Search

Lund, R.A., Johnsen, B.O. og Fiske, P. 2006. Status for laks- og sjøørretbestanden i Surna relatert til reguleringen av vassdraget: undersøkelser i årene 2002-2005. - NINA Rapport 164. 102 s. I årene 2002-2005 er det utført undersøkelser i Surna med formål å bedre kunnskapen om bestandsstatus av laks og sjøørret. Kunnskapen skal brukes i vurderinger av relevante kompensasjonstiltak for å bøte på effekter av reguleringen av vassdraget ut over dagens utsettingspålegg av laksunger. Reguleringen ble iverksatt i 1968 og berører vannføringen i ca 2/3-deler av den anadrome strekningen av vassdraget. Vannføringen i de midtre deler av Surna (mellom Trollheim kraftverk og utløpet av Rinna) er betydelig redusert, mens elva nedenfor utløpet av kraftverket er påvirket av avløpsvannet fra kraftverket. Surna ovenfor samløpet med Rinna er ikke direkte berørt av reguleringene. Selv om reguleringen av Surna har resultert i et redusert laksefiske, har laksefangstene vært betydelige også etter reguleringen. Fangstutbyttet i 2003 og 2004 var imidlertid spesielt lavt (2,0 og 2,8 tonn villaks). 2005 kan karakteriseres som et middels lakseår (5,3 tonn), men den estimerte fangsten av villaks var fortsatt lav (3,3 tonn). Gjennomsnittsvekten i de rapporterte laksefangstene er signifikant redusert i løpet av de siste 27 år. Denne utviklingen skyldes ikke en økende andel smålaks i fangstene eller redusert gjennomsnittsvekt hos slik fisk, men at gjennomsnittsvekten av laks større enn 3 kg (dvs. mellom og storlaks) er blitt signifikant mindre. I skjellprøvematerialer av laks innsamlet i sportsfiskesesongen i seks ulike år siden 1989 har andelen villaks variert mellom 54 og 80 %. De resterende andelene har vært gjenfangster av utsatt smolt eller parr og rømt oppdrettslaks. Bestanden av villaks er sammensatt av 1-, 2- og 3- sjøvinter fisk. Smålaks utgjør vanligvis 50-70 % av sportsfiskefangstene. Eldre laks enn 3-sjøvinter er sjeldne (0-3 %). Slik fisk er vanligvis andre gangs gytere. Fangstene av sjøørret har økt og utgjør en stadig økende andel av totalfangsten siden begynnelsen av 1990-årene. Dette er sannsynligvis en følge av økt interesse for sjøørretfiske samt en forbedring av fangstrapporteringen. Laks- og sjøørretfangstene ble i årene 2002-2005 i all hovedsak tatt nedenfor Trollheim kraftverk (96-99 % for laks, 98-100% for sjøørret). Da hovedtyngden av lakseproduksjonen i Surna foregår i områdene ovenfor kraftverksutløpet og en betydelig andel kan forventes å vandre tilbake til oppvekstområdene som voksen fisk, tyder de små fangstene i dette området på at reguleringen medfører forsinkelser i fiskeoppvandringen til områdene ovenfor kraftverksutløpet. Det er grunn til å anta at laksens vandringsvillighet til områdene ovenfor kraftverket øker etter at fiskesesongen er over og gytetiden nærmer seg. Dette kan belyses ved at det i 2005 ble observert et langt større antall gytegroper (379 stk.) enn det ble fanget fisk (33 laks og tre sjøørret) i fiskesesongen på strekningen. Antallet gytegroper utgjorde 56 % av det samlede antallet på 674 groper for hele vassdraget. Vi kan imidlertid ikke helt utelukke at fisk kan gå opp i dette området også i løpet av sportsfiskesesongen, men at den i så måte kan være ekstremt lite fangbar. I laksefangstene for perioden 1989-2005 var det 10-27 % laks som stammet fra utsatt smolt. © Norsk institutt for naturforskning Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse

Lund, R.A., Johnsen, B.O. og Fiske, P. 2005. Fiskebiologiske undersøkelser i Surna 2002-2004. - NINA Rapport 54. 86 s. I årene 2002-2004 er det utført undersøkelser i Surna med formål å bedre kunnskapen om be-standsstatus av laks og sjøørret. Kunnskapen skal brukes i framtidige vurderinger av relevante kompensasjonstiltak for å bøte på effekter av reguleringen av vassdraget ut over dagens utset-tingspålegg av laksunger. Reguleringen ble utført i 1968 og berører vannføringen i ca 2/3-deler av den anadrome strek-ningen av vassdraget. Vannføringen i de midtre deler av Surna (mellom Trollheim kraftverk og utløpet av Rinna) er betydelig redusert, mens elva nedenfor utløpet av kraftverket er påvirket av avløpsvannet fra kraftverket. Surna ovenfor samløpet med Rinna er ikke direkte berørt av reguleringene. Selv om reguleringen av Surna har resultert i et redusert laksefiske, har laksefangstene vært betydelige også etter reguleringen. Fangsten av laks var imidlertid lav i 2003 og 2004, og spe-sielt var fangsten av villaks svært lav. Andelen smålaks i de rapporterte fangstene er imidlertid blitt større. Tendensen kan være et uttrykk for bedre rapporteringsrutiner spesielt for den minste laksen. På den annen side er dette en trend i mange laksebestander og ellers en framtredende tendens i regulerte vassdrag med redusert vannføring. Laks- og sjøørretfangstene ble i årene 2002-2004 i all hovedsak tatt nedenfor Trollheim kraftverk. Da hovedtyngden av lakseproduksjonen i Surna foregår i områdene ovenfor kraftverksutløpet og en betydelig andel kan forventes å vandre tilbake til oppvekstområdene som voksen fisk, viser de små fangstene i dette området at reguleringen ofte medfører forsinkelser i fiskeoppvandringen til områdene ovenfor kraftverkutløpet. Fangstene av sjøørret har økt og utgjør en stadig økende andel av totalfangsten siden begyn-nelsen av 1990-årene. Dette er sannsynligvis en følge av økt interesse for sjøørretfiske samt en forbedring av fangstrapporteringen. I skjellprøvematerialer fra sportsfiskesesongen i fem ulike år siden 1989 har andelen villaks variert fra 54-80 %. De resterende andelene har vært gjenfangster av utsatt smolt eller parr og rømt opp-drettslaks. Bestanden av villaks er sammensatt av 1-, 2- og 3-sjøvinter fisk. Smålaks utgjør vanligvis 50-70 % av sportsfiskefangstene. Eldre laks enn 3-sjøvinter er sjelden (0-3 %). Slik fisk er vanligvis andre gangs gytere. Andelen rømt oppdrettslaks i laksefangstene i fire ulike år i perioden 1996-2004 har variert fra 4-13 %. Andelen oppdrettslaks i gytebestanden er sannsynligvis høyere enn dette fordi hoved-tyngden av oppdrettslaksen vanligvis går opp i elvene om høsten. I laksefangstene i perioden 1989-2004 var 10-27% laks som stammet fra utsatt smolt. I 2003 og 2004 var i tillegg henholdsvis 8 % og 7 % av fangsten gjenfangster av ensomrige laksunger utsatt på ikke-lakseførende strekninger.

Etter oppdrag fra Statkraft ble det i årene 2000, 2001 og 2002 gjennomført fiskebiologiske undersøkelser i Jostedøla. Målsettingen med undersøkelsene var: 1) å gi en status over fiskebestandene i Jostedøla før utbedring av vandringshindere, 2) å danne et referansegrunnlag for senere undersøkelser for å måle effekten av tiltakene, og 3) å vurdere utlegging av aurerogn i sidebekker og hovedløp oppstrøms tidligere vandringshindere som et alternativt kultiveringstiltak. Hovedmålet med rognplantingen er å fremme etableringen av sjøaure på strekningen oppstrøms de tidligere vandringshinderne.

Etter oppdrag fra Statkraft ble det i årene 2000, 2001 og 2002 gjennomført fiskebiologiske undersøkelser i Jostedøla. Målsettingen med undersøkelsene var: 1) å gi en status over fiskebestandene i Jostedøla før utbedring av vandringshindere, 2) å danne et referansegrunnlag for senere undersøkelser for å måle effekten av tiltakene, og 3) å vurdere utlegging av aurerogn i sidebekker og hovedløp oppstrøms tidligere vandringshindere som et alternativt kultiveringstiltak. Hovedmålet med rognplantingen er å fremme etableringen av sjøaure på strekningen oppstrøms de tidligere vandringshinderne. Statkraft

I henhold til oppdrag fra Statkraft ble det høsten 2001 gjennomført fiskebiologiske undersøkelser i Jostedøla. Hensiktene med undersøkelsene var 1) å gi en oppdatert status over fiskebestandene i Jostedøla før planlagte kultiveringstiltak i vandringshindere, 2) å danne et referansegrunnlag for senere undersøkelser for å måle effekten av iverksatte tiltak, og 3) å vurdere utlegging av aurerogn i sidebekker til Jostedøla. Undersøkelsene ble basert på elektrisk fiske for bestemmelse av fisketetthet og tilvekst, dykking med snorkel for å lokalisere mulige gyteområder og utlegging av sjøaurerogn i sidebekker. Den nedre del av lakseførende strekning ble i perioden 1979 til 1989 påvirket av reguleringen ved at avløpsvannet fra Leirdøla kraftverk ble ført direkte ut i Jostedøla. Denne effekten opphørte i 1989 da avløpsvannet ble ført direkte ut i Gaupnefjorden. Fra og med 1990, da Jostedalsreguleringen trådde i kraft, er om lag 35% av det opprinnelige nedslagsfeltet på 863 km2 fraført i forbindelse med reguleringene. Dette har medført en reduksjon i middelvannføring fra 60 m3/s til 35,2m3/s ved utløpet. Undersøkelser på 1990-tallet har vist at reguleringene medfører at vannføringen stiger senere på våren, at temperaturen i perioden juli til september er om lag 1oC lavere enn før reguleringen og at høstflommene er blitt betydelig redusert. Statkraft