Search

Innenfor humanistisk helse- og sykdomsforskning anses litterære tekster som en kilde til innsikt omkring sykdom og helse. Vekten har ligget hos pasienten som tekst, sykdom som litteratur eller legen som litterær skikkelse. Men hva når pasienten skildrer egen sykdomshistorie? Kan litteraturvitenskapelige, sosiologiske og medisinske perspektiver sammen bidra til økt forståelse av pasienttekster som medisinsk relevante? Bør den involverte pasientens egen sykdomsfortelling på sikt inkluderes i journalen?

Masteroppgave i psykisk helsearbeid ME-504 2013 – Universitetet i Agder, Grimstad Bakgrunn: Hovedtyngden av forskningen på sammenheng mellom psykisk helse og naturopplevelser dokumenterer betydningen av fysisk aktivitet i friluftsliv, men antyder at det er noe mer, og foreslår det meditative elementet i naturopplevelser som mulig virksom faktor i forhold til psykisk helse. Hensikt og problemstilling: Hensikten i denne studien er å utvikle beskrivelser av det meditative elementet i naturopplevelser, av hvilke kvaliteter i naturmøtet som oppleves som noe særegent i kraft av at det gjør noe med oss, og å drøfte hvordan dette kan forstås i et helsefremmende perspektiv. Problemstillingen: Hvordan kan vi forstå det meditative elementet i naturopplevelser i en helsefremmende kontekst? Metode: Kvalitativ metode ved hjelp av semistrukturerte fokusgruppe- og individuelle intervjuer. Resultater: Funn viser at særegne kvaliteter i naturkonteksten skaper en åpenhet og frihet som inviterer til at mennesket selv kan strukturere og definere egne utfordringer og ønsker for handling. Dette gir rom for mestring, sammenheng og mening som representerer en kontrast til urbane omgivelser og hverdagsliv. Funnene viser at det naturopplevelser gjør med oss kan forstås som virkninger av den umiddelbare sansningen som fasiliteres i naturkonteksten, i en helhetlig integrert opplevelse som gir en følelse av tilhørighet og egen væren-i-verden. Det sansende nærværet skaper økt tilstedeværelse i øyeblikket som kan forstås som oppmerksomt nærvær. Konklusjon: Det meditative elementet i naturopplevelse kan forstås som sansende nærvær der mennesket kommer i kontakt med egen eksistens og kan fungere integrert og autentisk.

Rapporten fokuserer på årsverksinnsats både i kommuner (psykisk helsearbeid) og i spesialisthelsetjenesten (psykisk helsevern). Tallene viser stor geografisk variasjon. Rapporten ser også på fastlegenes rolle i psykisk helsearbeid. Hovedutfordringer i kommunene utgjør økt etterspørsel, sykere pasienter utskrevet fra spesialisthelsetjenesten, vanskeligheter med å gi et tilbud av god nok faglig kvalitet, utfordringer i samarbeidet med spesialisthelsetjenesten og mangel på kompetanse.&nbsp

Pårørende opplever at deres liv er sammenvevd med livet til den som har den alvorlige psykiske lidelsen. De pårørende opplever byrder og dårlig helse, og det er sammenheng mellom byrde og helse. De må balansere en rekke hensyn, foreta vanskelige valg på vegne av seg selv og andre, og samtidig kjempe med motstridende følelser og tanker. Pårørendes erfaringer med helsepersonell i psykisk helsevern var hovedsaklig negative, men noen hadde også positive opplevelser. Sykepleierne i studien erfarte ofte at de måtte ekskludere pårørende, men andre ganger kunne de inkluderes.

Prosjektet hadde ikke den påvirkning på tjenestenivå, som var tenkt, for å fremme brukermedvirkningen i psykisk helsearbeid, og det hadde bare beskjeden betydning for brukerorganisasjoner og brukerrepresentanter. Men blant dem rådgiveren hadde mest kontakt med på systemnivå, skjedde en bevisstgjøring av brukerperspektivet og en positiv holdningsendring til brukerkompetanse og brukermedvirkning. Brukeransettelsen hadde på den måten en ønsket virkning, i likhet med erfaringer beskrevet i litteraturen, men i mindre omfang enn det som var tanken med prosjektet.

Prosjektet var organisert som et delprosjekt under Norsk sykepleierforbunds nasjonale kvalitets-/gjennombruddsprosjekt ”...med pasientens øyne”, hvor Psykiatrisk senter for Tromsø og omegn ved Døgnenheten Tromsø var et av 20 deltakende prosjektteam fra hele landet. Hovedmålet med NSF's nasjonale kvalitetsprosjekt var at sykepleiere med lederansvar skulle lære å iverksette og lede systematisk forbedringsarbeid som involverer pasienter, pårørende og medarbeidere fra ulike yrkesgrupper. Prosjektets fokus var å styrke pasienter og pårørende, samt finne ut hvordan brukermedvirkning kunne forbedre tjenestene og styrke ledere i forhold til utfordringene de står overfor i helsetjenesten. Fokusgruppeintervjuer gjennomført blant både brukere og personale viser at begge finner at tiltaket har vært virkningsfullt. Brukerne får økt medbestemmelsesrett over sitt eget liv, og når de har behov for helsehjelp så får de det på en trygg og sikker måte, gjennom at det er senger tilgjengelig i omgivelser som er kjente for dem. Prosjektgruppa har bestått av fagsykepleiere, en representant fra senterledelsen ved Psykiatrisk Senter for Tromsø og omegn, samt en brukerrepresentant. De har benyttet flytskjema for å kartlegge prosesser rundt innleggelse, og har gjennomført jevnlige dialogmøter og fagdager for å forankre prosjektet både hos ledelsen og blant personalet. Brukerne har selv bidratt til å utforme rammene for brukerstyrte innleggelser og avtalen som blir undertegnet, og det har vært utført spørreundersøkelser for å få innspill til prosessen. Antall liggedøgn ved Døgnenheten ble redusert med 245 liggedøgn totalt i intervensjonsperioden på ni måneder. En prosentvis nedgang på 22%, noe som er imponerende. Brukerinvolvering er noe som alle mener er viktig, men som de fleste synes er vanskelig å få til på en god måte. "Brukerstyrt innleggelse - makten skifter eier" har som nevnt tatt brukerinvolvering til et nytt nivå, de har innført brukerstyring.

Kvalitativ analyse av brukernes tilbakemeldinger på helsetjenestene.

Masteroppgaven beskriver et prosjekt som gikk fra 2004 til 2007 hvor hovedmålsettingen har vært å styrke brukermedvirkningen på psykisk helsefeltet. Prosjektet har vært et samarbeidsprosjekt mellom Mental Helse, to Hedmarks kommuner, Sosial- og helsedirektoratet og Høgskolen i Lillehammer, avdeling for helse- og sosialfag. Prosjektgruppa kalte seg ”Brukerforum” og har bestått av ti personer med brukererfaring og tre personer med fagbakgrunn.

Kvalitativ analyse av brukernes tilbakemeldinger på helsetjenestene. Bruker Spør Bruker består av 6 trinn: 1) Utarbeiding av problemstillinger for evaluering i samarbeid med den tjenesten som har bestilt evalueringen. 2) Gruppeintervjuer og individuelle intervjuer med brukere om deres erfaringer med tjenesten. Intervjuene gjennomføres av forskere med brukererfaring. 3) Forskerne presenterer resultatene fra analysen i en prosessrapport som legges fram for ansatte og brukere. 4) Ansatte og brukere møtes i en dialogkonferanse for å diskutere og validere de foreløpige funnene. 5) Nye vinklinger og fokus som kommer fram, innarbeides i en sluttrapport. 6) Evalueringen presenteres i en sluttrapport. Sluttrapporten er en beskrivelse av resultatene etter at de har blitt diskutert av brukere og ansatte i en dialogkonferanse.

Kvalitativ analyse av brukernes tilbakemeldinger på helsetjenestene. Bruker Spør Bruker består av 6 trinn: 1) Utarbeiding av problemstillinger for evaluering i samarbeid med den tjenesten som har bestilt evalueringen. 2) Gruppeintervjuer og individuelle intervjuer med brukere om deres erfaringer med tjenesten. Intervjuene gjennomføres av forskere med brukererfaring. 3) Forskerne presenterer resultatene fra analysen i en prosessrapport som legges fram for ansatte og brukere. 4) Ansatte og brukere møtes i en dialogkonferanse for å diskutere og validere de foreløpige funnene. 5) Nye vinklinger og fokus som kommer fram, innarbeides i en sluttrapport. 6) Evalueringen presenteres i en sluttrapport. Sluttrapporten er en beskrivelse av resultatene etter at de har blitt diskutert av brukere og ansatte i en dialogkonferanse.

Informasjon, kommunikasjon og brukermedvirkning henger nært sammen. I følge undersøkelsen er informasjon generelt sett mangelvare og spesielt dårlig er det når det gjelder muligheter og rettigheter. Kommunikasjonen er fortsatt i stor grad preget av et skjevt maktforhold mellom brukere og tjenesteapparat der brukerne opplever at deres kunnskap og erfaring ikke blir verdsatt i tilstrekkelig grad. Det er ofte dårlig kommunikasjon mellom ulike tjenesteutøvere, og nivåer og tilbud blir derfor dårlig koordinert og lite samordnet. Brukerforum ble etablert som ei kartleggingsgruppe og har bestått av brukere fra Mental Helse i Stange, Hamar og Løten kommuner. Målet med brukerforum har vært å få frem brukernes erfaringer og opplevelser i tilknytning til temaene informasjon, kommunikasjon og medvirkning. Brukerforum er spesielt viktig i den del av prosjektet som handler om kunnskaps- og erfaringsformidling fra brukere til tjenesteapparat. I dette prosjektet skal en innhente, systematisere og videreformidle brukererfaring og brukerkunnskap. Prosjektet kan kort beskrives som et opplæringsprogram der brukere lærer brukere, som igjen lærer opp tjenesteapparatet i god kommunikasjon og informasjon.

Kvalitativ analyse av brukernes tilbakemeldinger på helsetjenestene. Bruker Spør Bruker består av 6 trinn: 1) Utarbeiding av problemstillinger for evaluering i samarbeid med den tjenesten som har bestilt evalueringen. 2) Gruppeintervjuer og individuelle intervjuer med brukere om deres erfaringer med tjenesten. Intervjuene gjennomføres av forskere med brukererfaring. 3) Forskerne presenterer resultatene fra analysen i en prosessrapport som legges fram for ansatte og brukere. 4) Ansatte og brukere møtes i en dialogkonferanse for å diskutere og validere de foreløpige funnene. 5) Nye vinklinger og fokus som kommer fram, innarbeides i en sluttrapport. 6) Evalueringen presenteres i en sluttrapport. Sluttrapporten er en beskrivelse av resultatene etter at de har blitt diskutert av brukere og ansatte i en dialogkonferanse.

Kvalitativ analyse av brukernes tilbakemeldinger på helsetjenestene. Bruker Spør Bruker består av 6 trinn: 1) Utarbeiding av problemstillinger for evaluering i samarbeid med den tjenesten som har bestilt evalueringen. 2) Gruppeintervjuer og individuelle intervjuer med brukere om deres erfaringer med tjenesten. Intervjuene gjennomføres av forskere med brukererfaring. 3) Forskerne presenterer resultatene fra analysen i en prosessrapport som legges fram for ansatte og brukere. 4) Ansatte og brukere møtes i en dialogkonferanse for å diskutere og validere de foreløpige funnene. 5) Nye vinklinger og fokus som kommer fram, innarbeides i en sluttrapport. 6) Evalueringen presenteres i en sluttrapport. Sluttrapporten er en beskrivelse av resultatene etter at de har blitt diskutert av brukere og ansatte i en dialogkonferanse.

Kvalitativ analyse av brukernes tilbakemeldinger på helsetjenestene. Bruker Spør Bruker består av 6 trinn: 1) Utarbeiding av problemstillinger for evaluering i samarbeid med den tjenesten som har bestilt evalueringen. 2) Gruppeintervjuer og individuelle intervjuer med brukere om deres erfaringer med tjenesten. Intervjuene gjennomføres av forskere med brukererfaring. 3) Forskerne presenterer resultatene fra analysen i en prosessrapport som legges fram for ansatte og brukere. 4) Ansatte og brukere møtes i en dialogkonferanse for å diskutere og validere de foreløpige funnene. 5) Nye vinklinger og fokus som kommer fram, innarbeides i en sluttrapport. 6) Evalueringen presenteres i en sluttrapport. Sluttrapporten er en beskrivelse av resultatene etter at de har blitt diskutert av brukere og ansatte i en dialogkonferanse.

User participation in the delivery and evaluation of mental health services has become an important policy element in the development of these services. An important area where user involvement could be especially useful concerns satisfaction with care, which has become considered an important indicator of service excellence. The overall aim of this study was to investigate user satisfaction with mental health services in a county in southern Sweden. The study design used persons with own experience from being a patient or a close relative to a patient as active participants in the data collection. A group of 20 persons with experience from being users or relatives to users were recruited and trained to be interviewers in the study. Together they performed 227 interviews focusing user satisfaction regarding both inpatient and outpatient care. The interview had one quantitative part and one qualitative part. The interviewers' experiences from participation in the project were evaluated through focus groups. In these groups, the topics were the interviewers' impression of the content of their interviews and their experience from being an interviewer. The analysis showed a high satisfaction with care in the quantitative part. In the qualitative part a significant dissatisfaction with many aspects of the care were expressed. The focus group evaluation largely supported the findings from the analyses of the dataset. Experiences of being user and interviewer were generally positive and perceived as rewarding.

Brukermedvirkning er fortsatt ikke en normalisert og innarbeidet del av arbeidsrutinene, verken ved individuell pasientbehandling eller ved organisatoriske beslutninger. Så hvordan kan helsetjenesten etterleve de føringene som norske myndigheter har lagt? For at brukermedvirkning skal bli en naturlig del av norsk helsevesen bør myndigheter, helseledere og andre ta stilling til disse spørsmålene. En grundig gjennomgang av argumentasjon, innhold og forventet utbytte før man innfører tiltak for økt medvirkning kan øke bevisstheten omkring faktorer som understøtter og hindrer slike prosesser. Brukermedvirkning kan ikke forventes å bli en naturlig del av norsk helsevesen uten motstand. Verken brukere, helsepersonell eller helseorganisasjoner er tjent med ineffektive og demotiverende forsøk på å innføre tiltak for økt brukermedvirkning.

Landsforeningen for Pårørende innen Psykiatri (LPP) er en ung organisasjon, stiftet i 1995. Men lenge før den tid hadde pårørende til mennesker med psykiske lidelser arbeidet for et bedre psykisk helsetilbud gjennom lokale grupper i tilknytning til ulike sykehus, i tillegg til å støtte pårørende. I dag har LPP rundt 2200 medlemmer i 37 fylkes- og lokallag.