synes å holde seg. En vannkjemisk prøve fra utløpet av en innsjø etter høstsirkulasjonen synes representativ for årlige middelverdier. Det er rimelig overensstemmelse mellom resultater fra interjuvundersøkelser og prøvefiske i Sør-Norge. Statens forurensningstilsyn (SFT)

Vikedalselva ble kalket våren 1987. Kalkingseffektene er fulgt med manuell prøvetaking og kontinuerlig registrering og overføring av pH-data fram til oktober samme år. Kalk ble overdosert i hele kalkingsperioden p.g.a. ufullstendig vannføringskurve og manglende rutiner for bruk av vannkjemidata. Betydelig langtidsoppløsning av kalk kan gi grunnlag for endret kalkingsstrategi. Det er gjennomført forsøk med forskjellige fiskearter i kalket og ukalket vann. Enkelte avbrudd i kalkingen og uheldig plassert vanninntak til forsøkskarene resulterte i betydelig dødelighet av laks. Direktoratet for naturforvaltning (DN)

Gaularvassdraget i Sogn og Fjordane mottar i episoder sur nedbør. Nedbørfeltets geologi gir en forsuringsfølsom vannkvalitet, spesielt i de høyereliggende delene. Vassdraget er i dag lite forsuret, men det skal en meget liten økning til i sure tilførsler for at de øvrige deler av vassdraget. Ingen forsuringsskader er registrert på fiskebestandene i den lakseførende delen av elven, men leveforholdene er til tider meget dårlige i de øvre deler av vassdraget. Flere av ørretbestandene er forsuringsskadet, og i to vann er fisken dødd ut. Det er grunn til å anta at flere registrerte tilfeller av fiskedød i vassdraget skyldtes episoder med sterkt sur nedbør. Statens forurensningstilsyn (SFT)

Water samples from 162 sites from Svalbard and Bjørnøya were analysed. A precipitation map for Svalbard was prepared. Coloured maps of critical loads and exceedance of critical loads were made for inputs of strong acids. 12% of the ice-free area of mainly nothern Svalbard has very low critical loads (< 25 keq/km²/yr), while 67% of Svalbard is well protected against acid precipitation (critical load>100 keq/km²/yr). Using ANC limit= 20 µeq/l, a minor exceedance of critical load was recorded in 5% of the ice-free area of Svalbard, and only in the northern parts. Working group for the programme "Naturens Tålegrenser"