Search

Innovation starts with people, making humans an integral part of an organizations growth and development. While this 21st-century is crowded with disruptive technologies and ground-breaking innovations, this master thesis will take a step back and consider the main building block that is fundamental across new discoveries: basic digital competence. The purpose of this master thesis is to explore digital competence in the Norwegian Banking Sector, and the underlying factors that determine the level of competence amongst employees. This will be discovered through a single case study where data is derived from iterative testing of 213 employees in the banking sector provided by Norsk Test, as well as semi-structured interviews with tested employees and research participants. The thesis draws on the concepts of information infrastructure (Hanseth and Lyytinen, 2010) and knowledge management (Davenport and Prusak, 1998) as theoretical lens for analysis. Accurate measures of digital competence amongst employees is scarce in current literature. This study contributes to literature by addressing the research gap of digital competence amongst employees, and propose a definition of how digital competence can be defined in the Norwegian Banking Sector. The thesis follows the event where 213 employees endures from a low level, to a significantly increased level of competence. Findings proved that tasks, role, background and organizational culture influences an employees ́ level of competence, which evolves in a discussion about perceived value and relevance of underlying concepts of the topic.

Erfaringsbasert master i etterforskning I Norge stilles det ikke krav til etterforskere som skal ta politiavhør av et mistenkt barn under 18 år utover den obligatoriske avhørsopplæringen på Politihøgskolen. Denne opplæringen, som kalles KREATIV, er rettet inn mot voksne og har lite fokus på barns sårbarhet. Norsk regelverk knyttet til avhør av mistenkte er også i hovedsak rettet mot voksne og lite tilpasset barn. Dette er ikke i tråd med internasjonale standarder som Norge har forpliktet seg til å følge. Internasjonalt regelverk tilsier at mistenkte barn fullt ut skal forstå rettighetene sine. I tillegg stilles strenge krev dersom et mistenkt barn avhøres uten forsvarer tilstede. Nasjonale undersøkelser tyder på at forsvarer er tilstede i svært få avhør av mistenkte barn, spesielt i initialfasen. Heller ikke verge er tilstede i en stor del av avhørene. Dette fører til at norske barn som er mistenkt for straffbare forhold ofte er overlatt til seg selv i avhørssituasjonen. Denne studien undersøker hvordan ti barn på 15 år forstår de rettighetene som blir gitt en mistenkt i et politiavhør. Det blir benyttet kvalitative intervjuer innenfor fenomenologisk hermeneutisk forskningstradisjon. Barna ble satt inn i en såkalt case og deretter gjort kjent med rettighetene til et mistenkt barn i en oppstart av et fiktivt politiavhør. Deretter ble de i semistrukturerte intervju stilt spørsmål om betydningen av begreper og rettigheter. Funnene viser at mange av barna gav inntrykk av at de forsto rettighetene i mye større grad enn det som viste seg å være tilfelle. Til tross for manglende forståelse av rettighetene, stilte barna få avklarende spørsmål til avhøreren. Mange av barna hadde et inntrykk av at det var straffbart å lyve. Videre var det ingen av barna som ønsket å ha forsvarer tiltede i avhøret, selv om noen i intervjuet i etterkant sa de ville ha hatt det i et reelt avhør. Noen var usikre på hva en forsvarer var. Flesteparten av barna ville heller ikke hatt foreldrene tilstede i et reelt avhør. Funnene blir drøftet opp mot regelverk, teori, tidligere forskning og studier. Målet er å finne ut om dagens regelverk og barns forståelse er tilstrekkelig til at barns rettssikkerhet blir ivaretatt når de i avhør har status som mistenkt. Studien indikerer at barn ikke forstår rettighetene tilstrekkelig til å ivareta egen rettssikkerhet i politiavhøret slik reglene er nå. Etterforskere som avhører mistenkte barn synes verken ha nødvendig kompetanse til å ivareta barnets sårbarhet, eller barns rettigheter. Avhørers dilemma i saker hvor barn er mistenkt blir avslutningsvis drøftet sett i lys av samfunnets krav, barnets sårbarhet og verges rettigheter.

In this master thesis, we have researched how different companies in the software development sector in Norway handles non-functional requirements, and which requirements should be emphasized. This has been conducted by interviewing eight informants on four different projects with different experience and roles. Our findings indicate that software teams have some awareness of non-functional requirements, but they are not prioritized and handled at the same level as functional requirements. Also, the technical knowledge of both the client and customer has an impact on how non-functional requirements are emphasized.

Arbeiderpartiet konsoliderte den foreløpige seieren i ideologikampen på begynnelsen av 1950-tallet. Slik Francis Sejersted ser det, ble kampen om den politiske agendaen lagt på is fram til 1970-årene. Det var i perioden fram til dette den sosialdemokratiske styringsmetoden satte sitt preg på det norske samfunnet; statlig styring av økonomien skulle føre til vekst for landet, og velferdsstaten skulle bygge folket. Utfordringer for Arbeiderpartiet oppsto fra midten av 1970-tallet. Den politiske agendaen deres sto ikke like sterkt som før, og i overgangen til 1980-årene er litteraturen enig om at den var tapt til fordel for markedsliberalistiske ideer, et tap som førte til en endring i partiets politiske syn. Med dette som bakteppe ønsker jeg i denne oppgave å gi svar på følgende spørsmål: Hvorfor skiftet Arbeiderpartiets politikk mot høyre på 1980-tallet? Denne utviklingen var ikke Arbeiderpartiet alene om; det gjaldt for alle sosialdemokratiske partier i Europa. Det jeg derfor baserer oppgaven på, er diskusjonene som har vært om utfordringer og mulige løsninger for igjen å sette agendaen. Måten jeg løser problemstillingen på er ved bruk av prosess-sporing som metode, det vil si at jeg gjennomgår den historiske utviklingen av både Arbeiderpartiet og samfunnet rundt etterkrigstiden og fram til 1987. Når det er dette året som er valgt som sluttpunkt, er det fordi den litteraturen som brukes i oppgaven peker på partiets landsmøte dette året som en foreløpig oppsummering av nyorienteringen i partiet. I diskusjonen om hvorfor Arbeiderpartiets politikk skiftet mot høyre på 1980-tallet trekker jeg fram tre diskusjonspunkter fra den historiske gjennomgangen jeg gjør. Dette er: I) Ved at Arbeiderpartiet hadde mistet den politiske agendaen måtte man finne måter for å ta makten tilbake på. II) Demografiske endringer. III) Press på den sosialdemokratiske styringsmetoden. Det jeg blant annet diskuterer, er påstanden til Einar Førde, nestleder i partiet i denne perioden, om at hovedmotivet for nyorienteringen var å søke makt også for maktens skyld. I dette gjennomgår jeg pragmatikken i Arbeiderpartiets politikk. Videre ser jeg også på at partiets tradisjonelle velgergrunnlag endret seg ved strukturendringene i samfunnet, mens jeg sist kommenterer hvordan et økende press på den tradisjonelle metoden for statsstyring fikk dem til å revurdere hva de sto for. The Norwegian Labour Party consolidated the preliminary victory of ideology clash in the early 1950s. According to Francis Sejerstad, the struggle for the political agenda was put on ice until the 1970s. It was in this period the social democratic way of governance left its mark on the Norwegian society. Economy directed by the state would result in growth, and the welfare state was intended to strengthen the people. Challenges for the Norwegian Labour Party arose in the mid-1970s; their political agenda did not stand as strong as before, and in the transition to the 1980s, literature agrees that previous policy was lost in favour of market liberal ideas, which led to a shift in the party’s political view. Through my thesis, I will try to provide answers to the following question: Why did the Norwegian Labour Party shift its policy towards the right wing in the 1980s? A shift to the right was a trend for all social-democratic parties in Europe, not only for the Norwegian Labour Party. In my thesis I therefore address the discussions about challenges a possible solution to re-set the agenda, and I solve the thesis statement based on process tracing as method. I review the historical development of both the Norwegian Labour Party and the community around the post-war period until 1987. When choosing this year as an end, it is because the literature used in this thesis points to the party’s summit this year as a preliminary summary on the changed position of the party. When I discuss why the Norwegian Labour Party's policy shifted to the right in the 1980s, I draw three discussion points from the historical review I make. These are: I) When the Norwegian Labour Party lost their political agenda they had to find new ways to reclaim their power. II) The demographical changes. III) Pressure on the social-democratic governance. Themes I discuss are claims party deputy of the time Einar Førde made when addressing the focus of the new position was to seek power for the sake of the power. I review the pragmatics of the Norwegian Labour Party’s politics, analyse how the traditional voting credibility changed with the structure in the society, before I end with commenting how increasing pressure on the traditional governance made them rethink their position. Masteroppgave SAMPOL350 MASV-SAPO

The role played by internet and mobile phone services – access providers, social media etc – in the Arab Spring has been much discussed, including in academia. Whether these services were instrumental in the wave of revolutions that took over the Middle East and North Africa in 2011 has been widely studied. However, the question of how the firms behind these services reacted to the events, and why, has not been discussed. What factors explain that Online Service Providers adopted different attitudes to the Arab Spring? Drawing from political risk theory and research on business and peace, I propose a framework to analyse online service providers’ attitude, and factors that might offer an explanation. The study proposes a comparison between four firms’ attitude to the Arab Spring in Egypt, based on the qualitative analysis of their corporate communication. Two firms that did not communicate on the events are also included in the study, to better contrast results. I find that a combination of three factors explains their attitude: well-established corporate social responsibility policies and ethical principles (creed), prior experience of similar conflict abroad and in Egypt, and the combination of little to no assets in Egypt with the support of firms’ home country. The study highlights limits of political risk theory and theory of business and peace, which both rely on the premises that firms are present in country. SAMPOL650

Denne studien har benyttet seg av et casedesign. Studien tar for seg hvordan de to kommunene Tjøme og Nøtterøy danner sin administrative struktur ved en kommunesammenslåing. Studien tar også sikte på å forklare hvorfor kommuneadministrasjonen blir slik. De to kommunene har hatt mye samarbeid på flere velferdsområder og likheter i organisasjonsstruktur. Et organisasjonsperspektiv benyttes for å kartlegge prosessen mot sammenslåingen langs elementene organisasjonsdemografi, -struktur og -sted. Det benyttes kvalitative intervjuer for å samle inn datagrunnlaget for studien. I analysen benyttes en utfyllende strategi hvor det drøftes med bureau-shaping og et institusjonelt perspektiv. Av studien kommer det frem at Nøtterøy sin struktur har blitt dominerende i den nye kommunene, samtidig er det mye samarbeid mellom de gamle kommunene som her videreføres. Her vitnes det også om flere strategier for bureau-shaping og stiavhengige beslutninger som er med på å utforme organisasjonen. Masteroppgave i administrasjon og organisasjonsvitenskap AORG350 MASV-AORG

Denne oppgaven tar for seg Kirkens Nødhjelp i Sør-Sudan. Siden Kirkens Nødhjelp er en del av det humanitære systemet kan organisasjonen sees som et eksempel på en systemenhet i endring. Det er interessant å se på endringer på dette feltet fordi det er et felt som stadig endrer seg. Kirkens Nødhjelp har vært tilstede i det konfliktfylte Sør-Sudan siden lenge før staten ble uavhengig og har drevet med programmer knyttet til både nødhjelp og utvikling siden 1972. Forskningsspørsmålet som studeres er: på hvilken måte og hvorfor har Kirkens Nødhjelp utviklet sitt arbeid i Sør-Sudan? Gjennom det teoretiske rammeverket blir styringsteori og ansvarliggjøringsteori tatt i bruk. Organisasjonen sees som et åpent system og relasjonen mellom mottakerne av hjelp og Kirkens Nødhjelp blir sett i en prinsipal-agent relasjon. For å studere forskningsspørsmålet har jeg tatt i bruk kvalitativ metode for å vurdere Kirkens Nødhjelp i Sør-Sudan som case. Datagrunnlaget for oppgaven består av dokumenter om og av Kirkens Nødhjelp og av intervjuer. Denne oppgaven har funnet at endring i organisasjonen ikke kun har en forklaring men kan sees i lys av ytre omstendigheter ovenfra og nedenfra i tillegg til indre omstendigheter. Ytre faktorer ovenfra er profesjonaliseringen av det humanitære systemet, samt krav fra donorer og myndigheter som organisasjonen samarbeider med. Ytre faktorer nedenfra er endrede konflikter og endrende omstendigheter i miljøet rundt organisasjonen, samt tilbakemeldinger fra mottakere. Indre faktorer er KNs egne erfaringer og diskusjoner innad som preger organisasjonens beslutninger. I tillegg til dette har analysen vist at KN har forpliktet seg til både ansvarliggjøring og lokal kapasitet. Disse forpliktelsene er ikke alltid forenlig med hverandre siden KN jobber gjennom likeverdige partnere som ikke nødvendigvis følger samme forpliktelser i sitt arbeid. Studien presenterer resultater for denne casen, men vil ikke representere andre systemenheter i det humanitære system. Resultatene kan derimot brukes til å sammenlikne med utviklingen i andre systemenheter. Masteroppgave SAMPOL350 MASV-SAPO

In this case study I analyze partisan gerrymandering in the United States with the research question: Does partisan gerrymandering violate the Constitution of the United States of America? With this as a starting point I use the Supreme Court case of Gill v. Whitford about redistricting in Wisconsin as this studies case. I start off with an introduction to some views on representation that informs the conflict in the case. Whether one has a dyadic or collective view of representation could be a huge influence on ones opinion of gerrymandering’s legality. Then I go in detail on how the redistricting process works in the United States, some of the mechanisms in place to ensure a fair redistricting process and explain what gerrymandering is. I also present the parts of the American Constitution that partisan gerrymandering might be in violation of. To get background information on how gerrymandering is treated in the court system, I found it important to do a breakdown of the most important Supreme Cases on the field. Then I looked at the case at the center of my paper. The data I used in discussing and concluding on the issue is mainly collected through document analysis of the amicus briefs filed in Gill v. Whitford. I sorted the arguments in what I found to be the most important categories. The two main things the oral arguments and the amicus briefs seemed to focus on were the First Amendment and how a manageable standard would look like. I conclude the thesis as following: With Gill v. Whitford as the case of study, I find that partisan gerrymandering is a violation of the Constitution of the United States of America. It is probably not a violation of the Equal Protection Clause of the Fourteenth Amendment, where my opinion is colored by how the Supreme Court has ruled in previous gerrymandering cases. However, I do believe that partisan gerrymandering violates the First Amendment and its freedom of association. I find that voting is a free speech activity and that when the state dilutes the vote of voters with a certain political leaning, it becomes a form of viewpoint discrimination. The First Amendment guarantees free expression and association, but partisan gerrymandering violates that when it is used to punish individuals for their viewpoint by diminishing their vote. Masteroppgave SAMPOL350 MASV-SAPO

Gender issues have increasingly been given attention to in research on agriculture and farming systems. Prior to the 1970s, gender was rarely addressed, as economic activities and more technical descriptions were prioritized in farming system research. However, as the approach developed to emphasise a more holistic understanding of various production environments, gender was included. This thesis is based on a two-month long fieldwork in the area of Essiam and Denkyira in the Central Region in Ghana in 2017. The empirical data produced during the field work has been complimented by a theoretical framework including concepts such as farming system and sustainable livelihood approach, institutions and gender. The objective of this study has been to explore how gender is a factor influencing roles, responsibilities, rights and duties in the farming system in this particular study area. This is addressed through the research question: How does gender influence the agricultural production in farming households in Essiam and Denkyira? The study identifies the farming system of Essiam and Denkyira as a complex and diverse system consisting of several connected units that are influencing both each other and the agricultural production. The study points to a gender division of labour within the farming system, as men and women hold different roles and responsibilities due to perceived physical differences and socially constructed norms about appropriate behaviour; men performing specific ‘male tasks’ and women performing ‘female tasks’. A gender division of decision- making is also found: Women have the power to influence certain decisions in the household, but men are nonetheless in charge of most of the decisions regarding agricultural production. Both male and female farmers are found to have formal rights to access various important productive resources necessary for agricultural production, but women’s manoeuvring space for accessing these resources are found to be limited due to gender roles and norms about gender appropriate behaviour in the farming system. Female farmers are especially limited in the access to labour – a resource determining how much land (and other resources) they are able to obtain. As there are limitations in what tasks women can perform, female farmers are in need of mobilising labour that can assist them in the performance of agricultural tasks. The ability female farmers have to mobilise this labour is found to be depending on their economic capital and social capital in the form of male social relations that can assist them in the negotiation of access to such human resources. Masteroppgave i geografi GEO350

I søken etter å skape levende byområder, initierer aktører rundt omkring i verden såkalte revitaliseringsprosesser for å forhindre forfallstendenser. Dette involverer gjerne et fokus på attraktive byrom, gjennom oppussing av det fysiske rommet og nye tjenester til befolkningen. Byens handlegater kan også anses som slike offentlige byrom, men der private butikker utgjør et formende element for hvordan gatene oppleves. Disse butikkene leier ofte sine lokaler av gårdeiere. Denne oppgaven ønsker å belyse hvordan gårdeierstrukturen har en betydning for hvordan byrommet formes i en fornyelsesprosess, og hvordan de som en medvirkende i en attraktiv byromssatsing påvirker sosiale mønstre i byen. Nordøstre del av handlegaten Torggata i sentrum av Oslo ble fra 80-tallet og utover sett på som et område i forfall med behov for oppgradering. Gjennom en gateopprusting som stod ferdig i 2014 skulle det nå bli et attraktivt byrom i Oslo, og det tok ikke lang tid før media proklamerte det som en av byens "hippeste" gater. I denne prosessen er mange av næringslokalene fylt med nye forretningskonsepter som tiltrekker en annen kundegruppe enn det de forrige gjorde. I Torggata er majoriteten av gårdene og næringslokalene nå eid av Thon Eiendom, som utgjør en konsolidert eierstruktur i gaten. Ved å benytte meg av teoretiske begreper om makt, stedsdannelse og ansamlinger belyser denne oppgaven hvordan en konsolidert grunneierstruktur gir mulighet til å påvirke utviklingen av byrom. Dette baseres på bruk av uttalelser i media, observasjoner i felt og semi-strukturerte intervjuer med planleggere, politikere og næringsliv som relateres til revitaliseringsprosessen. Studien blir sett opp mot utviklingen av andre handlegater i verden ut fra en komparativ studie utgitt av Sharon Zukin, Philip Kasinitz og Xiangming Chen (2016). Denne oppgaven viser at i kraft av eiendomsretten, gir slike konsoliderte eierskap potensiale for en betydelig påvirkningskraft over byens rom. Dette forsterkes ved at det etableres et avhengighetsforhold mellom offentlige aktører og gårdeierne for å få satt i gang byromsprosjekter. I lys av opprustingens tilførende nye markedsrasjonale presses gamle forretninger ut ettersom de ikke passer inn med Thon Eiendoms ønskede profil for gaten. Jeg argumenterer for at dette blir en form for kjøpesenterdrift av byrommet, som rasjonaliseres ut fra et ideal om å skape attraktive byrom. In the search for developing attractive urban areas, public actors around the world initiate so-called processes of revitalization to prevent urban decay. This often relates to a focus on the attractive cityscape, focusing on aesthetics and services to attract people to these places. The local shopping streets of the city are one of these public spaces where such processes may take place, but the experience of these urban areas are also heavily dependent on the shops and real estate owners of the street. How is the tension between the attractive and democratic city realizing in the streetscape as diversity is figured in terms of different kinds of shops and products rather than people? The northern part of the shopping street of Torggata in the centrum of Oslo, Norway, was considered as an area in need of renewal. Through an upgrade of the streetscape in 2014, which focused on aesthetics and improvements for bicyclists and pedestrians, it did not take long before the media of Oslo proclaimed it to be the ‘hippest’ street of Oslo. In this process many of the old shops were replaced with new ones relating to attract and satisfy a new consumer group. In this street the majority of the properties are owned by Norways leading real estate company, Thon Eiendom. This analysis sheds a light on how a consolidated ownership of properties in an area, influences urban development and access to public spaces by using theoretical concepts of relational power, the becoming of places and assemblage theory. These are followed up by using statements from media, field observations and semi-structured interviews with planners, politicians and local businesses associated with the process of revitalization. This is also supported by basing this study on comparative studies of change in local shopping streets around the world published in a book of Sharon Zukin, Philip Kasinitz and Xiangming Chen (2016). Given the rights of property ownership in Norway, this consolidation of one major actor poses as a major influential actor in the developmental trajectory of Torggata. In an attempt to brand the street, it pushes it into upscale development and commercial gentrification. This displacement of shops is supported by local politicians as they now also can market it as an attractive, urban area and as a showcase for how to combine bicycling and commercial interests in the urban centrum. Masteroppgave i geografi GEO350

This thesis reads Community Policing as Social Innovation. Social Innovation is defined as new solutions to cover or meet social needs with the perspective of social change and well being improvement. Applied to the public sector and specifically to police reform, this means to link democratic governance mechanisms (citizen and community participation), with meeting security needs and social change. We study the Local Police reforms in the middle cities of Badalona and Pamplona (Spain) for the period 2015 – 2018. The cities share a recent past of corruption in the police, excessive use of force and lack of citizen participation, and now, a new police model based on a similar philosophy. We carry out an explorative multiple case study where the unit of analysis is the police reform, and the data used news, administrative documents and interviews. This thesis has four main justifications. First, the two reforms shows that a new direction on police and policing is possible in Spain. Second, it is needed to read Community Policing as Social Innovation to have new analytical dimensions in relation to police reform. Third, that means that there is the need to better connect democratic governance, social needs and social change. And four, there is always the question of implementation challenges. This makes us propose four Research Questions that ask if the two reforms are designed under the ideas of Social Innovation, the practical consequences of this ideas, the implementation factors and scenarios, and finally, the theoretical and practical consequences of this two reforms in relation other police models. We give a tentative answer to this questions in the theoretical framework. All in all, the results in relation to our Research Questions are as follows. First, the police reforms are defined clearly under the principles of Social Innovation. There are some differences between cities but many commonalities, for example, a strong emphasis on democratic governance as mechanisms to define the security needs of vulnerable social groups. May be, the question of social change even if present, is less seen. As for the practical consequences of this philosophical principles, we have detected many new different mechanisms and measures. Last but not least, we have also seen important commonalities in relation to implementation. In this line, we confirm the four implementation factors proposed with some differences between cities. We have also detected similar scenarios of implementation that we define as contradictory. That means a situation of counterbalancing effects between factors of implementation, and internal tensions inside each of the factors. Master's Thesis in Public Administration AORG351

Oppgaven omhandler offentlige tilskuddsarrangementer for demokratistøtte gjennom politiske partier i Finland og Sverige. Tilskuddsordninger med politiske partier som målgruppe gir grunnlag for prinsipielle spørsmål om legitimitet, og et primærmål for demokratistøttens legitimitet kan være partienes deltakelse. Både i Norge, Sverige og Finland var det 8 parlamentspartier i perioden 2014–2017, men det var kun i Finland at alle formelt deltok i arrangementet for demokratistøtte. I Sverige mottok 7 av 8 partinära organisationer tilskudd til demokratiprosjekter i perioden 2014–2017. Til sammenlikning mottok 5 av 8 norske partier demokratistøtte i 2014, men i 2017 var det kun 2 partier som deltok i arrangementet. Hva er partienes motivasjon for å delta i demokratistøttearrangementene i Finland og Sverige, og hva kjennetegner arrangementenes legitimitet? Oppgavens data indikerer at de finske partienes deltakelse drives av plikt og demokratieksport, der de svenske partienes motivasjon i større grad handler om egne rettigheter og ideologieksport. Mens samarbeid mellom partiene er et premiss i Finland, preges det svenske arrangementet av brytninger. Finsk demokratistøtte fremstår som en del av utviklingspolitikken, mens koblingen er mer diffus i Sverige. Det er ikke påvist at offentlig anerkjennelse av partienes merverdi styrker deltakelsen. Mens finsk demokratistøtte får lite omtale i offentligheten, er ordskiftet om det svenske arrangementet entydig negativt. Spørsmålet om likebehandling av demokratistiftelser og andre sivilsamfunnsorganisasjoner vekker engasjement, og det ser ut til at særbehandling motiverer partiene. Mens søsterpartisamarbeid har vært et vesentlig motiv for deltakelse i Sverige, foretrekker de finske partiene flerpartitilnærmingen. Det er vanskelig å se noen sammenheng mellom deltakelse og geografiske avgrensninger, men svenskenes prosjektkart viser større spredning enn tilsvarende i Finland. Arrangementenes budsjetter ser imidlertid ut til å veie tyngre som motivasjon for deltakelse, og særlig kampen mot høyere egenandel skaper engasjement. For øvrig ser det svenske PAO-arrangementet ut til å gi større grobunn for partienes grasrotdeltakelse enn det mer elitepregete arrangementet i Finland. Masteroppgave i demokratibygging SAMPOL650

This thesis investigates the extensive puzzle of various influences on the diffusion of military power, meaning the spread of certain innovations, through the international system and the implications for international politics and the NATO alliance. Building on recent contributions to the studies of diffusion of military innovations, this thesis explores how and why certain innovations spread at a faster rate than others, through theoretical accounts of revolution in military affairs and adoption capacity theory, not only for discussing how military power diffuses through the international system as a whole, but also in relation to the case of sea power and modern warship innovations. According to previous literature, military technologies should spread fairly quickly because of structural pressures to emulate and the possibility to free-ride on research and development investments made by other states. Conversely, history offers numerous examples in which major military innovations spread neither quickly nor extensively. In order to explain this puzzle, the study intends to provide useful insights on states’ financial and organizational capacity to adopt and implement new military innovations, and what this imply for the NATO alliance. Through a comparative historical analysis, the mechanisms at play will be mapped out by applying process tracing and historical accounts, and moreover, empirically tested against the theoretical and analytical framework. Masteroppgave SAMPOL350 MASV-SAPO

The research design for the following study is an exploratory, qualitative case study. It is a case of the Academic Profession at Makerere University in Uganda and explores and aims at understanding the relationship between the academic profession and the political system. It aims at understanding how the state imposes formal and informal restrictions on the profession within the College of Humanities and the Social Sciences and the School of Law, while at the same time exploring how the academic profession react to and handle this. It also assesses if and how the academic profession contributes to democratization of the Ugandan society and if they are an important social force in society. This study is a contribution to the field of research on the relationship between knowledge and democracy in authoritarian countries, in contrast to that of modern, democratic societies. The reason why the case of Uganda is interesting, is since the Ugandan society is caught between processes leading to democracy and processes leading to dictatorship, while it is also caught between structures of the traditional and the modern society. The informal and personal penetrates the way formal institutions work in the political system, and this has consequences for the academic profession, leaving it in a state of uncertainty. The study finds that there is a particular and uneasy relationship between scientific knowledge and politics in Uganda. The relationship can be characterized by disinterest and lack of trust in scientific knowledge and informal power and control. External infringements on academic freedom and self-censorship is common, and the academic as an entity is too weak to constitute a powerful social force in society contributing to a more democratic society. Nevertheless, individual committed academics contribute through their research, teaching, outreach and activism. Masteroppgave i administrasjon og organisasjonsvitenskap AORG350 MASV-AORG

Integrering av flyktninger er en samfunnsoppgave det er stor oppmerksomhet rundt i norsk politikk. Et mål er å få flest mulig i arbeid eller utdanning, og det blir snakket om at det offentlige og næringslivet må spille på lag om en skal lykkes med dette. Denne studien er en komparativ casestudie av samspillet mellom kommune og næringsliv om integrering av flyktninger. Næringslivet er avgrenset til å se spesielt på næringsforeningene i to byer, Trondheim og Bergen, samt hvordan de samarbeider med kommunen innen dette feltet. Dette er undersøkt ved å benytte dokument og intervju som datagrunnlag. Studien viser at næringslivets involvering i integreringen av flyktninger kan deles inn i tre ulike nivå: mikro, meso og makronivå. Hvordan næringslivet er involvert foregår på ulike måter på disse nivåene. Det er samarbeid med næringslivet og næringsforeningen i begge byene. Økonomiske argument og ønsket om mer mangfold kan forklare hvorfor det forekommer et samarbeid om integrering av flyktninger. I tillegg har flyktningkrisen ført til økt grad av samarbeid i begge casene. I Trondheim er det funnet at relasjonen mellom kommunen og Næringsforeningen i Trondheimsregionen, og samhandlingen dem i mellom innen andre næringspolitiske tema, har ført til at det også har oppstått et samarbeid om integrering av flyktninger. I Bergen ble det på initiativ fra Bergen Næringsråd opprettet et eget Samarbeidsråd for mangfold, integrering og inkludering etter flyktningkrisen i 2015, der blant annet Bergen kommune er med. Det er gjort funn som tyder på at grunnen til at Bergen Næringsråd har arbeidet lenge med å få flere innvandrere i arbeidslivet er at de har en ildsjel i virksomheten. Studien viser at det er lite systematisk samarbeid med næringslivet i de to byene. I tillegg virker det som om næringslivet kommer i andre rekke som samarbeidspartner, spesielt på makronivå. Organisasjoner i sivilsamfunnet blir i større grad trukket frem som viktige samarbeidspartnere av kommunene, og næringslivet kommer sjeldent med innspill til lokal integreringspolitikk. Masteroppgave i administrasjon og organisasjonsvitenskap AORG350 MASV-AORG

This thesis seeks to develop a thorough understanding of international actors’ influence on democratization processes and democratic consolidation, by conducting a qualitative case study of Bosnia and Herzegovina. This country underwent a democratic transition at the end of the 1990s, a transition largely run by international actors, such as the European Union (EU), the North Atlantic Treaty Organization (NATO), the United Nations (UN), and USA. By using the existing theoretical framework on international actors and democracy, my aim was to find underlying mechanisms for this relationship by testing four hypotheses. I employed process tracing as a methodological tool to find these mechanisms. Through my analysis I find that international actors have had a good influence on the democratization process in Bosnia Hercegovina, but their influence on the democratic consolidation has been less than desirable. I also find that international actors can influence these processes both directly and indirectly. The findings present somewhat of a challenge for the theoretical framework, as these results imply that there should be more focus on differentiating between the democratic process and the democratic consolidation. Masteroppgave SAMPOL350 MASV-SAPO

Denne studien søker å belyse læreres skjønnsutøvelse i henhold til meldeplikten. For å gå i dybden av problemstillingen; «Hvordan utøver lærere skjønn i sine vurderinger av elevers omsorgssituasjon i henhold til sin lovpålagte meldeplikt? Hvordan påvirkes læreres skjønnsutøvelse av strukturelle rammer og individuelle forhold?» anvendes en kvalitativ forskningsstrategi. Studiens omfang avgrenses til lærere på barnetrinnet (1.-7. klasse). Vignettintervju med 16 informanter ved 8 barneskoler i Bergen kommune ligger til grunn for studiens konklusjoner. Med dette kan studien betegnes som en casestudie som søker å si noe om det større fenomenet som studeres, ved å undersøke et begrenset antall enheter. Studiens tre vignetter ble utformet i samråd med lærere, og bygger på virkelige erfaringer for å sikre at disse var virkelighetsnære og realistiske. Sakene var samtidig tvetydige for å stimulere refleksjon og avveiing blant informantene. Lars utviser tegn på omsorgssvikt, mens Per og Jon utviser tegn på mishandling. Informanter foretok et handlingsvalg; melde/ikke melde saken til barneverntjenesten, og vurderte sakens alvor på en skala fra 1-10. For å utrede læreres skjønnsutøvelse, og forhold av betydning for denne ble informantene stilt en rekke spørsmål om deres vurderinger i vignettene, og om deres meldepraksis generelt. Resultatene indikerer at lærere i høy grad påvirkes av organisatoriske rutiner, ledelse og erfaringer i sin skjønnsutøvelse. Informantene beskriver kunnskap om lovverk og føringer for meldeplikten som begrenset og forholder seg herav indirekte til lovkrav gjennom ledelse, kolleger og erfaringsbasert kompetanse. «Slik gjør vi det her» går igjen i informantenes begrunnelser. Fortolkninger av lovkrav varierer og studiens funn underbygger foreliggende empiri på feltet som finner at læreres meldeterskel er høyere enn lovverket tilsier. Sikker kunnskap og bevis ble vektlagt i informantenes redegjørelse for praktisering av meldeplikten. Hensyn til foreldre og bevaring av samarbeid med hjemmet er også et utbredt hensyn i informantenes skjønnsutøvelse. Samtlige informanter fulgte skolens fastlagte tjenestevei i håndtering av bekymringssaker uavhengig av om det forelå formelle eller uformelle rutiner ved den aktuelle organisasjonen. På tross av at lovverket tilsier at meldeplikten er et personlig ansvar, tyder informanters beskrivelse av beslutningsmakt og ansvar på at det i praksis utøves som et organisatorisk og ledelsesmessig ansvar. Masteroppgave i administrasjon og organisasjonsvitenskap AORG350

Temaet for denne bacheloroppgaven er motstand mot endring og intern kommunikasjon, med et fokus rettet mot endringsprosesser i norsk helsevesen. Det virker som at endring er et økende fenomen i helsevesenet og i organisasjoner generelt, men at det sjelden implementeres. Det virker som at det finnes lite kunnskap hos norske organisasjoner om fenomenet motstand mot endring og hvordan intern kommunikasjon skal tilrettelegges under en endringsprosess. Problemstillingen lyder derfor som følgende: " Hvordan tilrettelegge intern kommunikasjon for å håndtere motstand mot endring?” Rapporter og tidligere forskning viser at mer enn 70% mislykkes i endring på en eller annen måte. Endring skaper usikkerhet blant ansatte og det vises at kun 3% av toppledelsen i norske organisasjoner lykkes med å involvere de ansatte. Det viser seg at inkluderingen av ansatte i en endring er minimal og at uten inkludering skapes motstand. Ved gjennomgang av litteratur ble eksisterende teorier som er relevant for vår problemstilling belyst. Teorien forklarte hvordan både motstand oppstår og suksesskriteriene for god intern kommunikasjon før, under og etter en endringsprosess. Derimot så vi at det fantes et gap mellom intern kommunikasjon som verktøy for å redusere motstand i norsk helsevesen. På bakgrunn av oppgaven er kvalitativ forskning brukt og forskningsdesign er casestudie. For å besvare problemstillingen er semi-strukturert dybdeintervju brukt på 50% av informantene og resterende 50% har vært intervju via e-post. Informantene jobber på et av Norges storsykehus. Funnene fra undersøkelsen har blitt analysert og satt opp mot relevant teori for å avdekke eventuelle forskjeller å likheter. Ut ifra funnene har vi kommet frem til en anbefaling (konklusjon) til hvordan intern kommunikasjon kan tilrettelegges for å håndtere motstand mot endring. Anbefalingen skal kunne fungere som retningslinjer for storsykehus i Norge i startfasen av og under en endringsprosess.

This study tries to explore the interrelated dynamics among patriarchy, cosmetic surgery and empowerment. While poverty, poor health accessibility and gender inequality are common problems in Bangladesh, a growing number of cosmetic clinics are being established and a number of women are increasingly taking up cosmetic surgeries. This study seeks to explore how and why women take cosmetic surgeries in the context of patriarchy and further to ascertain whether cosmetic surgeries enhance empowerment of women in Bangladesh. This study used in-depth semi structured interviews, a case study method, focus group discussion and observation to collect the data. The produced data was analysed qualitatively to present cases and direct statements from the informants. The data was further analysed by coding informants' responses into themes based on the research objectives and the theories used, namely, the Three Bodies Approach' and Empowerment Theory'. Despite some success stories with respect to cosmetic surgeries, this study shows that there are some women who continue to face socio- economic hardships and challenges from the beginning to the end during the process of treatment. Economic instability, sexual objectification, male superiority, uncertainty, family break up, dependency on husband or medical surgeons are the downbeat results coming from several female patients. The study further indicates that women consumers must possess some form of courage to enable them to go for cosmetic surgeries. The study further shows that even if the women choose surgery, it does not necessarily enhance their empowerment. That is the surgery does bring changes in physical appearance and might make them attractive but it contributes little socially in terms of enabling them to make own decision in the contest of family and in community, rather these women act as prescribed by patriarchal norms and gendered rules, unconsciously and sometimes deliberately. Critical analysis from related theories and contextual backgrounds might provide with a new perspective over this newly growing practice; that this industry, as a matter of fact is regenerating patriarchal norms in society and reproducing the westernized ideal body and beauty structure, but contributes little socially in terms of empowerment. The study concludes with some questions and queries that need more research to be answered. Master of Philosophy in Gender and Development GAD350 MAPS-GAD

Masteroppgave i politivitenskap Masteroppgaven retter søkelyset mot politiets patruljetjeneste og hvordan denne kan organiseres hvis ivaretakelse og styrking av politiets lokale forankring og forebyggende kapasiteter vurderes som viktig. Hensikten med oppgaven er å se på ulike patruljestrategier som kan kompensere for den fysiske distanseringen fra lokalsamfunnene som kan følge av en sentraliseringsprosess. Patruljestrategiene som presenteres i oppgaven kan bidra til å opprettholde politiets lokale forankring, og til en videreutvikling og styrking av politiets forebyggende kapasitet. På denne måten kan politietaten bli bedre rustet til å løse sitt samfunnsoppdrag. Oppgaven er et resultat av et casestudie av Follo politidistrikt som i en treårsperiode frem mot 2010 gjennomførte en omorganiseringsprosess i form av nedleggelse av 13 lensmannskontorer/politistasjoner og opprettelsen av to større driftsenheter. Oppgavens empiri er hentet fra kvalitative intervjuer av ansatte i Follo politidistrikt, samt fra gjennomlesing av dokumenter produsert av Follo politidistrikt i forbindelse med det aktuelle endringsarbeidet. Empirien er analysert ved bruk av ulike teoretiske perspektiver på årsaker til kriminalitet, samt teorier som omhandler hvordan politiet kan styrke sin relasjon til befolkningen gjennom adferd og væremåte. Videre er det foretatt en analyse av hva ansatte legger til grunn når de vurderer omorganiseringsprosesser på egen arbeidsplass. I oppgaven presenteres tre ulike patruljestrategier: (1) community policing, (2) hot spots policing og (3) problemorientert politiarbeid. Forskjellige sider ved patruljestrategiene blir drøftet opp mot utvalgte teoretiske perspektiver, samt opp mot tidligere forskning og undersøkelser av patruljestrategier og sentraliseringsprosesser i norsk og utenlandsk politi. I oppgaven diskuteres også i hvilken grad distriktet hadde et bevisst forhold til eventuelle endringer i den lokale forankring og de forebyggende kapasiteter som følge av omorganiseringen, samt hvilke kompenserende tiltak som ble iverksatt, det redegjøres for prosessrettferdighet og medvirkningsmuligheter for de ansatte underveis i omorganisering, samt for de ansattes engasjement og endringsvilje. Masteroppgaven gir ingen entydige konklusjoner hva gjelder hvordan fremtidens norske patruljetjeneste bør se ut. Den patruljestrategien som til slutt fremheves kan likevel være et godt utgangspunkt for videre diskusjon av fremtidens patruljetjeneste i politiet, spesielt hvis ivaretakelse og styrking av politiets lokale forankring og forebyggende kapasiteter er en viktig målsetting. Masteroppgaven gir heller ingen entydige konklusjoner hva gjelder viktige faktorer for ansattes vurderinger av prosess og utfall i omorganiseringsprosesser. Likevel fremstår spesielt rettferdighet og medvirkningsmuligheter som viktig når omorganiseringer på arbeidsplassen evalueres. (Se fullstendig sammendrag i oppgaven).

Denne bacheloroppgaven er skrevet av to studenter ved Markedshøyskolen Campus Kristiania sitt HR og Personalledelse-studieprogram i Oslo våren 2015. Oppgaven inneholder en bearbeidelse av to, på det tidspunkt, pågående og sammenhengende endringsprosesser i den norske avdelingen til Rolls-Royce Marine i Ålesund. Prosessene omhandler en endring av organisasjonsstrukturen i HR-avdelingen, samt innføringen av en omfattende programvare for håndtering av personaldata. Begge prosesser er for å modernisere, effektivisere og rasjonalisere i organisasjonen. Temaene for oppgaven er endringsledelse og kommunikasjon i endringsprosesser. Problemstillingen for oppgaven er; “Kommunikasjon som verktøy i endringsprosesser - hvorfor og hvordan?”. Ut i fra en casebeskrivelse, er det videre utarbeidet fire forskningsspørsmål, som ligger til grunn for vår undersøkelse. Resultatene som avdekkes er funnet ved hjelp av kvalitativ metode, og dermed dybdeintervjuer av et mindre utvalg aktuelle respondenter. Dataene ble bearbeidet opp mot relevant faglitteratur og teori. Våre funn viser at tilgangen til informasjon har en påvirkning på i hvilken grad ledere kommuniserer til ansatte. For lederne i vår undersøkelse har vi sett at viktigheten av å kommunisere sikkerhet i en usikker situasjon, blir stadig viktigere i tiden fremover.

Masteroppgave i politivitenskap I denne studien undersøkes hvordan konvertitter radikaliseres i Norge ved at forfatteren belyser to underspørsmål: (1) I hvilken grad følger radikaliseringsprosessen rådende teori? (2) I hvilken grad skiller norske ekstremistkonvertitter seg fra samme fenomen i andre land? Gjennom sin undersøkelse finner forfatteren betydelig samsvar mellom radikaliseringen av de norske konvertittene og mønstre som er identifisert gjennom forskningslitteraturen: (1) Flere av konvertittene kommer fra ustabile hjem, preget av skilsmisser, steforeldre, bortgang av en eller begge foreldre og hyppig flytting. (2) For flere av konvertittene har en trøblete oppvekst ofte gått hånd i hånd med vinnings- og narkotikaforbrytelser og annen alvorlig kriminalitet. (3) Ingen av konvertittene har prestert godt på skolen, og tilknytningen til arbeidslivet har generelt vært preget av ulike strøjobber av kortere varighet. (4) «Nettverksteorien», hvor radikaliseringen foregår i vennekretser, har hatt størst påvirkning på konvertittene. For noen har radikaliseringen skjedd raskt. Oppsummert kan det sies at individuelle forhold som nevnt i punkt 1-3 trolig legger til rette og fungerer som bakenforliggende årsaker til at konvertittene oppsøker ekstrem islamisme. Men individuelle forhold alene ser ikke ut til å være avgjørende. Det er heller slik at individuelle faktorer i kombinasjon med sosiale nettverk synes å ha størst effekt. (Se fullstendig sammendrag i oppgaven).

Denne masterutredningen har hatt til hensikt å undersøke hvordan norske sykehus praktiserer prosessledelse i forbindelse med standardiserte pasientforløp, forklare hvorfor de jobber på den måten de gjør og belyse hvilke gevinster ulike tilnærminger til arbeidet med standardiserte pasientforløp gir. Vi har basert oss på ti dybdeintervjuer med personer som jobber i, eller med utforming av, standardiserte pasientforløp ved to norske sykehus, samt dybdeintervjuer med to personer som innehar mye kunnskap om standardiserte pasientforløp og helsesektoren generelt. Gjennom studien har vi undersøkt motivasjon og bakgrunn for arbeidet med standardiserte pasientforløp, hvordan sykehusene legger til rette for arbeidet, hvordan man gjennomfører prosjekter for å utarbeide standardiserte pasientforløp, hvordan de standardiserte pasientforløpene forvaltes og hvilke effektene som sykehusene hittil har sett etter innføringen av standardiserte pasientforløp. Analysen har avdekket at det er store forskjeller på hvor godt arbeidet med standardiserte pasientforløp er forankret hos ledelsen og hvor mye ressurser som settes av til arbeidet. Sykehuset Østfold tilnærmer seg arbeidet med standardiserte pasientforløp gjennom prosessledelse og ledelsen har avsatt resurser til aktivt å bygge prosessledelseskapasitet. De har en klar metodikk for prosjekter for utvikling av standardisert pasientforløp og støtte fra prosessveiledere til å gjennomføre dem. Ved Helse Stavanger mangler arbeidet med standardiserte pasientforløp ledelsesforankring, det er ikke et klart system for arbeidet og ansvaret for gjennomføring er delegert nedover i systemet. Metodikken for gjennomføring av prosjekter for standardiserte pasientforløp er uklar, men de får likevel gjennomført enkeltprosjekter som de føler gir gode resultater. Dette er sannsynligvis et resultat av engasjerte enkeltpersoner, ikke et system som tilrettelegger for suksess. Derfor vil det være vanskelig for Helse Stavanger å lykkes på lengre sikt med dagens tilnærming til arbeidet. Forskning viser at standardiserte pasientforløp har effekter, og da særlig på kvalitet i pasientbehandlingen. Vi mener at å systematisk bygge prosessledelseskapasitet er en god tilnærming til arbeidet med standardiserte pasientforløp. Høy prosessledelseskapasitet legger til rette for suksess i arbeidet med standardiserte pasientforløp. En fellesnevner for å komme i gang vil uansett være at arbeidet med standardiserte pasientforløp må ha forankring i ledelsen, og at det settes av tid og ressurser til arbeidet. nhhmas

Mastergradsoppgave, 2012 Budsjettmodellen for de videregående skolene i Oslo, populært kalt «Pengene følger eleven» ble innført i 2005. Budsjettmodellen er enkel å operere siden det er antall elever som regulerer budsjettildelingen. Kjernen blir i praksis for skolene en kamp om elevene. Jeg har kun tatt for meg offentlige skoler i oppgaven. I problemstillingen har jeg tre punkter jeg ønsket å se på: Har det blitt endringer av ressursbruken i hverdagen på den enkelte skole som resultat av en noe uforutsigbar budsjettmodell. Har oppgavene og/eller oppgavemengden endret seg for skoleledelsen og har budsjettmodellen ført til at skolene strekker seg lengre for å beholde elevene noe som har ført til at frafallet har gått noe ned. Som metode har jeg valgt casestudie hvor jeg bruker kvalitativ design gjennom intervjuer med tre rektorer og presentasjon av kvantitative data med reelle budsjett- og regnskapstall for 2010. Både intervjuene og de kvantitative dataene blir oppgavens empiri. Ut fra studiet har jeg funnet at lite tilsier at det er større endringer i ressursbruken på de skolene jeg fordypet meg i, det blir kommentert i intervju at det er Kunnskapsløftet som har skapt enkelte endringer. Jeg finner at det er en utydelig sammenheng her siden det er budsjettmodellens tildeling som skal finansiere de endringene som kom med Kunnskapsløftet, blant annet gratisprinsippet. Når jeg finner at ressursbruken ikke har økt i særlig grad har konkurransen om elevene, og pengene som følger med, fylt opp klassene hos de skolene som er populære og har oversøking. Det har blitt flere elever per lærer. Dette tilsvarer større klasser, en av skolene jeg intervjuet har opptil 35 elever i klassen. Debatter rundt lærertetthet har vært hyppig til stede i media og i lærerorganisasjonene, dette er i og for seg opp til den enkelte skole med budsjettmodellen, det er opp til rektor å prioritere hvordan form og organisering han eller hun vil ha på sin skole med utgangspunktet i den potten med penger han har og som resultat av hvor mange elever han har. Intensjonen om frihet til å velge skole begrenser seg til de flinkeste elevene. Skolene med godt omdømme får de beste elevene. Engelsk sammendrag (abstract): The budget model for the upper secondary schools for Oslo municipality is popular called “the money follows the pupil” and was introduced in 2005. The budget model is easy to operate since it’s the number of pupils that regulate the budgetary allocations. The core in a practice way for the schools turns out to be a battle between the schools for the pupils. I have only been looking at public schools in this paper. The issue has three points: Has there been an alteration in use of resources for the single school as result of an unpredictable budget model? Have the tasks and/or the amount of tasks for the school management changed? And have the budget model led to, that the schools do a little more for students that need a little extra help, to keep them, and that might be the meaning for less drop outs generally the last years. The method I’ve used in my research is a case study. I’ve used qualitative design through interviews with three principals and my quantity data is budget- and account numbers for the year 2010. The interviews and the quantity data are the papers empirical. From my research I have found that there hasn’t been alterations to mention for the three schools I had my research in, there was said in one of the interviews that it’s Kunnskapsløftet – the Knowledge Promotion Reform (education reform introduced in 2006 in primary, lower secondary and upper secondary education and training) that has made some of these changes. I see there is an indistinct coherence here since the budget models allocations is to finance the changes that came with Kunnskapsløftet for example the free principle of costs for the pupils. I can’t find in my research that there has been an increase use of resources in a particularly way, but the competition for the pupils, and the money that follows them, has overfilled the classes in the schools that are most popular. There are now more pupils per each teacher. One of the schools in my research had up to 35 pupils in a class. There have been debates in media and in the teacher unions about teacher-density, this is per se up to the school with the budget model, it’s up to the principal to make priorities how his or her school is to be organized based on the pot of money he has and how many students he have. For the pupils to decide the school they want to participate has a limit for the cleverest ones. The schools with the best reputation also get the cleverest pupils.

Dissertation submitted for the degree of Doctor of Philosophy, Faculty of Humanities and Social Sciences, Institute of Criminal Justice Studies, University of Portsmouth This qualitative study has examined the overall Norwegian contribution to international police reform missions (IPRMs) using a multiple case study design to compare three different missions where Norway has contributed relatively significantly over a period of time. The findings suggest that there are several impediments to achieve a successful outcome of IPRMs, but that the responsibility cannot be attributed to one organization or country alone. The experiences of Norwegian police officers deployed to different types of IPRMs paint a picture of an international arena torn between idealism and realism, one characterized by a pragmatic approach focused on action and quantity rather than development and quality. Because of complete absence of overall doctrines and system that is not sufficiently well grounded, IPRMs suffer from an absence of long-term strategies, goals, success criteria, and planning. Instead, goals are often vague and over-ambitious, demanding results that promote output rather than outcome, consequently at the risk of the individual police officer who operates in adverse operational working conditions. The findings reveals a system that currently fails to recognize the need for better and more extensive planning and preparation for the individual police officer pre-mission, that fails to acknowledge the role and professionalism of the police officers in-mission; and that fails to ensure proper debriefing and reintegration procedures for the police officer post-mission.