Search

Prosjektleder: Rolf Høgberget Driftskontroll av kalkdoseringsanlegg gjennomføres for å optimalisere kalkingstiltaket. Rapporten sammenfatter avvikshendelser i 2022, og det foreslås forbedringstiltak: Kalkingen fra anleggene på Bås og Skripeland var god. Dette bidro til at pH stort sett tilfredsstilte målet for Herefossfjorden samtidig som doseringen ved Søre Herefoss for å korrigere til pH-målene for laks, ble liten. Innsamling av data for kontinuerlig pH-måling oppstrøms Bås ble avsluttet. Viktige driftsparametere på Skripelandanlegget kan gi manglende nøyaktighet. Dette er under utbedring. Anlegget på Væting behøver pH som styringsparameter for tilfredsstillende dosering. For å unngå gjentagende dropp under pH-målet ved forsuringer, behøver Monebekkanlegget raskere doseringsrespons. Alternative styringsformer bør utredes. Selv om pH-målingene ved Søre Herefoss-anlegget var vanskelig å kalibrere, doserte anlegget meget godt, og doseringseffektiviteten var derfor meget god. Det etterlyses en mer nøyaktig måte å loggføre nødvendige driftsparametere i MikaCom med eksakte tidsstempel som timesverdier. Kontinuiteten i loggingene må også bil bedre. Styringsgruppa for kalking av Tovdalselva

Prosjektleder Rolf Høgberget Driftskontroll av kalkdoseringsanlegg gjennomføres for å optimalisere kalkingstiltaket. Rapporten sammenfatter avvikshendelser i 2021, og det foreslås forbedringstiltak: Kalkingen fra Bås-anlegget var svært god, og bidro vesentlig til at pH stort sett var over målet i Herefossfjorden. Det er ønskelig å oppgradere pH oppstrøms Bås til en ordinær pH-overvåkingsstasjon. På Skripeland er det foretatt forbedring som resulterte i at den gjennomsnittlige effektiviteten var god, målt som bidrag til pH-målet i fjorden. Anlegget på Væting er nytt av året, og effekter av kalkingen er ikke observert i 2021. Ved Monebekk-anlegget var driftssikkerheten totalt sett bedre i 2021 enn tidligere. Søre Herefoss-anlegget doserte periodevis litt mye, og det var kun et tilfelle med pH under målet. Doseringseffektiviteten var derfor meget god. Det etterlyses en mer nøyaktig måte å loggføre nødvendige driftsparametere i MikaCom med eksakte tidsstempel som timesverdier. Kontinuiteten i loggingene må også bil bedre.

Prosjektleder/Hovedforfatter Rolf Høgberget Driftskontroll av kalkdoseringsanlegg i Arendalsvassdraget gjennomføres for å avdekke effektiviteten til anleggene. Denne statusrapporten gir en dokumentasjon på driften i rapporteringsperioden (2021) og inneholder samtidig en fortegnelse over hendelser og avvik som kan danne grunnlag for forbedringstiltak knyttet til driftsrutiner, installasjoner eller kalkingsstrategi. Bøylefoss kalkdoseringsanlegg hadde fem avvik fra pH-målet hvorav minst et kan ha hatt negativ betydning for smoltkvaliteten. Likevel betegnes driftssikkerheten som god. Kalkforbruket var 2/3 av forbruket i 2020, hovedsakelig på grunn av lavere avrenning i 2021. Ved Gauperå doseringsanlegg i Songeelva kom kalkingen tregt i gang ved flomsituasjoner, og utstrakt bruk av fast doseringshastighet gav svært varierende doser. Det var mange avvik fra pH-målet. Et stort avvik kan ha påvirket smoltkvaliteten negativt. Driftssikkerheten var ikke god. Omplassering av pH-stasjonen nedstrøms anlegget og/eller endring av styringsprinsipp kan endre forholdene. Tiltak for bedring av pH-målingene oppstrøms anlegget må også gjennomføres dersom disse skal benyttes som styringsparameter. Vanntemperaturen bør innføres som logget parameter i Songeelva.

Prosjektleder Rolf Høgberget Driftskontroll av Hauglandsdammen kalkdoseringsanlegg i Storelva er et verktøy for å få bedre innsyn i kalkingen fra anlegget. Denne statusrapporten gir en dokumentasjon på driften i rapporteringsperioden 2020, og inneholder samtidig en fortegnelse over hendelser og avvik som kan danne grunnlag for forbedringstiltak knyttet til driftsrutiner, installasjoner eller kalkingsstrategi. Det var få tilfeller av feil pH-målinger ved doseringsanlegget. Det oppsto kortvarige episoder med lav pH oppstrøms anlegget i forbindelse med flomepisoder på grunn av overrepresentasjon av lokalt vann. Forholdet foreslås utbedret dersom dette er mulig. Om høsten ble det kalket med stadig høyere doser for å opprettholde pH-målet. Feil eller ukalibrerte pH-målinger kan være årsaken til forholdet. Avvik fra pH-målene ble registrert, men Ingen tilfeller med mulige alvorlige effekter for laks ble avdekket. Selv om målene stort sett ble oppnådd, og doseringen derfor var tilfredsstillende, betyr ikke dette automatisk at vannkvaliteten i Storelva var tilfredsstillende for laks. Det er påvist andre vannkjemiske forhold som tilsier at vannkvaliteten bør bedres. Vurderingene forholder seg denne sammenhengen bare til de pH-målene som er satt for anadrom sone av elva.

Driftskontroll av kalkdoseringsanlegg gjennomføres for å optimalisere kalkingstiltaket. Rapporten sammenfatter avvikshendelser i 2020, og det foreslås forbedringstiltak. Doseringsstabiliteten på Bås var svært god. Grunnet problemene med driften ved Skåre doseringsanlegg ble det dosert med ekstra høye doser fra Bås vinteren 2020. Dette medførte at pH i Herefossfjorden økte mer enn ønskelig om sommeren. Skåreanlegget doserte med svært god doseringssikkerhet inntil anlegget ble defekt senhøstes. Monebekkanlegget hadde et dårlig tilpasset doseringssystem, og det anbefales at automatikken bygges om og pH nedstrøms anlegget forsøksvis flyttes slik at raskere og riktigere doseringstiltak iverksette når behovet oppstår. Skripelandanlegget erstatter alle tidligere doseringsanlegg i Uldalsgreina fra høsten 2020. Anlegget har feil plassert vannstandsmåler. Et sikrere punkt er Kolstraumen der vannstanden kan måles i Kolstraumfjorden. På Søre Herefoss ble det noe overdosert slik at pH nedstrøms anlegget økte til i området pH 6,4 – 6.6 om sommeren. Totalvurderingen av måloppnåelsen var likevel tilfredsstillende.

Driftskontroll av kalkdoseringsanlegg i Arendalsvassdraget gjennomføres for å avdekke effektiviteten til anleggene. Denne statusrapporten gir en dokumentasjon på driften i rapporteringsperioden (2020) og inneholder samtidig en fortegnelse over hendelser og avvik som kan danne grunnlag for forbedringstiltak knyttet til driftsrutiner, installasjoner eller kalkingsstrategi. Bøylefoss doseringsanlegg hadde god driftssikkerhet. Imidlertid oppsto kortvarige tilfeller med pH under målet, spesielt om våren. Grunnet tidlig smoltutvandring ansees dette ikke å ha påvirket utvandringen negativt. Stadig mindre surt vann medførte manglende behov for kalking i 17 uker om sommeren. Songeelva har normalt en akseptabel vannkvalitet for laks, men den blir sur under flom. Songeelva doseringsanlegg ble derfor etablert i 2020. Det var lite behov for dosering om sommeren, men om høsten ble det dosert kontinuerlig etter et mål på pH 6,0. Det var mange, lange og store avvik fra målet. Driften på dette anlegg vurderes derfor til å være lite tilfredsstillende. Det foreslås flere forbedringstiltak for bedring av forholdene.

Prosjektleder Rolf Høgberget Driftskontroll av kalkdoseringsanlegg gjennomføres for å optimalisere kalkingstiltaket. Rapporten sammenfatter avvikshendelser i 2019, og det foreslås forbedringstiltak. Doseringen fra Bås doseringsanlegg var tilfredsstillende på tross av problemer med bruk av en ny kalkkvalitet som medførte klogging av kalk i anlegget. Dette svekket doseringsstabiliteten. Noe høyere dosering kunne ha øket pH i Herefossfjorden, som om våren var for sur. Det samme var tilfellet ved Skåre-anlegget, og dette anlegget kunne også bidratt med ekstra kalk. Søre Herefoss-anlegget var også hemmet av det kloggingsproblemet, særlig om våren. Det forekom enkelte avvik fra pH-Målet i lakseførende del av elva, men disse oppsto tidlig på våren, og effekten på smoltifiserende laks vurderes derfor som minimal. Ved tømming av beholdningstanker for rensing /vedlikehold/service oppsto det høye konsentrasjoner av kalksteinsmel i elva både ved Bås og ved Søre Herefoss. Dette kan være skadelig for fisk, og bør unngås så mye som mulig. Styringsgruppa for kalking av Tovdalselva

Prosjektleder Rolf Høgberget Driftskontroll av Hauglandsdammen kalkdoseringsanlegg i Storelva er et verktøy for å få bedre innsyn i kalkingen fra anlegget. Denne statusrapporten gir en dokumentasjon på driften i rapporteringsperioden (2018), og inneholder samtidig en fortegnelse over hendelser og avvik som kan danne grunnlag for forbedringstiltak knyttet til driftsrutiner, installasjoner eller kalkingsstrategi. Siden 2017 er målet for kalkingen utvidet fra å gjelde vannkvalitet for sjøaure og laks, til også å gjelde elvemusling. Det oppsto noen avvik fra dette pH-målet i 2019. Selv om et av avvikene kan ha påvirket utvandrende smolt negativt, vurderes doseringen fra anlegget til å ha vært god. Vannstandsmålingen bør justeres og vannføringsberegningene kalkuleres på nytt med reviderte sammenhenger mellom vannstand og vannføring. Et tilsig fra lokal bekk kan påvirke pH-målingene som benyttes på anlegget til kalkdoseringsberegninger. Forholdet bør klarlegges. Vegårshei kommune

Prosjektleder Rolf Høgberget Driftskontroll av Bøylefoss kalkdoseringsanlegg i Arendalsvassdraget gjennomføres for å avdekke effektiviteten til anlegget. Denne statusrapporten gir en dokumentasjon på driften i rapporteringsperioden (2019) og inneholder samtidig en fortegnelse over hendelser og avvik som kan danne grunnlag for forbedringstiltak knyttet til driftsrutiner, installasjoner eller kalkingsstrategi. pH var ved noen tilfeller under målet i deler av elva, men bare marginale avvik ble registrert. Derfor ansees ikke dette å ha hatt noen negativ effekt for anadrom laksefisk. Ustabil pH oppsto i forbindelse med flommer som følge av upresis dosering. Det foreslås ytterligere forbedring av doseringsautomatikken. På grunn av et misforhold i ulike vannføringsberegninger anbefales det en justering til gjeldende vannføringstabell. Froland kommune

Prosjektleder Rolf Høgberget Driftskontroll av kalkdoseringsanlegg gjennomføres for å optimalisere kalkingstiltaket. Rapporten sammenfatter avvikshendelser i 2018, og det foreslås forbedringstiltak. Driften på Bås doseringsanlegg var svært god. Det var spesielt høy pH i Herefossfjorden om sommeren på grunn av liten utskifting av vann med høy kalkkonsentrasjon. Det er etablert kontinuerlig pH-måling på Bås-anlegget for måling oppstrøms all kalking. Det var tilfredsstillende dosering fra Skåre doseringsanlegg. Eksisterende vannføringstabell gir feil verdier, spesielt ved lave vannføringer. Dette er tidligere påpekt. Effekten av doseringen fra Søre Herefoss anlegget var meget god. pH var til tider svært varierende nedstrøms anlegget med brå og høye pH-økninger. Doseringsstabiliteten ble svært svekket etter av kalk ble tilkjørt fra nytt knuseanlegg. Store problemer med klogging av kalk medførte fare for redusert vannkvalitet for laks. Dersom forholdene ikke endrer seg, må anlegget forsynes med den tidligere kalkkvaliteten som gir stabil drift. Styringsgruppa for kalking av Tovdalselva

Prosjektleder Rolf Høgberget Driftskontroll av Hauglandsdammen kalkdoseringsanlegg i Storelva er et verktøy for å få bedre innsyn i kalkingen fra anlegget. Denne statusrapporten gir en dokumentasjon på driften i rapporteringsperioden (2018), og inneholder samtidig en fortegnelse over hendelser og avvik som kan danne grunnlag for forbedringstiltak knyttet til driftsrutiner, installasjoner eller kalkingsstrategi. Siden 2017 er målet for kalkingen utvidet fra å gjelde vannkvalitet for sjøaure og laks, til også å gjelde elvemusling. Det oppsto noen avvik fra dette pH-målet i 2018. Doseringen var likevel god. Det var et misforhold mellom loggeseriene fra driftskontroll-loggeren og driftsloggen til Miljøkalk (MikaCom). Vannstand og vannføring er derfor loggeserier som bør justeres og kalkuleres på nytt. Avhengigheten mellom vannstand og vannføring bør følge gjeldende vannføringskurve.

Prosjektleder Rolf Høgberget Driftskontroll av kalkdoseringsanlegg gjennomføres for å optimalisere kalkingstiltaket. Rapporten sammenfatter avvikshendelser i 2017, og det foreslås forbedringstiltak. Driften på Bås doseringsanlegg var god. Ny vannføringskurve bør legges til grunn for dosering fra anlegget. Kartlegging av tidsforløp fra dosering til effekt i Herefossfjorden bør gjennomføres. Det var tilfredsstillende dosering fra Skåre doseringsanlegg. Etter utskifting av vannstandsmåleren ble vannføringen ikke registrert i forhold til gjeldende vannstandstabell. Dette bør utbedres. Det var god drift på Søre Herefoss doseringsanlegg. Oppgradert vannføringskurve bør legges til grunn for dosering fra anlegget. For bedre kontroll med vannføringsmålingene foreslås etablering av vannstandsmåler utenfor inntaksbrønnen på anlegget. Styringsgruppa for kalking av Tovdalsvassdraget

Prosjektleder Rolf Høgberget Bøylefoss kalkdoseringsanlegg ble satt i drift høsten 2005, og driftskontrollen ved anlegget ble etablert i mai 2006. Hensikten med etableringen var å skape stabil og god vannkvalitet for anadrom fisk i den nedre delen av Nidelva (Arendalsvassdraget). Anlegget er det eneste i Arendalsvassdraget, og mye avhenger derfor av at det fungerer tilfredsstillende til enhver tid. Denne statusrapporten gir en dokumentasjon på driften i rapporteringsperioden (2017) og inneholder samtidig en fortegnelse over hendelser og avvik som kan danne grunnlag for forbedringstiltak knyttet til driftsrutiner, installasjoner eller kalkingsstrategi. Grunnlagsmålinger for driftskontrollen er en nokså komplett logg i 2017. Signaler for vannstand og vannføring ble imidlertid ulikt registrert i MikaCom (Miljøkalk sitt styrings- og loggesystem) og driftskontroll-loggeren. Dette er forhold som bør rettes opp. Doseringsloggen er nesten komplett, mens kalkbeholdning, pH oppstrøms og nedstrøms anlegget er helt komplette som sammenhengende logger gjennom hele året. Etter ombygging av pH-målingsutstyret er det mulig å etablere en nøyaktig logg på temperaturutviklingen nedstrøms anlegget, (Evenstad). Dette bør gjøres, da disse verdiene vil være svært verdifulle for lakseforvaltningen ved beregning av nøyaktig klekkingstidspunkt for fiskeyngel. Ved flere tilfeller økte pH nedstrøms anlegget mye i forbindelse med flom. Unødig mye kalk doseres da ut. Tiltak bør iverksettes slik at denne overdoseringen ikke oppstår. pH var over målet nesten kontinuerlig gjennom hele perioden. Effektiviteten på anlegget var derfor meget bra ved Bøylefoss doseringsanlegg gjennom hele 2017. Froland Kommune

Prosjektleder Rolf Høgberget Driftskontroll av Hauglandsdammen kalkdoseringsanlegg i Storelva er et verktøy for å få bedre innsyn i kalkingen fra anlegget. Denne statusrapporten gir en dokumentasjon på driften i rapporteringsperioden (2017), og inneholder samtidig en fortegnelse over hendelser og avvik som kan danne grunnlag for forbedringstiltak knyttet til driftsrutiner, installasjoner eller kalkingsstrategi. I 2017 ble målet for kalkingen utvidet fra å gjelde vannkvalitet for sjøaure og laks, til også å gjelde elvemusling. Det oppsto få avvik fra pH-målene i 2017. Doseringen var derfor god. Det var et misforhold mellom loggeseriene fra driftskontroll-loggeren og driftsloggen til Miljøkalk (MikaCom). Doseringssignal, vannstand og vannføring er alle loggeserier som bør justeres og kalkuleres på nytt. Avhengigheten mellom vannstand og vannføring bør følge resultatene fra vannføringskalibreringen som ble foretatt i 2010. Ny teknikk med pH-sensor plassert nede i elvevannet for innhenting av temperaturdata nedstrøms anlegget muliggjør nøyaktig logging av reell vanntemperatur. Dette er viktig informasjon for blant annet utregning av nøyaktig klekketidspunkt for lakseyngel. Vegårshei kommune

Driftskontroll av Bøylefoss kalkdoseringsanlegg i Arendalsvassdraget gjennomføres for å avdekke effektiviteten til anlegget. Denne statusrapporten gir en dokumentasjon på driften i rapporteringsperioden (2016) og inneholder samtidig en fortegnelse over hendelser og avvik som kan danne grunnlag for forbedringstiltak knyttet til driftsrutiner, installasjoner eller kalkingsstrategi. Det var gjennomgående god opprettholdelse av pH-målet i lakseførende del av elva. Imidlertid var det en relativt lang periode med noe høyt pH-avvik i slutten av perioden med øket pH-mål. Det ble ikke registrert tilfeller med for lav pH ved Evenstad. Lite eller ingen kalking var nødvendig i en periode på 19 uker fra 22. juni. Dosering i utvandringstiden for smolt er sammenlignet med doseringen undre tilsvarende forhold i 2008. Vesentlig lavere dosering ble registrert i 2016. Følgende tiltak og forbedringer er foreslått: • Tidspunkter for endrete pH-mål bør bekjentgjøres bedre for å unngå feil dosering i utvandringstiden for laks. • pH-målet i den sentrale utvandringstiden bør økes fra pH 6,3til pH 6,4. NIVA has developed methods permitting an efficient control of lime dosers in streams. The control involves simple sensor technology and an efficient information flow. This system is used to improve on and ensure a cost-efficient liming. The information generated is an aid to operators, water managers and is extensively used for quality control issues. This report summarizes discrepancies detected during 2016. Styringsgruppa for Arendalsvassdraget

Driftskontroll av Hauglandsdammen kalkdoseringsanlegg i Storelva er et verktøy for å få bedre innsyn i kalkingen fra anlegget. Denne statusrapporten gir en dokumentasjon på driften i rapporteringsperioden (2016), og inneholder samtidig en fortegnelse over hendelser og avvik som kan danne grunnlag for forbedringstiltak knyttet til driftsrutiner, installasjoner eller kalkingsstrategi. Det var god dosering fra anlegget i 2016. Det var imidlertid noen tilfeller av moderat for lav pH i smoltifiseringsperioden. Tidligere forslag om modellering av hydrologiske forhold i området Hauglandsdammen – Nes Verk er gjentatt. Foreløpige tiltak om forhåndsdosering ved økte pH-mål er ikke gjennomført. pH var ofte ukalibrert. NIVA has developed methods permitting an efficient control of lime dosers in streams. The control involves simple sensor technology and an efficient information flow. This system is used to improve on and ensure a cost efficient liming. The information generated is an aid to operators, water managers and is extensively used for quality control issues. This report summarizes discrepancies detected during 2016. Vegårshei kommune

Prosjektleder Rolf Høgberget Driftskontroll av kalkdoseringsanlegg gjennomføres for å optimalisere kalkingstiltaket. Rapporten sammenfatter avvikshendelser i 2016, og det foreslås forbedringstiltak. Driften på Bås doseringsanlegg var meget god. Det anbefales likevel å redusere/eliminere skumdannelser som kan påvirke doseringen. Tidligere foreslått kartlegging av tidsforløp fra dosering til effekt i Herefossfjorden bør gjennomføres. Det ble dokumentert meget god drift også på Skåre doseringsanlegg, men datagrunnlaget var noe mangelfullt. Drift med variable doser i forhold til behovet bør formelt innføres. Vannføringen som blir registrert på anlegget følger ikke nøyaktig gjeldende vannføringskurve. Vannstandskurven bør derfor kontrolleres/videreutvikles. Søre Herefoss-anlegget doserte tilfredsstillende i 2016, men avvikene var flere enn tidligere. Det etterlyses bedre informasjon fra fylkesmannen omkring gjeldende tidsrammer for pH-mål. Styringsgruppa for kalking av Tovdalsvassdraget

Driftskontroll av kalkdoseringsanleggene i Tovdalselva gjennomføres for å få bedre innsyn i kalkingen fra anleggene. Avviksrapporten er en sammenfatning av hendelser i 2015, samt forslag til forbedringstiltak. Driften på Bås doseringsanlegg var meget god. Dosene ble hyppig justert for å kunne tilfredsstille pH-målet i Herefossfjorden (pH 6,0), likevel ble det unødig høy pH i fjorden om sommeren. For bedre kontroll over pH-nivået anbefales hydrologisk kartlegging/modellering for å avdekke størrelsen av tidsfaktoren mellom dosering og effekt ved utløpet av Herefossfjorden. Skåre doseringsanlegg ble kondemnert og erstattet med et anlegg som tidligere ble benyttet i Mandalsvassdraget. Lite driftsdata er tilgjengelig fra oppstartsperioden, men foreløpig erfaring er at anlegget leverer tilfredsstillende doser, selv ved høye vannføringer. Det var meget tilfredsstillende effekt av doseringen fra anlegget på Søre Herefoss. pH-målene ble oppnådd nærmest kontinuerlig. Presmolt utsettes for moderate konsentrasjoner av lAl vinterstid. Bør vannkvalitetskravene vinter og tidlig vår utredes nærmere, og bør dagens tidsrammer for økte pH-mål endres? NIVA has developed methods permitting an efficient control of lime dosers in streams. The control involves simple sensor technology and an efficient information flow. This system is used to improve on and ensure a cost efficient liming. The information generated is an aid to operators, water managers and is extensively used for quality control issues. This report summarizes discrepancies detected during 2015. Styringsgruppa for kalking av Tovdalsvassdraget

Driftskontroll av kalkdoseringsanleggene i Tovdalselva gjennomføres for å få bedre innsyn i kalkingen fra anleggene. Avviksrapporten er en sammenfatning av hendelser i 2012. Driften på Bås doseringsanlegg var meget god. Imidlertid bør vannføringsmålingene ved anlegget kontrolleres for å sikre beregningene av riktige langtidsdoser. Driftskontrolldata fra Skjeggedalsanlegget finnes bare for 3 måneder. I påvente av utfallet av flere kraftutbyggingssøknader har anlegget forfalt, og det er nå i meget dårlig forfatning. En strategisk avgjørelse om driften må gjøres så fort som mulig. Det var meget dårlig driftssikkerhet på Skåre-anlegget. Dosene varierte betraktelig avhengig av vannføringen, fordi anlegget kontinuerlig kalket med fast dosering. Anlegget er i meget dårlig forfatning. Det bør etableres en ny doserer i elva så fort avklaringer omkring framtidig kraftutbygging er foretatt. Driften på Søre Herefoss doseringsanlegg var så god at pH i lakseførende del av elva svært sjeldent var under pH-målet. Det bør foretas en kalibrering av vannføringsmålingene ved anlegget. Styringsgruppa for kalking av Tovdalsvassdraget

Det ble i perioden august-oktober 2012 foretatt undersøkelser av vannkjemi, planteplankton, bunndyr og vannvegetasjon på sju innsjøstasjoner og tre bekkestasjoner i Barbu- og Molandsvassdraget i Arendal kommune. Målet med undersøkelsene var å skaffe oppdaterte data for klassifiseringen av vannforekomstene i hht. vannforskriften. Den samlede klassifiseringen for biologiske kvalitetselementer og fysisk-kjemiske støtteparametere viser at alle de undersøkte lokalitetene kom i tilstandsklasser dårligere enn god/moderat-grensen, dvs. at de har behov for tiltak for å oppnå miljømålene i vannforskriften. På tross av dette viser flere av lokalitetene en forbedring av vannkvaliteten i forhold til undersøkelser foretatt på siste halvdel av 1990-tallet. For å dokumentere tiltaksbehovet nærmere, bør det gjennomføres oppfølgende undersøkelser de nærmeste 1-2 årene, og som grunnlag for et fremtidig tiltaksprogram foreslås det også å utarbeide en oppdatert oversikt over næringssalttilførsler fra de ulike kildene i vassdraget (boligkloakk, landbruk, naturlige kilder). Fylkesmannen i Aust-Agder, Arendal kommune

Driftskontroll av Tryland kalkdoseringsanlegg i Audna gjennomføres for å dokumentere effektiviteten ved anlegget. Avviksrapporten er en sammenfatning av hendelser i rapporteringsperioden. Den foreslår også tiltak for optimalisering av rutiner, installasjoner og kalkingsstrategi. Driftssikkerheten i 2012 var ikke optimal. Det var relativt mange episoder der pH ble for lav i forhold til pH-målet. Det ble registrert en del tilfeller der doseringen ble unøyaktig i forhold til doseringssignalet. Rapporteringen fra Audna gjøres bare på grunnlag av loggedata. Hendelsenes årsakssammenhenger blir derfor ikke beskrevet. For full rapportering anbefales at driftskontrollen kommer inn i samme former som de øvrige driftskontrollavtalene.

Driftskontroll av kalkdoseringsanleggene i Mandalsvassdraget gjennomføres for å avdekke effektiviteten til de enkelte anleggene i vassdraget. Avviksrapporten er en sammenfatning av hendelser i rapporteringsperioden. Den foreslår også tiltak for optimalisering av rutiner, installasjoner og kalkingsstrategi. Driftssikkerheten på Smeland doseringsanlegg var meget god. Det etterlyses imidlertid en ny beskrivelse av hvordan anlegget skal fungere i kalkingsstrategien for elva. Håverstad doseringsanlegg hadde meget god driftssikkerhet. På Bjelland doseringsanlegg ble det registrert hyppigere underskridelser av målet ved lave pH-mål. Dette er som forventet, da råd om reduksjon av pH-kravet på anlegget sannsynligvis er gjennomført. pH-stasjonen nedstrøms anlegget hadde store driftsproblemer i over seks måneder. På Logåna doseringsanlegg var det gjennomgående god driftssikkerhet, før en episode med manglende dosering i desember førte til stor sannsynlighet for skader på fisk. For bedring av driftssikkerheten foreslås en alternativ pH-målingsmetode og ombygging til pH nedstrømsstyrt dosering. Elektronisk ombygging av anlegget vinteren 2012 førte til tap av mange viktige data for driftskontrollen. Det var god leveransesikkerhet av silikat (vannglass) til Logåna-anlegget. Samarbeid om kalking av Mandalsvassdraget, MANKALK (Audnedal, Evje- og Hornnes, Mandal, Marnardal, Songdalen og Åseral kommune).

Driftskontroll av Bøylefoss kalkdoseringsanlegg i Arendalsvassdraget gjennomføres for å avdekke effektiviteten til anlegget. Denne statusrapporten gir en dokumentasjon på driften i rapporteringsperioden (2012) og inneholder samtidig en fortegnelse over hendelser og avvik som kan danne grunnlag for forbedringstiltak knyttet til driftsrutiner, installasjoner eller kalkingsstrategi. Det var hovedsakelig tilfredsstillende dosering fra anlegget, men mot slutten av forventet smoltutvandring, oppsto det en lengre periode med avvik (-0,2 pH-enheter) fra fastsatt mål (6,2) ved Rygene (målområde, anadrom strekning). Det er uvisst om utvandrende smolt ble påvirket av dette. Beredskapsplanen for krisetiltak ved langvarig doseringsstopp på anlegget er ennå ikke ferdig laget. Det er fire år siden dette første gang ble foreslått gjennomført. Styringsgruppa for kalking av Arendalsvassdraget

I februar 2011 ble det utført et tiltak med innfrysning av krypsiv nedstrøms Brokke kraftverk i Otra. Da kraftverket startet opp igjen, ble store mengder fastfrosset krypsiv revet løs fra elvebunnen og ført nedover vassdraget. Målet med dette prosjektet har vært å dokumentere eventuelle negative effekter av innfrysningstiltaket (drift og sedimentasjon av løsrevet krypsiv) på kjente gyteplasser for bleke samt i strandsonen av Åraksfjorden og Byglandsfjorden. Undersøkelsene høsten 2011 viste at det generelt var lite dødt krypsivmateriale på land og i vann i Åraksfjorden og Byglandsfjorden. Store mengder løsrevet krypsiv-materiale ble bare registrert på én lokalitet (Reiårsfossen). Massebestander av fastsittende krypsivplanter er vanlig i dybde­området 1,5-3 m dyp i begge innsjøene. Be­standene har vært registrert her lenge og har ingenting å gjøre med løsrevet materiale fra innfrysningen. Heller ikke på noen av gyteplassene for bleke ble det registret mengder av sedimentert eller nyetablert krypsiv som ble vurdert som begrensende for gytemulighetene. Det ble enkelte steder observert nyetablert krypsiv som hadde festet seg på kvister på bunnen og som kan skyldes løsrevet krypsiv fra innfrysingen. Undersøkelsen avdekket ikke vesentlige negative effekter av innfrysningen på de deler av vassdraget som ligger nedenfor målområdet for tiltaket, og resultatene gir heller ikke grunnlag for å fraråde at tilsvarende tiltak blir gjennomført i årene framover. Det er imidlertid foreslått oppfølgende undersøkelser samt gitt råd om elementer som kan inngå i et løpende overvåkingsprogram for å dokumentere eventuelle negative effekter av kommende innfrysningstiltak. Fylkesmannen i Aust-Agder

Driftskontroll av kalkdoseringsanleggene i Tovdalselva gjennomføres for å få bedre innsyn i kalkingen fra anleggene. Avviksrapporten er en sammenfatning av hendelser i rapporteringsperioden i 2011. Bås doseringsanlegg doserte ikke optimalt. Det etterlyses mer aktiv styring av dosene fra anlegget for å påvirke pH i Herefossfjorden. Det var også mange stopp på anlegget. Ukentlig driftskontroll på Skjeggedal doseringsanlegg var umulig på grunn av manglende fjernovervåking. Vannstandssignalet bør bli tilgjengelig igjen. Driftssikkerheten på Skåre doseringsanlegg var ikke god på grunn av vanskeligheter ved is oppstuving i elva, periodisk for lave vannstander i inntaksbrønnen og manglende tilførsler av kalk til anlegget ved behov. Søre Herefoss doseringsanlegg doserte tilfredsstillende, men ikke optimalt. pH i elva var til sammen 13 dager under målet. Det var også til tider for mye dosering fra anlegget. pH oppstrøms anlegget viste ofte for høye verdier. Årsaken var tilbakeslag av kalkslurry fra anlegget. Styringsgruppa for kalking av Tovdalsvassdraget

Driftskontroll av Tryland kalkdoseringsanlegg i Audna gjennomføres for å avdekke effektiviteten til anlegget. Avviksrapporten er en sammenfatning av hendelser i rapporteringsperioden. Den foreslår også tiltak for optimalisering av rutiner, installasjoner og kalkingsstrategi. Driftssikkerheten i 2011 var god. Det ble registrert få pH-reduksjoner til under målene. De tilfellene som oppsto, kunne ikke føre til belastninger for laks– og sjøaurebestanden. Nytt styringssystem for doseringen fra anlegget er etablert. Det ble gjennomgående dosert for mye kalk fra anlegget i sommerhalvåret. En lenge planlagt pH-styring må etableres for bedre kalkingsøkonomi. Audnedal kommune

Driftskontroll av Gysland kalkdoseringsanlegg i Lygna gjennomføres for å få bedre innsyn i kalkingen fra anlegget. Denne avviksrapporten gir en dokumentasjon av driften i rapporteringsperioden (2011) og inneholder samtidig en fortegnelse over hendelser og avvik som kan danne grunnlag for forbedringstiltak knyttet til driftsrutiner, installasjoner eller kalkingsstrategi. Driftssikkerheten på anlegget har ikke vært optimal. Ved et tilfelle oppsto forsuring i elva som kan ha ført til påvirkning av parr-bestanden. Krisetiltakene som skal iverksettes i elva ved manglende dosering fra anlegget må revurderes. Det ble ofte registrert høye pH verdier i lakseførende strekning. Det skyldes noe overdosering i deler av sommerhalvåret. Hægebostad kommune

Driftskontroll av kalkdoseringsanleggene i Mandalsvassdraget gjennomføres for å avdekke effektiviteten til de enkelte anleggene i vassdraget. Avviksrapporten er en sammenfatning av hendelser i rapporteringsperioden. Den foreslår også tiltak for optimalisering av rutiner, installasjoner og kalkingsstrategi. Den daglige driftskontrollen av Smeland doseringsanlegg måtte tidvis opphøre på grunn av mange svikt i telelinjen. Det var lav dosering fra anlegget. Håverstad doseringsanlegg hadde god driftssikkerhet gjennom hele året. Bjelland doseringsanlegg kalket tilfredsstillende, men det var en del mangler ved pH-målingene. Årsakene var ofte stopp i gjennomstrømmingen av pH-kyvetta, men også feil på måleutstyret. Logåna-anlegget hadde også for mange stopp i vanngjennom-strømmingen. Det foreslås tiltak for å bedre disse forholdene. Fisk kan ha tatt skade av for surt vann på grunn av manglende vannglass når behovet oppsto. pH-målet for lakseførende strekning av elva ble opprettholdt kontinuerlig i hele perioden Samarbeid om kalking av Mandalsvassdraget, MANKALK (Audnedal, Evje- og Hornnes, Mandal, Marnardal, Songdalen og Åseral kommune).

Driftskontroll av Bøylefoss kalkdoseringsanlegg i Arendalsvassdraget gjennomføres for å avdekke effektiviteten til anlegget. Denne statusrapporten gir en dokumentasjon på driften i rapporteringsperioden (2011) og inneholder samtidig en fortegnelse over hendelser og avvik som kan danne grunnlag for forbedringstiltak knyttet til driftsrutiner, installasjoner eller kalkingsstrategi. Det var ett tilfelle med noe lav pH i øvre deler av lakseførende del av elva som følge av doseringssvikt midt i den sårbare smoltifiseringsperioden om våren. Øket doseringskapasitet planlegges, men er ikke gjennomført. Kriseplan ved bortfall av dosering er fortsatt ikke etablert. Denne rapporten anbefaler tidspunkter for utløsing av krisedosering ved angitte årstids- og pH-forhold. Det foreslås kjemisk overvåking av Songeelva som grunnlag for videre arbeid med rehabilitering av elva som lakseprodusent. Styringsgruppa for kalking av Arendalsvassdraget

Driftskontroll av kalkdoseringsanleggene i Tovdalselva gjennomføres for å få bedre innsyn i kalkingen fra anleggene. Avviksrapporten er en sammenfatning av hendelser i rapporteringsperioden i 2010. Bås doseringsanlegg hadde tilfredsstillende doseringseffektivitet under vårflommene. Det ble dosert med reduserte doser om sommeren da det var høy pH i Herefossfjorden. Veiesignalet var svært ustabilt. Vannføringsmerket ble ødelagt og kan være grunnen til at styringsdosen ble feil. Skjeggedal doseringsanlegg hadde mangelfull driftskontrolloppfølging på grunn av sviktende vannstandssignal og manglende datalogg for flere måneder i 2010. Anlegget hadde mange doseringsstopp. Skåre doseringsanlegg hadde mye feil på veiesignalene og ble ofte kjørt på manuell styring på grunn av problemer med å få løst opp kalk i blandekaret. Det var ett tilfelle av for sent tilkjørt kalk, slik at beholdningen gikk tom. Anlegget på Søre Herefoss fungerte tilfredsstillende. Det var imidlertid en periode i april hvor pH var under målet. For optimal drift bør muligheten for tilbakefall av kalkholdig vann i pH-målekyvetta fjernes. Styringsgruppa for kalking av Tovdalsvassdraget

Driftskontroll av kalkdoseringsanleggene i Mandalsvassdraget gjennomføres for å avdekke effektiviteten til de enkelte anleggene i vassdraget. Avviksrapporten er en sammenfatning av hendelser i rapporteringsperioden. Den foreslår også tiltak for optimalisering av rutiner, installasjoner og kalkingsstrategi. Smeland doseringsanlegg hadde dårligere driftssikkerhet enn normalt. Det etterlyses klare retningslinjer for doseringsregimet ved anlegget. Håverstad-anlegget doserte meget tilfredsstillende. Doseringsbidraget fra Smeland kan være tilstrekkelig for å avhjelpe midlertidig forsuring ved ekstreme vannføringer i vassdraget. Bjelland-anlegget doserte tilfredsstillende for lakseførende strekning i elva til tross for langvarig defekt i radiooverføringene av pH-data. Vannføringsmåleren bør flyttes slik at maksimal vannføring kan registreres. Kartlegging av pH-effektene ved stasjonen nedstrøms anlegget bør gjennomføres. Logåna-anlegget hadde dårligere driftssikkerhet enn normalt. Mange signalfeil oppsto på anlegget. Anlegget var for lang tid stengt av. Tiltak må gjennomføres for å sikre bedre kontinuerlig driftsvakt. Samarbeid om kalking av Mandalsvassdraget, MANKALK

Driftskontroll av Bøylefoss kalkdoseringsanlegg i Arendalsvassdraget gjennomføres for å avdekke effektiviteten til anlegget. Denne statusrapporten gir en dokumentasjon på driften i rapporteringsperioden (2010) og inneholder samtidig en fortegnelse over hendelser og avvik som kan danne grunnlag for forbedringstiltak knyttet til driftsrutiner, installasjoner eller kalkingsstrategi. Det var ett tilfelle med alt for lav pH i elva som følge av doseringssvikt midt i smoltifiseringsperioden om våren. Negative effekter på utvandrende smolt er ikke undersøkt. Resten av året doserte anlegget tilfredsstillende, med kun få tilfeller der pH var marginalt under målet. Driftskontroll av anlegget ble vanskelig i én periode da nødvendige data ikke var tilgjengelig (feil på annet utstyr). Det foreslås utvidelse av kapasiteten på anlegget og etablering av en kriseplan ved langvarig driftstans. Styringsgruppa for kalking av Arendalsvassdraget

Driftskontroll av Gysland kalkdoseringsanlegg i Lygna gjennomføres for å få bedre innsyn i og kontroll med kalkingen fra anlegget. Denne statusrapporten gir en dokumentasjon av driften i rapporteringsperioden (2010) og inneholder samtidig en fortegnelse over hendelser og avvik som kan danne grunnlag for forbedringstiltak knyttet til driftsrutiner, installasjoner eller kalkingsstrategi. Doseringsanlegget har hatt god driftssikkerhet. Dataloggerne har fungert hele året og det har ikke vært tap av måledata. Hægebostad kommune

Driftskontroll av kalkdoseringsanlegg i Kvina er et verktøy for å få bedre innsyn i kalkingen fra anleggene. Denne statusrapporten gir en dokumentasjon på driften i rapporteringsperioden (2010) og inneholder samtidig en fortegnelse over hendelser og avvik som kan danne grunnlag for forbedringstiltak knyttet til driftsrutiner, installasjoner eller kalkingsstrategi. Det har blitt betydelig bedre måloppnåelse av pH målet ved Kloster etter at det nye kalkdoseringsanlegget i Litleåna er tatt i bruk. Kvinesdal kommune

Driftskontroll av Tryland kalkdoseringsanlegg i Audna gjennomføres for å få bedre innsyn i kalkingen fra anlegget. Denne statusrapporten gir en dokumentasjon på driften i rapporteringsperioden (2009) og inneholder samtidig en fortegnelse over hendelser og avvik som kan danne grunnlag for forbedringstiltak knyttet til driftsrutiner, installasjoner eller kalkingsstrategi. Driftssikkerheten på anlegget var svært god. Likevel oppsto ofte kortvarige episoder med for lav pH i elva. Det foreslås etablering av pH-signaler både oppstrøms og nedstrøms anlegget. For raskere reaksjon ved forsuringsepisoder foreslås også etablert et vannstandssignal fra lokal sidebekk. Sannsynligheten for fiskedød eller andre negative effekter på laksebestanden vurderes som minimal nedstrøms Tryland. Oppstrøms Tryland viser pH-data ofte store avvik fra pH-målene i elva. Dette underbygger behovet for bedre oppfølging oppstrøms anlegget. Audnedal kommune

Driftskontroll av kalkdoseringsanleggene i Mandalsvassdraget gjennomføres for å få bedre innsyn i kalkingen fra anleggene. Avviksrapporten er en sammenfatning av hendelser i rapporteringsperioden. Den foreslår også tiltak for optimalisering av rutiner, installasjoner og kalkingsstrategi. Smeland og Håverstad doseringsanlegg doserte tilfredsstillende hele året, spesielt Håverstad, der det ikke ble registrert langvarige doseringsstopp. Logåna doseringsanlegg doserte tilfredsstillende med unntak av november og desember. Da ble det dosert for lite ved store doseringsbehov og doseringen ble ujustert ved automatisk start og stopp. På Bjelland-anlegget var det ofte upålitelige pH-målinger. Årsakene av manglende gjennomstrømming i pH-kyvetter og forhold som førte til høyere avlest pH nedstrøms- enn oppstrøms anlegget. Anlegget doserte til tider noe mangelfullt slik at pH-målene ikke kontinuerlig ble opprettholdt i lakseførende del av elva. Samarbeid om kalking av Mandalsvassdraget, MANKALK. (Audnedal, Evje- og Hornnes, Mandal, Marnadal, Sogndalen og Åseral kommune).

Driftskontroll av Bøylefoss kalkdoseringsanlegg i Arendalsvassdraget gjennomføres for å få bedre innsyn i kalkingen fra anlegget. Denne statusrapporten gir en dokumentasjon på driften i rapporteringsperioden (2009) og inneholder samtidig en fortegnelse over hendelser og avvik som kan danne grunnlag for forbedringstiltak knyttet til driftsrutiner, installasjoner eller kalkingsstrategi. Det var tilfredsstillende dosering fra anlegget selv om det ble observert avvik i forhold til pH-målene ved manuell styring av anlegget. Dårlig automatisk pH-styring var også årsak til for lav pH i kortvarige perioder. Automatisk pH-styring ble forbedret høsten 2009. Overføring av pH-data fra Evenstad (pH nedstrøms anlegget) er ikke driftssikker. Dette må forbedres. Det er ikke gjort tiltak i forhold til etablering av kriseplan ved langvarig nødstopp på anlegget. Dette må gjennomføres. Økte pH-mål i smoltifiseringstiden er dermed ønskelig. Ekstra doseringsbehov ved økte pH-krav på anlegget er tallfestet. I denne forbindelse foreslås økt doseringskapasitet. Kalkingsplanen bør revurderes på dette punktet. Styringsgruppa for kalking av Arendalsvassdraget

Driftskontroll av Gysland kalkdoseringsanlegg i Lygna gjennomføres for å få bedre innsyn i kalkingen fra anlegget. Denne statusrapporten gir en dokumentasjon av driften i rapporteringsperioden (2009) og inneholder samtidig en fortegnelse over hendelser og avvik som kan danne grunnlag for forbedringstiltak knyttet til driftsrutiner, installasjoner eller kalkingsstrategi. Doseringsanlegget har hatt god driftssikkerhet. Dataloggerne har fungert hele året og det har ikke vært tap av måledata. Hægebostad kommune

Driftskontroll av kalkdoseringsanleggene i Tovdalselva gjennomføres for å få bedre innsyn i kalkingen fra anleggene. Avviksrapporten er en sammenfatning av hendelser i rapporteringsperioden (2009). Bås doseringsanlegg hadde tilfredsstillende doseringseffektivitet. Det ble dosert med reduserte doser om sommeren da det var høy pH i Herefossfjorden. Anlegget gikk mange ganger tomt før ny forsyning med kalk ble tilført. Skjeggedal doseringsanlegg hadde svært mangelfull driftskontrolloppfølging på grunn av sviktende vannstandssignal og manglende datalogg i store deler av året. Likevel ble det klart at anlegget hadde mange doseringsstopp, og i den tiden det finnes datalogg var driftssikkerheten meget dårlig. Skåre doseringsanlegg fungerte tilfredsstillende. Det ble dosert lave doser om sommeren, men om høsten ble anlegget justert slik at dosene økte. Doseringen var ofte ujevn med for lave doser ved lav- og meget høy vannføring. Det var mange tilfeller av for sent tilkjørt kalk slik at beholdningen gikk tom. Anlegget på Søre Herefoss fungerte meget tilfredsstillende. Det var ingen alvorlige hendelser som kunne påvirke laksefisk nedstrøms anlegget. For optimal drift bør muligheten for tilbakefall av kalkholdig vann i pH-målekyvetta fjernes. Styringsgruppa for kalking av Tovdalsvassdraget

Saksgård, R. & Schartau, A.K. 2009. Kjemisk overvåking av norske vassdrag. Elveserien 2008. - NINA Rapport 496. 64 s. Kjemisk overvåking av 20 utvalgte lokaliteter i norske vassdrag er utført i 2008. Prøvetakingslokalitetene er fordelt over hele landet. Overvåkingen er en oppfølging av DN/NINAs "Elveserie". For vassdragene Åna, Imsa og Stabburselva går dataene tilbake til slutten av 1960-tallet. De andre vassdragene har dataserier tilbake til 1970- eller 1980-tallet. Slike dataserier er unike i norsk naturforvaltning og videreføring av denne overvåkingen er derfor svært verdifull. Samtlige vannprøver er analysert på turbiditet, farge, konduktivitet, pH og alkalitet. På utvalgte tidspunkter gjennom året er det også analysert på kalsium, magnesium, natrium, kalium, sulfat, klorid, silisium, aluminiums-fraksjoner og nitrat. Syrenøytraliserende kapasitet (ANC) er beregnet der dette er mulig. Innholdet av totalt fosfor (Tot-P), totalt nitrogen (Tot-N) og totalt organisk karbon (TOC) er inkludert i en av analyseseriene (sept-nov). Vannkvaliteten i de undersøkte lokalitetene i 2008 er gjennomgående på samme nivå som påvist i de siste seks årene. Sørlandsvassdragene Otra og Åna, og Haugsdalselva på Vestlandet karakteriseres som sure med lave ionekonsentrasjoner. Målingene av pH, Ca og uorganisk monomert aluminium (UM-Al) samt beregnet ANC viser at vannkvaliteten kan utgjøre en betydelig stressfaktor for fisk og andre ferskvannsorganismer i disse tre vassdragene. Disse vassdragene har i 2008 en økologisk tilstand som ikke er tilfredsstillende (moderat eller dårligere) i hht. kriterier gitt i klassifiseringssystem for miljøkvalitet i ferskvann basert på prinsippene i Vanndirektivet (Solheim et al. 2008). Lokalitetene Rondvatn og Store Ula i Rondane viser også liknende vannkvalitet i store deler av året, men her er aluminiumskonsentrasjonene lave. Samtlige fem lokaliteter ligger innenfor områder som mottar langtransportert forurensning. De siste årene har imidlertid sulfat-konsentrasjonene gradvis avtatt og pH og ANC økt i disse lokalitetene. Reduserte sulfatkonsentrasjoner gjennom 1990-tallet er en generell trend for mange av vassdragene, også utenfor de mest forsuringstruede delene av landet. I enkelte vassdrag, og spesielt i de mest forsuringsfølsomme områdene, er det også en trend mot redusert innhold av kalsium. Dette kan forsinke den positive vannkjemiske utviklingen i forsurede vassdrag. Nitratkonsentrasjonen i de undersøkte vassdragene er generelt lav, men kun to av vassdragene viser en klar trend mot lavere konsentrasjoner, mens et vassdrag viser det motsatte. To av vassdragene i Sør-Norge viser en trend med økt fargetall fra siste halvdel av 1980-tallet. De øvrige vassdragene viser ingen endring eller en svak negativ trend mht. farge. De fleste lokalitetene fra Trøndelag og nordover er i hovedsak karakterisert ved høyt innhold av kalsium, høy alkalitet og pH. Innholdet av natrium og klorid er høyest i lokaliteter nær kysten. Innholdet av næringssalter (Tot-P, Tot-N) viser at de fleste vassdragene er næringsfattige; enkel-te har svært lave konsentrasjoner av nitrogen og fosfor. Imsa, Vefsna og Alta har gjennomgåen-de høyest innhold av Tot-P, men er likevel innenfor det som betraktes som upåvirket av for-urensninger. vassdrag, vannkjemi, forsuring, overvåking, langtidstrender, restituering, rivers, water chemistry, monitoring, acidification, long term changes, recovery © Norsk institutt for naturforskning. Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse.

Driftskontroll av kalkdoseringsanlegg i Kvina er et verktøy for å få bedre innsyn i kalkingen fra anleggene. Denne statusrapporten gir en dokumentasjon på driften i rapporteringsperioden (2008) og inneholder samtidig en fortegnelse over hendelser og avvik som kan danne grunnlag for forbedringstiltak knyttet til driftsrutiner, installasjoner eller kalkingsstrategi. Som i tidligere år var det svært vanskelig å holde pH-målet på strekningen mellom Lindeland-dosereren og Nyland-dosereren i den nedre delen av Kvina. Det er foreslått å få det nye kalkdoseringsanlegget i Litleåna med i driftskontrollen. Kvinesdal kommune

Hægebostad kommune

Årsliste 2008 Driftskontroll av kalkdoseringsanlegg i Kvina er et verktøy for å få bedre innsyn i kalkingen fra anleggene. Denne statusrapporten gir en dokumentasjon på driften i rapporteringsperioden (2007) og inneholder samtidig en fortegnelse over hendelser og avvik som kan danne grunnlag for forbedringstiltak knyttet til driftsrutiner, installasjoner eller kalkingsstrategi. Som i tidligere år var det svært vanskelig å holde pH-målet på strekningen mellom Lindeland-dosereren og Nyland-dosereren i den nedre delen av Kvina. Ved enkelte anledninger sank pH oppstrøms Nyland til under 5,0, noe som vil være skadelig for innlandsfisk og andre vannorganismer som lever her. Ellers var de alvorligste avvikene på Lindeland-dosereren tre tilfeller av overdosering (uhellsutslipp av til sammen 60 tonn kalk) samt ett tilfelle hvor siloen gikk tom for kalk. Også i 2007 var det mange og lange perioder hvor pH-verdiene i den nedre, lakseførende delen lå under fastsatt målnivå (til sammen 118 dager). Dette skyldtes tidvis for lav dosering fra Nyland-anlegget, men hovedårsaken til problemene antas likevel å være tilførsler av surt vann fra sidegrenen Litleåna, som ikke er optimalt kalket per i dag. Det vil bli etablert en ny doserer i denne sidegrenen i løpet av året. Rapporten inneholder forslag til tiltak for å bedre kvaliteten på kalkingen i vassdraget. Kvinesdal kommune

Årsliste 2008 Driftskontroll av Hauglandsfossen kalkdoseringsanlegg i Storelva er et verktøy for å få bedre innsyn i kalkingen fra anlegget. Denne statusrapporten gir en dokumentasjon på driften i rapporteringsperioden (2007) og inneholder samtidig en fortegnelse over hendelser og avvik som kan danne grunnlag for forbedringstiltak knyttet til driftsrutiner, installasjoner eller kalkingsstrategi. Også 2007 var preget av relativt mange og til dels lange perioder med feil pH-signaler oppstrøms og nedstrøms Hauglandsfossen. Hovedårsaken til problemene var manglende vanngjennomstrømning (pumpesvikt) eller feil på elektrodene grunnet manglende lokalt vedlikehold eller for langt utskiftingsintervall. På tross av problemene nevnt ovenfor, var det ingen tilfeller i 2007 hvor pH i ved Nes Verk sank under målet for den lakse- og sjøørretførende strekningen. Det ble likevel registrert enkelte, kortvarige pH-dropp ved Monane (3 km nedstrøms anlegget) som skyldtes sviktende dosering under flomforhold. Det er foreslått tiltak for å forbedre kvaliteten på pH-signalene oppstrøms og nedstrøms doserings­anlegget, samt den generelle driftskontrollen ved anlegget. Vegårshei kommune

Årsliste 2008 Driftskontroll av Bøylefoss kalkdoseringsanlegg i Arendalsvassdraget er et verktøy for å få bedre innsyn i kalkingen fra anlegget. Denne statusrapporten gir en dokumentasjon på driften i rapporteringsperioden (2007) og inneholder samtidig en fortegnelse over hendelser og avvik som kan danne grunnlag for forbedringstiltak knyttet til driftsrutiner, installasjoner eller kalkingsstrategi. Doseringen fra Bøylefoss-anlegget fungerte stort sett veldig bra i 2007. Basert på kontinuerlige pH-data fra overvåkingsstasjonen ved Rygene ble vannkvalitetsmålene for den lakse- og sjøørretførende strekningen overholdt gjennom hele året. Det ble ikke registrert alvorlige eller langvarige tilfeller av underdosering i 2007. Det ble likevel registrert enkelte, kortvarige pH-dropp ved Evenstad som skyldtes feil på pH-signaler og/eller sviktende dosering. Det er tidligere anbefalt bedre flomsikring av installasjoner i inntaksbrønnen og utarbeidelse av nødplan ved kritisk doserersvikt. Resultatene for 2007 gir ikke grunnlag for å anbefale nye tiltak ut over dette. Styringsgruppen for kalking av Arendalsvassdraget

Årsliste 2008 Driftskontroll av Gysland kalkdoseringsanlegg i Lygna er et verktøy for å få bedre innsyn i kalkingen fra anlegget. Denne statusrapporten gir en dokumentasjon på driften i rapporteringsperioden (2007) og inneholder samtidig en fortegnelse over hendelser og avvik som kan danne grunnlag for forbedringstiltak knyttet til driftsrutiner, installasjoner eller kalkingsstrategi. Doseringsanlegget har generelt god driftssikkerhet, men pH-signalet oppstrøms anlegget var ute av drift store deler av 2007 på grunn av problemer med vanninntaket. Dette medførte økt risiko for feildosering og forsuringsepisoder på den lakse- og sjøaure­førende strekningen av vassdraget. Det ble identifisert i alt 5 perioder av varighet på over 8 timer, hvor en ikke greide å kalke elva opp til ønsket målnivå for den lakseførende strekningen. Ingen av disse hendelsene inntraff i perioden april-mai, som er den mest kritiske perioden for laksesmolt. Flere av tiltakene som er anbefalt i tidligere årsrapporter er nå gjennomført, bl.a. omlegging av inntak for pH-måling oppstrøms og nedstrøms anlegget, samt opprusting av pH-stasjonen ved Vegge. I tillegg til dette anbefaler vi som tidligere at det etableres en ekstra pH-overvåkingsstasjon ved Rom, i nedre del av elva. Hægebostad kommune

Årsliste 2007 Driftskontroll av Gysland kalkdoseringsanlegg i Lygna er et verktøy for å få bedre innsyn i kalkingen fra anlegget. Denne statusrapporten gir en dokumentasjon på driften i rapporteringsperioden (2006) og inneholder samtidig en fortegnelse over hendelser og avvik som kan danne grunnlag for forbedringstiltak knyttet til driftsrutiner, installasjoner eller kalkingsstrategi. Anlegget har god driftssikkerhet, men det var hyppige og til dels langvarige forstyrrelser på pH-signalene oppstrøms doseringsanlegget i 2006. Dette medførte risiko for feildosering og forsuringsepisoder på den anadrome (lakse- og sjøaure­førende) strekningen av vassdraget. Det er vanskelig å unngå kortvarige pH-dropp på den anadrome strekningen med dagens kalkingsstrategi i Lygna. Episoder som strekker seg over noen få timer har neppe store skadevirkninger på anadrom fisk, men svakheten i dagens kalkingsstrategi medfører at driftsforstyrrelser ved doseringsanlegget raskt kan få store konsekvenser. Det er foreslått tiltak for å bedre dokumentasjonen og øke sikkerheten knyttet til doseringen fra anlegget. Hægebostad kommune

Årsliste 2007 Driftskontroll av Hauglandsfossen kalkdoseringsanlegg i Storelva er et verktøy for å få bedre innsyn i kalkingen fra anlegget. Denne statusrapporten er en sammenfatning av hendelser i rapporteringsperioden som gir grunnlag for iverksetting av forbedringstiltak. Også 2006 var preget av relativt mange og til dels lange perioder med feil pH-signaler oppstrøms og nedstrøms Hauglandsfossen. Hovedårsaken til problemene var manglende vanngjennomstrømning (pumpesvikt) eller feil på elektrodene grunnet manglende vedlikehold eller for langt utskiftingsintervall. Det var særlig store problemer med pH-signalene på høsten, og dette kan lett medføre feildosering. På tross av disse problemene ble det ikke registrert nevneverdige avvik fra pH-målet som er satt for den anadrome strekningen av elva. Det er foreslått tiltak for å forbedre kvaliteten på pH-signalene oppstrøms og nedstrøms doserings­anlegget, samt den generelle driftskontrollen ved anlegget. Vegårshei kommune

Årsliste 2007 Driftskontroll av kalkdoseringsanlegg i Kvina er et verktøy for å få bedre innsyn i kalkingen fra anleggene. Denne statusrapporten gir en sammenfatning av hendelser i rapporteringsperioden. Som i tidligere år var det svært vanskelig å holde pH-målet på strekningen mellom Lindeland og Nyland. Ved enkelte anledninger sank pH oppstrøms Nyland til under 5,0, noe som vil være skadelig for fisk og mange andre vannlevende organismer. Mangel på automatisk pH-styring av doseringen ved Lindeland-anlegget gjør det vanskelig å oppnå stabil vannkvalitet på denne strekningen. Som i 2005 var det også i 2006 mange og lange perioder hvor pH-verdiene ved Kloster lå under fastsatt målnivå (til sammen 65 dager). Det var tidvis problemer med pH-styrings-signalene til Nyland-anlegget men hovedårsaken til problemene er likevel tilførsler av surt vann fra sidegrenen Litleåna, som ikke er optimalt kalket per i dag. Det er foreslått tiltak for å optimalisere driften av anleggene samt å bedre måloppnåelsen i elva. I tillegg er det anbefalt å etablere en ekstra doserer i nedre del av Litleåna. Kvinesdal kommune

Årsliste 2007 Rapporten presenterer resultater fra 2006 og trender gjennom tid for overvåking av luft, vann, og akvatisk biologi (krepsdyr, bunndyr og fisk) under overvåkingsprogrammet "Overvåking av langtransportert forurenset luft og nedbør". The report presents results for 2006 from the national monitoring programmes on long-range transboundary air pollutions NILU