Search

Masteroppgave i bedriftsøkonomi - Nord universitet, 2016

Masteroppgave i bedriftsøkonomi - Nord universitet, 2016

Masteroppgave i bedriftsøkonomi - Nord universitet, 2016

Masteroppgave i bedriftsøkonomi - Nord universitet, 2016

Masteroppgave i bedriftsøkonomi - Nord universitet, 2016

Masteroppgave i bedriftsøkonomi - Nord universitet, 2016

Masteroppgave i bedriftsøkonomi - Nord universitet, 2016

Masteroppgave i bedriftsøkonomi - Nord universitet, 2016

Masteroppgave i bedriftsøkonomi - Nord universitet, 2016

Masteroppgave i bedriftsøkonomi - Nord universitet, 2016

Det naturbaserte reiselivet er i vekst i Norge og internasjonalt. En av nisjene som ser ut til å vokse mest, er ulike former for viltsafari. På bakgrunn av resultater fra tidligere utført kvantitativ forskning på naturbaserte reiselivsbedrifter i Norge og Sverige, tar denne studien sikte på å gi et mer nyansert bilde av entreprenørenes holdninger og oppfatninger. Det teoretiske grunnlaget for denne undersøkelsen er en kombinasjon av entreprenørskapsteori, med spesielt fokus på motivasjoner og målsettinger, og naturbasert reiselivsforskning generelt og forskning på viltturisme spesielt. Fenomenet livsstilsentreprenørskap er sentralt. Kvalitativ metode er anvendt for å undersøke holdninger og oppfatninger blant entreprenørene bak fem viltsafaritilbud. Semi-strukturerte dybdeintervju er benyttet for å besvare forskningsspørsmålet: Hvilke målsettinger finnes blant et utvalg av entreprenører innenfor viltsafarisegmentet i Norge, og hvilke faktorer oppfatter de som viktige for oppnåelse av disse? Resultatene viser at entreprenørene i stor grad er motivert av et ønske om å kunne føre en spesiell livsstil, og at ulike ideologiske aspekter er styrende for deres valg av arbeid. Operasjonelle mål ved driften anses som et ledd i å nå de endelige livsstilsmålene. Ulike suksessfaktorer og flaskehalser blir identifisert og forklart. Funnene fra undersøkelsen diskuteres i forhold til teori og tidligere forskning. Abstract Nature-based tourism is growing in Norway and the rest of the world. One of the sectors that seem to grow most rapidly, is different forms of wildlife watching. Based on existing data from quantitative research on nature-based tourism enterprises in Norway and Sweden, this study aims to bring about a more nuanced picture of the entrepreneurs’ attitudes and perceptions. The theoretical framework of the study is a combination of entrepreneurship theory, with special regards to motivations and goals, and nature-based tourism research in general and more specifically wildlife tourism. The phenomenon lifestyle entrepreneurship is key. Qualitative research practice is used to investigate attitudes and perceptions among the entrepreneurs behind five wildlife-watching enterprises. Semi-structured interviews were conducted in order to answer the research question: What kinds of objectives exist among a sample of wildlife-watching entrepreneurs in Norway, and what factors do they see as most vital to the achievement of these? The results show that the entrepreneurs to a substantial extent are motivated by a desire to lead a certain lifestyle, and that different ideological aspects affect their choice of occupation. Operational goals are seen as steps towards reaching the ultimate lifestyle goals. Different success factors and constraints are identified and explained. The findings are then discussed in light of theory and previous research. M-REIS

Masteroppgave i bedriftsøkonomi – Universitetet i Nordland, 2015

Masteroppgave i bedriftsøkonomi – Universitetet i Nordland, 2015

Formålet med denne studien var å undersøke hvordan gründere opplevde å delta i en kreativ gruppeprosess, om de ble mer kreative og om de fikk bedre gründerevner. Spesielt opplevelsen til gründere i sosial kontekst, som i denne studien er gründere med støtte fra NAV , og nødvendighetsgründer, gründere som starter fordi de må, er i fokus og blir sammenlignet med andre gründeres opplevelse. Teorien om nødvendighetsgründere og gründere i sosial kontekst hevder at de har mindre lønnsomme og innovative bedriftsideer enn andre gründere. Men også at de har mindre samfunnsnytte ved siden de har lavere vekst og skaper færre arbeidsplasser. På denne bakgrunn gjennomgikk seks gründere en kreativ gruppeprosess kalt Den kreative plattform. Baktanken med å øke kreativiteten er at kreativitet er det første steg i å bli mer innovativ som i forlengelsen kan gi høyere overlevelsesevne og samfunnsnytte. De seks gründerne ble klassifisert om de var nødvendighetsgründere eller ikke og om de var i sosial kontekst eller ikke. Ved bruk av et fenomenologisk og eksplorativt forskningsdesign ble det gjennomført seks intervjuer om gründernes opplevelse av å delta på kreativ gruppeprosess. Videre ble gründernes resultater på kreativitetstester sammenlignet før og etter den kreative gruppeprosessen, men også mellom de ulike gruppene gründere. Gründerne opplevde seg i ulik grad kreative i prosessen, men de fleste fikk mer konkrete og utviklede ideer. De fleste opplevde prosessen med å jobbe kreativt som nyttig for sitt videre arbeide. Gründerne i sosial kontekst skåret dårligere på kreativitetstestene, men hadde trolig ikke mindre nytte av deltakelsen i helhet. De fleste gründerne opplevde også økt selvtillit og engasjement for arbeidet. At det var ulike gründere og fagbakgrunner opplevdes positivt i den forstand at det ga en bredere kunnskapsbredde i gruppen, men det ga også utfordringer som kommunikasjonsproblemer på grunn av ulikt kognitivt nivå og ulike personlige egenskaper. Studien vil spesielt kunne ha relevans for offentlig forvaltning knyttet til gründervirksomhet men også mer generelt for alle grupper som ønsker å jobbe mer kreativt. The purpose of this study is to explore entrepreneur’s experience of participating in a creative group process, whether they become more creative and enhance their abilities as entrepreneur. Especially the experience of entrepreneurs in a social context, that is entrepreneurs with support from NAV (Norwegian Labour and Welfare Administration), and necessity entrepreneurs is emphasized and compared with other entrepreneurs. In theory necessity entrepreneurs and entrepreneurs in a social context have less profitable and innovative business ideas than other entrepreneurs. Further they are of less benefit to society by having less growth and creating fewer jobs. Based on this six entrepreneurs participated in the creative group process called ” The creative platform”. Creativity being the first step of innovation, the idea is to become more innovative which might lead to higher survival rate and benefit to society. The entrepreneurs were classified based on whether they were necessity entrepreneurs or not and whether they were in a social context or not. Through a phenomenological and explorative research design six interviews were completed about the entrepreneurs experience of participating in a creative group process. Further the entrepreneurs results on creativity tests were compared before and after the creative group process and also between the different groups of entrepreneurs. The entrepreneurs experienced to a various degree being creative in the process, but most got more developed and concrete ideas. Further most experienced the process of being creative as useful for their future work. Entrepreneurs in a social context had a lower score on creativity tests, but not necessarily less benefit from the participation as a whole. Most entrepreneurs experienced enhanced self-confidence and dedication to their work. Different backgrounds and entrepreneurs was seen as positive by providing a richer knowledge base, but also challenging in communication because of different abilities and cognitive level. The study might be relevant to public administration related to entrepreneurs and more generally all groups who wants to work more in creative ways. M-EI

Masteroppgave i bedriftsøkonomi – Universitetet i Nordland, 2015

Masteroppgave i bedriftsøkonomi – Universitetet i Nordland, 2015

Masteroppgave i bedriftsøkonomi – Universitetet i Nordland, 2015

Masteroppgave i bedriftsøkonomi – Universitetet i Nordland, 2015

Masteroppgave i bedriftsøkonomi - Universitetet i Nordland, 2015

Masteroppgave i bedriftsøkonomi – Universitetet i Nordland, 2015

Masteroppgave i bedriftsøkonomi – Universitetet i Nordland, 2015

Masteroppgave i bedriftsøkonomi - Universitetet i Nordland, 2015

Masteroppgave i bedriftsøkonomi – Universitetet i Nordland, 2015

Masteroppgave i bedriftsøkonomi - Universitetet i Nordland, 2014

Masteroppgave i bedriftsøkonomi - Universitetet i Nordland, 2014

Masteroppgave i bedriftsøkonomi - Universitetet i Nordland, 2014

Masteroppgave i bedriftsøkonomi - Universitetet i Nordland, 2014

Masteroppgave i bedriftsøkonomi - Universitetet i Nordland, 2014

Masteroppgave i bedriftsøkonomi - Universitetet i Nordland, 2014

Masteroppgave i bedriftsøkonomi - Universitetet i Nordland, 2014

Dette er et casestudiet om proaktive ettersalgstjenester og casebedriften er Software Innovation. Denne masteroppgaven bygger på og utvider teori om proaktive ettersalgstjenester, som er forskjellige initiativer en leverandør kan gjøre for å kunne bedre en kundes løsning etter salget. Proaktive ettersalgstjenester består av; proaktiv forebygging, proaktiv utdanning og proaktiv tilbakemelding. Eksisterende teori foreslo at proaktive ettersalgstjenester blir påvirket av produktkarakteristika og kundekarakteristika. Jeg mener at også leverandørkarakteristika spiller inn på en leverandørs tilbud av proaktive ettersalgstjenester. I tillegg ønsker jeg å undersøker hvordan proaktive ettersalgstjenester påvirker en løsning. Dette er et casestudie, og casebedriften er Software Innovation. Ut i fra dette ble følgende problemstilling utarbeidet: Hvordan kan SI bli mer proaktive på ettersalgstjenester og hvordan påvirker dette en fremgangsrik leveranse av en løsning? Datamateriell ble samlet inn i form av dybdeintervjuer, og jeg intervjuet totalt 9 informanter fra Software Innovation. Ut i fra det teoretiske rammeverket utviklet jeg en intervjuguide, og resultatene som kom frem hjalp meg til å svare på proposisjonene i teorien. Videre i resultatene kom det frem at det var kundekarakteristikaene og leverandørkarakteristikaene som spilte inn på proaktive ettersalgstjenester i ECM-industrien. Software Innovation gjør det relativt bra på proaktive ettersalgstjenester, men kan forbedre tilbudet ved å fokusere på proaktiv utdanning. Kunder anser løsninger som langsiktige forhold med leverandøren, da det siste leddet i en løsningsprosess er reaktive ettersalgstjenester. Ved å utvide de reaktive ettersalgstjenestene med proaktive ettersalgstjenester, vil dette bedre en levering av en løsning. SI har hatt litt å gå på i forhold til kundetilfredsheten, og ved å ivareta kunden utover i det langsiktige forholdet gjennom proaktive ettersalgstjenester, vil dette øke kundetilfredsheten.

Masteroppgave i bedriftsøkonomi - Universitetet i Nordland, 2013

Masteroppgave i bedriftsøkonomi - Universitetet i Nordland, 2012 Hensikten med denne oppgaven var å skape en forståelse innovasjonsprosessen i rurale opplevelsesbaserte reiselivsbedrifter. Ved å studere hva som skaper innovasjon i opplevelsesbaserte reiselivsbedrifter, ut fra ulike teorier som samarbeid og hvilke typer aktører som involveres, eller bør involveres i innovasjonsarbeidet. For slik å enklere kunne forstå hvorvidt rurale opplevelsesbaserte reiselivsbedrifter ved hjelp av samhandling kan få et bedre utgangspunkt for å drive sine innovasjonsprosesser. Temaet for oppgaven er: Åpen innovasjon og betydningen av regionale innovasjonssystemer i opplevelsesbaserte reiselivsbedrifter – en studie av bedrifters satsing på opplevelsesturisme i Indre Namdal. Resultatene fra oppgaven er at drivkreftene for innovasjoner for opplevelsesbaserte reiselivsbedrifter i størst grad kommer fra impulser fra kunder, organisering av åpne prosesser med kunden er derfor spesielt viktig. Behovet for å drive innovasjonssamarbeid kommer i sterk grad fra mangel på tid og ressurser til å drive innovasjonsprosessen alene. For å organisere innovasjoner i rurale opplevelsesbaserte reiselivsbedrifter er det essensielt at de positive effektene ved åpen innovasjon fremheves, der tid, kostnad og kunnskap er hovedpilarene. Det er spesielt viktig i en slik organisering at nytten av å åpne opp egen innovasjonsprosess kommer frem, da det kan antas å være lettere for denne typen bedrifter å fokusere på utveksling av ideer og kunnskap utenfra og inn enn vice versa. Økonomiske insentiver kan tenkes å motivere bedriftene til å samarbeide i større grad enn et fokus på kompetanse om innovasjon. Kreative møteplasser på tvers av etablerte strukturer anses å ha en særlig positiv effekt på bedriftenes utbytte av innovasjonssamarbeid.

Masteroppgave i bedriftsøkonomi - Universitetet i Nordland, 2012 ”Det opplevelsesbaserte reiselivet er den siste ville vesten” -Jann Engstad, Lofoten Aktiv I dag er vi på vei fra tjenesteøkonomien og over i en opplevelsesøkonomi hvor, noe som vil si at flere virksomheter tar inn opplevelser som en del av sitt produkt eller sin tjeneste, hvor kundene er økonomiens største drivkraft. Opplevelsesbasert reiseliv er den største bransjen innenfor opplevelsesøkonomien. Denne næringen er i en prematur fase, og det er gjort begrenset med forskning på denne bransjen. For at bedrifter i opplevelsesnæringen skal være attraktive er det viktig at bedriftene kontinuerlig jobber med innovasjon, som vil si å utvikle nye kombinasjoner av eksisterende ressurser, da kundene til enhver tid etterspør nye opplevelser. Når kunden i opplevelsesøkonomien har forbrukt et opplevelsesprodukt vil de sjeldent kjøpe det samme produktet igjen, det stilles derfor krav til at næringen fokuserer på innovasjon. Vi ønsket med denne undersøkelsen å finne ut hva som skaper innovasjon i opplevelsesbasert reiseliv. Vi har tatt utgangspunkt i fem drivkrefter som påvirker innovasjon i andre næringer, og undersøkt hvordan disse påvirker innovasjonen i opplevelsesnæringen. Vi har jobbet ut i fra følgende problemstilling: ”Hvordan skape innovasjon i opplevelsesbasert reiseliv? - En studie av drivkrefter for innovasjon i fem opplevelsesbedrifter i Lofoten” Målet med vår forskning er at den skal være aktuell for næringen, og skape en forståelse av hva som er innovasjon i opplevelsesbasert reiseliv. Denne studien skal definere innovasjonen i næringen og kartlegge hvordan ulike drivkrefter påvirker innovasjonsaktiviteten. For å besvare problemstillingen tok vi utgangspunkt i drivkreftene; entreprenøren, teamet, virkemiddelapparatet, nettverket og kunden. Et sentralt poeng med oppgaven er at bedriftene i opplevelsessektoren kan deles inn i to grupper; primær- og sekundær opplevelsessektor. Bedriftene i den primære sektoren tilbyr opplevelser som sitt hovedprodukt og bedriftene i den sekundære sektoren tilbyr opplevelser som et supplement til andre produkter. Drivkreftene deles også opp i to grupper; indre- og ytre drivkrefter. Entreprenøren og teamet er indre drivkrefter for innovasjon, mens virkemiddelapparatet, nettverket og kunden er ytre drivkrefter. Av oppgaven kommer det frem at bedriftene i den primære sektoren er de mest innovative. Dette fordi de i størst grad benytter seg av de ytre drivkreftene, som er påvirker innovasjon direkte. Det kommer tydelig frem av oppgaven at de indre drivkreftene i liten grad påvirker innovasjonen. Oppgaven argumenterer derfor for at opplevelsesbaserte bedrifter bør benytte seg av de ytre drivkreftene for å øke sin innovasjonsaktivitet. For å ta fatt på undersøkelsen startet vi med et litteratursøk som omhandlet innovasjon, drivkrefter for innovasjon og opplevelsesøkonomi. Dette dannet grunnlaget for en rekke antakelser. For å strukturere innsamlingen av de empiriske dataene og analysen av disse valgte vi å jobbe ut i fra en forskningsmodell. Modellen ble utarbeidet på grunnlag av litteraturen, og ut i fra denne lagde vi intervjuguiden. Vi gjennomførte intervjuer med fem opplevelsesbaserte reiselivsbedrifter i Lofoten. Analysen av de innsamlede empiriske dataene tilsa at drivkreftene hadde ulik påvirkning på innovasjonen i bedriftene. Vi fant også at det eksiterer ulike typer av innovasjon i næringen. Innovasjonen i den opplevelsesbaserte reiselivsnæringen er i all hovedsak inkrementelle produkt- og markedsinnovasjoner. De interne drivkreftene påvirker innovasjonen indirekte, mens de ytre drivkreftene har en direkte påvirkning på innovasjon av opplevelser. På grunnlag av analysen valgte vi å modifisere vår forskningsmodell for å vise at drivkreftene ikke har samme påvirkning på innovasjon. Målet med modellen er først og fremst at den skal være til nytte for bedriftene, men også bidra til å øke innovasjonen i den opplevelsesbaserte reiselivsnæringen.

Masteroppgave i bedriftsøkonomi - Universitetet i Nordland, 2012 This Master thesis investigates differences in access to financial capital and consequences for company valuation among Sami and non-Sami companies in North Norwegian Sami regions. Access to capital is very important both for the entrepreneurs seeking value growth and dividends from their investment, and for the ability to exploit growth potential in these regions. In order to determine if special capital initiatives should be develop for the Sami regions, this research investigate if Sami, non-Sami, or both categories of companies, experience capital scarcity reducing growth in value and ability to exploit business opportunities. Differences is measured with regards to company financial value growth, market expansion orientation, level of private equity invested, and the use of network as source of finance. The aim is to reveal variations and similarities between Sami and non-Sami owned companies present in the same business environment. The thesis reveals that there are only marginal differences between Sami and non-Sami companies with regards to value growth. Sami companies have a Httie less invested equity and limited CEO network, but there were no significant differences between financial value growth, geographical market orientation and number of owners between these groups of companies. The results showa significant correlation between the amount of invested equity and financial growth for Sami companies, but not for non-Sami companies. One implication is that Sami companies experience lack of financial capital compared to Non Sami firms. There is also a significant correlation between geographica! market orientation and growth in firm value for non-Sami companies, but not for Sami. There was no significant correlation between network and financial growth for the companies in the selection. The reason might be that many of these companies are in service industries and seil directly to private customers, and hence need fewer contacts in the professiona! business life. The thesis finds that despite comparably less Invested Equity leve Is are Sami companies growing at the same rate as non-Sami. Two major implications can be drawn. In order to stimulate value creation and growth, one should establish initiatives improving access to financial capital for al! companies in Sami regions. Sami companies wHI benefit the most from this, but the growth potential in these regions could be much better utilized. The second major impiications, is that the market proves to be a strict selection mechanism, making capita! access a problem for aH companies in Sami regions.

Masteroppgave i bedriftsøkonomi - Universitetet i Nordland, 2012 Målet med denne studien er å studere tre norske bedrifter som har etablert virksomhet i Russland, for å besvare forskningsspørsmålene i problemstillingen om hvilke strategier de bruker i Russland, hvilke utfordringer bedrifter møter der og hvordan utfordringer kan imøtegås. Det teoretiske rammeverket er delvis fra ressursbasert teori og delvis fra internasjonaliseringsteorier. Vi har også med bidrag for litteratur om hvordan bedrifter internasjonaliserer og om spesifikke forhold ved å drive virksomhet i Russland. Ved bruk av internasjonaliseringsteorier forklarer vi hvordan bedrifter internasjonaliserer seg, enten ved gradvis utvikling, først å vokse i hjemmemarkedet for deretter gå gradvis inn i nye land, eller ved såkalt ”Born global”, dvs. å være globalt fra starten av. Vi vil se på hvilken kategori som kjennetegner de tre bedriftene vi studerer. Vi bruker også teori om generiske strategier for å vurdere hvilken kundeverdi de fokuserer på. Og forklarer bedriftens strategi etter litteratur om eksport, strategiske allianser og overtakelse og nybygging. Målet med ressursbasert teori er å vurdere om ressurser eller kombinasjoner av ressurser kan bidra til effektivisering og konkurransemessig fortrinn for bedriften. Den ressursbaserte teorien klassifiserer ressursene og vurderer de ut i fra om de er verdifulle, sjeldne, ikke kopierbare og organiserbare. Ressurser som oppfyller disse kriteriene bidrar med konkurransemessig fortrinn. Ressursfordelsteori er en annen og nyere teori som tar utgangpunkt i foranderlige omgivelser og som klassifiserer ressurser i flere kategorier. Vi mente at ressursfordelsteori kunne bidra til å forklare våre forskningsspørsmål bedre. Av interesse i ressursbasert teoretisk sammenheng så er det å vite hvilke ressurser, hva er det spesifikt gjør man med disse ressursene som synes kritisk for å lykkes for dem og skape konkurransefordeler i det russiske markedet. Vi ser på de tre norske bedriftene og hvilke strategier de bruker inn i markedet og hvordan de imøtegår utfordringer ved å etablere seg i Russland. Hvilke ressurser og hvordan bruker man dem for å overkomme utfordringer de møter i det russiske markedet. Denne studien er en kvalitativ eksplorativ casestudie som ser på tre casebedrifter. Målet er å finne konkrete ting bedriftene gjør som de mener er viktige for å lykkes i det russiske markedet. Studien omfatter tre caser med fire intervjuer. De undersøkte bedriftene i casene er Statoil Fuel & Retail ASA, Sparebanken Nord Norges datterbank North West Alliance Bank og Jotun ASA. For Statoil Fuel & Retail ASA ble intervju gjennomført både ved hovedkontoret i Oslo og ved det russiske kontoret i St. Petersburg i Russland. Sparebanken Nord Norge og Jotun ASA ble begge intervjuet i St. Petersburg. I tillegg har vi hatt møte med Nordland Fylkeskommune og Innovasjon Norge for å få mer informasjon, kunnskap og deres erfaringer på fagfeltet. Vi analyserte intervjudataene ved hjelp av såkalt meningskategorisering. Vi sorterte stikkord og setninger inn under kategorier og så av det hva som hyppigst kom fram av intervjudataene. Det vi fant der er forhold som er kan antas å være spesielt viktige for norske bedrifter som skal etablere seg i Russland. Vi så fort at alle bedriftene har internasjonalisert seg gradvis etter først å ha vokst gjennom mange år hjemme i Norge. De har gått inn i nye land steg og steg. Men de har gått inn i det russiske markedet på forskjellige måter: en først og fremst med eksport, en med strategisk allianse og en med kombinasjon av overtakelser og nybygginger. Bedriftene prøver videre å differensiere seg med å holde høy kvalitet på varer og tjenester, gi god kundeservice og trygghet for kunden. Russiske kunder er kvalitetsbevisste, slik at en strategi om å tilby kvalitet på markedet virker fornuftig. Ellers så kan bedriftene langt på vei bruke de samme forretningskonsepter som de bruker i Norge. Viktig ressursstrategi er å satse på menneskelige, organisasjonsmessige og relasjonsmessige ressurser, slik om kompetanse om russiske forhold, russisk regelverk, håndtere myndigheter i Russland og bygge gode nettverk og relasjoner. Forretningskonsepter som brukes i Norge kan også brukes i Russland, bare man tar hensyn til forhold i regelverk, myndighetshåndtering og kulturelle forhold i møte med folk. Største utfordringer er knyttet til regelverk som på flere måter er annerledes enn i Norge og Europa, skaffe kompetanse på regelverk, vite hvordan man håndterer og forholder seg til myndigheter, hierarkiske strukturer man møte, språk og kulturforståelse. Men disse utfordringer reduseres med tiltak og forhold som å ansette folk med kompetanse på regelverk, etablere dialog med myndigheter, mange godt kvalifiserte folk i Russland, russere har bra forhold til nordmenn og man kan bruke erfaringer med internasjonalisering i andre land i Russland og man kan brukes samme forretningskonsepter som man bruker i andre land.

Masteroppgave i bedriftsøkonomi - Universitetet i Nordland, 2012 Bakgrunnen til denne studien var et ønske om å studere og sammenligne graden av intraprenørskap i henholdsvis offentlig – og privat sektor. Både begrepet innovasjon og intraprenørskap er relative nye begreper innenfor offentlig sektor: Innovasjon ble først satt på regjeringens agenda etter Soria – Moria erklæringen i 2008 – 2009. Likeså ble ikke begrepet intraprenørskap godtatt i en ordbok før 1992. Dette medfører til at intraprenørskap som forskningsområde er manglende innenfor offentlig sektor, noe som igjen trigget min nysgjerrighet til tema. Intraprenørskap er entreprenørskap innad i en bedrift, og er en strategi hvor en tar i bruk ansattes kunnskap og kreative tanker for å drive innovasjon. Over 30 % av Norges arbeidsstyrke arbeider i den offentlige sektoren (SSB). Dette betyr at det er gode muligheter for at det eksisterer uutnyttede ressurser når det gjelder å gjøre bruk av ansatte til innovative handlinger. Jeg var derfor interessert i å finne mulighetsrommet til intraprenørskap i offentlig sektor, noe som leder fram til følgende problemstilling: Hva skaper mulighetsrommet for intraprenørskap i offentlig sektor Innovasjon er viktig i den offentlige sektoren, da offentlig sektor er med å styre innovasjonsdynamikken generelt i Norge. I tillegg er det forventet at det kommer til å bli stilt høyere krav til offentlig sektor grunnet større demografisk endring og de tiltak dette setter i gang. For å finne ut hva som skaper mulighetsrommet for intraprenørskap i offentlig sektor, er det utarbeidet fem konkrete hypoteser. Disse hypotesene er alle basert på variabler som påvirker til intraprenørskap, og er: H1: Jo mer sikker en er på at en innehar de ferdigheter, den erfaring og de kunnskaper som er nødvendige for å starte en bedrift, jo mer tilbøyelig er en til å delta i intraprenørielle prosesser. H2: Jo mer fornøyd en er med de frynsegodene en mottar i jobbsammenheng, jo mer tilbøyelig er en til å delta i intraprenørielle prosesser. H3: Jo mer kollegaer viser interesse for organisasjonsutvikling, jo mer tilbøyelig er en til å delta i intraprenørielle prosesser. H4: Jo mer inkludert en medarbeider føler han er innovasjonsprosesser, jo mer tilbøyelig er en til å delta i intraprenørielle prosesser. H5: Jo lengre opp i hierarkiet man arbeider, jo mer deltar en i intraprenørielle prosesser. For å teste ut studiens hypoteser, er det tatt i bruk et kvantitativt forskningsmetode. De dataene som er brukt, er lånt fra førsteamanuensis Bjørn Willy Åmo, som samlet inn disse under sin doktorgradstudie i 2003. Etter en bortfallsanalyse, ble det totale utvalget på 907 stk. For å kvalitetssikre de data som er blitt gjort, er det i tillegg til en bortfallsanalyse blitt gjennomført en prinsipal komponentanalyse, korrelasjonsanalyse og en reliabilitetsanalyse. Hypotesene ble testet med bakgrunn i regresjons – og korrelasjonsanalysen, og vurdert opp mot studiens teoretiske rammeverk. Gjennom studien indikeres det at de ansatte i offentlig sektor har tro på at de innehar den kompetansen som skal til for å bedrive intraprenørskap, og at kollegaer påvirker hverandre positivt. I tillegg viser studien at å inkludere medarbeidere i prosesser stimulerer til innovasjon. Mulighetsrommet for intraprenørskap i offentlig sektor ligger dermed i samspillet mellom ledere, mellomledere og medarbeidere.

Alle bedrifter går igjennom ulike livssykluser. som iverksetter bedriften ønsker å vokse, men i etableringsfasen møter grundere ulike utfordringer. Disse utfordringene må håndteres på en effektiv måte, dersom bedriften skal utvikles i senere stadier samt bli klar for å takle nye utfordringer. Grundere blir konfrontert med ulike utfordringer, som krever at gründeren må bedrive ulik ledelse i ulike fasene i bedriftens livssyklus. Gründeren må inneha nødvendig kunnskap og lederkvalifikasjoner for å skape vekst og utvikle fra etableringsfase til driftsfase. Det er nødvendig for gründeren å utvikle seg i takt med bedriften og se behovet for endringer. De må endre sin lederstil med ulike stadier i livssyklusen. Anvendelse av livssyklusen i ”Regnskapskontoret” viser hvordan noen faktorer ble mer avgjørende for gründeren fra etableringsfasen til driftsfasen. Manglende lederkvalifikasjoner hos gründeren førte til hans tilbakegang. All businessens go through different life cycles. The entrepreneur who implements the company wants to grow, but in the startup phase, entrepreneurs face different challenges. These challenges must be managed effectively considering development in later stages and to be ready to tackle new challenges. Entrepreneurs are confronted with various challenges, which require that the entrepreneur must engage in different leadership style in the various phases of the corporate life cycle. The entrepreneur must possess the necessary knowledge and leadership skills to grow and develop from the start up phase to operational phase. It is necessary that the entrepreneur develop in line with the company and see the need for change. They must change their management style with different stages in the life cycle. Application of life cycle in the "Accounting Office" shows how some factors were more important in establishment phase to corporate phase. Lack of management skills led to companies decline. 2017-05-14

I den senere tid har det vært en økende samfunnsøkonomisk interesse for og et sterkere fokus på små håndverksprodusenter av mat. Småskala osteproduksjon er en del av dette. Hensikten med oppgaven har vært å belyse ulike perspektiver for om mulig å kunne peke på faktorer som har spesiell betydning for å oppnå en tilfredsstillende økonomi for denne gruppen osteprodusenter. Dette er viktig for å kunne stimulere næringen til økt satsing, men også for å redusere frafallet både blant nyetablerte og de mer etablerte bedriftene. Småskalaprodusenter er spesielt følsomme for ytre og indre utfordringer. Oppgaven har derfor fokus både på interne og eksterne faktorer som påvirker driften. Utvalget for datainnsamling er medlemmene av organisasjonen Norsk Gardsost som utgjør 90 % av registrerte melkeforedlere i Norge. Undersøkelsen er sendt til de 75 registrerte produsentene hos Norsk Gardsost og Mattilsynet, og svarprosten er 69 %. Både kvantitative og kvalitative undersøkelser er blitt tatt i bruk for å belyse problematikken. For å måle suksess er både subjektive og objektive mål brukt som variabler. Den teoretiske tilnærmingen har sin bakgrunn i Reves Diamantmodell(2006) basert på Porters(1980) arbeid, hvor både interne og eksterne faktorer fungerer i et gjensidig samspill som påvirker bedriftens muligheter til å lykkes. Tilpasset forskningsmodellen bygger på både teoretiske og empiriske studier. Resultatene indikerer en rimelig tilfreds næring hvor forholdsvis få sliter med å dekke kostnadene i produksjon. Prisnivået på håndverksprodusert ost er høyt, og dette er en utfordring for næringen. Riktige markedskanalene ser derfor ut til å kunne være en viktig faktor. Osteproduksjon er også en svært kunnskapskrevende næring. Det er derfor ikke overraskende at tid blir en svært viktig faktor for å etablere en trygg og økonomisk tilfredsstillende drift. Næringens utøvere har en aldersstruktur med sterk dominans i gruppen 46-60 år. Dette gjelder også for bedrifter i oppstartsfasen. Næringen står overfor en spesiell utfordring i forhold til ny rekruttering som forsterkes av at det tar tid å bygge opp en rasjonell bedrift. Riktige støtteordninger og stimuleringstiltak blir derfor avgjørende, sammen med en god veiledningstjeneste og gode nettverk.

Studentarbeid i økonomi og ledelse (bachelorgrad) - Universitetet i Nordland, 2011

Studentarbeid i økonomi og ledelse (bachelorgrad) - Universitetet i Nordland, 2011

Studentarbeid i økonomi og ledelse (bachelorgrad) - Universitetet i Nordland, 2011

Masteroppgave i bedriftsøkonomi - Universitetet i Nordland, 2011

Masteroppgave i bedriftsøkonomi - Universitetet i Nordland, 2011

Masteroppgave i bedriftsøkonomi - Høgskolen i Bodø, 2010 Denne oppgaven undersøker hvilken betydning forholdet mellom kulturelle, sosiale og økonomiske faktore, samt deres gjensidige påvikning, har innenfor etnisk entreprenørskap. Rath og Kloosterman (2000) hevder at forskning på etnisk entreprenørskap har vært preget av en overfokusering på etnografiske variable og casestudier, og foreslår at det legges større vekt på mer økonomisk-forankrete perspektiver. Den gjennomgåtte teorien innenfor oppgaven er løst basert på hvordan disse perspektivene påvirker hverandre med hensyn til Granovetter (1985) og Kloosterman (1999) sine forankringsmodeller og utforsker kontekstuelle rammenr perspektivene opererer i. Entreprenørskapsforskningen trekker frem migrasjonserfaring som et grunnleggende fellestrekk mellom etniske entreprenører, da den legger grunnlaget for nettverksdannelse som igjen spiller en betydelig og sammensatt rolle med hensyn til entreprenøriell aktivitet. Migrasjonserfaringen påvirker også markedsmønster og suksessrate vedrørende entreprenøriell aktivitet på bakgrunn av informasjonsdeling og kollektiv beslutningstakingsprosessen. Oppgaven understreker at disse sammenhengene og påvirkningsmekanismene påvirker og avhenger av hvilke forutsetnigner som er gjeldende med hensyn til den kulturelle konteskten de befinner seg i, og beror på forholdet mellom minoritets- og majoritetsbefolkningen. Avslutningsvis trekkes det frem to forskningsrapporter vedrørende etniske entreprenører i Norge som illustrerer at selv innenfor et forholdsvis homogent og lite samfunn – så fremkommer det åpenbare differanser, noe som understøtter heterogeniteten blant etniske minoriteters forhold til entreprenøriell aktivitet.

Studentarbeid i økonomi og ledelse (bachelorgrad) - Høgskolen i Bodø, 2010 I denne oppgaven har vi tatt for oss kvinnelige entreprenører i Norge og deres motivasjon til oppstart av egen bedrift. Målet i dette casestudiet var å finne svar på hvilke motiver kvinner har og hvilke faktorer som påvirket dem til å velge en entreprenøriell karriere fremfor en karriere som ansatt. Problemstillingen vår er som følger: ”Hva er de viktigste motivasjonsfaktorene blant kvinnelige entreprenører ved oppstart av egen bedrift?” For å kunne svare på problemstillingen har vi gjennomført en kvalitativ undersøkelse i form av fire dybdeintervjuer. Informantene våre har vært kvinnelige entreprenører i Bodø-området, og de holdes anonyme. I oppgaven omtales de som entreprenør 1, entreprenør 2, entreprenør 3 og entreprenør 4. I henhold til problemstillingen har vi i litteraturdelen fire deler som er med på å beskrive de viktigste motivasjonsfaktorene til kvinnelige entreprenører ved oppstart av egen bedrift. Det er den entreprenørielle prosessen (1), entreprenørens ressurser og bakgrunn (2), push og pull- faktorer (3). Og til slutt teorien om planlagt atferd (4). Innenfor den entreprenørielle prosessen har vi sett på hvilke verdier som kan være med på å gjøre forskjell og skape nye verdier. Vi har fokusert på tre dimensjonerer innefor prosessen, den finansielle, den personlige og den sosiale. Innenfor entreprenørens ressurser og bakgrunn har vi sett på hvilke finansielle og menneskelige ressurser som har vært viktige for dem i oppstarten av bedriften. Og i tillegg har vi sett på bakgrunnen til hver entreprenør. Innenfor push og pull- faktorer har vi sett på hvilke positive og negative faktorer som har vært med å motivere kvinnene ved valg av en entreprenøriell karriere. I teorien om planlagt atferd har vi tatt for oss hvilke faktorer som har vært med på å påvirke entreprenørens intensjoner. Her har vi sett på deres holdninger til det å starte egen bedrift, positive eller negative. Deretter har vi sett på hvordan subjektive normer har vært med på å påvirke valget om å bli selvstendig næringsdrivende, en ser med andre ord på i hvor stor grad familie og venner har vært med på å påvirke dette valget. Til slutt har vi sett på hvilken oppfattet kontroll entreprenørene har hatt til det å starte egen bedrift. Dette kan forklares som entreprenørens mestringskontroll.

Bacheloroppgave i bedriftsøkonomi - Høgskolen i Bodø, 2010 Jeg har i denne oppgaven tatt sikte på å studere kvinnelige entreprenørers vekstambisjoner. I den forbindelse har jeg valgt å trekke noen sammenlikner med mannlige entreprenører. Oppgaven starter med diskusjon rundt begrepet vekstambisjoner, og hva som skiller menn og kvinner i deres ønske om vekst i sine foretak. Deretter fortelles det om finansiell, sosial og menneskelig kapital, samt hva som skiller menns og kvinners ressurser innen kapitaltypene. Den første problemstillingen er følgende: l) Hvilke skjevheter finnes det blant kvinnelige og mannlige grundere når det kommer til vekstambisjoner og finansiell, sosial og menneskelig kapital? Deretter presenterer jeg forventninger om hvordan finansiell, sosial og menneskelig kapital kan påvirke kvinners vekstambisjoner. Den andre problemstillingen er følgende: 1. Hvilken sammenheng er det mellom kvinners vekstambisjoner og finansiell, sosial og menneskelig kapital? Dette er en kvantitativ undersøkelse, og statistikkprogrammet SPSS har blitt brukt som verktøy for å svare på forskningsspørsmålene. SPSS har blitt brukt for å analysere sekundærdata som består aven omfattende spørreundersøkelse som ble sendt ut til nyetablerte bedrifter i 2002, og hvor 1048 respondenter returnerte spørreskjemaet. Det kommer i denne oppgaven frem at kvinner har lavere vekstambisjoner enn menn, og at de har mindre ressurser innen finansiell, sosial og menneskelig kapital. Lavere inntekt, dårligere grunnlag for å ta opp lån, mindre yrkeserfaring og mindre muligheter til å frita seg fra hverdagslige forpliktelser som barn og hushold er noen av funnene her. Videre kommer det frem at vekstambisjoner hos kvinner påvirkes av ressurstilgangen innenfor de ulike kapitaltypene. Dermed er det gjennom kapitaltypene man må ta veien for å legge det mer til rette for at kvinnelige grundere skal ha større ambisjoner om vekst. Større satsing på etablererstipender, stimulering til mer utradisjonelle utdanningsveier og bedre tilrettelegging i forhold til for eksempel barnehagetilbud er noen av tiltakene som kan gjøres.

Studentarbeid i økonomi og ledelse (bachelorgrad) - Høgskolen i Bodø, 2010

Masteroppgave i bedriftsøkonomi - Høgskolen i Bodø, 2010 Norge står overfor en utskiftning av bedriftseiere. Årsaken til dette er den kommende eldrebølgen. Om lag 120 000 små og mellomstore bedrifter vil i løpet av de neste ti årene måtte foreta et eierskifte for å kunne sikre videre drift av virksomheten. I Norge er eierskifte fortsatt en anonym del av bedriftens liv og det mangler en kultur for eierskifte. Bedriftene representerer store verdier, og gir store bidrag til velstandsutviklingen i Norge. Dessverre blir mange bedrifter lagt ned i stedet for at nye eiere kommer til. Årsakene er mange og sammensatte. Eierskifteprosessen kan være komplisert, og den innebærer en risiko. Mislykkede eierskifter kan innbære både tap av arbeidsplasser, kompetanse og fremtidige vekstmuligheter. I tillegg vil det gi konsekvenser for næringsutvikling og den lokale økonomien. Samfunnet taper arbeidsplasser og inntekten reduseres. Mange SMB er lokalisert i distrikts-Norge, og vellykkede eierskifter blir dermed ennå viktigere. Dersom bedriftseiere ikke er godt nok forberedt på eierskifteprosessen vil store verdier gå tapt som følger av det. Eierskifter er et resultat av endringer i demografiske forhold og strukturelle forhold i økonomien. Et eierskifte betyr at en vesentlig andel av eierskapet blir overført til en eller flere personer, som da tar over ledelsen og sikrer videre drift av virksomheten. Grunnen til at eierskiftet skjer kan komme av ulike årsaker. Ofte skjer eierskifte som en følge av at eierne blir eldre og derfor overfører eierskapet til yngre i familien, bedriftsledelsen, ansatte eller eksterne investorer. Allerede i 1994 kom Europakommisjonen ut med en anbefaling til medlemslandene om å øke fokus på eierskifte. Ennå har ikke Norge tatt tak i problemet. Her er eierskifte fortsatt en anonym del av bedriftens liv og vi mangler kultur for eierskifter. Formålet med denne rapporten er å øke kunnskapen og oppmerksomhet rundt temaet eierskifte. Dette ved å søke svar på hvilke utfordringer som oppstår i en eierskifteprosess og samtidig se kritisk på hva som kan bidra til vellykkede eierskifter. På bakgrunn av dette vil rapporten besvare følgende problemstillingen: ”Hva hemmer og fremmer eierskifter blant små og mellomstore bedrifter i Norge?” For å finne svar på problemstillingen var det vesentlig å forstå omfanget av eierskifte og se på hvem eierskifte berører og har betydning for. Videre var det nødvendig å skille mellom interne og eksterne faktorer som hemmer og fremmer eierskifte. Undersøkelsen er basert på casestudier hvor det ble foretatt et fokusgruppeintervju med fem informanter som enten hadde gjennomført eller var i gang med eierskifte. Siden eierskifte er et område det er forsket lite på, var fokusgruppeintervjuet med på å avdekke en bredde av synspunkter, holdninger og erfaringer om temaet eierskifte, sett fra bedriftseierens side. I tillegg var det ønskelig å undersøke eierskiftets betydning for lokalsamfunnet, derfor ble en næringskonsulent fra en distriktskommune intervjuet. Det innsamlede datamaterialet ble kodifisert og knyttet opp mot relevant litteratur. Deretter ble funnene diskutert og analysert i lys av oppgavens problemstilling. Resultatene som kommer fram viser at de interne og eksterne faktorene henger sammen med og påvirker hverandre i stor grad. De mest hemmende faktorene som kommer frem er at eierskifte er en kompleks og kostbar prosess. Dette grunnet de nasjonale reglene for skatter og avgifter ved overdragelse, samt at det eksisterer et kunnskapsgap. De økonomiske belastningene er til stor bekymring for bedriftseierne og mange føler at de bli straffet ved å gjennomføre et eierskifte. Tillit mellom menneskene, bedriften og myndighetene trer fram som en avgjørende faktor for at eierskifte skal lykkes, men dette er en faktor som vil kreve mer forskning for å kunne avdekke hvordan dette best kan skapes. Likevel er det grunn til å anta at mye bunner ut i den manglende kunnskapen og informasjon om gjennomføring av eierskifteprosessen. Det viser seg at behovet er størst i tidlig fase av prosessen og mye kan gjøres ved at dette legger til rette for eierskifte. Myndighetene bør ta ansvar og få på plass en nasjonal koordinator for eierskifteaktiviteter. I tillegg må bedriftseierne selv ta ansvar for å sette i gang eierskifte, for det er kun de som kan avgjøre når de skal overdra bedriften. Hvis ingen tar ansvar vil dette ha store konsekvenser for næringslivet og verdiskapingen i Norge.