Search

Master i psykisk helsearbeid BAKGRUNN: Tvangsinnleggelse etter behandlingskriteriet i Psykisk helsevernloven er en stor inngripen i pasienters autonomi. I litteraturen beskriver mange pasienter tvangsinnleggelse som belastende og krenkende, og opplever dårlige relasjoner til helsepersonell, samtidig som anerkjennelse beskrives som sentralt i en bedringsprosess. Få kvalitative studier omhandler pasienters opplevelse av tvangsinnleggelsen, med vekt på relasjoner. METODE: Semistrukturert, kvalitativt forskningsintervju av fem tvangsinnlagte pasienter ved en døgnavdeling, med spørsmål om innleggelsesprosess, relasjoner til helsepersonell og motivasjon til å oppsøke behandling. Systematisk tekstkondensering identifiserte fem relevante tema; tvangsinnleggelse, tvangsmedisinering, relasjoner, bedring og frivillig tilbud. RESULTAT: Pasientene opplevde krenkelser ved selve innleggelsen og under oppholdet, særlig ved å bli innlagt uten forståelig grunn, og å bli tvangsmedisinert. Flere hadde opplevelsen av krenkende og nedlatende holdninger, spesielt fra ufaglært miljøpersonell. Erfarent miljøpersonell ble oppfattet mer støttende etter akuttfasen. Motivasjon til senere behandling så ut til å ha sammenheng med opplevd krenkelse under oppholdet. KONKLUSJON: Pasientenes opplevelser av intensiteten i krenkelsene syntes å redusere viljen til å søke hjelp ved senere sykdomsforverring. Nye tvangsinnleggelser kunne muligens vært unngått ved tidligere hjelpsøking og kontakt med helsevesenet. Økt oppmerksomhet bør vies pasientenes krenkbarhet og behov for anerkjennelse, særlig i de mest utfordrende situasjonene som tvangsinnleggelse og tvangsmedisinering, men også i daglig miljøterapi. Dette gjelder både videre forskning og holdningsskapende arbeid. BACKGROUND: Involuntary admission by the treatment criterion of the Norwegian Mental Health Act, represents a major impact on the patients' autonomy. In reviewed litteraure and research, many patients describe the admission as humiliating and stressful, and often lacking therapeutic relationships with staff. Still, research litterature considers therapeutic relationship important in treatment of psychosis. Few qualitative studies have yet focused on the experience of involuntary admission, and the therapeutic relations. METHODS: Semi-structurend, qualitative research interview with 5 involuntarily admitted patients, regarding the admission process, therapeutic relations and further motivation to seek treatment. Systematic text condensation identified 5 themes; Admission process, involuntary medication, relations to staff, improvement process and voluntary treatment. RESULTS: The patients had percieved both admission and treatment as humiliating, mostly being admitted without an understandable reason, being secluded and involuntarily medicated. Several patients percieved attitudes from staff as both humiliating and condescending, especially from the less trained or experienced. On a later stage, more supporting attitudes were experienced from trained staff. Experiences of humiliation seemingly afflicted motivation to further treatment. CONCLUSION: Experiences of humiliation from staff may have afflicted motivation to seek further treatment. This may lead to unnescessary involuntary admissions instead of voluntarily treatment. Further clinical attention and research should be directed towards patients' increased experience of humiliation and need for recognition, especially during the most vulnerable situations such as involuntarily admission and medication, but also in daily interaction with staff.

Rapporten fokuserer på årsverksinnsats både i kommuner (psykisk helsearbeid) og i spesialisthelsetjenesten (psykisk helsevern). Tallene viser stor geografisk variasjon. Rapporten ser også på fastlegenes rolle i psykisk helsearbeid. Hovedutfordringer i kommunene utgjør økt etterspørsel, sykere pasienter utskrevet fra spesialisthelsetjenesten, vanskeligheter med å gi et tilbud av god nok faglig kvalitet, utfordringer i samarbeidet med spesialisthelsetjenesten og mangel på kompetanse.&nbsp

Master i samfunnsernæring TEMA: Brukermedvirkning i lys av empowermentideologien. HENSIKT: Studien har som hensikt å studere brukerlæreres sine opplevelser med brukermedvirkning, i møte med kommunens psykiske helsetjenester. METODE: En kvalitativ studie av brukerlæreres opplevelser med brukermedvirkning, hvor det er brukt halvstrukturert, individuelle forskningsintervju med seks brukerlærere. FUNN: Studien viser at kommunene under opptrappingsplanen har laget differensierte og tilfredsstillende tjenestetilbud, med tjenesteytere som ivaretar og tilrettelegger brukermedvirkning på individnivå. Et sentralt funn i studien tyder på at utfordringene ved ytterligere brukermedvirkning ligger på system/tjenestenivå og ikke så mye på individnivået. Informasjonstilgjengeligheten for de ulike tjenestene er ofte mangelfull samt vanskelig å finne på egenhånd. Tjenestetilbudene fremstår derfor som anonyme. Nedskjæringer i kommunens psykiske tjenestetilbud etter endt opptrappingsplanen gjør at tjenesten ses på som ressursavhenging. Den blir da fremover avhengig av et aktivt engasjement på administrerende/politisk nivå. KONKLUSJON: Midlene gitt under opptrappingsplanen for psykisk helse har betydd en positiv utviklingen av differensierte, brukertilpassede tjenestetilbud med høy kvalitet på det utøvende psykiske helsearbeidet

Undersøkelsen bygger på intervju med 28 intervjuer med brukere og ansatte fra psykisk helsevern og kommunehelsetjenesten. Informanter ble rekruttert fra 4 helseforetak. Informantene beskriver hvordan de ulike delene av tjenestesystemet på ulike måter kan bidra til økt eller redusert forekomst av tvangsinnleggelser. De foreslår en rekke konkrete tiltak og kvaliteter for at hver del av tjenestekjeden skal bidra til færre tvangsinnleggelser.

Prosjektet hadde ikke den påvirkning på tjenestenivå, som var tenkt, for å fremme brukermedvirkningen i psykisk helsearbeid, og det hadde bare beskjeden betydning for brukerorganisasjoner og brukerrepresentanter. Men blant dem rådgiveren hadde mest kontakt med på systemnivå, skjedde en bevisstgjøring av brukerperspektivet og en positiv holdningsendring til brukerkompetanse og brukermedvirkning. Brukeransettelsen hadde på den måten en ønsket virkning, i likhet med erfaringer beskrevet i litteraturen, men i mindre omfang enn det som var tanken med prosjektet.

Prosjektet var organisert som et delprosjekt under Norsk sykepleierforbunds nasjonale kvalitets-/gjennombruddsprosjekt ”...med pasientens øyne”, hvor Psykiatrisk senter for Tromsø og omegn ved Døgnenheten Tromsø var et av 20 deltakende prosjektteam fra hele landet. Hovedmålet med NSF's nasjonale kvalitetsprosjekt var at sykepleiere med lederansvar skulle lære å iverksette og lede systematisk forbedringsarbeid som involverer pasienter, pårørende og medarbeidere fra ulike yrkesgrupper. Prosjektets fokus var å styrke pasienter og pårørende, samt finne ut hvordan brukermedvirkning kunne forbedre tjenestene og styrke ledere i forhold til utfordringene de står overfor i helsetjenesten. Fokusgruppeintervjuer gjennomført blant både brukere og personale viser at begge finner at tiltaket har vært virkningsfullt. Brukerne får økt medbestemmelsesrett over sitt eget liv, og når de har behov for helsehjelp så får de det på en trygg og sikker måte, gjennom at det er senger tilgjengelig i omgivelser som er kjente for dem. Prosjektgruppa har bestått av fagsykepleiere, en representant fra senterledelsen ved Psykiatrisk Senter for Tromsø og omegn, samt en brukerrepresentant. De har benyttet flytskjema for å kartlegge prosesser rundt innleggelse, og har gjennomført jevnlige dialogmøter og fagdager for å forankre prosjektet både hos ledelsen og blant personalet. Brukerne har selv bidratt til å utforme rammene for brukerstyrte innleggelser og avtalen som blir undertegnet, og det har vært utført spørreundersøkelser for å få innspill til prosessen. Antall liggedøgn ved Døgnenheten ble redusert med 245 liggedøgn totalt i intervensjonsperioden på ni måneder. En prosentvis nedgang på 22%, noe som er imponerende. Brukerinvolvering er noe som alle mener er viktig, men som de fleste synes er vanskelig å få til på en god måte. "Brukerstyrt innleggelse - makten skifter eier" har som nevnt tatt brukerinvolvering til et nytt nivå, de har innført brukerstyring.

Studien ønsker å styrke brukerstemmen i kunnskapsgrunnlaget knyttet til tvang i psykisk helsevern. Sentralt er brukernes opplevelse med tvang i psykisk helsevern, med fokus på både det som skjedde før tvangstiltaket, hva som skjedde underveis og hva som skjedde etterpå. Studien ønsker å bidra til økt kunnskap om brukeropplevelser knyttet til tvang og både peke på områder der det er behov for ytterligere forskning, samt forbedringsområder i psykiatriske sengeposter. Slik kunnskap kan igjen bidra til holdningsendringer og økt evne og vilje hos helsepersonell til å finne alternative løsninger til tvang.

Kvalitativ analyse av brukernes tilbakemeldinger på helsetjenestene.

Masteroppgaven beskriver et prosjekt som gikk fra 2004 til 2007 hvor hovedmålsettingen har vært å styrke brukermedvirkningen på psykisk helsefeltet. Prosjektet har vært et samarbeidsprosjekt mellom Mental Helse, to Hedmarks kommuner, Sosial- og helsedirektoratet og Høgskolen i Lillehammer, avdeling for helse- og sosialfag. Prosjektgruppa kalte seg ”Brukerforum” og har bestått av ti personer med brukererfaring og tre personer med fagbakgrunn.

Kvalitativ analyse av brukernes tilbakemeldinger på helsetjenestene. Bruker Spør Bruker består av 6 trinn: 1) Utarbeiding av problemstillinger for evaluering i samarbeid med den tjenesten som har bestilt evalueringen. 2) Gruppeintervjuer og individuelle intervjuer med brukere om deres erfaringer med tjenesten. Intervjuene gjennomføres av forskere med brukererfaring. 3) Forskerne presenterer resultatene fra analysen i en prosessrapport som legges fram for ansatte og brukere. 4) Ansatte og brukere møtes i en dialogkonferanse for å diskutere og validere de foreløpige funnene. 5) Nye vinklinger og fokus som kommer fram, innarbeides i en sluttrapport. 6) Evalueringen presenteres i en sluttrapport. Sluttrapporten er en beskrivelse av resultatene etter at de har blitt diskutert av brukere og ansatte i en dialogkonferanse.

Kvalitativ analyse av brukernes tilbakemeldinger på helsetjenestene. Bruker Spør Bruker består av 6 trinn: 1) Utarbeiding av problemstillinger for evaluering i samarbeid med den tjenesten som har bestilt evalueringen. 2) Gruppeintervjuer og individuelle intervjuer med brukere om deres erfaringer med tjenesten. Intervjuene gjennomføres av forskere med brukererfaring. 3) Forskerne presenterer resultatene fra analysen i en prosessrapport som legges fram for ansatte og brukere. 4) Ansatte og brukere møtes i en dialogkonferanse for å diskutere og validere de foreløpige funnene. 5) Nye vinklinger og fokus som kommer fram, innarbeides i en sluttrapport. 6) Evalueringen presenteres i en sluttrapport. Sluttrapporten er en beskrivelse av resultatene etter at de har blitt diskutert av brukere og ansatte i en dialogkonferanse.

Informasjon, kommunikasjon og brukermedvirkning henger nært sammen. I følge undersøkelsen er informasjon generelt sett mangelvare og spesielt dårlig er det når det gjelder muligheter og rettigheter. Kommunikasjonen er fortsatt i stor grad preget av et skjevt maktforhold mellom brukere og tjenesteapparat der brukerne opplever at deres kunnskap og erfaring ikke blir verdsatt i tilstrekkelig grad. Det er ofte dårlig kommunikasjon mellom ulike tjenesteutøvere, og nivåer og tilbud blir derfor dårlig koordinert og lite samordnet. Brukerforum ble etablert som ei kartleggingsgruppe og har bestått av brukere fra Mental Helse i Stange, Hamar og Løten kommuner. Målet med brukerforum har vært å få frem brukernes erfaringer og opplevelser i tilknytning til temaene informasjon, kommunikasjon og medvirkning. Brukerforum er spesielt viktig i den del av prosjektet som handler om kunnskaps- og erfaringsformidling fra brukere til tjenesteapparat. I dette prosjektet skal en innhente, systematisere og videreformidle brukererfaring og brukerkunnskap. Prosjektet kan kort beskrives som et opplæringsprogram der brukere lærer brukere, som igjen lærer opp tjenesteapparatet i god kommunikasjon og informasjon.

Kvalitativ analyse av brukernes tilbakemeldinger på helsetjenestene. Bruker Spør Bruker består av 6 trinn: 1) Utarbeiding av problemstillinger for evaluering i samarbeid med den tjenesten som har bestilt evalueringen. 2) Gruppeintervjuer og individuelle intervjuer med brukere om deres erfaringer med tjenesten. Intervjuene gjennomføres av forskere med brukererfaring. 3) Forskerne presenterer resultatene fra analysen i en prosessrapport som legges fram for ansatte og brukere. 4) Ansatte og brukere møtes i en dialogkonferanse for å diskutere og validere de foreløpige funnene. 5) Nye vinklinger og fokus som kommer fram, innarbeides i en sluttrapport. 6) Evalueringen presenteres i en sluttrapport. Sluttrapporten er en beskrivelse av resultatene etter at de har blitt diskutert av brukere og ansatte i en dialogkonferanse.

Kvalitativ analyse av brukernes tilbakemeldinger på helsetjenestene. Bruker Spør Bruker består av 6 trinn: 1) Utarbeiding av problemstillinger for evaluering i samarbeid med den tjenesten som har bestilt evalueringen. 2) Gruppeintervjuer og individuelle intervjuer med brukere om deres erfaringer med tjenesten. Intervjuene gjennomføres av forskere med brukererfaring. 3) Forskerne presenterer resultatene fra analysen i en prosessrapport som legges fram for ansatte og brukere. 4) Ansatte og brukere møtes i en dialogkonferanse for å diskutere og validere de foreløpige funnene. 5) Nye vinklinger og fokus som kommer fram, innarbeides i en sluttrapport. 6) Evalueringen presenteres i en sluttrapport. Sluttrapporten er en beskrivelse av resultatene etter at de har blitt diskutert av brukere og ansatte i en dialogkonferanse.

Kvalitativ analyse av brukernes tilbakemeldinger på helsetjenestene. Bruker Spør Bruker består av 6 trinn: 1) Utarbeiding av problemstillinger for evaluering i samarbeid med den tjenesten som har bestilt evalueringen. 2) Gruppeintervjuer og individuelle intervjuer med brukere om deres erfaringer med tjenesten. Intervjuene gjennomføres av forskere med brukererfaring. 3) Forskerne presenterer resultatene fra analysen i en prosessrapport som legges fram for ansatte og brukere. 4) Ansatte og brukere møtes i en dialogkonferanse for å diskutere og validere de foreløpige funnene. 5) Nye vinklinger og fokus som kommer fram, innarbeides i en sluttrapport. 6) Evalueringen presenteres i en sluttrapport. Sluttrapporten er en beskrivelse av resultatene etter at de har blitt diskutert av brukere og ansatte i en dialogkonferanse.

User participation in the delivery and evaluation of mental health services has become an important policy element in the development of these services. An important area where user involvement could be especially useful concerns satisfaction with care, which has become considered an important indicator of service excellence. The overall aim of this study was to investigate user satisfaction with mental health services in a county in southern Sweden. The study design used persons with own experience from being a patient or a close relative to a patient as active participants in the data collection. A group of 20 persons with experience from being users or relatives to users were recruited and trained to be interviewers in the study. Together they performed 227 interviews focusing user satisfaction regarding both inpatient and outpatient care. The interview had one quantitative part and one qualitative part. The interviewers' experiences from participation in the project were evaluated through focus groups. In these groups, the topics were the interviewers' impression of the content of their interviews and their experience from being an interviewer. The analysis showed a high satisfaction with care in the quantitative part. In the qualitative part a significant dissatisfaction with many aspects of the care were expressed. The focus group evaluation largely supported the findings from the analyses of the dataset. Experiences of being user and interviewer were generally positive and perceived as rewarding.

Brukermedvirkning er fortsatt ikke en normalisert og innarbeidet del av arbeidsrutinene, verken ved individuell pasientbehandling eller ved organisatoriske beslutninger. Så hvordan kan helsetjenesten etterleve de føringene som norske myndigheter har lagt? For at brukermedvirkning skal bli en naturlig del av norsk helsevesen bør myndigheter, helseledere og andre ta stilling til disse spørsmålene. En grundig gjennomgang av argumentasjon, innhold og forventet utbytte før man innfører tiltak for økt medvirkning kan øke bevisstheten omkring faktorer som understøtter og hindrer slike prosesser. Brukermedvirkning kan ikke forventes å bli en naturlig del av norsk helsevesen uten motstand. Verken brukere, helsepersonell eller helseorganisasjoner er tjent med ineffektive og demotiverende forsøk på å innføre tiltak for økt brukermedvirkning.

Rapporten beskriver kursene i brukermedvirkning som verksted hvor gode relasjoner mellom brukere og tjenesteytere kunne utvikle seg, og hvor begge parter fikk en økt bevissthet om betydninga av brukerdeltakelse. Det ble gjennomført kurs i brukermedvirkning for brukere og tjenesteytere, dialogkonferanser for brukere og tjenesteytere innen psykisk helsevern og psykisk helsearbeid, kurs for brukere i undervisningsmetodikk og undervisning på videregående skoler (16 klasser).

Norsk: Sosialt nettverk og sosial støtte har stor betydning for menneskers opplevelse av et meningsfylt liv. Mennesker med psykiske problemer kan ha vanskeligheter med tilhørighet og opplevelse av sosial integrering. Hensikten med studien er å få fordypet innsikt i hvilke erfaringer som mennesker med psykiske problemer har i forhold til meningsfullt hverdagsliv, og med sosial integrasjon på hjemstedet. Multistage fokusgruppeintervju med til sammen 17 deltagere med psykiske problemer i tre ulike grupper i to kommuner deltok i studien. Analysen ble foretatt med en kvalitativ innholdsanalyse.Deltagerne søkte etter betingelser for å opprettholde kontroll og kjempet for sosial integrering i dagliglivet. I en rolle som stigmatisert opplevde de ensomhet, langsomhet, trang økonomi og skamfølelse. De ønsket arbeid eller annen dagaktivitet, og lengtet etter gjensidige og likeverdige relasjoner. Deltagerne opplevde at sosialt nettverk ble oversett av behandlere, og deltagerne ønsket hjelp til å bli mer aktive. Det bør arbeides med å gi et bredt dagaktivitetstilbud som gir mulighet til arbeid og felleskap der sosiale ferdigheter og sosialt nettverk blir styrket. English: Social network and social support is important for human beings experience of wellbeing. People suffering from mental health problems often have difficulties with sense of belonging and social integration in the community. The aim of the study is to explore people with mental health problems experiences of daily-life situations and their ability to social integration in the community. Three multi-stage focus groups, consisting of 17 people with mental health problems, were established. Data was analysed with a qualitative content analysis method. The results showed that the participant was searching for conditions to maintain control and was struggling to achieve social integration in their daily life. In a roll as stigmatised they experienced feelings of loneliness, slower pace, tight economy and shame. They wanted work or other day activity/occupation and sought reciprocal relationships. Community mental health must concentrate on providing a broad daytime activity/occupational choice which will in turn increase the opportunity towards seeking work and enhancing the feeling of belonging from which social skills and social network are strengthened.

Landsforeningen for Pårørende innen Psykiatri (LPP) er en ung organisasjon, stiftet i 1995. Men lenge før den tid hadde pårørende til mennesker med psykiske lidelser arbeidet for et bedre psykisk helsetilbud gjennom lokale grupper i tilknytning til ulike sykehus, i tillegg til å støtte pårørende. I dag har LPP rundt 2200 medlemmer i 37 fylkes- og lokallag.