Search

Dette temanummeret av FormAkademisk er et resultat av fyrtårnsprosjektet Didaktikk for teknologi, design og innovasjon (2016-2020) som er finansiert av Fakultet for Teknologi, kunst og design (TKD) ved OsloMet–storbyuniversitetet og ledet av Liv Merete Nielsen. Prosjektet er et bidrag til realiseringen av regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning 2019–2028 (Kunnskapsdepartementet, 2018). Regjeringens opp­trappings­­planer inkluderer et teknologiløft, fornyelse og omstilling av nærings­livet og styrking av kvalitet i høyere utdanning. Fyrtårns­­prosjektet har som mål å bidra til å nå disse målene, fordi nøkkelen til ny praksis ligger i utdanning.

Hele 50% av de lærerne som underviser i faget Kunst og håndverk i grunnskolen har ingen studiepoeng i faget. Det er et svakere resultat enn for 20 år siden, og da er det nærliggende å tro at det svake resultatet skyldes mangel på utdannede lærere i faget. Men slik er det ikke. I spørreundersøkelsen som blir presentert i denne artikkelen oppgir de som utdannet seg til faglærere i design, kunst og håndverk i perioden 2008-2018, at det er vanskelig å få ansettelse i skolen. Og dersom de får jobb i grunnskolen, så viser under­søkelsen at de ofte settes til andre oppgaver enn å undervise i Kunst og håndverk. Når lokale skoleledere unnlater å ansette og bruke kvalifiserte lærere, så får ikke elevene nyte godt av den lærerkompetansen som staten allerede har finansiert utdanningen til. Nøkkelord: Kunst og håndverk, lærerutdanning, lærerkompetanse, skoleledere, ansettelse, grunnskolen

Artikkelen beskriver hvordan forskning innen skapende profesjonsfag har blitt drevet fram av professor Halina Dunin-Woyseth. Med bakgrunn som arkitekt har hun hatt et innsideperspektiv på de utfordringene de skapende profesjonsfagene sto overfor. Som en av de få arkitekter som også hadde doktorgrad fikk hun ansvar for utviklingen av doktorgradsprogrammet på Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO) i 1992. Sammen med Jan Michl utviklet hun ‘the making professions’ og ‘the making disciplines’ for å synliggjøre de skapende profesjonenes utfordringer og behovet for forsking slik andre disipliner ved universitetene hadde. Hun åpnet også doktorprogrammet på AHO for designere og designdidaktikere, noe som har spilt en avgjørende rolle for framveksten av et designdidaktisk forskningsfelt i Norge. Innsatsen til Dunin-Woyseth går langt ut over det å være én persons innsats, den eksemplifiserer hvordan utdanning og forskning med et innsideperspektiv har avgjørende betydning for et demokrati der også representanter for de praktiske profesjonene må kunne artikulere sin innsidekunnskap med akademisk troverdighet. Viktigheten av et innsideperspektiv (Ryle, 1945) og utviklingen av aktive fagmiljøer (Becher & Trowler, 2001) setter også Halina Dunin-Woyseths innsats inn i et større perspektiv. Hun har også høstet internasjonal anerkjennelse både som teoretiker og feltbygger.

A teacher in the subject Art and crafts in lower secondary schools in Norway have less time for preparation of his teaching than teachers within other subjects. In this article we are looking for the background of this differentiation of teachers' scheduled classes, and find it in the ‘Teaching load Commission's report’ (Lesepliktutvalget) from 1977. There is, however, no good reasons why subjects receive different teaching load. Ten years later the committee appointed to consider teaching staff's future working conditions (UFA-utvalget) adds descriptions from each subjects curriculum as a foundation for the estimation of their teaching load. Even after the introduction of the curriculum L97, where the contents of the subject Art and crafts was made more explicit and the teachers got a heavier workload, the differences in teachers' scheduled classes were not changed. Teachers have called attention to this imbalance, but the teaching load has remained unchanged. School leaders, however, have expressed that the difference in teaching load is fair. In this article we discuss what can be the background for the maintenance of this outdated teaching load.

This issue of FORMakademisk is built upon papers from the DRS//CUMULUS Oslo 2013 con­fer­ence — 2nd International Conference for Design Education Researchers — at Oslo and Akershus University College of Applied Sciences (HIOA) 14-17 May 2013 in Oslo. The conference was a cooperative event between the Design Research Society (DRS) and the International Association of Universities and Schools of Design, Art and Media (CUMULUS), and hosted by the Faculty of Technology, Art and Design at HIOA. The theme for the conference was Design Learning for Tomorrow — Design Education from Kindergar­ten to PhD. The conference received an overwhelming response both ahead of the conference, with 225 admitted papers, and during the conference with 280 delegates from 43 countries listening to 165 presentations and having a good time in Oslo. The last day of the conference was the 17th of May, Norway National Day, with traditional songs and a children’s parade in the centre of Oslo.We see this positive response to the conference as a growing awareness of perceiving design in a broad interdisciplinary perspective in support for a better tomorrow. For years the Design Literacy Research Group, with a base at HIOA in Oslo, has promoted the idea that sustainable design solutions should include more than ‘professional’ designers; they should also include the general public as ‘conscious’ consumers and decision makers with responsi­bility for quality and longevity, as opposed to a ‘throw-away’ society.

Studier av bøker på studentenes pensumlister er en indikator på studiets profil og i hvilken grad studiet er forskningsbasert. I denne artikkelen har vi fokus på lærebøker i tegning for faglærerstudenter i formgiving, kunst og håndverk. Denne artikkelen har fokus på en analyse av de lærebøkene som ble benyttet ved grunnstudiet i faglærerutdanningen i Oslo studieåret 2014/2015 og hvordan kontur og linje blir omtalt og knyttet til uttrykk i bøkene (Stavnås, 2015). De fleste av disse er oversatte lærebøker med førstegangsutgivelser i tidsrommet 1983–1988. Bare én av bøkene, Billedrom av Per Rauset (1989), er skrevet av en norsk forfatter. Lærere ved faglærer­utdanningene i Oslo, Notodden og Volda, oppgir at de benytter egne kompendier som ikke er utgitt på forlag. Mot slutten av artikkelen drøftes hva som kan ligge til grunn for at det ikke er utviklet flere norske offentlig tilgjengelige læremidler i tegning som holder høgskolenivå.

The Ludvigsen Committee (Ludvigsen-utvalget), which aims to assess primary and secondary educational subjects in terms of the competence Norwegian society and its working life will need in the future, has published an interim report entitled Pupils’ Learning in the School of the Future – A Knowledge Foundation (Norwegian Ministry of Education and Research, 2014). The committee wrote the following about arts and crafts: “That subject will contribute to personal development and simultaneously strengthen opportunities to participate in a democratic society, which can be seen as a desire to protect both individual-oriented and community-oriented training. The breadth of the subject can restrict the ability to delve into individual topics” (NOU 2014: 7, 2014, p. 89, our translation from Norwegian). This will be an important challenge for the team in the near future. The committee shall submit their principal report by June 2015.Practical work with materials must not be removed from primary school. It should be required that qualified teachers are employed on the lower grades. Practical/hands-on work can give the trades a boost, encourage students to choose vocations and prevent dropouts in vocational education programmes. We need skilled craftsmen in the future, and good teaching in Arts & Crafts in compulsory education could provide an important basis for both future craftsmen and customers of good craftsmen.

We share the fear of many teachers that practical, creative work may be abandoned in the subject of art and crafts in primary schools or in the programme for art, crafts and design studies in upper secondary schools in Norway. Current curricula do entail practical, creative work; so, this fear must come from sources outside these curricula. Some have argued that increased research in art, design and crafts contributes to the theorization of practice. We believe that this is a myth. In recent years, both master and doctoral theses within our field have had the opposite effect: They have helped to improve practice.

This issue of FORMakademisk is the result of a cooperative effort involving the Nordcode research network, the Department of Product Design at Akershus University College and the FORMakademisk. It builds on the Participation and Dialogue seminar, held in May 2010, which was supported by Nordforsk, The Norwegian Research Council and Kjeller Science Park.

14-17 May 2013, Oslo, NorwayWe have received more than 200 full papers for the 2nd International Conference for Design Education Researchers in Oslo.This international conference is a springboard for sharing ideas and concepts about contemporary design education research. Contributors are invited to submit research that deals with different facets of contemporary approaches to design education research. All papers will be double-blind peer-reviewed. This conference is open to research in any aspect and discipline of design educationConference themeDesign Learning for Tomorrow - Design Education from Kindergarten to PhDDesigned artefacts and solutions influence our lives and values, both from a personal and societal perspective. Designers, decision makers, investors and consumers hold different positions in the design process, but they all make choices that will influence our future visual and material culture. To promote sustainability and meet global challenges for the future, professional designers are dependent on critical consumers and a design literate general public. For this purpose design education is important for all. We propose that design education in general education represents both a foundation for professional design education and a vital requirement for developing the general public’s competence for informed decision making.REGISTRATION AT http://www.hioa.no/DRScumulus

Da yrkesskoler, husflidsskoler og gymnas i Norge ble samlet i én felles videregående skole i 1976, var en av intensjonene at elevene skulle kunne kombinere praktisk og teoretisk utdanning. På ”husflidslinja” fikk kunst- og designfagene gode rammer for utvikling, men elevene fikk ingen sluttkompetanse. I perioden 1994-2006 fikk kunst- og designfagene stor oppslutning med utdannings­­tilbudet Tegning, form og farge med studiekompetanse. Denne hybriden ble opprettet under den yrkesfaglige studieretningen Formgivingfag, og den fungerte som et studie­­forberedende tilbud som både ga studie­kompetanse og realkompetanse som grunnlag for opptak på høyere utdanning innen kunst, design og arkitektur. Ambisjonen fra 1976 om å kombinere teoretiske og praktiske fag har blitt fulgt opp med å øke antall obligatoriske teoretiske allmennfag på de yrkesfaglige studieretningene, spesielt etter 1994. Departementet har ikke på tilsvarende måte pålagt skolene å integrere flere praktiske fag på allmennfaglig studie­retning. Det valgbare linje-/studieretningsfaget Form og farge har derfor bare i beskjedent omfang blitt gitt som tilbud til elevene i denne perioden.

Dette nummeret av FORMakademisk er i hovedsak viet ett aspekt ved profesjonaliseringen av dr.gradsstudier innen design og designdidaktikk i Norge, med vekt på dr.gradsutdanningen ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO). Det er et aspekt som, sammen med andre, konstituerer det som i nyere forskningsdidaktisk litteratur kalles ”doctorateness”.

Dette nummeret av FORMakademisk tar utgangspunkt i en workshop på Høgskolen i Oslo i november 2008 som ble arrangert av forskernettverket DesignDialog. Forsker­nettverket samler forskende praktikere innen design, arkitektur, kunst og designdidaktikk. Da dette nettverket ble startet på begynnelsen av 2000-tallet var det blant annet med visjoner om å fremme forskning som kunne bidra til å tette gapet mellom intensjoner om en god dialog om design på ulike områder i samfunnet og den operasjonaliserte praksis. Nettverket har ulike inn­fallsvinkler til designdialoger: innen bedrifter og miljø, innen utdanning og offentlige dialoger om design.

Denne artikkelen gir en oversikt over designdidaktisk forskning som har utviklet seg i Norge i perioden 1997-2007. Da Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO) åpnet sitt doktorgrads-program for kunstnere, designere og undervisere innen dette fagfeltet i 1995, fikk profesjons-praktikere mulighet til å forske innen eget fagfelt. Derfor er de doktoravhandlinger som har blitt avlagt ved AHO av historisk betydning. Artikkelen gir også eksempler på tematisk beslektede doktoravhandlinger som er utviklet innen rammen for andre disipliner som for eksempel pedagogikk og sosiologi. Designdidaktikk ligger i skjæringsfeltet mellom den profesjonelle designers yrkesutøvelse, designteori, materiell kultur i samfunnet, forbruker-aspektet og utdanningsproblematikk. Artikkelen skisserer hvordan feltene er gjensidig påvirket av hverandre gjennom en designdidaktisk akse. Det finnes forholdsvis lite tilgjengelig forskning om problematikk knyttet til den undervisning som gis ved profesjons-utdanningene i design. Dette speiles i artikkelens innhold.