Search

Prosjektleder/Hovedforfatter James Edward Sample NIBIO-modellen JOVAest og NIVA-modellen TEOTIL har vært brukt i mange år for å simulere tilførsler av totalt nitrogen og fosfor på nasjonal skala i Norge. Modellene brukes til å støtte vannforvaltning, for eksempel ved å sammenligne simulerte tilførsler med målverdier. Denne rapporten beskriver de eksisterende modellene i detalj og foreslår oppdateringer og forbedringer for å gjøre modelleringsarbeidsflyten mer relevant for behovene til vannforvaltere. Foreslåtte endringer inkluderer: (i) oppdatering av alle komponenter i den eksisterende arbeidsflyten; (ii) å bruke modellen Agricat2 for å simulere jordbruksfosfor; (iii) simulering av underfraksjoner av totalt nitrogen og fosfor; (iv) tilsetning av suspendert sediment og organisk materiale som tilleggsparametere; og (v) å tilføre ytterligere punktkilder til næringsstoffer, slik som utslipp fra landbasert akvakultur.

Prosjektleder José-Luis Guerrero Datarapporten omfatter resultater fra beregninger av tilførsler til prioriterte områder av norskekysten, deriblant følsomme områder, mindre følsomme områder og nedbørfelt med krav om nitrogenrensing i utvalgte kommuner (jfr. Forurensningsforskriften) for årene fra 1990 til 2019. Det er også gjort beregninger av tilførsler til norske vannregioner (jfr. Vannforskriften) som også omfatter en tidsserie for tilførsler til disse vannregionene tilbake til 1990. Det er også sammenstilt tilførsler til norske havområder – de såkalte forvaltningsplanområdene. Her foreligger det også en tidsserie tilbake til 1990. Kildene som inngår i beregningene er avløp fra befolkning (inkl. avløpsrenseanlegg og spredt bebyggelse), industri, akvakultur, jordbruk og bakgrunnsavrenning.

Prosjektleder John Rune Selvik Datarapporten omfatter resultater fra beregninger av tilførsler til prioriterte områder av norskekysten, deriblant følsomme områder, mindre følsomme områder og nedbørfelt med krav om nitrogenrensing i utvalgte kommuner (jfr. Forurensningsforskriften) for årene fra 1990 til 2018. Det er også gjort beregninger av tilførsler til norske vannregioner (jfr. Vannforskriften) som også omfatter en tidsserie for tilførsler til disse vannregionene tilbake til 1990. Det er også sammenstilt tilførsler til norske havområder – de såkalte forvaltningsplanområdene. Her foreligger det også en tidsserie tilbake til 1990. Kildene som inngår i beregningene er avløp fra befolkning (inkl. avløpsrenseanlegg og spredt bebyggelse), industri, akvakultur, jordbruk og bakgrunnsavrenning. Miljødirektoratet

Prosjektleder John Rune Selvik Datarapporten omfatter resultater fra beregninger av tilførsler til prioriterte områder av norskekysten, deriblant følsomme områder, mindre følsomme områder og nedbørfelt med krav om nitrogenrensing i utvalgte kommuner (jfr. Forurensningsforskriften). Det er også gjort beregninger av tilførsler til norske vannregioner (jfr. Vannforskriften) som også omfatter en tidsserie for tilførsler til disse vannregionene tilbake til 1990. Det er videre gjort beregninger av tilførsler til norske havområder – de såkalte forvaltningsplanområdene. Her foreligger det også en tidsserie tilbake til 1990. Kildene som inngår i beregningene er avløpsrenseanlegg, spredt bebyggelse, industri, akvakultur, jordbruk og bakgrunnsavrenning. Miljødirektoratet

Datarapporten omfatter resultater fra beregninger av tilførsler til prioriterte områder av norskekysten, deriblant følsomme områder, mindre følsomme områder og nedbørfelt med krav om nitrogenrensing i utvalgte kommuner (jfr. Forurensningsforskriften). Det er også gjort beregninger av tilførsler til norske vannregioner (jfr. Vannforskriften) som også omfatter en tidsserie for tilførsler til disse vannregionene tilbake til 1990. Det er videre gjort beregninger av tilførsler til norske havområder – de såkalte forvaltningsplanområdene. Her foreligger det også en tidsserie tilbake til 1990. Kildene som inngår i beregningene er avløpsrenseanlegg, spredt bebyggelse, industri, akvakultur, jordbruk og bakgrunnsavrenning. NIVA has performed modelling of nutrient inputs to Norwegian coastal areas for 2016 on behalf of The Norwegian Environment Agency. Basic data origin from the national repositories for discharges from public sewerage (reported to the Norwegian Environment Agency and prepared for analysis by Statistics Norway), production data for fish farms (ALTINN, prepared by Directorate of Fisheries), industrial data (prepared by The Norwegian Environment Agency), modelled nutrient loss coefficients from agriculture (prepared by NIBIO, based on statistical and empirical data), nutrient runoff coefficients from unmanaged areas (prepared by NIVA based on historical monitoring data). The modelling approach follows the procedures as described in the NIVA‐report 5512 from 2007. The model results were organized to describe inputs for areas of the Norwegian coast as described in the regulation for pollution discharges in Norway (Forurensningsforskriften): Sensitive areas, nonsensitive areas and areas with special focus on nitrogen treatment at selected waste water treatment plants. The inputs of nutrients to marine areas draining Water Districts (Vannregioner) in Norway was made in accordance with national regulations for the implementation of EUs Water Directive in Norway (Vannforskriften). Modelling of inputs from mainland Norway to the marine waters, as defined in the “Integrated Management Plans” for Norwegian marine water, is also prepared for the reporting year 2016. Miljødirektoratet

Datarapporten omfatter resultater fra beregninger av tilførsler til prioriterte områder av norskekysten, deriblant følsomme områder, mindre følsomme områder og nedbørfelt med krav om nitrogenrensing i utvalgte kommuner (jfr. Forurensningsforskriften). Det er også gjort beregninger av tilførsler til norske vannregioner (jfr. Vannforskriften) som også omfatter en tidsserie for tilførsler til disse vannregionene tilbake til 1990. Det er videre gjort beregninger av tilførsler til norske havområder – de såkalte forvaltningsplanområdene. Her foreligger det også en tidsserie tilbake til 1990. NIVA has performed modelling of nutrient inputs to Norwegian coastal areas for 2015 on behalf of The Norwegian Environment Agency. Basic data origin from the national repositories for discharges from public sewerage (reported to the Norwegian Environment Agency and prepared for analysis by Statistics Norway), production data for fish farms (ALTINN, prepared by Directorate of Fisheries), industrial data (prepared by The Norwegian Environment Agency), nutrient loss coefficients from agriculture (prepared by NIBIO, based on statistical and empirical data), nutrient runoff coefficients from unmanaged areas (prepared by NIVA based on monitoring data). The modelling approach follows the procedures as described in the NIVA-report 5512 from 2007. The model results was organized to describe inputs for areas of the Norwegian coast as described in the regulation for pollution discharges in Norway (Forurensningsforskriften): Sensitive areas, non-sensitive areas and areas with special focus on nitrogen treatment at selected waste water treatment plants. The inputs of nutrients to marine areas draining Water Districts (Vannregioner) in Norway was made in accordance with national regulations for the implementation of EUs Water Directive in Norway (Vannforskriften). The time series of inputs back to 1990 was updated accordingly. Modelling of inputs from mainland Norway to the marine waters, as defined in the “Integrated Management Plans” for Norwegian marine water, was included and the time series back to 1990 was updated. Miljødirektoratet

The Teotil software is a model maker tool specialized for calculations of loads in sub-catchments with known interior drainage. The model consists of a package of pre-defined functions that the user may apply to make his own model for transport of a selected constituent in a specified drainage basin or basins. The first part of the report contents tips for a setup of the model and information about its possibilities. The second part is a manual in Teotil programming. Norsk forskningsråd - Research Council of Norway

Vannkvaliteten i Korrsjø med seks tilløpsbekker, har blitt overvåket igjennom perioden april-oktober 1997. Vestfold interkommunale vannverk (VIV) vurderer å bruke innsjøen som reservedrikkevannskilde i forbindelse med at Farris skal forsyne større deler av Nordre Vestfold. Innsjøen hadde igjennom den vegetative perioden (mai-oktober) 1997 et moderat høyt innhold av næringssalter. Middelverdien av total fosfor og total nitrogen i det øvre 0-5 m vannsjikt var da henholdsvis 9 µg P/l og 495 µg N/l. Dette tilsvarer SFTs tilstandsklasser II «god» (fosfor) og III «mindre god» (nitrogen) for vurdering av vannkvalitet. Vannmassene inneholder endel humusstoffer: gjennomsnittlig konsentrasjon totalt organisk karbon (TOC) igjennom den vegetative perioden var 3,6 mg C/l, mens gjennomsnittelig fargetall var 24 mg Pt/l. Det planktoniske algesamfunnet ble i sommersesongen dominert av ulike grupper kiselalger, og ut fra algesamfunnets tetthet og sammensetning kan innsjøen sies å være i en overgang mellom næringsfattig-svakt næringsrik innsjøtype. Det ble funnet termostabile E.coli-bakterier i det øvre 0-5 m vannsjikt, med tettheter opp til 7 pr. 100 ml. Innsjøen var derfor påvirket av forurensninger av ferske fekalier. Overvåking av innløpsbekkene viste at bekkene i sørenden av innsjøen var viktigste kilde for tilførselen av slik forurensning. Et kildeorientert forurensnigsregnskap viste at årlige tilførsler av fosfor og nitrogen var henholdsvis 86 kg P/år og 2600 kg N/år. Som førsteprioritert i en tiltaksplan for å sikre råvannkvaliteten i Korssjø anbefales at de bakterielle forurensningskildene identifiseres og saneres. Fosfortilførslene anses derimot som mindre kritiske, men må ikke tillates å øke om eutrofieringsrelaterte problemer skal unngås. Vestfold interkommunale vannverk (VIV)