Search

Hensikt: Feedback informerte tjenester er et tilbakemeldingssystem som består av to skjemaer, et skjema (ORS) som fylles ut før samtalen og et skjema (SRS) som fylles ut etter samtalen. Brukerens stemme er prioritert og målet er å utforske om brukeren har utbytte av den hjelpen de får. Selv om FIT ikke er utviklet med utgangspunkt i å øke brukermedvirkningen, så viser forskning at FIT allikevel kan bidra til økt brukermedvirkning. Implementering er en prosess som er kompleks og tidkrevende. Flere faktorer kan påvirke implementeringsprosessen. Disse faktorene kan være fremmende eller hemmende og kan påvirke utfallet av implementeringen. Hensikten med studien var å få kunnskap om hvilke erfaringer psykiske helsearbeidere i psykisk helse og rus hadde om hva som hemmet og fremmet implementeringsprosessen på sin avdeling. Målet med studien er å skape en større forståelse for hvilke faktorer som kan spille inn i en implementeringsprosess og å kunne bruke denne kunnskapen ved implementering av FIT på egen arbeidsplass. Metode: For å besvare oppgavens problemstilling ble det benyttet et strategisk utvalg. Det ble gjennomførte kvalitative intervjuer av 3 psykisk helsearbeidere og datamaterialet ble samlet inn ved hjelp av en semistrukturert- intervjuguide. Alle intervjuene ble tatt opp med båndopptaker, intervjuene ble transkribert fortløpende. Videre ble det transkriberte datamaterialet bearbeidet ved hjelp av analysemetoden kvalitativ innholdsanalyse inspirert av Graneheim og Lundman. Resultater: Etter analyseprosessen ble det identifisert 3 kategorier, rammebetingelser, holdninger og veiledning og undervisning. Det ble identifisert 9 underkategorier 1) teknologiske utfordringer 2) struktur for implementering, 3) forankring i hele organisasjonen, 4) konkurranse om ressursene 5) motstand mot endring, 6) tilbakefall til gamle rutiner, 7) inspirert til endringsarbeidet, 8) tilgang på ferdigheter og kunnskap og 9) inspirasjon til endringsarbeid. Funnene i studien viser at det er flere faktorer som påvirket implementeringsprosessen. For lite utstyr, endringer av IT- plattform/dataversjon, lav forankring i ledelsen/kommunen, konkurranse om ressurser og motstand og vegring blant kollegaer ble beskrevet av deltakerne som noen faktorer som virket hemmende for implementeringen. Det ble uttrykt et ønske om nettverk/forum der helsearbeiderne har mulighet til å diskutere, tilegne seg mer kunnskap og dele erfaringer. Videre kom det frem at deltakerne hadde et større behov for ekstern veiledning enn det de hadde fått. Funnene viser at praksisnær veiledning, «ildsjeler», tid til å øve og til opplæring, engasjement og eierskap til endringsarbeidet ble trukket frem som fremmende faktorer for en god implementering. Fagdager ble beskrevet som et vitamin og en mulighet til å reaktivere engasjementet. Det kom også frem i funnene at det var gjort lite planarbeid og ikke utarbeidet noen tidsplaner før og under implementering, dette ble trukket frem som både en negativ og positiv faktor for implementeringen. Funnene viser at deltakerne var delte på om fellesveiledninger var en fremmende faktor. Diskusjon: Funnene illustrere hvor kompleks og sammensatt en implementeringsprosess er og hvordan ytre og indre faktorer kan påvirke endringsarbeidet. Ulikheter blant deltakernes erfaringer for hva som hemmer og fremmer viser at det ikke finnes noen fasit på hvordan personer tilegner seg ny kunnskap og hvordan de får et eierskap til endringsarbeidet. Samtidig er det noen overordnede faktorer som spiller inn i denne prosessen, disse blir beskrevet som rammebetingelser, holdninger, veiledning og tilgang på kunnskap. Konklusjon: Selv om det finnes mye forskning og teori på implementering generelt, og på implementering av FIT, så viser det seg i forskning at det allikevel ofte oppstår barrierer under en implementeringsprosess. En implementeringsprosess krever mye av både organisasjon, avdeling og det enkelte individ. Funnene viser en avdeling med et stort engasjement, som gjennom vilje og tro på endringsarbeidet har implementert FIT i avdelingen.

Denne artikkelen studerer pårørendes rolle i samarbeidet om et godt tjenestetilbud til brukere med samtidig ruslidelser og psykiske lidelser (ROP-brukere). Pårørende er både ressurs, premissleverandør og tjenesteyter, samtidig som de selv er i en utsatt posisjon som pårørende generelt, og spesielt i forhold til brukere med ROP-lidelser. Artikkelen drøfter utfordringer med samproduksjon på dette feltet. Samproduksjon viser til prosesser som skal involvere brukere og pårørende, styrke kvaliteten på tjenestene og bidra til effektivitet. Datainnsamlingen ble gjennomført med gruppeintervjuer under en workshop med bruker- og pårørenderepresentanter og ansatte fra de ulike tjenestene. Vi finner at pårørende i liten grad deltar i beslutninger, planlegging og utforming av tjenesten. Det skjer lite informasjonsutveksling, men samtidig har pårørende et omfattende ansvar for bruker, og opplever store belastninger. Delt beslutningstaking og etablering av gode møteplasser, for eksempel gjennom involvering av pårørende i arbeidet med individuell plan vil være mulig forbedringspunkter.

Bakgrunn: Det har aldri før vært registrert flere flyktninger i verden. Arbeidet med enslige mindreårige flyktninger er et felt i stadig endring, hvor både kriser andre steder i verden og politiske føringer påvirker arbeidet. Denne oppgaven handler om kommunenes arbeid med de enslige mindreårige flyktningene etter at de har fått innvilget asyl og er bosatt. Hensikten er å bidra til økt kunnskap og forståelse om hvordan denne gruppen kan få best mulig oppfølging og ser spesielt på deres mulighet til medvirkning. Tema og problemstilling: Tema for oppgaven er helsefremmende arbeid med enslige mindreårige flyktninger ut fra et psykisk helse perspektiv. Problemstillingen lyder som følger; Hvilke erfaringer har ansatte i enslige mindreårige avdelinger med medvirkning i bosettingsarbeidet rundt ungdommene. Teorigrunnlag: Studien bygger på tidligere forskning på psykisk helse og omsorg blant enslige mindreårige flyktninger. Det empiriske materialet blir drøftet med utgangspunkt i teorier rundt miljøterapi, salutogenese og fokus på «Opplevelse avsammenheng», samt modellen traumefokusert omsorg. Metode: Studien har et kvalitativt forskningsdesign med en fenomenologiskhermeneutisk tilnærming. Utvalget består av fem ansatte ved bofelleskap i fem ulike kommuner på Østlandet. Datamaterialet er samlet inn ved individuelle intervjuer. Hovedfunn: Innenfor rammene av bofellesskapene, legger de ansatte til rette for at ungdommene skal kunne medvirke i det daglige. De ansatte har fokus på hva ungdommene selv har som målsetting og ønsker å fylle dagene med. Områder for medvirkning, de formelle rammene rundt medvirkning, hvordan de ansatte jobber med mål og utfordringer i arbeidet er trukket frem som hovedfunn. Konklusjon: De ansatte beskriver at arbeidet med medvirkning tar tid og krever tålmodighet fordi det må jobbes med forutsetningene og grunnlaget for at reell medvirkning skal finne sted. Både språk, kunnskap om samfunnet og bearbeiding av tidligere opplevelser nevnes som forutsetninger for medvirkning. Områder ungdommene har særlig mulighet for medvirkning på er mulighet for leksehjelp,fritidsaktiviteter, mat, religionsutøvelse og nettverk

Master i psykisk helsearbeid, 2018 Norsk sammendrag Bakgrunn: Krav og forventninger til kommunalt psykisk helsearbeid har vokst de siste årene. Det er et stort behov for å finne effektive behandlingsmetoder og oppnå resultater. Brukermedvirkning er et virkemiddel for å forbedre og kvalitetssikre tjenestene, men er utfordrende å forankre i behandleres tenkning og samhandlingsrelasjon med brukeren. For å sikre brukermedvirkning anbefales FIT (Feedback Informed Treatment) for innhenting av systematiske tilbakemeldinger fra brukeren. Bruk av FIT vokser stadig, men brukererfaringer med dette verktøyet er forholdsvis lite forsket på. Hensikt: Denne studien fokuserer på brukererfaringer med FIT i en kommunal psykisk helsetjeneste. Hensikten er at disse erfaringene kan gi økt kunnskap og forståelse for hvordan brukeren erfarer sin innflytelse ved bruk av FIT, hvordan det er for brukeren å bruke dette verktøyet, og for eventuelle utfordringer ved bruken av det. Jeg ønsker at resultatene kan være til hjelp for behandlere som bruker FIT og kan bidra til enda bedre tjenester for brukere i fremtiden. Metode: Dette er en kvalitativ studie. Kvalitative studier bygger på teorier om fortolkning (hermeneutikk) og menneskelig erfaring (fenomenologi). Individuelle semistruktrurerte intervjuer er anvendt som grunnlag for datainnsamlingen, i den hensikt å få tilgang til brukernes subjektive erfaringer med FIT. Til sammen deltok 10 informanter fra to forskjellige kommuner i studien. Systematisk tekstkondensering ble benyttet som analysemetode. Resultater: Funnene viser at brukere i stor grad erfarer en god innflytelse i behandlingen ved bruk av FIT. Funnene beskriver verktøyets mange muligheter, men samtidig viser funnene at disse bare kan utnyttes hvis FIT gjøres til brukerens verktøy. Tilbakemelding på opplevelsen av timen (SRS) kan erfares som utfordrende. Funnene belyser hvordan brukeren erfarer disse utfordringene og hvilke behov brukeren har for at FIT kan erfares som nyttig. Konklusjon: FIT kan være et nyttig verktøy for å øke og sikre brukermedvirkning i psykiske helsetjenester. For å oppnå hensikten med FIT kreves det mye av behandleren og systemet. I tillegg har brukere sine behov; god informasjon om verktøyet og aktiv bruk av tilbakemeldingene i behandlingen er avgjørende for at bruken kan erfares som nyttig. Disse behovene må behandleren kartlegge og hjelpe med. Nøkkelord: psykisk helsearbeid, brukermedvirkning, brukererfaring, tilbakemelding og FIT Engelsk sammendrag (abstract) Background: Requirements and expectations for community mental health work have grown. There is a great need to find effective treatment methods and achieve results. Client involvement is mean to improve and secure service quality but is challenging to anchor in the treatment and therapist`s interaction with the client. To ensure client involvement, FIT (Feedback Informed Treatment) is recommended in order to obtain systematic feedback. The use of FIT is growing steadily, but research about clients` experiences with this tool is limited. Purpose: This study focuses on client experiences with FIT in a community mental health service. The purpose is to provide increased knowledge and understanding of how the clients experiences their influence using FIT, how it is felt like for the clients to use this tool and which challenges they experience when using it. I hope that the results may be helpful for clinicians who use FIT and can contribute to better services for clients in the future. Method: This is a qualitative study. Qualitative studies are based on approaches focusing on interpretation (hermeneutics) and human experience (phenomenology). Individual semistructured interviews have been used as the basis for data collection, with the purpose of gaining access to clients` subjective experiences with FIT. A total of 10 informants from two different communities participated. Systematic text condensation was used as the analytical method. Results: The findings show that clients are largely experiencing a good influence in treatment using FIT. The findings describe the many possibilities of the tool, but at the same time, the findings show that the opportunities are utilized only if FIT is facilitated as the clients` tool. SRS - feedback on the experience of the hour, can be experienced as challenging. The findings illustrate how the clients experience these challenges and inform about what is needed for the clients in order to experience FIT as a good and helpful tool. Conclusion: FIT can be a useful tool for increasing and ensuring client involvement in mental health services. To achieve the purpose of FIT, much is required from the therapist and the system. Additionally, users have their needs; good information about the tool and the active use of feedback in treatment is essential. Client`s needs must be reviewed and assisted by the therapist. Keywords: mental health, client involvement, client experiences, feedback and FIT

This master's thesis in music therapy is a study that explores music therapists' experiences of user involvement at different times in the therapeutic process and at different levels in the work context. This study is based on a variety and breadth among three music therapists with different institutional affiliation and practices. The study intends to explore how music therapists facilitate user- involvement on an individual level and on a system level. The study is based on theoretical perspectives such as personal recovery, resource-oriented music therapy, and other general theories of user involvement in mental health. Three individual interviews were conducted with the music therapists, where the findings show a breadth in experience of user involvement at the individual level, and greater variation in experience with user involvement on the system level. The music therapists' experiences highlight how users are involved in allocation, therapy, evaluation, and what factors in the workplace that promote and inhibit user involvement. Masteroppgave i musikkterapi MAHF-INMUT MUTP350

Denne artikkelen studerer pårørendes rolle i samarbeidet om et godt tjenestetilbud til brukere med samtidig ruslidelser og psykiske lidelser (ROP-brukere). Pårørende er både ressurs, premissleverandør og tjenesteyter, samtidig som de selv er i en utsatt posisjon som pårørende generelt, og spesielt til brukere med ROP-lidelser. Artikkelen drøfter utfordringer med samproduksjon på dette feltet. Samproduksjon viser til prosesser som skal involvere brukere og pårørende, styrke kvaliteten på tjenestene og bidra til effektivitet. Datainnsamlingen ble gjennomført med gruppeintervjuer under en workshop med bruker- og pårørenderepresentanter og ansatte fra de ulike tjenestene. Vi finner at pårørende i liten grad deltar i beslutninger, planlegging og utforming av tjenesten. Det skjer lite informasjonsutveksling, men samtidig har pårørende et omfattende ansvar for bruker, og de opplever store belastninger. Delt beslutningstaking og etablering av gode møteplasser, for eksempel gjennom involvering av pårørende i arbeidet med individuell plan, vil være mulige forbedringspunkter.

Bakgrunn: Denne studien er en tverrsnittsundersøkelse av erfaringer fra fem arbeidssøkere med moderate til alvorlige psykiske lidelser på Østlandet. Studien ble utført samtidig med avslutningen av dette nasjonale Individual Placement and Support (IPS)prosjektet 2013-2016. Hensikt: Belyse betydningen av brukermedvirkning i psykisk helsearbeid og arbeidsrehabilitering. Funnene presenteres i tre deler: Hva som er til hinder for det å komme i arbeid, hva som er til hjelp for å bli i arbeid, og til sist hvilken innvirkning arbeid kan ha på deltakernes bedringsprosesser. Teoretisk forankring: Bedringsprosesser (eng: recovery) er lagt til grunn som perspektiv med fokus på sosiale, individuelle og kontekstuelle faktorer. Studien vektlegger perspektivet til arbeidssøkerne. Teori om arbeidsrehabilitering, IPS, Salutogenese, brukermedvirkning og sammenlikning av funn med aktuell forskning danner grunnlaget for studien. Metode: Det er anvendt et kvalitativt forskningsdesign. Datainnsamling ble gjennomført med intervju av fem personer. Ved analyse av transkriberte intervjuer er det anvendt fenomenologisk-hermeneutisk metode etter modell fra Malterud. I studien er det redegjort for teoretisk og praktisk utførelse av tekstkondenseringen. Funn: Studiens viktigste funn pekte på betydningen av at (1) IPS-metoden ga personlig og varig oppfølgning av deltaker og arbeidsgiver, før, under og mellom ansettelser. (2) At arbeidstid og arbeidets intensitet var tilstrekkelig tilpasset, hvilket muliggjorde deltakelse i arbeidslivet gjennom å forebygge tilbakefall. (3) Til sist beskrev deltakerne det som viktig for dem at deltakelse i arbeidslivet kunne redusere plager fra psykisk lidelse. Konklusjon: Erfaringer analysert i denne studien tyder på at det er virksomt med høy grad av brukerdeltakelse ved arbeidsrehabilitering. Dette pekes ut som et grunnfjell i psykisk helsearbeid og arbeidsrehabilitering. Studiens drøfting understreker betydningen av trygge relasjoner og verdien av at personell strekker seg utover det som forventes av deltakerne. Erfaringer formidlet i denne studien ser ut til å speile at IPS-metoden, både forskningsmessig og praktisk sett står på et slikt grunnfjell av brukermedvirkning. IPS metodens kvalitetskontroll med deltakerinnflytelse fra utvikling til gjennomføring, kan være noe av grunnen til, at deltakere beskriver IPS-metoden som til hjelp og nytte ved arbeidsrehabilitering

Bakgrunn: Denne rapporten er en forskningsbasert evaluering av om metoden «tjenestedesign» gir reell brukermedvirkning i utviklingen av psykiske helsetjenester. Målgruppen for evalueringen er brukere og representanter for de lokale brukerrådene som har vært involvert i prosjektet «Endret skjerming. Økt verdighet og åpenhet» og «Hjelp meg, det haster» ved Klinikk psykisk helse og avhengighet ved Oslo universitetssykehus (OUS). Extrastiftelsen har gitt midler for å kunne evaluere hvordan brukerne vurderer sin deltagelse i tjenestedesignprosessen, og spesielt om metoden tjenestedesign oppleves å gi reell brukermedvirkning. I tillegg er det evaluert om deres erfaringer er sentrale i de foreslåtte endringene. Metode: Denne forskningsbaserte evalueringen ble gjennomført med bruk av fokusgruppeintervjuer, individuelle dybdeintervjuer og telefonintervjuer. I tillegg fylte alle deltakerne ut et skjema for å hente inn bakgrunnsinformasjon, demografiske data og en kvantitativ vurdering av noen utvalgte påstander om hva deltakerne mener om brukermedvirkning. Funn: Studiens funn er følgende tre hovedtemaer: (1) Tjenestedesign oppleves som inspirerende og skaper samarbeid, (2) Tjenestedesignerne bidro til å skape reell brukermedvirkning, og (3) Barrierer for reell brukermedvirkning i tjenestedesign som metode slik det er gjennomført i dette prosjektet. Funnene viser at deltakerne opplever at de blir tatt på alvor i tjenestedesignprosessen. Deltakerne beskrev at tjenestedesign er en prosess som legger til rette for aktiv deltakelse fra både brukere og tjenesteytere, der informasjonsdeling og reelle valg av løsninger er sentrale elementer. Funnene viser også at det er viktig at de er flere med bruker- og pårørendeerfaring med i prosjektene, slik at de ikke blir i mindretall. Dette er viktig for å skape reell brukermedvirkning. Konklusjon: Studien viser at deltakerne var svært fornøyde med å delta i to prosjekter som har benyttet tjenestedesign som tilnærming. Funnene fremhever at tjenestedesign bidrar til aktiv deltakelse, motivasjon, inspirasjon og kreativitet i prosjektene og bidrar til reell brukermedvirkning. Brukerne har opplevd seg lyttet til og respektert, og deres innspill har hatt betydning for prosjektenes utvikling og sluttresultat. Funnene viser også at det er viktig at de er flere med bruker- og pårørendeerfaring med i prosjektene, slik at de ikke blir i mindretall. Dette er viktig for å skape reell brukermedvirkning

Bakgrunn Både i Norge og internasjonalt er det blitt vanligere å ansette personer som har erfaringer med psykiske helse-og/ eller rusproblemer i tjenestene. Forskning viser at det fra brukernes side i stor grad oppleves positivt å kunne møte erfaringsmedarbeidere. Et områdedet er behov former kunnskap om er relasjonene og samarbeidet mellom erfaringsmedarbeidere og brukere.Hovedmåletmed denne studien er å utforske og beskrive brukeropplevelser i og med møter med erfaringsmedarbeidere i psykisk helse-og rustjenester. Studien søker å utvikleforskningsbasert kunnskap om disse erfaringene, samt hvordan denne kunnskapen kannyttiggjøres.En litteraturstudie er gjennomført for å beskrive kunnskapsstatus innen området. Forskningsprosjektet er gjennomført på oppdrag fra Nasjonalt senter for erfaringskompetanseinnen psykisk helse ved Senter for psykisk helse og rus(SFPR), Institutt for helse-, sosial-og velferdsfag, Fakultet for helse-og sosialvitenskap ved Høgskolen i Sørøst-Norge (HSN). Metode Denne mixed methods-studien har en kvalitativ og en kvantitativ del. I den kvalitative delstudien er fem fokusgruppeintervjuer med til sammen 26 personer gjennomført. I den kvantitative delstudien er det innsamlet sosiodemografiske data fra den enkelte deltaker samt benyttet recoveryverktøyet INSPIRE. Studien har en brukerinvolvert samarbeidsbasert metodologi og en styringsgruppe og kompetansegruppe har fulgt arbeidet.En av de to forskerne som gjennomførte studien har erfaringskompetanse og vernepleierbakgrunn. Den andre forskeren er ergoterapeut og professor i psykisk helsearbeid.To forskingsmedarbeideremed bakgrunn innen sosialt arbeid og psykologi deltok i analyseprosessene og rapportskriving Funn De samlede funnene er fremstilt i en kvalitativ og en kvantitativ del. I den kvalitative delen ble fire hovedtema analysert fram:1) «Jeg lytter mer med en gang», 2) Erfaringsmedarbeider som brobygger,3)«Det kommer litt an på personen»,4) Et sted du kan være deg selv. Hvert hovedtema blir belyst med undertema. De kvantitative funnene er fremstilt i ulike tabeller Samlet sett viser studien at brukere har svært positive erfaringer knyttet til samarbeid med erfaringsmedarbeider og fra steder som ledes av erfaringsmedarbeidere. Studien belyser også utfordringer i hjelperelasjoner både i forhold til fagpe rsoner og erfaringsmedarbeidere, samt erfaringer med forskjeller mellom de to gruppene. Noen konklusjoner og anbefalinger Studien peker på noen tydelige områder der erfaringsmedarbeider hadde viktige bidrag til innbyggere som opplevde psykiske helse- og/eller rusproblemer. Det handler om en unik troverdighet og forståelse, om tillit, omsorg,kjærlighet og lydhørhet og fintfølelse. Funnene viser også til viktige funksjoner erfaringsmedarbeidere haddesom brobyggere innen tjenestesystemer, i lokalmiljø og samfunn. Samtidig kommer det fram nyanserte perspektiver,som at erfaringsmedarbeidere kan være for opptatt av sin egen historie og sine egne «løsninger». Det er også beskrivelser av godt samarbeid med fagpersoner og nødvendigheten av fagkompetanse i en rekke situajoner. Sammenfattende viser denne studien positive erfaringer med erfaringsmedarbeidere i tjenestene. Samtidig fremstår et felt som er underveis og der det er mye usikkerhet knyttet til erfaringsmedarbeideres kompetanse, roller og arbeidsforhold. Vi ser noen forskningstema som naturlig peker seg ut. I denne studien var alle deltakerne etnisk norske og det var dobbelt så mange kvinner som menn som deltok. De fleste var også godt voksne. Det er behov for å vite mer om erfaringsmedarbeideres rolle og bidrag overfor personer fra andre kulturer og i ulike aldersgrupper. Erfaringsmedarbeideres bidrag i et kjønnsperspektiv kan også være relevant. Andre forskningsområder som kan nevnes er: 1)Hva er det særegne ved erfaringskunnskap, og hva kjennetegner god bruk av erfaringskunnskap? 2) Rammebetingelser for erfaringsmedarbeidere: forankring i egne virksomheter, ibrukerorganisasjoner eller i ordinære offentlige tjenester? 3) Fagpersoners erfaringer knyttet til samarbeid med erfaringsmedarbeidere,4) Erfaringsmedarbeidernes bidrag i forhold til sosial inkludering og deltakelse,5) Hvordan gyldiggjøre og anvende fagpersoners livserfaringer i tjenestene?

Master's thesis in Health and social sciences Formålet var å undersøke om personale i psykisk helse i kommunane ivareteke brukarmedverknad og samarbeider omkring brukarane td. i arbeidet med Individuell plan. Korleis involverer ein brukerane og kva utfordringar møter ein? Samhandling er ennå eit stort problem og brukarmedverknad og informasjonsutveksling kan bli betre. Studia nytta ein kvalitativ metode for å kunne svare på problemstillinga. Personalperspektiv, strategisk utval og 7 informantar frå to kommunar. I innsamling av data vart semistrukturerte intervju brukt, med ein intervjuguide som utgangspunkt. Analysen var systematisk tekstkondensering. Studia viser at personale involverer brukerane i deira hjelpe- eller behandlingstilbod i kommunen i forhold til søknadsprosessen, haldningar, samtalen, Individuell Plan og samtykke, for å ivareta brukarmedverknad i arbeidet. Dei tydeligaste funna var at informantane framheva at respekt for brukaren styrkjer brukarmedverknad, og at personale ut frå eit humanistisk grunnsyn, gav gode forhold for at brukarane kunne få delta i sine eigne liv, praktisering av brukarmedverknad, samvalg og recovery. Personale møtte ulike utfordringar og mykje kunne tyde på at desse hadde samanheng med at brukarmedverknad krev eit humanistisk menneskesyn. Funn av ulik praksis for søknad om IP og opplæring av koordinatorer i ulike kommunar hadde innverkar på grad av brukarinvolvering og viser at organiseringa av tenester har innverknad på praktisering av brukarmedverknad. Utfordringane personale peikar på, kan ha samanheng med at retten til å medverka og å samarbeida forutset samspel og andre relasjonar enn dei tradisjonelle, mellom brukar og personale.

På bakgrunn av at brukermedvirkning er et satsningsområde innen psykisk helsevern tilbys ordningen med brukerstyrte døgninnleggelser (BRI) i spesialisthelsetjenesten stadig flere steder i Norge. BRI går i korte trekk ut på at personer med kontrakt/avtale selv kan sørge foren innleggelse for noen dager uten vurdering eller henvisning fra lege. Den begrensede forskningen på dette er entydig i at brukere av tjenesten opplever en rekke positive effekter med tanke på å leve med alvorlig psykisk lidelse. Denne studien hadde til hensikt å utforskehvilke erfaringer mennesker med psykoselidelser hadde av å medvirke, i betydningen være aktør i ordningen BRI. Studien bygger på et flerdimensjonalt og humanistisk menneskesyn og hvor begrepene salutogenese, autonomi og avhengighet danner bakteppet. Det ble brukt en kvalitativ metode i form av semistrukturerte dybdeintervjuer basert på fenomenologi og med en hermeneutisk tilnærming i forståelsen av beskrivelsene som kom frem. Fem personer i alderen 26 -62 år med diagnostisert psykoselidelse og erfaring fra brukerstyrte innleggelser fra tre forskjellige institusjoner deltok. Intervjuene ble analysert etter analysemetoden systematisk tekstkondensering slik Malterud (2012) beskriver den. Funnene i studien kan tyde på at brukerne av tjenesten vektlegger det å selv kunne sørge for en innleggelse uten å måtte vurderes av lege som det mest betydningsfulle hva medvirkning eller styring angår. Det å legge seg inn opplevde de som å ta ansvar for seg selv. BRI ga enrekke positive effekter. Det å ta avgjørelsen om innleggelse bød på utfordringer slik at deltakerne i hovedsak søkte støtte hos noen de kjente før de bestemte seg. Når de kom for innleggelse ønsket deltakerne i første omgang å bli tatt vare på og slippe ansvar for seg selv en liten stund. Det var videre helt nødvendig å møte helsepersonell som var trygge, engasjerte og ga god tid til samarbeid for at de skulle kunne medvirke i planlegging av oppholdet

Bakgrunn: Denne evalueringen handler om erfaringer med å delta i likepersongrupper ved NaKuHel, som går under navnet RoSe-grupper. Evalueringen har fokusert på deltakernes opplevelser av sin deltakelse i gruppene, og hvilke betydningen deltakelsen har hatt for deres hverdagsliv. NaKuHel ønsket en forskningsbasert evaluering av deres likepersonprosjekt ”RoSe-grupper.” NaKuHel ønsket en evaluering der de kunne få kunnskap som kan benyttes inn i fremtidig likepersonarbeid på NaKuHel. Metode: Denne forskningsbaserte evalueringen ble gjennomført med bruk av kvalitativ datainnsamling. Datainnsamlingen ble gjennomført med to fokusgruppeintervjuer med totalt 12 deltakere fra to RoSe-grupper. Funn: Funnene viser at deltakerne opplevde at det å være med en likepersongruppe ved NaKuHel bidrar til: (1) Tilhørighet og fellesskap, (2) Å finne sine ressurser i sitt eget tempo, (3) Et steg på veien mot arbeid, og (4) Organiseringen av gruppa gir mulighet til selvstyring og frihet. Konklusjon: Samlet sett gir evalueringen et positivt bilde av deltakernes erfaringer med å delta på "RoSe-gruppene." Studien viser at deltakerne opplever sosial inkludering, at de selv medvirker til å utvikle aktivitetenes innhold og kan påvirke gruppens utvikling, samt deltakernes opplevelse av mestring og inspirasjon, til egeninnsats og opplevelse av styrket selvfølelse. Dette bidrar til en opplevelse av en positiv identitet, sosialt fellesskap og et viktig steg mot arbeidslivet.

Although user involvement has been the vision of mental health care for the last decades, there are indications of this vision remaining as rhetoric rather than reality in many clinical settings. The objective of this paper is to raise some fundamental questions associated with user involvement. Four challenges are examined: assumptions about the nature of the problems, the power of defining 'true knowledge', the power domination in service provision and community mental health care as an accommodating arena for maximizing the service user role. Finally, some strategies are suggested in order to overcome barriers towards realizing the intentions of user involvement.

In recent decades, outpatient commitment orders have been increasingly used in the follow-up of persons with serious mental disorders. Most studies on outpatient commitment orders have focused on compliance and consumption of health care services; there is little research on the content of outpatient commitment orders from a patient perspective. The aim of this study is to examine patients’ experiences of living with outpatient commitment orders, and is based on qualitative interviews with 16 persons in two Norwegian counties. The data were analysed using a constructivist, interpretive approach to the grounded theory method. The main finding was that patients with outpatient commitment orders felt that their lives were on hold. The feeling of being seen only as patients prevented them from taking responsibility for their own lives. The medical context was perceived as an obstacle to recovery and transition to a more normal life. Patients’ daily lives were dominated by the agenda set by health care providers and many said they were subjected to control measures that resulted in a reduced quality of life. However, informants also spoke of positive experiences as outpatient commitment order patients, such as feeling safe and secure and having easy access to health care staff and services.

Kommunene har mange utfordringer i forhold til psykisk helsearbeid og rus. Nedbyggingen av døgnplassene i psykisk helsevern fortsetter, og mange kommuner sliter med å gi brukerne et godt tilbud. Når kommunene også skal prioritere de med lettere psykiske lidelser og rusproblemer (utgjør nå ca. 10 prosent av brukerne), vil det uten økte ressurser til kommunalt psykisk helse‐ og rusarbeid, bety at andre grupper må nedprioriteres. Det vil særlig være viktig fremover å følge med på denne utviklingen, og undersøke om målgruppene konkurrerer om ressursene og om de mest alvorlige syke vil prioriteres på bekostning av forebyggingsarbeidet ‐ eller omvendt.

Relationships have a tremendous impact on how people recover from schizophrenia. Previous research has focused on the role of clinicians in these supportive relationships, but the current study finds that these relationships can occur within the mental health system, the family, or out in the community. Regardless, it is very important for people in recovery to feel as if they are supported and cared for. In qualitative interviews, we examine the specific aspects that characterize other people's actions when helping in the recovery process. First, for both professionals and family members, being “there” and available seemed to help people in recovery. Secondly, people helped by doing more than was expected of them, sometimes by lending money or doing something extra to help out the person in recovery. Thirdly, people helped by doing something different than what was expected of them. For professionals, this might mean that they break a minor rule. These factors helped people in recovery feel like they wer...

En økning av psykiatrisk sykehusbehandling i første halvdel av forrige århundre og en påfølgende reduksjon av institusjonsbehandling i siste halvdel har vært en internasjonal trend. Slike endringer får konsekvenser for mange som lever med psykiske helseproblemer. Tjenester med en åpen, fleksibel organisering, som tilbyr både støtte fra fagansatte og brukere seg i mellom, har blitt anbefalt som en del av en «recoveryorientert » tilnærming i psykisk helsearbeid i enkelte land. I Norge anbefales lavterskeltilbud som en helsefremmende strategi, også på psykisk helse-området. Funn fra denne studien viser at en blanding av profesjonell hjelp og brukermedvirkning gir tjenestebrukere muligheter for både å motta sosial støtte og delta aktivt; noe som kan bidra til en utvikling av gjensidige relasjoner i dagliglivet. For flere informanter i denne studien bidro deltakelse og gjensidig støtte til økt selvtillit og opplevelser av å bli anerkjent. Å benytte tjenesten basert på egne behov bidro også til økt deltakelse i lokalsamfunnet for mange. For fagansatte var fagkunnskap og erfaring viktig for utøvelsen av psykisk helsearbeid med en fleksibel, lavterskel tilnærming, og en slik tjenesteorganisering muliggjorde mer likeverdige relasjoner med brukerne enn fagrollen i institusjoner.

Master's thesis in Health and social sciences Tema: Dette studiet har teke føre seg den brukartilsette si oppleving av eiga rolle og funksjon i det psykiske helsefeltet. Føremål: Føremålet har vore å sjå på korleis den brukartilsette kan bidra med sin kunnskap i det psykiske helsefeltet. Og å setje fokus på dei brukartilsette sin kunnskap som eit viktig supplement til fagleg kompetanse Metode: Det blei tatt utgangspunkt i ei kvalitativ tilnærming. Det har i alt blitt intervjua 6 erfaringskonsulentar og medarbeidarar med brukarerfaring. Dei har fortalt om korleis dei opplever si rolle og funksjon på sin arbeidsplass Funn: Den brukartilsette opplever at sin kompetanse er ønskja og verdsett innanfor det psykiske helsefeltet. Dette av både leiinga, kollegaer og pasientar/brukarar. Dei erfarer at sin kompetanse kan vere til hjelp for pasienten/brukaren der fagkompetansen kjem til kort. Dei utfyller ein rolle fagpersonellet ikkje kan ta på seg. Det har likevel vore ein tung prosess i implementeringa av deira rolle og funksjon på arbeidsplassen. Brukartilsetting er framleis ein forholdsvis ny rolle i det psykiske helsefeltet. Og dette byr på utfordringar. I sitt arbeid for å få sin kunnskap likestilt med fagkompetanse føler dei framleis at dei kan møte motstand. Dei peikar vidare på at dei saknar rettleiing og eit kollegialt fellesskap med andre brukartilsette. Funksjonen og rolla deira kan synast uklare, både for dei sjølve og for kollegaer. Dette kan gjere det vanskelig å vite korleis nyttiggjere seg deira funksjon.

Forskningsbasert evaluering av ACT- modellen i norsk sammenheng. Studien gir ny kunnskap om 76 brukeres tilfredshet og erfaringer med ACT- modellen, deres viktigste relasjoner i teamet og deres opplevelse av sin egen personlige bedringsprosess (tilfriskning). Brukerne rapporterer høy tilfredshet med tjenestene de mottar fra ACT.

De norske ACT- teamene har lykkes i å rekruttere målruppen slik den er definert av Helsedirektoratet. Teamene er trofaste mot ACT- modellen, og utfører helhetlige tjenester enten alene eller i samarbeid med andre tjenester. Brukerne rapporterer høy tilfredshet med ACT.

Master's thesis in Health and social sciences Målet med denne studien var å beskrive personalets erfaringer med å jobbe ved en psykiatrisk avdeling som anvender brukerstyrte plasser som behandlingsform. For å nå dette målet ble to forskningsspørsmål formulert: Hvordan erfarer personalet at brukerstyrte plasser har betydning for pasientene i deres bedringsprosess? Hvordan erfarer personalet samarbeidet mellom DPS, pårørende, fastlege, kommune og øvrige samarbeid rundt pasienter med BSP? Det ble benyttet et kvalitativt deskriptivt design for å svare på disse forskningsspørsmålene. I studien ble det gjennomført seks individuelle intervjuer og disse ble transkribert i etterkant av intervjuene. Analysen som ble benyttet er inspirert av Kvale og Brinkmann (2009) sin sekstrinns analyseprosess, samt systematisk tekstkondensering som er inspirert av Giorgi (1985) og videreutviklet av Malterud (2009). Hovedtemaet i denne studien ble dannet i analyseprosessen og var sentrert rundt personalets erfaring med brukerstyrt plass i det daglige. Temaene som senere kom frem i analyseprosessen var hvilke positive sider som oppleves med brukerstyrt plass, utfordringer med brukerstyrt plass og samarbeid rundt brukerstyrt plass i det daglige. Det kom også frem undertema til disse temaene som blant annet var ansvarliggjøring av pasienten, avvisning og samarbeid med fastlege, kommune, pårørende og øvrige samarbeid. I drøftingen ble disse temaene og undertemaene diskutert i lys av teoretiske rammeverk som recovery og brukermedvirkning for å svare på forskningsspørsmålene i studien. Konklusjonen i denne studien er at personalet erfarer både positive sider og utfordringer rundt brukerstyrte plasser og personalet hadde delte meninger når det kom til samarbeidene som nevnt tidligere rundt disse pasientene. Den største betydningen, slik jeg tolker informantene, var at brukerstyrte plasser er viktig for pasientene i deres tilfriskningsprosess da de vet at det er et tilbud om de trenger det. Det er et tilbud om ro, omsorg og rutiner. Dette er noe som er i tråd med den tidligere forskningen rundt brukerstyrte plasser, som for eksempel Heskestad og Tytlandsvik (2008), Hanneborg og Ruud (2011) og Sollied og Måsø Helland (2010). Om samarbeidet rundt pasienter med brukerstyrte plasser konkluderer studien med at pasientene som har tjenester ute i kommunen, botilbud med bemanning eller pårørende som kan hjelpe dem i å ta kontakt med DPS-et for en innleggelse, muligens har en fordel i at de har støttespillere rundt seg som kan hjelpe de med å vurdere deres sykdomsbilde og dets utvikling. Informantene beskrev at mange av pasientene med brukerstyrt plass aldri benyttet seg av plassen. For noen kan det kanskje være tryggheten av å vite at det er en plass for dem hvis de trenger det. Det kan muligens også være at de ikke klarer å benytte seg av tilbudet, muligens fordi de ikke har noen å støtte seg på, eller til å hjelpe de med å benytte seg av BSP når de trenger det. Informantene mente at de forskjellige samarbeidene de hadde erfaring med rundt BSP fungerte godt.

Forfatterne vil undersøke hvordan overgangen fra spesialisthelsetjenesten til kommunalt tilbud oppleves. Som sosialarbeidere syns de det er viktig å ha kunnskap om hvordan mennesker opplever eller erfarer sin virkelighet. Derfor ble det et hovedpunkt for forfatterne av denne studien å frembringe innsikt i personer sine opplevelser og ikke bare presentere teori om hvordan en slik overgang foregår. Forfatterne har valgt å snakke med personer som har vært innlagt i spesialisthelsetjenesten over lengre tid, men nå er brukere av et kommunalt tilbud. Det kommunale tilbudet er i denne sammenhengen avgrenset til et bofellesskap innen psykisk helse og rus.

Master's thesis in Health and social sciences Når man dømmes til straff i Norge er det selve frihetsberøvelsen som er straffen, noe som innebærer at innsatte har samme rettigheter som samfunnets øvrige borgere. I et lukket fengsel må imidlertid alltid hensynet til sikkerheten veie tyngst. Samtidig skal en rehabilitere mennesker som gjerne allerede sliter med dårlig helse og andre levekårsproblemer til et lovlydig liv. Brukermedvirkning fremstår som en viktig del av rehabiliteringstradisjonen. Hensikten med studien var å undersøke hvordan innsatte i lukket fengsel opplever at de får medvirkning/innflytelse i beslutninger som gjelder deres egen hverdag, og om denne opplevelsen har betydning for deres psykiske helse. Forskningsmetoden som ble benyttet var en kvalitativ tilnærming med et semistrukturert forskningsintervju som verktøy. Det ble gjennomført seks individuelle intervjuer med innsatte fra to forskjellige lukkede fengsel. Informantene fikk utdelt informasjonsbrev med samtykkeerklæring. Intervjuene ble tatt opp elektronisk og data ble transkribert og analysert med en hermeneutiskfenomenologisk tilnærming. Funnene viste at hvordan informantene ble møtt av ansatte var sentral for opplevelsen av medvirkning. Studien viste videre at informantenes opplevelser av manglende medvirkning, hadde negativ innvirkning på deres psykiske helse. De innsatte beskrev mange vonde følelser og manglende arenaer for å håndtere disse følelsene, som ledet til fremmedgjøring fra eget følelsesliv. De opplevde videre manglende kontroll over eget liv og begrensede muligheter til å kunne bygge opp selvtilliten. Konklusjonen er at medvirkningen informantene beskrev fremstår som for liten til at den for de fleste opplevedes som særlig betydningsfull. Selv om materialet var lite, blir funnene ansett å være såpass entydige at det er grunnlag for refleksjon rundt muligheten for å forbedre praksis. Et tiltak som det ene fengselet hadde iverksatt og som studiens funn tydet på gav muligheter for reell medvirkning, var kontaktutvalg. Dette kan ses på som at det er mulig også i fengsel å få til arenaer for medvirkning. Det trenger heller ikke være kostnadskrevende å få til større grad av medvirkning, en endring i tankesettet omkring fengselssystemet synes imidlertid nødvendig. Fokus må i større grad rettes mot dialog og selvforvaltning.

Master's thesis in Health and social sciences Denna studies syfte var att utforska personalens upplevelser av brukarmedverkan och recovery i arbetet med inneliggande patienter i en manisk fas. Begreppen recovery och brukarmedverkan utgjorde studiens teoretiska referensram. En kvalitativ metod användes för att svara på problemtällningen där åtta studiedeltagare, vilka arbetade inom den psykiatriska slutenvården, intervjuades. Intervjuerna analyserades med innehållsanalys och ett tema kom fram; den terapeutiska miljön. Studiedelagarna uppgav det vara krävande att arbeta med denna patientgrupp. Patienterna var ofta negativa till behandling vilket skapade utmaningar i relationen mellan patient och personal. En tydlig tvåsidighet belystes när det kom till brukarmedverkan vid mani, där det innebar en stor utmaning att hitta balansen mellan att överstyra patienten och att låta patienten fatta beslut han eller hon inte var klar för. Sjukdomsinsikt samt miljöterapi i kombination med mediciner beskrevs vara viktigt för patientens recovery. Samtidigt presenterades många utmaningar med medicineringen som ovilja från patienten, biverkningar och risk för depression. Anhöriga beskrevs vara en resurs för både patienten och personalen. Studiedeltagarna uttryckte en önskan om en utveckling av miljöterapin vid mani där det uttrycktes en tro på att mer fokus på aktivitet kunde vara positivt. Denna studie visade på att brukarmedverkan vid mani både kan främja och hämma patientens recoveryprocess, vilket kräver mycket av personalen. Detta tyder på ett behov för en vidare utveckling av tjänsterna riktade mot människor med bipolär sjukdom, både på institution och i kommunerna.

En forutsetning for en kunnskapsbasert helsetjeneste er at pasienter tas med i beslutninger om egen og andres helse. Dette forutsetter tilgang på pålitelig kunnskap og kompetanse i å ta den i bruk. Den sentrale arenaen for pasientmedvirkning er møtet mellom pasient og helsearbeider, men andre viktige områder for medvirkning omfatter beslutninger på system- og politisk nivå. Tiltak for å fremme pasienters tilgang til pålitelig helseinformasjon kan deles i tre kategorier. Den første dreier seg om at forskere, helsepersonell og andre fagfolk kvalitetssikrer, oppsummerer og formidler den beste tilgjengelige kunnskapen. Den andre relaterer hovedsakelig til nettbasert informasjon, der informasjonen blir filtrert enten manuelt av eksperter eller ved bruk av automatiske søkemotorer. Tiltak i den tredje kategorien er opplæring av pasienter, for eksempel i form av kurs, eller i bruk av sjekklister og andre ressurser, for å styrke deres kompetanse i kritisk vurdering av forskning.Austvoll-Dahlgren A, Johansen M. The patient as participant and knowledge manager. Nor J Epidemiol 2013; 23 (2): 225-230.ENGLISH SUMMARYA prerequisite for an evidence based health care is that patients take part in decisions about their own and others' health care. This requires access to reliable information and competence in applying it. The central arena for patient participation is the meeting between patient and health professional, but other important areas of involvement include decisions at the system and policy levels. Measures to promote patient access to reliable health information can be divided into three categories. The first entails that researchers, health personnel and other professionals quality assess, summarise and communicate the best available evidence. The second relates mainly to online information and how information is filtered either manually by experts or by automated search engines. The third types of measures are those where patients are trained, for example in the form of courses, or by the use of checklists and other resources, to enhance their skills in critical appraisal of research.

Denne rapporten er en av flere der Høgskolen i Østfold i samarbeid med et temanettverk av tjenesteytere beskriver og dokumenterer noen av de tjenestetilbudene som gis til brukergruppen: "Mennesker med psykiske lidelser som har behov for omfattende tjenester". Dette temanettverket ble opprettet i 2010 og har i løpet av de tre årene det har eksistert koblet forskere fra høgskolen, kommunalt ansatte med erfaring for å yte tilbud til målgruppen og brukerorganisasjoner i et nettverk med et mål om å skape grobunn for en ny type kunnskapsutvikling. Erfaringene fra dette temanettverket er nå samlet i til sammen 11 rapporter. En viktig ambisjon med disse rapportene er å utforme de på en slik måte at andre tjenesteytere kan bruke de erfaringene som presenteres i egen tjenesteyting. I denne rapporten legges det derfor stor vekt på å beskrive hvordan tjenestene ytes. I tillegg legges det stor vekt på å synliggjøre først og fremst de forholdene som bidrar å fremme gode tjenestetilbud, i tillegg vil vi også peke på noen av de utfordringene som finnes og som hemmer mulighetene for å gi gode tjenestetilbud. Nettverket av tjenesteytere representerer flere av landets største kommuner og er finansiert av Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid (NAPHA). NAPHA dekker utgiftene til drift av nettverket, prosjektledelse og noe forskningsarbeid. Rapportene vil bli gjort tilgjengelig i elektronisk form på høgskolens hjemmeside og i NAPHA’s kunnskapsbase psykiskhelsearbeid.no.

Rapporten er en systematisk kunnskapssammenstilling om recoveryorienterte praksiser. Interessen for recovery som begrep, kunnskapsområde og grunnlag for praksisutvikling har vært økende i Norge de senere år. Internasjonalt er recovery fremhevet som retningsgivende for psykisk helse- og ruspolitikk, og er styrende for praksiser i en rekke land. Det er de siste tiår gjort et betydelig arbeid i bruker-, forsknings- og fagmiljøer med å tydeliggjøre begrepet recovery. Det er ulike definisjoner og forståelser av begrepet, og det anvendes på forskjellige vis i helse- og velferdstjenestene både nasjonalt og internasjonalt.

Resultatene fra studien peker på at alvorlig psykisk syke opplever å ha en klar forståelse av hva de sliter med, og hvordan problemene bør håndteres. De har imidlertid en høy terskel for å kontakte hjelpeapparatet, og dette skyldes negative erfaringer og liten grad av brukermedvirkning i behandlingsplanlegging og implementering.

Masteroppgave, psykisk helsearbeid, 2013 Norsk sammendrag: Bakgrunn og hensikt: Brukerkunnskap skal spille en likeverdig rolle i utforming av tjenester og praksis i psykisk helsevesenet, men til tross for innføring av lovpålagte brukerrettigheter opplever brukere liten reell brukermedvirkning på individnivå. Det er nødvendig at brukerkunnskapen bearbeides gjennom forskning slik den får en likeverdig stilling som grunnlag for den kunnskapsbasert praksis. Undersøkelsen søker å bidra til å gyldiggjøre brukerkunnskap for å bidra til å gjøre kunnskapen mer tilgjengelig for tverrfagligarbeid i psykisk helsefeltet. Denne studien er en undersøkelse av en gruppe erfaringskonsulenters perspektiv på psykisk lidelse. Hensikten med studien var å få en forståelse av hvilken forståelse og mening gruppen har av psykiske problemer, bedring, behandling og psykisk helsearbeid, og hvilke problemstillinger som er sentrale i psykisk helsearbeid for erfaringskonsulenter. Metode: Dataene ble samlet inn ved individuelle semi-strukturerte intervjuer med erfaringskonsulenter fra hele Norge (n=8) i perioden april til juni 2012. Data ble behandlet med systematisk tekstkondensering, som beskrevet av Malterud, og analysert ved hjelp av kvalitativ datastyrt innholdsanalyse (Malteud, 2011). Funn: Funnene ble organisert i tre kategorier (hver bestod av flere kodegrupper og subgrupper). Kategorien ”Utenfra perspektiver” beskriver kodegruppene ”En kritikk av sykdoms perspektivet” og ”Bakvendtland – Diagnoser, ikke diagnoseforeskrevet behandling”. Kategorien ”Innenfra perspektiv” består av kodegruppen ”Behov for hjelp” som beskriver meningsfull hjelp og behandling, og kodegruppen ”Recovery” som beskriver gruppens recoveryorienterte perspektiv. Kategorien ”Empowerment” består av kodegruppene ”Ny kunnskap” og ”Påvirkningskraft og selvbestemmelse” og beskriver aspekter ved brukermedvirkning. Konklusjon: Konklusjonen viser at informantene deler et sammensatt perspektiv, der et recoveryorientert perspektiv står i motsetning til en medisinsk forståelse av psykiske problemer. Implikasjoner for feltet: Brukermedvirkning må styrkes. Behandlere bør utvise varsomhet i farmakologisk behandling, en traumeforståelse bør vektlegges og nye recoveryorienterte behandlingstilbud bør utforskes. English abstract: Background and aim: Peer expertise is supposed to have equal say in establishing and providing mental health services. However, in spite of the introduction of laws protecting user rights, mental health service users have little real opportunity to participate in the decision making process at an individual level. It is necessary to process the user expertise through scientific research to achieve an equal position as a foundation for evidence based practise. The study contributes to validating peer expertise and making it available to interdisciplinary collaboration in the mental health field. This thesis is a study of the Mental Health Care Peer Worker Perspectives. The study aims to develop an insight into the understanding and opinions the group has of mental health problems, recovery, treatment, and mental health care, and the challenges peer workers find sentral to mental health care. Method: The data was collected through semi structured individual interviews with peer workers from Norway (n=8) during the period April through June, 2012. Data was processed with systematic text condensation as decribed by Malterud, and a data based qualitative content analysis (Malterud, 2011). Results: The findings were organized in three categories (each divided into code groups and sub groups). The category ”Outside perspective” describes the code groups ”A critique of the disease pespective” and ”Backwards land – Diagnosis, not diagnosis based treatment”. The category ”Inside perspective” holds the code group ”In need of help”, which describes meaningful help and treatment, and the code group ”Recovery” which describes the group’s recovery orientated perspective. The category ”Empowerment” holds the code groups ”New expertise” and ”Influence and self determination”, and describes aspects of user participation. Conclusion: The conclusion shows that the informants share a complex perspective, where a recovery orientated perspective is opposed to a medical understanding of mental health problems. Implications for the field: It is necessary to strengthen user participation. Service providers must exercise caution in pharmaceutical treatment, a trauma orientation should be given more weight, and recovery orientated services should be researched.

Brukerkunnskap skal spille en likeverdig rolle i utforming av tjenester og praksis i psykisk helsevesen, men til tross for innføring av lovpålagte brukerrettigheter opplever brukere liten reell brukermedvirkning på individnivå. Det er nødvendig at brukerkunnskapen bearbeides gjennom forskning slik at den får en likeverdig stilling som grunnlag for kunnskapsbasert praksis. Undersøkelsen søker å bidra til å gyldiggjøre brukerkunnskap for å bidra til å gjøre kunnskapen mer tilgjengelig for tverrfaglig arbeid i psykisk helsefeltet. Denne studien er en undersøkelse av en gruppe erfaringskonsulenters perspektiv på psykisk lidelse. Hensikten med studien var å få en forståelse av hvilken forståelse og mening gruppen har av psykiske problemer, bedring, behandling og psykisk helsearbeid, og hvilke problemstillinger som er sentrale i psykisk helsearbeid for erfaringskonsulenter. Metode: dataene ble samlet inn ved individuelle semi-strukturerte intervjuer med erfaringskonsulenter fra hele Norge (n=8) i perioden april til juni 2012. Data ble behandlet med systematisk tekstkondensering, som beskrevet av Malterud, og analysert ved hjelp av kvalitativ datastyrt innholdsanalyse (Malteud, 2011). Funn: funnene ble organisert i tre kategorier (hver bestod av flere kodegrupper og subgrupper). Kategorien ”Utenfra perspektiver” beskriver kodegruppene ”En kritikk av sykdoms perspektivet” og ”Bakvendtland – Diagnoser, ikke diagnoseforeskrevet behandling”. Kategorien ”Innenfra perspektiv” består av kodegruppen ”Behov for hjelp” som beskriver meningsfull hjelp og behandling, og kodegruppen ”Recovery” som beskriver gruppens recoveryorienterte perspektiv. Kategorien ”Empowerment” består av kodegruppene ”Ny kunnskap” og ”Påvirkningskraft og selvbestemmelse” og beskriver aspekter ved brukermedvirkning. Konklusjon: konklusjonen viser at informantene deler et sammensatt perspektiv, der et recoveryorientert perspektiv står i motsetning til en medisinsk forståelse av psykiske problemer. Implikasjoner for feltet: brukermedvirkning må styrkes. Behandlere bør utvise varsomhet i farmakologisk behandling, en traumeforståelse bør vektlegges og nye recoveryorienterte behandlingstilbud bør utforskes.

Studien utforsker ambulant virksomhet i Møre og Romsdal med henblikk på a) innovasjon og nytenkning, b) arbeid og samarbeid i "felten", herunder etiske utfordringer, c) "pasientflyt" og d) oppfatninger teamene har om hverandres roller og metoder.

Brukere av helse- og sosialtjenester og fagpersonene som leverer disse tjenestene kan ha forskjelllig oppfatninger om hva god kvalitet er. Dette er en analyse av Bruker spør Bruker- undersøkelser i psykisk helse- og sosialtjeneste.

Rapporten formidler innsikter om lokale velferdssystemer sett fra en brukers ståsted, samt noen vellykkede prosjekter i Sandnes kommune. En viktig intensjon er at erfaringen som presenteres kan gi andre tjenesteytere grunnlag for å utforme liknende tilbud.

Tema for denne studien var erfaringer med brukermedvirkning for personer med samtidig rus og psykisk lidelse i kommunal psykisk helsetjeneste. En kvalitativ studie blant psykisk helsearbeidere i en kommune. Hensikten var å kartlegge hvilke erfaringer psykisk helsearbeidere har med brukermedvirkning for personer med Rop-lidelse i det praktiske arbeidet i en kommune. Metoden er en kvalitativ tilnærming med intervju som datainnsamlingsmetode hvor man undersøkte hvilke erfaringer psykisk helsearbeidere har med brukermedvirkning for personer med samtidig rus og psykisk lidelse. Det ble gjennomført seks intervjuer med psykisk helsearbeidere som ga helsetjeneste til brukergruppen på kommunalt nivå. Funnene viste at psykisk helsearbeidere var opptatt av brukermedvirkning. I analysen og drøftingsdelen kom det frem viktige elementer hvor respondentene opplevde at brukermedvirkning var en faglig utfordring i arbeidet med å gi helsetjenester til brukergruppen. Her pekes det på ulik forståelse av hva brukermedvirkning var og behov for mer kompetanse om brukermedvirkning som særlige utfordringer. Faktorer som respondentene mente kunne være med å bidra til og fremme brukermedvirkning var positive holdninger, relasjonens betydning, betydning av gjensidig tillit, ansvarsgruppens betydning og aktiv faglig ledelse. Respondentene pekte også på faktorer som negative holdninger, umotiverte brukere og manglende individuell plan som hemmende faktorer for brukermedvirkning.

Rapporten fokuserer på årsverksinnsats både i kommuner (psykisk helsearbeid) og i spesialisthelsetjenesten (psykisk helsevern). Tallene viser stor geografisk variasjon. Rapporten ser også på fastlegenes rolle i psykisk helsearbeid. Hovedutfordringer i kommunene utgjør økt etterspørsel, sykere pasienter utskrevet fra spesialisthelsetjenesten, vanskeligheter med å gi et tilbud av god nok faglig kvalitet, utfordringer i samarbeidet med spesialisthelsetjenesten og mangel på kompetanse.&nbsp

Brukermedvirkning i helsetjenesten har vært i fokus de siste 40 årene og er fortsatt like aktuelt i dag. Det ser ut til at det er et stort sprik mellom idealene som skisseres i helsepolitiske føringer og den praksisen som rapporteres fra både helsepersonell, pasienter og pårørende. Av denne grunn er det viktig å se nærmere på hvilke hindringer som eksisterer og hva som er forutsetninger for at vi skal komme nærmere målet om brukermedvirkning. Innenfor psykisk helsevern har pasienters og pårørendes erfaringer tradisjonelt blitt lite vektlagt. Brukermedvirkning er derfor et viktig satsningsområde i de regionale helseforetakenes strategi for psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Brukermedvirkning anses som en forutsetning for at målene i opptrappingsplanen for psykisk helse (1999-2008) nås, og evalueringer har vist at dette arbeidet ikke er godt nok ivaretatt. Brukermedvirkning anses også å ha stor betydning for kvalitet og pasientsikkerhet, og ut fra et demokratiperspektiv skal brukerne gis mulighet til å påvirke utformingen av helsetjenestene. Målet med studien har vært å innhente kunnskap om lederes erfaring med brukermedvirkning innenfor psykisk helsevern. Det kvalitative forskningsintervju ble brukt som metode for innhenting av data og 6 ledere innen psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling ble intervjuet. Informantene var tilknyttet 5 forskjellige helseforetak. Informantene hadde en bred forståelse av begrepet brukermedvirkning og hadde erfaringer med bruk av flere ulike metoder for brukermedvirkning. Noen hadde stor grad av brukermedvirkning både på system- og individnivå, andre hadde mest fokus på individnivå. Forankring av arbeidet med brukermedvirkning varierer, noen opplevde at det var godt forankret i ledelsen og andre opplevde at arbeidet falt på enkeltpersoner og ildsjeler lokalt. Informantene viser til en rekke forutsetninger som må være tilstede for å lykkes i arbeidet med brukermedvirkning. Forhold som kunne skape hindringer for brukermedvirkning var manglende forankring og systemer for implementering i organisasjonen, manglende interesse fra ledelsen på høyere nivå, motstand og negative holdninger for brukermedvirkning i personalgruppen, utfordrende pasientgrupper og spesielle utfordringer da pasienter var underlagt tvungent psykisk helsevern.

Boken er primært rettet mot studenter innenfor områdene helse- og sosialfag. Den vil også være nyttig for mennesker med psykiske problemer og deres pårørende, og for helsepersonell for øvrig. Et viktig mål med denne boken har vært å gjøre egne erfaringer og kompetanse på området psykisk helse tilgjengelig for helsepersonell i Nicaragua. Mye av boken er basert på boken Mentale knagger, skrevet av Mette Holme Ingeberg, Dag-Willy Tallaksen og Børge Eide i 2006

Artikkel i tidsskriftet "Tidsskrift for velferdsforskning" Psykisk helsearbeid skal være lokalbasert, samkjørt, brukerorientert, og basert på beste praksis. Målet med dette essayet er å utforske hvordan psykiske helsearbeidere forholder seg til myndighetenes krav om effektiv, standardisert og riktig behandling, og praksisfeltets antatte normer om individualisert og god behandling. Etter som behandlingslinjer, kliniske retningslinjer og veiledere representerer verktøy for beste praksis, benevnes disse som evidens oppskrifter. Konklusjon: Psykiske helsearbeidere velger oftere fagideologiske begrunnelser fremfor forskningsbaserte, de er positive til brukermedvirkning, men har problemer med å omsette dette til handling, og de vegrer seg mot å anvende evidensoppskrifter. For å opprettholde sin posisjon må den psykiske helsearbeideren gå en balansegang mellom skreddersøm og konfeksjon av tjenesteproduksjon.

Bakgrunn Hensikten med denne studien er å evaluere et felles kurstilbud i myndiggjøring og bedringsprosesser som ble gjennomført ved Sykehuset Telemark HF, Psykiatrisk klinikk under betegnelsen ”Felles kurstilbud for pasienter og behandlere”. Særlig ville en utforske hvordan organiseringen og innholdet i kurset fremsto for både pasienter og behandler, samt hvilket utbytte og nytte de ønskede målgruppene har hatt gjennom kurstilbudet. Sykehuset Telemark har ønsket en evaluering av kurstilbudet innen 1. juni 2012. En forskningsbasert evalueringsstudie er gjennomført av Institutt for forskning innen rus og psykisk helse (IFPR), Høgskolen i Buskerud. Problemstilling Evalueringen retter seg mot pasienter og terapeuter i prosjektet i perioden høsten 2011. Forskningsspørsmålene for studien var: 1. Hvordan vil du som pasient eller terapeut beskrive dine erfaringer med det faglige og organisatoriske innholdet i det felles kurstilbudet i myndiggjøring og bedringsprosesser ved Psykiatrisk klinikk? 2. Hvordan vil du som pasient eller terapeut beskrive at kurset har bidratt til bevisstgjøring om egen delaktighet og rolle i bedrings- og mestringsprosessene? Metode Den metodiske tilnærmingen er kvalitativ gjennom et semistrukturert fokusgruppeintervju som ble gjennomført høsten 2012. Det deltok i alt 9 personer, fire pasienter og fem terapeuter. Fokusgruppeintervjuet ble analysert gjennom en hermeneutisk innholdsanalyse. Funn Funnene er organisert i 11 hovedtemaer: 1. Gjenkjennende likeverd og usikkerhet, 2. Fellesskapets krefter og muligheter, 3. Å være en person – ikke pasient eller terapeut, 4. Trygghet, tillit og tap av kontroll, 5. Stedets mulighetsbetingelser, 6. Nærhet og lyttende samvær, 7. Å gjøre endring og anderledeshet, 8. Kursets innhold og prosess, 9. Arena for læring – fremtredelser og valg, 10. Fremtiden etter kurset og 11. Personlig profesjonalitet. Konklusjoner Basert i studiens forskningsspørsmål, er det grunnlag for å konkludere med følgende: 1. Deltakerne, både pasienter og terapeuter har erfart at kurset har hatt avgjørende betydning i deres personlige og gjensidige prosesser knyttet til empowerment og recovery. 2. Den rene og enkle struktur og organisering avstudiekurset er et eksempel på hvordan det enkelt kan gjøres for å bringe brukermedvirkning, fagpersoners og pasienters roller og kompetanse knyttet til empowerment og recovery på dagsorden. Kurset er et meget godt og velegnet eksempel på kvalitetsutvikling og tjenesteutvikling på et konkret plan. 3. Tradisjonelle opplæringsprogrammer som er utformet med parallelle kurs for henholdsvis terapeuter og pasienter på deres respektive og ulike arenaer vil gå glipp av gjensidighet, deling og bevissthet omkring deres felles menneskelighet som dette kurset har kunnet tilby. 4. Resultatene fra denne studien kan gi verdifulle bidrag til arbeidet med å styrke og videreutvikle samarbeidende praksiser i tjenestene i psykisk helsevern og rusbehandling. Særlig gjelder dette deltakernes kunnskaper om at kurset ga innsikt om behovet for å arbeide sammen på en rekke og ulike måter. 5. Valg av sted og kontekst for gjennomføring av kurset synes å være meget betydningsfullt for opplevesene av kurset. Tilrettelagte møteplasser og agendaer utenfor det profesjonelle domenets kontroll syntes å hjelpe både terapeuter og pasienter til å løsne opp og vise seg frem for hverandre på nye måter. Begge parter inntok roller mer som medmennesker og borgere som muliggjorde felles refleksjon om meninger, liv og terapi. 6. Pasientene opplevde å være aktive kunnskapstilbydere gjennom kurset og slik sett kunne bidra til tjenesteutvikling ved å fokusere på sammenhenger og innholdet i den terapeutisk prosessen sammen med terapeutene. Pasientene opplevde seg som anerkjente og verdsatte medlemmer av gruppen og sett på som ansvarlige personer med viktig kunnskap og erfaringer som kan gi vekst og utvikling for pasienter så vel som terapeuter. 7. Studiens sentrale resultat er at kurset gav deltakerne erfaringer og opplevelser med å se hverandre mer som mennesker med sterke og svake sider. Dette var svært positivt for den terapeutiske relasjonen. Oppdagelsen, gjenkjennelsen og erfaringen av den felles menneskelighet var slående.

Rapporten tar for seg utviklingen i kommunenes organisering av psykisk helsearbeid. Hovedinntrykket er at kommunenes arbeid ikke har endret seg vesentlig siden Opptrappingsplanen for psykisk helse ble avsluttet i 2008. Rapporten ser på organiseringen av det psykiske helsearbeidet blant voksne og blant barn/unge. Tilknyttet prosjekt Kommunal organisering og samordning av tjenester til mennesker med psykiske problemer

Bakgrunn I tråd med statlige føringer om arbeid og psykisk helse har det fra 2007 vært arbeidet for å få til en utdanning for Medarbeider med Brukererfaring i Nedre Buskerud. Flere aktører var delaktige i prosessen; Mental Helse Buskerud, (daværende) Sykehuset Buskerud, Nasjonal Arbeids- og Velferdsforvaltning (NAV) Buskerud og NAV Drammen, Høgskolen i Buskerud og kommunene Drammen, Nedre Eiker, Lier, Hurum og Røyken, samt Fylkesmannen i Buskerud. I 2008 tok NAV Buskerud et formelt og økonomisk ansvar for å konkretisere prosessen frem mot et anbudsdokument til relevante og mulige tjenesteleverandører av en slik utdanning i fylket. Styringsgruppa for utdanningen vedtok i 2008 en plan for evaluering. Denne ble i 2011 utvidet til å omfatte en samarbeidsbasert forskningsevalueringen som ble finansiert av NAV Buskerud og utført av Institutt for forskning innen psykisk helse og rus, Høgskolen i Buskerud. Hensikt og målsettinger Hensikten med den forskningsbaserte evalueringen er å undersøke deltakernes erfaringer med å delta i utdanningen når det gjelder både prosess og resultat. Det er særlig lagt vekt på å undersøke deltakernes sosioøkonomiske og arbeidsrelaterte forhold, forstått som hvorvidt de erfarte at utdanningen istandsatte dem til arbeid og/eller økt aktivitet, ett år etter avslutning. Den helhetlige målsettingen for evalueringen er formulert slik: 1) Deltakernes erfaringer med utdanningen, formativt og summativt, 2) Praksisplassenes erfaringer ved avsluttet praksis, 3) Erfaringene til enhetene som praksisplassene er organisert under, 4) Utvikle kunnskap om hvorvidt deltakerne blir istandsatt til arbeid og økt aktivitet ett år etter avsluttet utdanning. Metode Denne forskningsbaserte evalueringen ble gjennomført med et samarbeidsbasert forskningsdesign med bruk av både kvalitative og kvantitative datainnsamlinger. Det samarbeidsbaserte designet fokuserte på involvering av brukererfaring gjennom hele forskningsprosessen. Funn De aller fleste deltakerne i begge kull var svært godt fornøyd med det faglige og sosiale innholdet. Form, struktur og innhold synes å tilfredsstille deltakernes ulike behov. Utdanningen var for mange en viktig egenutviklingsprosess knyttet til det som ble forstått som å trå over noen grenser i eget liv. De deltakerne som hadde praksis beskrev at de i stor grad fikk anvende og nyttiggjøre seg sine erfaringskunnskaper. Det synes som om dette kunne henge sammen med praksisplassenes/enhetenes synspunkter på, og holdninger til, hva som ansees som faglig innhold og – virksomhet, samt ulik vekt på betydningen av erfaringskunnskap. Det var tre frafall i kull 2009. 41 av 44 (93%) deltakere fullførte utdanningen. Ett år etter avsluttet utdanning svarte 19 (46%) at de hadde kommet i lønnet arbeid eller ny aktivitet. 14 av disse (34%) var i lønnet arbeid. Konklusjon Deltakerne beskrev at utdanningen førte til bedret sosial fungering. Dette hang sammen med at utdanningen inngikk i en personlig prosess som førte til en bedret relasjon til seg selv, nye roller og endret identitet. Prosessen påvirket derfor motivasjonen for rollen som arbeidstaker positivt. Utdanningen bidro til å avklare arbeidsevne, øke motivasjonen for arbeid og til at mange deltakerne ble istandsatt til arbeid og økt aktivitet i forhold til situasjonen før utdanningen.

Hovedformålet med avhandlingen var å kaste lys over hva brukermedvirkning innebærer og om det har noen effekt i det daglige kliniske arbeidet. Det ble gjennomført fire studier i totalt tre distriktspsykiatriske sentre (DPS) i Midt-Norge. Totalt 635 brukere og helsepersonell deltok i studiene. De fire studiene inkluderte to kvalitative studier som undersøkte hvordan brukere og profesjonelle definerte brukermedvirkning, både generelt og i psykisk helsevern spesielt. Den tredje studien undersøkte, gjennom et ikke-randomisert kontrollert design, om innføringen av en strategi for brukermedvirkning i en hel organisasjon påvirket de ansattes kunnskaper, praksis og holdninger. Den fjerde studien brukte et randomisert kontrollert design for å undersøke effekten av å bruke tilbakemeldinger fra pasienter i terapisamtaler på terapeutisk allianse og pasienttilfredshet. Resultatene i avhandlingen viste at gjensidig respekt, dialog og beslutninger tatt i fellesskap var grunnleggende elementer i brukermedvirkning. Respekt ble løftet fram, spesielt av brukerne, som en fundamental og undervurdert del av brukermedvirkning i klinikken. Resultatene viste også at målet om at beslutninger skal tas i fellesskap ble forhandlet om og omdefinert i dårlige sykdomsfaser. Beslutningstaking framsto som en avgjørende, men utfordrende prosess hvor respekt og dialog var like viktig som hvem som tar den endelige beslutningen. Det var så godt som ingen effekt av å innføre en strategi for brukermedvirkning i en hel organisasjon på ansattes kunnskap, praksis og holdninger. Det var heller ingen korttidseffekt på pasienttilfredshet og opplevelse av terapeutisk allianse av å bruke tilbakemelding fra pasienter i terapisamtaler, men det var en korttidseffekt på motivasjon. To problemområder knyttet til effektstudier ble særlig belyst; implementeringsprosesser har vist seg å være komplekse og utfordrende, og effektmål har blitt beskrevet som ufullstendige og lite brukbare. Videre arbeid på disse områdene må inkludere de som deltar i medvirkningsprosessene, altså brukere og helsepersonell.

Rapporten er en forskningsbasert evaluering av 12 ACT- team i Norge. Forskjeller mellom helsetjenester og samfunnsforhold i ulike land kan føre til at modeller trenger lokale tilpasninger. Det er nødvendig å danne seg et best mulig kunnskapsgrunnlag for en eventuell videre satsning på ACT- modellen, og denne rapporten skal bidra til dette.

The acknowledgement of basic human vulnerability in relationships between mental health service users and professionals working in community-based mental health services (in Norway) was a starting point. The purpose was to explore how users of these services describe and make sense of their meetings with other people. The research is collaborative, with researcher and person with experienced-based knowledge cooperating through the research process. Data is derived from 19 interviews with 11 people who depend on mental health services for assistance at least three times a week. Data is analysed according to the Interpretative Phenomenological Analysis (IPA). Results confirm that reciprocity is fundamental for relationships, and that recognizing the individual entails personal involvement. The participants describe a struggle, and recognizing this struggle may help the professional to achieve a deeper understanding of the individual.

Et økt fokus på psykisk helse, utdanning og arbeid førte til et initiativ fra Erfaringskompetansesenteret, som ba AFI gjøre undersøkelser i forhold til temaet. Hvilke faktorer opplever personer med psykiske lidelser selv som viktige for deltakelse i utdanning og arbeidsliv? 31 informanter har blitt intervjuet, og dette notatet beskriver synspunkter og erfaringer fra disse. Avslutningsvis diskuteres implikasjoner for sysselsettingsstrategier og tiltak i tiden fremover.

Rapporten tar for seg brukermedvirkning innen kommunal helse- og omsorgssektor. De overordnede problemstillingene kan deles inn i fire. For det første stilles det spørsmål om hva brukermedvirkning er og hva som begrunner at brukerne skal ha økt innflytelse på utformingen av offentlig tjenesteproduksjon. For det andre fokuseres det på hvordan brukermedvirkning arter seg i praksis innen helse- og omsorgssektoren. For det tredje undersøkes det hvorvidt brukermedvirkning har betydning på utformingen av tjenestene og i tilfelle hva slags. Til slutt tas også spørsmålet om hvordan brukermedvirkning kan realiseres i praksis opp. Det siste spørsmålet har bakgrunn i forventningene til at brukerne i fremtiden vil stille større krav til det å ha innflytelse på eget hjelpetilbud.