Search

Foreliggende rapport inneholder stasjonskart og resultater fra undersøkelsene av bløtbunn langs kysten av Sør-Norge i 1990. Undersøkelsene omfatter faunistiske analyser og sedimentanalyser av bunnmateriale samlet med grabb. Videre resultatbehandling og konklusjoner finnes i årsrapporten for undersøkelsene (overvåkingsrapport 444A/91) Statens forurensningstilsyn (SFT)

Undersøkelsene omfatter faunistiske analyser og sedimentanalyser av bunnmateriale samlet med grabb fra 21 stasjoner fra svenskegrensa til Sotra på Vestlandet. Gjentatte undersøkelser gjennom flere år skal gi oversikt over trofitilstanden og utviklingstrenden. Det var en øst-vest gradient i faunaen. Faunaen vest for Farsund inneholdt til dels andre arter og var mer artsrik enn faunaen øst for Farsund. I de ytre og dypere deler av det østlige Skagerrak var individtettheten og biomassen høyere enn i grunnere og vestligere områder. Særlig høy var individtettheten på den ytre stasjonen utenfor Arendal. Der var artsmangfoldet lavest. Tilstanden der tyder på stor sedimentasjon av organiske partikler og det bør fastslås om denne tilstanden strekker seg lengre ut i Skagerak. Statens forurensningstilsyn (SFT)

Benthosalger er en organismegruppe som kanskje bedre enn andre kan gjenspeile forurensningssituasjonen i grunne kystområder. Med bakgrunn i at dr. philos. Ove Sundene gjennomførte grundige undersøkelser av benthosalge-floraen i Oslofjorden i årene 1947-1952, ble det besluttet å foreta en ny undersøkelse i 1989 på noen av de samme stasjonene som var undersøkt 40 år tidligere. Formålet med undersøkelsen var å se om det kunne spores en forandring i artsantall, artssammensetning og dybdegrenser i løpet av denne tiden. Åtte stasjoner ble valgt ut, fra Klosund ved Drøbak og til Torbjørnskjær og Ferder. Stasjonene ble lagt til områder med god vannutskifting uten lokal avrenning fra land. Innsamling og dybderegistreringer ble foretatt på alle stasjoner ved hjelp av skrapetrekk og dykking. Artsantallet viste en reduksjon, noe som kan skyldes et usedvanlig velutviklet belte av blåskjell i 1989. Nedre grense for benthiske alger var nærmere overflaten enn tidligere. Dette gjaldt særlig på de ytre stasjonene, noe som indikerer redusert lystilgang, trolig som en følge av en eutrofiutvikling med økt partikkelmengde i vannet. Statens forurensningstilsyn (SFT)

Det er foretatt kvantitativ bunnprøvetaking på 25 lokaliteter langs hele kysten av Aust-Agder. Stasjonene ble valgt på forhånd på grunnlag av kartmessige betraktninger. Ved fortolkninger av materialet er det lagt vekt på biologiske parametre: Artsindeks, artsmangfold, andel ømfintlige arter og log-normalfordeling. Det er utviklet en ny parameter: egnethetsindeks som integrerer artsindeks og artsmangfoldet. Dette har gjordt det mulig å komme frem til et tallmessig uttrykk for egnethet. Aust-Agder fylkeskommune

Bunnsedimentene i indre Fedafjord er til dels sterkt forurenset av tjærestoffer og tungmetaller. Hovedkilden er Øye Smelteverk. Tjærestoffer påvirker også store bunnarealer i ytre fjordområde, men der var metallforurensningen liten. Tydelig forurensningspåvirkning av bløtbunnfaunaen ble observert på stasjonene aller innerst i fjorden. Trefiber, sulfiddannelse og muligens tungmetaller er hovedårsaken til forandringene i bunnfaunaen. På stasjonene lenger ute i fjorden var faunaen normal eller lite forurensningpåvirket Statens forurensningstilsyn (SFT)

Sedimentene i nærområdet til utslippet fra Sunndal verk var forurenset med PAH i konsentrasjoner opptil 2500 ganger det normale. Utover i fjorden avtok konsentrasjonene raskt til 25 ganger det normale, og i Bergsøyfjorden var konsentrasjonen 10 ganger normalnivået. I fjorden utenfor tidligere Rødsand gruber var kopperkonsentrasjonen 10 ganger det normale, og hadde medført en moderat nedgang i artsmangfoldet i bløtbunnfaunaen. Med unntak for en liten påvirkning av et mindre område innerst i fjorden, var faunaen ellers ikke forurensningspåvirket. Faunaen ble imidlertid ikke undersøkt på de mest PAH-forurensete stasjonene i nærsonen til utslippet fra Sunndal Verk. Statens forurensningstilsyn (SFT)

I Gullaugsbukta innerst i Drammensfjorden var sediment fra 28 m dyp og nedover råttent og besto av løs, svart masse. I Grimsrudbukta lenger ute i fjorden, var det råtten bunn fra 40 m i 1983 og fra 45 m i 1984. - Faunaen på den dypeste stasjonen i Gullaugbukta lignet mye på faunaen på den dypeste stasjonen i Grimsrudbukta, og en må anta at det var oksygenmangel som var den avgjørende faktor for den dårlige tilstanden hos faunasamfunnet på begge disse stasjonene.- På de grunnere stasjonene var det tydeligere forskjeller mellom faunaen i Gullaugbukta og Grimsrudbukta. Oksygenforholdene i vannet i de grunnere dypene i fjordområdet ved Gullaugbukta var noe dårligere enn i fjordområdet ved Grimsrudbukta, men kan neppe alene forklare den dårligere faunaen i Gullaugbukta. Det er sannsynlig at det er den organiske belastningen direkte som har påvirket bunnfaunaområdet i Gullaugbukta, spesielt under vårflommen i 1983.- For å forbedre forholdene for bløtbunnfaunaen i indre fjord, og for å senke overgangsdypet mellom oksisk og anoksisk bunn i fjorden som helhet, må sedimententeringen av organisk materiale og oksygenforbruket reduseres. Statens forurensningstilsyn (SFT)

Utvidede undersøkelser i Sørfjorden og Hardangerfjorden i 1984-85 slår fast at forurensningen av Sørfjorden fortsatt er alvorlig, og at store deler av Hardangerfjorden er påvirket av tungmetallutslippene fra Odda. Sedimentfellene bekrefter at det skjer en betydelig sedimentering av tungmetaller også i Hardangerfjorden. Bunnsedimentene i Hardangerfjorden er forurenset av sink og kadmium til Jonaneset, og bly og kvikksølv helt ut til Varaldsøy. Bløtbunnsfaunaen er påvirket av tungmetallbelastningen i Sørfjorden og i noen grad i Hardangerfjorden. Statens forurensningstilsyn (SFT)

Det er foretatt en kvantitativ og kvalitativ analyse av faunaen på stasjonene i tid og rom. Materialet fra 1981 (preliminær undersøkelse 5 stasjoner) viste til dels meget høy diversitet, lavest på stasjonen nærmest utslippet. Stasjonsnettet i 1983 ble redusert til to. Diversiteten på stasjonen nær utslippet viste en markert økning i forhold til 1981. Mulige årsaker er påpekt i rapporten. Samtlige stasjoner hadde et betydelig innslag av forurensningsømfintlige arter Interkommunalt selskap for tekniske anlegg i Arendal/Grimstad regionen (ITA)

Vannvegetasjon dekker 48% av Venneslafjorden. Krypsiv utgjør hoveddelen av denne vegetasjonen . Vegetasjonen hindrer bruk av innsjøen. Det har blitt mer vegetasjon i Venneslafjorden de siste 10 årene. Forsuring kan ikke alene forklare de observerte utviklingen. De endrede hydrologiske forholdene er også gunstige for utvikling av krypsiv. Økning i minstevannføring om sommeren fra 50 til 70-80 m³/s er ikke nok til å forhindre vekst av uønsket vannvegetasjon. Tiltak for å redusere vekst av krypsiv må vurderes. En heving av sommervannstand kombinert med en lavere vintervannstand kan bedre forholdene. Dette spørsmål bør utredes særskilt. Vennesla Kommune

Undersøkelsens formål er å følge utviklingen i fjorden og vurdere ytterligere rensetiltak ved to kommunale utslipp. På stasjonen mellom Sandebukta og Holmestrandsfjorden var det ingen bevisbare forurensningsvirkninger. På stasjonen rett utenfor Holmestrand var faunaen noe påvirket. Ved det nye utslippet ved byen var det ingen påvirkning. Prøvene ble tatt før utslippene kom igang. Stasjonene 100 m nord og sør for utslippet ved Solbergskogen var påvirket, tydeligst sør for utslippet. Holmestrand kommune

I det indre fjordbassenget mellom Egersund og Eigerøya var bløtbunnfaunaen sterkt påvirket av den organiske forurensningen. De vesentligste utslippene går hit. Trange og grunne sund i nord og sør begrenser vannfornyelsen. I farvannet nord for Eigerøya fantes en betydelig forurensningspåvirket fauna innerst, men en normal fauna ytterst. Sør for det indre fjordbassenget var faunaen normal. For å få mer akseptable forhold i de indre fjordområdene, må belastningen med organisk stoff reduseres Statens forurensningstilsyn (SFT)