Denne oppgavens primære siktemål er å undersøke hvorvidt utformingen av Ringsaker kirkes alterskap tilbød betrakteren i senmiddelalderen en opplevelse av et hellig møte ut fra tilnærminger knyttet til materialitet, visualitet og performativitet. Undersøkelsen av alterskapet i lys av materialitet tar utgangspunkt i at betrakteren i sitt jordiske liv kunne erfare det guddommelige enten allegorisk eller som et fysisk, reelt nærvær. Den allegoriske erkjennelsen av det hellige innebar at betrakteren kunne erkjenne det guddommelige ut fra materiens likhet med Gud. Ved å skue objekter og fenomener i den sansbare verden kunne betrakteren få en glimt av det guddommelige på grunn av den likheten som eksisterte mellom skaperverket og Gud. Oppgaven undersøker hvorvidt skapets form og materialene som skapet er laget av tilbød betrakteren å erfare denne allegoriske likheten med det gudommelige. I tillegg til at det hellige kunne erkjennes ut fra skaperverkets likhet med Gud, kunne betrakteren erfare det guddommelige i den fysiske, sansbare materien som et reelt nærvær. Det var særlig knyttet til hostien og relikviene at det hellige inntok en fysisk tilstedeværelse som betrakteren kunne erfare med sine kroppslige sanser. Hostien var Jesu legeme. Relikviene var helgenene. Oppgavens materialitetstilnærming innebærer derfor også en undersøkelse av hvorvidt, og eventuelt på hvilke måter, skapet var utformet i henhold til denne oppfatningen om et faktisk hellig nærvær. For at møtet med alterskapet skulle bli til en hellig erkjennelse hos betrakteren, måtte erfaringene medieres via sansene. Sansningen av det hellige er derfor inkludert i undersøkelsen for å belyse begge sider av det hellige møtet. Jeg har valgt å inkludere teorier og oppfatninger knyttet til synet og synets rolle slik dette ble oppfattet i senmiddelalderens aktuelle filosofiske og religiøse tekster og undersøker hvorvidt slike visualitetstilnærminger kan kaste lys over sansningen av alterskapet som et hellig objekt. Oppgavens siste del undersøker alterskapets performative potensial, forstått som den iscenesettelsen av det hellige som både var immanent i skapets materielle utforming og i kirkerommet romlige struktur.