Search

Denne masteravhandlingen undersøker hvordan den nye læreplanen, LK20, med dets mål om dybdelæring, kan realiseres i klasserommet. Den undersøker også hvorvidt målet om dybdelæring i LK20 videre kan bidra til å realisere den overordnede delen av læreplanens mål om danning. Derfor beskjeftiger oppgaven seg samtidig med identitetsutvikling, siden det kan være en forutsetning for danning. Oppgaven retter seg mot vg1 studieforberedende, siden læreplanen er implementert på dette trinnet. Problemstillingen i oppgaven er: Hvordan fremme identitetsutvikling og danning gjennom en dybdelæringsprosess? Gjennom forskningsspørsmål myntet på lærere, finner jeg i oppgaven ut hva norsklærere anser for å være danning, hvordan man kan gjennomføre dannende undervisning, og hva dybdelæring er for dem. Den andre kategorien av forskningsspørsmål er myntet på elever, der jeg får svar på hvordan elevene i utvalget utvikler sin identitet og danning, samt hvilke opplevelser de hadde av dybdelæringsprosessen. For å besvare problemstillingen og de tilhørende forskningsspørsmålene, har jeg triangulert ulike datamaterialer. Først gjennomførte jeg kvalitative intervjuer i semistrukturert form med to norsklærere ansatt i videregående skoler, som ble tatt opp med lydopptak og dernest transkribert. Deretter gjennomførte jeg 11 timer med norskundervisning i en vg1-klasse, som jeg etter undervisningen hadde fokusgruppeintervjuer med. Fokusgruppene besto av tre elever i hver gruppe, med et totalt utvalg på seks elever. Fokusgruppeintervjuene ble tatt opp med videoopptak og transkribert. Disse dataene ble triangulerte med mine egne feltnotater fra undervisningen og elevenes logger fra norskundervisningen. Gjennom datamaterialet, finner jeg at lærernes forståelse av danning i stor grad samsvarer med Klafki (2001) sin teori om kategorial danning. For å få til dybdelæring, peker de derimot på stofflige begrensninger, variasjon, undervisning på tvers av fag og at det er en tidkrevende prosess. Elevene har i løpet av de 11 norsktimene utviklet sine identiteter, samt sin danning ut fra Klafki (2001). Samtidig har elevene dybdelært fagstoffet fra undervisningen ved bruk av Nyhus og Talsethagen (2020) sin sirkelmodell for dybdelæringsprosesser. Derfor konkluderer jeg med at danning og dybdelæring kan gå hånd i hånd. Jeg ser det også slik at sirkelmodellen kan være en fruktbar didaktisk modell for å tilnærme seg dybdelæring i norskfaget. The purpose of this master thesis is to examine how the new curriculum for the Norwegian school system (LK20), which includes an objective of facilitating deep learning, can be implemented in classroom practices in the Norwegian subject. It also examines whether the objective of deep-learning can be seen as promoting Bildung. This paper will therefore also investigate identity formation of students, as it can be a prerequisite for Bildung. In the examination of these aspects of teaching, the focus is on first year upper secondary school students, as this is where the new curriculum (LK20) has been implemented. The thesis question of this paper is: “How can deep learning facilitate identity formation and Bildung?” Through the research questions, I examine how teachers in the Norwegian subject understand Bildung and how they work to achieve it in their classrooms. The teachers are also asked what they think deep learning is, and how they promote it through their classroom practices. The second group of research questions asks students how they develop their identity and Bildung, as well as how they experienced the process of deep learning. The data material for the first group of research questions, consists of qualitative interviews in a semi-structured form with two teachers. These were audio recorded and transcribed. The second group of research questions uses a classroom research design, in which I have been teaching a group of students in the Norwegian subject for the duration of 11 hours. Subsequently, six students from this group were interviewed in two separate focus groups, where the focus groups were videotaped and transcribed. The data material from the students were triangulated with field notes as well as logs written by students in the classroom. In my study, the teachers understanding of Bildung aligns to a great degree with the theory of Klafki (2001) on categorial Bildung. To achieve deep learning, the teachers point to limitations in the breadth of curricula, variation, interdisciplinary teaching and a time-consuming process. The students have developed their identities throughout the 11 hours of teaching, as well as their Bildung (Klafki, 2001), whilst deep learning with the use of a circular model, ‘sirkelmodellen’, for deep learning developed by Nyhus and Talsethagen (2020). The conclusion is that Bildung and deep-learning can be achieved at the same time, and that the circular model of Nyhus and Talsethagen (2020) can be a useful didactical model for working with deep learning in the Norwegian subject. Mastergradsoppgave i nordisk språk og litteratur NOLISP350 MAHF-LÆNO MAHF-NORD

Master's thesis in Didactics of Norwegian Fra høsten 2020 innføres en ny læreplan i norsk skole, der folkehelse og livsmestring er ett av tre tverrfaglige temaer som skal inn i alle fag. Hensikten med denne studien har vært å få et tydeligere bilde av hvordan lesing og arbeid med den multimodale og flermediale fiksjonsteksten Skam kan bidra til livsmestring og identitetsutvikling hos elevene. Problemstillingen har derfor vært: «Hvordan kan lesing og arbeid med den multimodale og flermediale fiksjonsteksten Skam bidra til skolens og norskfagets mål om livsmestring og identitetsutvikling?» Jeg har gjennomført en kvalitativ tekstanalyse av utvalgte deler av Skam, og reflektert rundt litteraturdidaktiske tilnærmingsmåter som kan benyttes på ungdomstrinnet i arbeidet med teksten, der livsmestring og identitetsutvikling er sentrale mål. Studien er forankret i teori knyttet til identitet, identitetsutvikling og livsmestring. Jeg valgte å fokusere på én av hovedkarakterene, Isak, og hans historie. Studien har vist at Skam og fortellingen om Isak innehar et didaktisk potensial og flere kvaliteter som gjør den relevant i norskfaget med tanke på målene om livsmestring og identitetsutvikling. Isak har utfordringer med å finne ut av hvem han er, særlig knyttet til hans seksuelle identitet, og hvordan han takler motgang og problemer kan gi elevene modeller for egen identitet og handlingsvalg. Jeg har vektlagt litterære samtaler og tekstskaping med utgangspunkt i Skam som mulige tilnærmingsmåter i undervisningen. Ut fra denne studien kan det se ut til at disse tilnærmingene kan fungere godt i arbeidet med Skam der de overordnede målene er livsmestring og identitetsutvikling.