Search

Denne studien undersøker hvordan seks norsklærere i videregående opplæring reflekterer rundt bruk av skeiv aktivistisk litteratur i norskfaget. Læreplanen gir litteraturundervisningen nye formål, og fordrer samtidig andre typer tekstvalg. Tekster med skeiv tematikk har blant annet fått fotfeste i de tverrfaglige temaene demokrati og medborgerskap og folkehelse og livsmestring. Ferske studier viser dessuten at elevene savner en mer mangfoldig og inkluderende seksualitetsundervisning – også i fag som norsk. Det fremkommer samtidig at lærere mangler kunnskap om hvordan man kan inkludere skeive tekster i språkfagene. Denne studien søker derfor å stake opp kursen for en ny type litteraturundervisning gjennom denne problemstillingen: Hvordan mener et utvalg lærere i videregående opplæring at man kan inkludere skeive tekster i litteraturundervinsingen i norskfaget? Gjennom to fokusgruppeintervjuer gjennomført ved to skoler i Norges nord og sør har lærerne fått i oppgave å lese et utdrag fra Kristin Fridtuns Homoflokar (2018). I samtalen reflekterte de rundt hvordan utradisjonell, skeiv litteratur kan diskuteres, drøftes og problematiseres i et fag i ny drakt, jamfør Kunnskapsløftet 2020. Den tematiske analysen av datamaterialet viser at lærerne i større eller mindre grad er positive til å inkludere skeive tekster i undervisningen. Teksten posisjoneres hos lærerne etter hvilket fagsyn de har. Noen av lærerne ville lagt vekt på tekstens innhold, og følgelig brukt den for å diskutere holdninger til skeive i storsamfunnet. Andre ville lagt et mer retorisk-analytisk perspektiv på teksten, slik vi tradisjonelt vet at saktekster posisjoneres i klasserommet. Dette bunner ut av en kritikk mot Fridtuns retoriske språkføring. Majoriteten av lærerne påstår derfor at teksten trenger en motstemme, og noen av dem foreslår å gi elever leseoppdrag hvor teksten kan leses partisk. Analysen viser også hvordan lærerne anlegger et elevperspektiv og et lærerperspektiv i møte med skeive tekster. Ved Sørskolen påpeker lærerne at det ligger antydning til et spenningsfelt i forholdet mellom etniske og seksuelle minoriteter. Funnene viser at et interseksjonelt litteraturarbeid kan ha positiv innvirkning på denne type problemstilling. Ved Nordskolen drøfter lærerne hvordan man som lærer kan ivareta en inkluderende undervisning i møte med skeiv litteratur. De tolker seksualitet som svært skambelagt, og rapporterer om utfordringer knyttet til å undervise om denne skamfølelsen. En siste sentral utfordring viser seg ved at dagens skoleungdom i større grad enn før er “woke”». Dette påvirker ifølge lærerne elevenes muligheter til kritisk tenking og refleksjon – ofte i frykt for å oppfattes som eleven med avvikende perspektiver eller holdninger. Dette kan gjøre helklassesamtalen fattig og begrense elevers kritiske bevissthet.

Denne masteroppgaven omhandler digital samskriving blant mellomtrinnselever, og har fokus på skriveglede og samarbeidslæring. Studien ble gjennomført i to klasser på femte årstrinn, og datamaterialet består av observasjonsnotater og elevlogger. Hovedspørsmålet som belyses er som følger: Hvordan påvirker digital samskriving elevers skriveglede på mellomtrinnet? Dessuten var det også et mål å finne ut hvordan bilder fungerer som inngang til skriveaktiviteter, og hva som motiverer elevene. I prosjektet ble det skapt et fiktivt lokalsamfunn som ble til gjennom en klassesamtale rundt et bilde av en lærer og en skole. Elevene fikk deretter parvis utdelt et hefte med bilder av en familie de skulle representere. Det ble opprettet egne klassesider på Wikidot hvor all informasjonen fra familieheftene ble lagt ut, og oppgaven til elevene var å skrive videre om familiene sine. Tema og sjanger var åpent, og elevene kunne skrive individuelt så lenge tekstene passet med rammen paret hadde satt for familien. Etter hver økt skrev elevene logg hvor de skulle fortelle hva de hadde gjort i løpet av timen, og hvordan det hadde vært. Loggene viser at det er forskjeller rundt hvordan ulike grupper har fungert, og at elevene generelt har følt lite gjensidig avhengig i samarbeidet. Det skal mye til for at samarbeid er hemmende for elevers skriveglede, og i noen tilfeller er samarbeidet fremmende. I stedet ser det ut til at andre faktorer i større grad spiller inn, og at friskriving og bruk av bilder motiverer elevene. Prosjektet er ment som en oppfordring til andre lærere om å fokusere på skriveglede og skrivelyst i skolen.

Denne masteravhandlingen er en tekstanalyse av prototypiske trekk i en reflekterende tekst. Materialet for analysen er en tekst skrevet i forbindelse med RLE-faget av en elev på mellomtrinnet i barneskolen, og teksten er hentet fra Normprosjektets intensivutvalg. På bakgrunn av min vurdering av seks tekster eleven har skrevet innenfor andre skrivehandlinger, og vurderinger gjort av fem andre lærere som er en del av Normprosjektet, fremstår eleven som en stabil skriver som skriver til forventet nivå for alderstrinnet. En analyse av prototypiske trekk i teksten vil derfor kunne klargjøre og konkretisere hva som kjennetegner en forholdsvis god reflekterende tekst. For å utlede prototypiske trekk i tråd med Rosch (1973,1975) teori om prototyper, tar jeg utgangspunkt i den systemisk-funksjonelle lingvistikken og Ruth Grüthers (2011) teori om retoriske og refleksive spørsmål. På bakgrunn av en analyse av hvordan eleven bruker prosesser, modalitet, spørsmål, referentkjeder og relasjonskoplinger i sin tekst, arbeider jeg frem en hypotese om hvilke prototypiske trekk som kjennetegner reflekterende skriving. Studien kan derfor betegnes som en hypotesegenererende eller abduktiv studie. Tekstanalysen har også en kumulativ tilnærming ved at jeg bruker kunnskap om reflekterende skriving fra masteravhandlingene til Ingeborg Kind Ekroll (2010), Kristin Torjesen Marti (2013), Anne Marthe Rådahl (2013), Anne Holten Kvistad (2013) og Ruth Grüthers (2012) doktoravhandling Refleksjon i blogg. I oppgavens siste kapittel utleder jeg en hypotese om at prototypiske trekk ved den reflekterende skrivehandlingen blant annet er et tydelig jeg , prosesser knyttet til en abstrakt og indre bevissthetsverden, hovedvekt av modalitet i form av modulasjon knyttet til jeg-et , referentkjeder realisert ved hjelp av litterære virkemidler og implisitte kausale og additive relasjonskoplinger. Avslutningsvis i oppgaven drøfter jeg hvilke bruksområder en hypotese om prototypiske trekk ved den reflekterende skrivehandlingen kan ha i en skolekontekst, før jeg avslutter oppgaven med å skrive om den reflekterende skrivehandlingens plass i RLE-faget.

Master's thesis in Lesevitenskap Bakgrunnen for denne studien er ulike internasjonale og nasjonale undersøkelser som har avdekket til dels store kjønnsforskjeller i guttenes disfavør i skoleprestasjoner generelt, og i skriveprestasjoner spesielt. I 2006 trådte læreplanen Kunnskapsløftet (LK06) i kraft i skolen. Blant flere større endringer i LK06 er kanskje innføringen av fem grunnleggende ferdigheter den største. Ferdighetene er: å kunne uttrykke seg skriftlig og muntlig, å kunne regne og lese og å kunne bruke digitale verktøy. Disse ferdighetene er tverrfaglige; det vil si at de skal læres og utvikles i alle fag. Formålet med dette prosjektet er å undersøke om innføringen av skriving som grunnleggende ferdighet kan bidra til å skape positive endringer i forhold til kjønnsforskjellene i skriveprestasjoner. Jeg har operert med 3 ulike problemstillinger i prosjektet. Hovedproblemstillingen er: Kan skriving som grunnleggende ferdighet bidra til positive endringer i guttenes dårlige prestasjoner og holdninger til skriving i skolen? De to andre problemstillingene er underordnede, men av betydning for å komme nærmere et svar på hovedproblemstillingen. De er også direkte knyttet til den studerte skolen. De underordnede problemstillingene er: Hvordan er de grunnleggende ferdighetene, og da spesielt skriving, realisert ved den studerte skolen? og Hvordan er læringskulturen på den studerte skolen generelt, og blant guttene spesielt? Studien er bygget på en kvalitativ undersøkelse som er gjennomført på en ungdomsskole på sør- vestlandet. Jeg har gjennomført fokusgruppeintervjuer med lærere og gutteelever, samt et individuelt intervju med rektor (6 intervjurunder). Spørsmålene har vært delt i tre kategorier; 1) læringskultur, 2) Kunnskapsløftet og grunnleggende ferdigheter og 3) skriving som grunnleggende ferdighet. Resultatene viser i all hovedsak at implementering av grunnleggende ferdigheter fortsatt er i startfasen. Det er derfor foreløpig ikke mulig å si noe om ferdigheten skriving faktisk har ført til endringer i guttenes skrivemotivasjon og skrivekompetanse. Men respondentene har kommet med forslag til veier å gå for at dette skal kunne skje. Selv om det er enighet om at skriving er viktig, har ikke alle tro på at skriving i alle fag nødvendigvis er den rette måten. Rektor og lærerne foreslår mer praktiske fag og tidlig bevisstgjøring rundt skriveferdigheten. Guttene selv uttaler at større valgfrihet i forhold til sjanger og tema samt ros og oppmuntring underveis i skriveprosessen er avgjørende for at skriving skal bli mer lystbetont for dem. Først når ferdighetene er realisert og har vært innarbeidet en tid, vil det være mulig å undersøke hvilke innvirkninger dette har på guttenes skriveprestasjoner.

Formålet med denne masteroppgaven har vært å undersøke norsklæreres erfaringer av skriverammer i videregående skole. Problemstillingen har vært: «Hvordan bruker og vurderer tre norsklærere skriverammer i arbeid med fagskriving i videregående skole?». Skriving ble innført som grunnleggende ferdighet og satt på dagsordenen etter innføringen av LK06, og videreført i LK20. Dette øker behovet for innsikt i ulike skriveprosesser. De senere årene har for øvrig eksplisitt skriveopplæring og deriblant skriverammer blitt løftet frem som sentrale verktøy, som kan bidra til å utvikle elevers skrivekompetanse. Studiens teoretiske grunnlag har tilknytning til skriving i skolen, eksplisitt skriveopplæring og skriverammer. Problemstillingen ble undersøkt ved hjelp av et kvalitativt forskningsdesign, og herunder semistrukturerte intervjuer med tre norsklærere og dokumentundersøkelser av 11 tilsendte skriverammer. Datamaterialet ble videre analysert, og resulterte i studiens fire hovedfunn. Resultatet viser at lærerne forstår «fagskriving» som all skriving i faget, og «skriverammer» forstås som skjematiske oversikter over innholdsmomenter og struktur, og kan videre bestå av setningsstartere og fagbegreper. En lærer trekker også frem tekstbindere. Skriverammene lærerne bruker er komplekse, da de kjennetegnes av støttestrukturer på teksters mikro- og makronivå. Lærerne presenterer og gjør skriverammer tilgjengelige for alle elevene. De elevene som trenger ekstra skrivestøtte, får gjerne mer detaljerte skriverammer og tilbud om individuell hjelp. Lærerne bruker skriverammer i kombinasjon med eksempeltekster, og i flere fag, men særlig i norsk knyttet til fagskriving. Et siste funn er at lærerne vurderer skriverammer som verdifulle verktøy for å skape selvstendige skrivere, få økt sjangerforståelse og for å skape flyt i skrivingen. Samtidig advarer de mot skriverammer som overtar elevers selvstendige skriving.

Avhandlingen Skriveforløpets dramaturgi: Å iscenesette et skriveoppdrag plasseres innenfor feltet skriveforskning, og jeg undersøker hvordan skriveundervisning blir komponert. Jeg ser på hvordan et skriveoppdrag blir utarbeidet, artikulert og satt i spill i et undervisningsforløp, og hvilke tekster elevene skriver på bakgrunn av dette. Nedslagsfeltet mitt har vært fagene norsk, naturfag og samfunnsfag på 7. trinn. Studien er en kvalitativ delstudie i Developing national standards for the assessment of writing. A tool for teaching and learning/Normprosjektet, som er et nasjonalt skriveprosjekt (2012—2016) og en «(…) intervensjonsstudie om skriving som grunnleggende ferdighet og om vurdering av skriving i norsk skole» (Solheim & Matre 2014, s. 76). Et overordnet formål med denne studien er å få mer kunnskap og dypere forståelse av hvordan skriveundervisning er komponert, og hvilke prinsipper som ligger til grunn for det. Jeg har dessuten ønsket å synliggjøre dramaturgi som forskningsfelt generelt og iscenesettelse av skriveoppdrag spesielt. Det er forsket lite på hvordan lærere i praksis setter et skriveoppdrag ut i spill i klasserommet, og dramaturgiske perspektiver er lite anvendt i skriveforskningen. Det teoretiske rammeverket er hentet fra sosiokulturell teori, dramaturgisk teori og skriveteori. Sosiokulturell teori bidrar til å forklare hvordan ressurser (Wartofsky 1979), særlig Normprosjektets verktøy, som Skrivehjulet, settes i spill, skaper handlinger og gir et språk i utvalgte episoder i undervisningen. Dramaturgiske modeller (Allern 2010; Østern 2014c) avdekker hvordan et forløp er komponert, det vil si om skriveundervisning i og på tvers av fag er bygd opp over samme lest, og om én modell råder. Modellene bidrar til å avdekke muligheter og handlingsrom i undervisningen. Teorier om dramaturgiske valg og innramming (Goffman 1986; Szatkowski 1989; Christoffersen 2011) bidrar til å synliggjøre læreren som dramaturg. Skriveoppdragene, som er designet av lærerne, er laget med utgangspunkt i Skrivehjulet, en teoretisk og idealtypisk modell (Berge, Evensen & Thygesen 2016) og i forventningsnormer (Evensen, Berge, Thygesen, Solheim & Matre 2016), som er eksplisitte normer til bruk i skriveopplæring og vurdering. Annen skriveteori er hentet fra blant annet Otnes’ bok (2015) om skriveoppgaver og studier fra Normprosjektet og fra Matons teori om koder (2014), som bidrar til å befeste i hvilken grad forløpet handler om faglig skriving. Empirien er hentet fra to deltakerskoler i Normprosjektet. Primærdata er videofilm og observasjon av 8 undervisningsforløp: 52 undervisningsøkter og elevtekster fra et bestemt utvalg elever. Sekundærdata er intervju, arbeidsbøker og brev. Jeg anvender dramaturgisk analyse (Østern 2014c; Allern 2010) for å studere forløp og analyse av skrifthendelser (Barton & Hamilton 2000; Karlsson 2006) for å studere hendelser (aktiviteter), der skriveoppdraget settes i spill i forløpet og i elevtekstene. Overordnet viser studien at det er en forskjell på hva et skriveoppdrag er, som idé og tekst, og hva det blir, som iscenesatte hendelser i klasserommet. Lærerens innramming av skriveoppdraget er avgjørende for hvordan det forstås, og vurderingskriterier er essensielt. Studien viser at skriveforløp på tvers av fag likner hverandre i en oppstart og en avslutning, mens hoveddelene i forløp er forskjellige. Bare i norsk blir et skriveoppdrag iscenesatt ved hjelp av skriveaktiviteter. Min studie supplerer andre delstudier i Normprosjektet, og den gir et bilde av hvordan intervensjonen implementeres på to skoler. Funnene har implikasjoner for hvordan læreren bør arbeide med iscenesettelse av skriveoppdrag og komposisjon av skriveforløp.

Innenfor fagområdet lesing og skriving, er tekstkompetanse et sentralt tema. I skolen trenger elever tekstkompetanse for å kunne skape sine egne tekster hvor de setter visuelle uttrykk sammen med verbaltekst. Lærerne i skolen trenger tekstkompetanse for både å kunne lese og å tolke elevtekstene. Denne masteroppgaven er en kvalitativ studie av elevtekster. Temaet er hvordan elever bruker egne ressurser for å skape mening gjennom visuelle uttrykk satt sammen med verbaltekst (Løvland 2007, s.148). Ved å studere forholdet mellom visuelle uttrykk og verbaltekst sammen som en helhet, gir studien et nærmere innblikk i tekstkompetansen hos elever. Problemstillingen for masteroppgaven er formulert slik: - På hvilken måte bruker elever visuelle uttrykk i fortellende tekst? Som teorigrunnlag for studien har jeg valgt et overordnet semiotisk perspektiv, samt et intertekstualitets - og multimodalitetsperspektiv. Studien er kvalitativ, og det er i et fenomenologisk - hermeneutisk perspektiv jeg har studert elevtekstene. Elevtekstene inneholder tegn, tegninger og illustrasjoner som elevene har skapt selv med ressursene de hadde tilgjengelig i skolen på det aktuelle tidspunktet. For å studere formspråket i elevenes visuelle uttrykk, har jeg valgt en kunsthistorisk billedanalyse; den ikonografiske - ikonologiske metode. For å kunne utføre analysen i et intertekstualitetsperspektiv, har jeg gjort et utvalg av tekster fra elevenes tekstkultur. Datagrunnlaget i studien er elevtekster hentet fra Normprosjektet. Seks av elevtekstene under skrivehandlingen Å forestille seg er plukket ut for en grundigere analyse. Det er seks spøkelsesfortellinger. Elevtekstene ble valgt ut fordi de inneholdt et bredt spekter av visuelle uttrykk og fordi at de er fortellende tekster. De visuelle uttrykkene elevene bruker i tekstene er tegn, tegninger, illustrasjoner og grafiske virkemidler. Analysen av elevtekstene viser at elevene skaper de visuelle uttrykkene med de ressursene de har, selv om de har begrensede tegneferdigheter eller tegneredskaper. Analysen viser at elevene bruker visuelle uttrykk på forskjellige måter for å bygge opp under innholdet i fortellingen. Noen plasserer visuelle uttrykk i starten av fortellingen, andre ved høydepunktet, ved ”hjertet i fortellingen”, eller på slutten. Alle de visuelle uttrykkene som inngår i de seks fortellende tekstene i denne studien, har sammenheng med innholdet i fortellingen. Ingen av de visuelle uttrykkene er plassert tilfeldig eller utformet på en lite hensiktsmessig måte. Noen av elevene viser høy tekstkompetanse i å kommunisere gjennom visuelle virkemidler. De utvider innholdet i verbalteksten og bruker det visuelle uttrykket til å avslutte fortellingen. Noen av elevene bruker humor i de visuelle uttrykkene. Flere av de visuelle uttrykkene har klare formale og visuelle likhetstrekk til visuelle uttrykk i andre tekster, sett i et intertekstualitetsperspektiv. Likhetstrekk kan finnes tekster i ulike sjangre som tegneserier, lærebøker og barne - og ungdomslitteratur. Det er på bakgrunn av dette naturlig å trekke en konklusjon om at elever utvikler tekstkompetanse ved å kopiere visuelle uttrykk fra tekster de leser. Elevene varierer plasseringen av de visuelle uttrykkene, etter hva de vil formidle av innholdet i fortellingen. Det vil blant annet si at plasseringen til de ulike visuelle uttrykkene, ikke inngår i et fast mønster som man kan gjenkjenne fra elevtekst til elevtekst. Et slikt mønster kunne som eksempel ha vært at alle elevene har illustrert overskriften eller at alle guttene tegner en tegning på slutten av teksten. Den avsluttende diskusjonen i masteroppgaven svarer på den overgripende problemstillingen og oppsummerer de ulike måtene elevene bruker visuelle uttrykk sammen med verbaltekst i skolesammenheng. De tre forskningsspørsmålene med bakgrunn i analysen av elevtekstene blir besvart. En generell diskusjon rundt hvordan elever bruker visuelle uttrykk i elevtekster gir et innblikk i elevenes tekstkompetanse. Med bakgrunn i funnene i de seks elevtekstanalysene, kan man konkludere med at elever som velger å bruke visuelle uttrykk, vet hvordan de skal bruke de for å bygge opp under innholdet i fortellende tekst. De viser at de har tekstkompetanse i å kopiere visuelle uttrykk fra lærebøker og barne – og ungdomslitteratur og å bruke tekstkompetansen i egne tekster. Sett studien under ett er det få elever som bruker visuelle uttrykk, så her ligger det et stort potensiale til videre utvikling av tekstkompetanse i skolen. Studien peker på at både det å kunne tolke og å kunne skape multimodale tekster, er en kompleks ferdighet som krever en utvidet tekstkompetanse av både skaper og leser. Analysen av elevtekstene viser at alle elementer i en fortellende tekst må tolkes sett mot hverandre i et helhetlig perspektiv, for å gi mening. Både små og store visuelle uttrykk kan inneholde mye informasjon til leseren.

Hvordan arbeides det med tekstskaping i klasserommet på sjuende trinn? Dette er problemstillingen denne oppgaven baserer seg på. Skriftspråket spiller en viktig rolle i dagens samfunn, og skriving har en stor plass i skolen som en grunnleggende ferdighet i alle fag. Hensikten er å undersøke hvordan en lærer underviser i tekstskaping i sjuende klasse, og koble dette til forskning og teori. Mest interessert var jeg i å finne ut om eldre metoder fremdeles har en plass i arbeidet med tekstskaping, eller om nyere metoder har tatt over. Er prosessorientert skriving en utdatert pedagogikk, eller er den fremdeles i bruk? Oppgaven er kvalitativt orientert, preget av ustrukturerte observasjoner fra feltet. For å finne svar på problemstillingen, forstod jeg det som mest hensiktsmessig å være tilstede der det skjer, nemlig klasserommet. Observasjon ble derfor den vektlagte metoden. I tillegg undersøkte jeg hva teori og forskning sier om tekstskaping i skolen. Dette ble deretter koblet til observasjonene jeg gjorde. Fire tilnærmingsmåter i arbeid med tekstskaping presenteres i oppgaven; vi lærer å skrive ved å studere og etterligne mønstertekster, vi lærer å skrive når vi har et budskap og en mottaker, vi lærer å skrive med veiledning mens vi skriver og vi lærer å skrive når vi samarbeider. Med disse i bakhodet presenteres og drøftes observasjoner og teori. Resultatene viser at disse arbeidsmetodene ikke er motsetninger, men at de brukes om hverandre. Resultatene viste også at eldre metoder fremdeles benyttes i skriveopplæringen, mens ny forskning ikke var representert i det klasserommet jeg var tilstede i. Observasjonene gir allikevel ikke holdepunkter for å konkludere med at ny forskning ikke er en del av arbeidet med tekstskaping, da det kun er observert et sted.