Search

Sosial ulikhet i helse utpekes som en vedvarende folkehelseutfordring og et samfunnsproblem. Samtidig er ulikhetene økende. Folkehelseloven pålegger kommunene et særskilt ansvar for folkehelsearbeidet, herunder utjevning av sosial ulikhet i helse. Årsakene til ulikhetene er komplekse. Utjevning fordrer innsats fra alle sektorer, samt samarbeid på tvers for å oppnå felles mål. Hensikten med denne studien var å undersøke hvordan kommuner jobbet med sosial ulikhet i helse. Det ble særlig fokusert på hva kommunene vektla i arbeidet, hvilke virkemidler som var tilgjengelig, og hvordan kommunene samarbeidet på tvers av sektorer. Studien er en casestudie av to kommuner. Det ble gjennomført til sammen 18 semi- strukturerte intervjuer med kommunalt ansatte fra ulike sektorer. Resultatene viste at det systematiske folkehelsearbeidet var viktig i begge kommuner. Folkehelseansvaret lå forankret på administrativt nivå gjennom en folkehelsekoordinator eller folkehelseavdeling. I begge kommuner var folkehelseperspektivet inkludert i kommuneplanen. Sosial ulikhet i helse ble utpekt som et viktig innsatsområde i begge kommuners helseoversikter. Videre var det i begge kommuner eksempler på tiltak med helsefremmende og utjevnende intensjoner. Selv om økonomi begrenset kommunenes handlingsrom ble det ansett som viktig at det ikke forhindret viktige tiltak. Det framkom i begge kommuner at tverrfaglig samarbeid var viktig, men tidvis utfordrende å få til i praksis. Blant faktorer som påvirket samarbeid var tid, ressurser og kjennskap til hverandre. Kommunene har i økende grad systematisert folkehelsearbeidet og har en rekke virkemidler tilgjengelig i utjevningsarbeidet. Det er likevel viktig at de understøttes av regionale og nasjonale myndigheter. Masteroppgave i helsefremmende arbeid og helsepsykologi HEFR395 MAPS-HEFR

According to the law, websites within the public sector must be accessible to all citizens. Currently, around 20% of Sweden's population has some form of disability. Therefore, the importance of good digital accessibility can be crucial for accessing information or conducting business with the public sector. To investigate the factors that affect the public sector's efforts to comply with legal requirements regarding digital accessibility a qualitative interview study was conducted with eleven municipalities in northern Swe den. The interviews covered the following areas: digital accessibility, knowledge of WCAG guidelines, practical work with digital accessibility, testing and knowledge about future guidelines. A thematic analysis was carried out, resulting in the following themes: (1) insufficient knowledge within the organization, (2) delegation of responsibility to other actors, systems, and tools and (3) difference in working methods between municipalities. The result suggests that digital accessibility is something that must be prioritized in several different areas by all municipalities. We can also see that there is a significant difference between large and small municipalities in their work with digital accessibility, where the small municipalities have fever resources and therefore face greater challenges when trying to meet the requirements. Municipalities need to increase the general knowledge about digital accessibility, spend more time on testing, and increase future preparedness to be able to handle the obstacles that may arise in the work with digital accessibility.

The overall aim of this thesis is to contribute knowledge about employee-driven innovation (EDI), with a particular focus on conditions in the workplace when innovation support is introduced in municipal contexts. The thesis is based on 23 qualitative interviews with managers, employees, and innovation coaches from three municipal sites in Sweden where innovation support has been implemented. The four included studies examine how innovation support is set up, what role first-line managers play, what drives employees to engage in EDI, and the outcomes of innovation work in the studied cases. The thesis’ results show how innovation support was set up as parallel structures operating independently from regular municipal operations, which made it difficult for employees and managers to connect and integrate innovation work with everyday work. Furthermore, the results show how the studied municipalities did not define clear objectives for working with innovation, which in turn resulted in a multitude of inextricably linked negative effects for the innovation support operations, the managers, the employees, and the outcome of the innovation work. In addition, the study results demonstrate the importance of providing rich environments for learning and innovation in the workplace, to consider and support employee engagement in public sector innovation and to support the entire innovation process, including the implementation phase. The first conclusion drawn is that employee-driven innovation work happens at the intersection of innovation support and current workplace conditions. This implies that support measures need to be integrated into employees’ everyday work to create favourable conditions for EDI. The second conclusion is that it is imperative for municipal organisations intending to support EDI to define objectives for working with innovation and to anchor and communicate these objectives throughout the organisation. Det övergripande syftet med denna avhandling är att bidra med kunskap om medarbetardriven innovation (EDI) med särskilt fokus på förutsättningarna för innovation på arbetsplatsen när innovationsstöd införs i kommunala sammanhang. Empirin baseras på 23 kvalitativa intervjuer med chefer, medarbetare och innovationscoacher från tre platser i Sverige där innovationsstöd har införts i den kommunala verksamheten. Resultaten visar att innovationsstödet sattes upp som en parallell struktur som verkade oberoende av den ordinarie kommunala verksamheten, vilket gjorde det svårt för medarbetare och chefer att integrera innovationsarbetet i det dagliga arbetet. Vidare visar resultaten att det saknades tydligt definierade mål för att arbeta med innovation. Detta resulterade i en mängd negativa effekter för innovationsstödsverksamheten, cheferna, medarbetarna och utfallet av innovationsarbetet på arbetsplatsnivå. Detta indikerar vikten av att tillhandahålla goda miljöer för lärande och innovation på arbetsplatsen, att beakta och stödja medarbetarnas engagemang i innovationsarbete och att stödja hela innovationsprocessen, inklusive implementeringsfasen. I avhandlingen dras två slutsatser. Den första slutsatsen är att medarbetardrivet innovationsarbete sker i skärningspunkten mellan tillhandahållet innovationsstöd och nuvarande arbetsplatsförhållanden. Detta innebär att stödåtgärder behöver integreras med medarbetarnas dagliga arbete för att skapa goda förutsättningar för EDI. Den andra slutsatsen är att för att stödja EDI är det av vikt att kommunala organisationer definierar mål för arbetet med innovation och att förankra och kommunicera dessa mål i hela organisationen.

This study was conducted to examine the impact of the EU's policy on waste management in large and small municipalities. The purpose of this study is to examine if there are any differences between large and small municipalities in terms of the impact of the EU and its waste policy, and what these differences are due to. The study combines document studies and interviews, and the theories that have been used are Europeanisation and multi–level governance. One conclusion of this study is that the EU impacts both large and small municipalities mainly from a top–down perspective. Although large and small municipalities find it difficult to influence the EU from a bottom–up perspective, they can use national institutions and organizations to understand and apply EU laws and regulations. Both large and small municipalities are governed by EU regulations in their waste management, but they have different conditions for implementing the EU´s regulations. In particular, small municipalities often have a lack of resources, in the form of less money and fewer employees working with waste, compared to large municipalities.

Energibolaget Borlänge Energi vill hitta sätt att minska energiförbrukningen i Borlänge kommun. I samarbete med konsultföretaget Sogeti AB syftar denna rapport till att hjälpa Borlänge Energi i detta uppdrag, särskilt inom området digitalisering. Syftet med examensarbetet är att undersöka hur Borlänge Energi kan bidra till att minska sina kunders hushållsenergiförbrukning genom att utnyttja digitalisering. I projektet genomfördes först en litteraturstudie för att samla insikter och information inom ramen för arbetet. Sedan genomfördes en intervjustudie för att ytterligare undersöka möjligheter och utmaningar specifikt för Borlänge Energi inom digitalisering, samt undersöka moderna tillvägagångssätt inom digitalisering och energilösningar. Slutligen genomfördes en enkätundersökning bland Borlänge Energis kunder för att samla information om deras boendesituation, energiförbrukningsvanor och vilja att delta i att minska energiförbrukningen, för att få en insikt i kundernas rutiner, behov och önskemål. Resultaten från litteraturstudien lyfte fram betydelsen av individuell feedback samt behovet av enkelhet vid utformning av lösningar för kunderna. Intervjustudien visade behovet av en sammanhängande plan för digitalisering inom Borlänge Energi och insikt om vilka ambitionerna för digitalisering är för företaget idag. Dessutom undersöktes ett tillvägagångssätt för att minska hushållens energiförbrukning genom att integrera en centralt datoriserad plattform. Slutligen visade enkätundersökningen ett positivt intresse för att få mer information om energiförbrukning samt önskade sätt att få information. Baserat på resultaten från intervjustudien och enkäten utvecklades en lösning genom prototyper, samarbetsmöten och utvärdering. Lösningen består av en prototyp i två delar, där den ena är en applikation som levererar data till kunden. Den andra är ett flödesschema som föreslår ett system för datatrafik inom Borlänge Energi. Resultaten och bidragen från arbetet ger insikter i de utmaningar som kommuner står inför vid införandet av digitalisering och de möjligheter det innebär. Dessutom erbjuder arbetet en mall för att genomföra liknande forskning i andra kommuner. Slutligen presenterar resultaten nya möjligheter till innovativa och praktiska lösningar för Borlänge Energi.

Hensikten med denne oppgaven er å undersøke om lokal havbruksaktivitet har en effekt på den økonomiske aktiviteten i norske kommuner. Maksimum tillatt biomasse (MTB) som fremkommer av unike havbrukstillatelser for oppdrett av laks og ørret i sjø er summert opp for hver tillatelseskommune og brukes som mål på den lokale havbruksaktiviteten. Den økonomiske aktiviteten i kommunene blir målt gjennom skatteinntektene som kommunene, inntil nylig, har samlet inn på vegne av ordninger i det norske skattesystemet. Gjennom regresjoner på paneldata med kommunefaste effekter, tidsfaste effekter, og kontroll for andel arbeidsledighet identifiseres en positiv og statistisk signifikant effekt av MTB på kommunal skatteinngang. Når MTB øker med ett tonn vil skatteinngangen per innbygger i gjennomsnitt øke med mellom 2,7 og 3,6 kroner to år etter tildelt økning. Analysene er gjort i programvaren Stata, versjon 17. Masteroppgave ECON391 MASV-SØK PROF-SØK

As the climate change affects the world, a huge number of people are expected to be displaced from their homes, either voluntarily or involuntarily. These events are expected to increase during the second half of the century in the current state. The unique geographical location of northern Europe provides favorable conditions for agriculture, energy production, and water resources. Furthermore, the politically stable situation contributes to the many pull factors and is likely to result in increased immigration to Sweden, both within EU borders as well as outside the EU. This requires that Sweden's communities are socially sustainable. However, municipalities generally lack developed planning for social sustainability, and there is significant disagreement on how social sustainability should be interpreted and then applied in Sweden's communities. Often, the municipalities turn to Agenda 2030, the UNDP Sustainable Development Goals, and their interpretation of social sustainability. According to researchers, the level of trust between people as well as the strengthening of social capital in the communities, both at the local level and nationwide, are of utmost importance to ensure a functioning democratic society. At the same time, trust and social capital are missing as Sustainable Development Goals and as goal targets, which means that Swedish municipalities tend not to discuss how to implement building interpersonal trust into their plans. Interpersonal trust is also on the decline in Sweden, which traditionally always had a high level of interpersonal trust. Therefore, a clearer definition of the concept of social sustainability is requested, as well as the inclusion of "Interpersonal Trust" as a goal target in Goal 11 of the Sustainable Development Goals.In addition to existing economic models, a model that focuses more on social sustainability is needed. Such an economic model is Doughnut Economics. The economic model must include interpersonal trust and social capital in the social foundation, which is not the case as of now. Therefore, an adjustment of that model is required. A shift from the classical growth goals to social and ecological goals is needed in order to make the shift. An implementation of an economic model that includes social sustainability and goals for interpersonal trust and social capital is requested. By doing this, Swedish municipalities are better prepared to meet the challenges with increasing migration in the second half of the century

Cyberattacker blir allt vanligare och inget pekar på att denna trend kommer att vända.Samtidigt är vi mer beroende av våra IT system än vi någonsin varit, och att förlorakontrollen över dessa kan få förödande konsekvenser. En betydande majoritet avlyckade cyberangrepp mot organisationer börjar med snedsteg bland personalen. Informationssäkerhetspolicyer finns till för att motverka dessa angrepp och stärkaorganisationers informationssäkerhet. En av nyckeldelarna för att dessa ska varaeffektiva är att efterlevnaden är god bland personalen. Studiens syfte är därför attundersöka vilka aspekter som påverkar efterlevnaden och med insamlade data kommamed rekommendationer och förslag för förbättrad hantering och kommunikation avinformationssäkerhetspolicyer. Data samlades in i kommunala förvaltningar viasemistrukturerade intervjuer med 14 respondenter. Intervjudata kodades ochanalyserades för att komma fram till de slutliga resultaten. Genom intervjuerna undersöktes personalens ISP medvetenhet, hur de kommunicerasoch hur ofta de repeteras. Samma gäller för utbildningar sett till informationssäkerhet.Den insamlade data visar att personalen förstår vikten av den säkerhetsklassadeinformationen de har tillgång till på deras arbetsplats. Utbildning och repetition av dessaär bristfällig på de flera av kommunerna medan personalen är positivt inställda till ökadrepetition och utbildning. Studiens slutsats lägger fram rekommendationer över hur kommuner i Sverige kanarbeta för att uppnå förbättring av personalens efterlevnad avinformationssäkerhetspolicyer.

I papperet ”Lokalisering av offentlig service som politikområde – partipolitiska åsiktskonflikter i svenska kommuner” möts perspektiv från två pågående projekt: Projektet Konkurrensdemokrati i svenska kommuner fokuserar på hur politiska konflikter hanteras i kommuner och projektet Lokaliseringsutmaningen fokuserar på hur beslutsfattande om lokalisering av offentlig service kan göras på ett legitimt vis. Detta arbetspapper har tillkommit i en övergångsfas när projektet Konkurrensdemokrati går mot sitt slut och projektet Lokaliseringsutmaningen startar upp. Det utgör också en brygga, för de frågor om partipolitik och konflikter som vi båda arbetat med i det förra projektet tar vi med in i det nya. I papperet har vi, brett och skisserande, försökt öka vår förståelse av vad lokaliseringspolitik i svenska kommuner är för ett sorts politikområde. De frågor vi lyft kommer förhoppningsvis att kunna tas vidare i mer avgränsade och genomarbetade studier. Analyserna baseras på en enkätundersökning till samtliga fullmäktigeledamöter (KOLFU, Kommun- och Landstingsfullmäktigeundersökningen 2017).

Denne rapporten oppsummerer resultater i prosjektet Testing av indikatorer for klimatilpasning. Det er Trondheim kommune som har fått støtte fra Miljødirektoratet for å gjennomføre prosjektet. Prosjektet knyttet til seg en sommerstudent og SINTEF har vært forskningspartner. Prosjektet bygger på et rammeverk med indikatorer for klimatilpasning av bygninger og infrastruktur for kommuner, og i dette prosjektet har et utvalg av disse indikatorene blitt testet ut av relevante fagenheter i Trondheim kommune. Basert på erfaringene fra uttestingen ble det gjort en revisjon og oppdatering av rammeverket og foreslått nye indikatorer. Det er videre samlet inn data og beregnet indikatorverdier for de utvalgte indikatorene. Indikatorsettet i denne rapporten er utviklet i tett dialog og samspill med representanter fra klimatilpasningsgruppa i Trondheim kommune. Indikatorene har blitt vurdert etter ulike kriterier for egnethet, deriblant at indikatorene skal ha relevans for andre kommuner. Vi håper at små, mellomstore og store kommuner kan ta dette rammeverket i bruk, for å kunne følge opp og måle effekten av klima-tilpasningsarbeidet som gjøres i kommunen.

Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten ble satt i kraft 1.januar 2017. Den avløste den såkalte «Internkontrollforskriften» fra 2003. Begrunnelsen for å utarbeide en ny forskrift var å klargjøre hensikten med forskriften for å øke oppfyllelsesgraden. Forskriften, forarbeidene og veilederen bruker begrepene «ansvar», «kvalitetsforbedring» og «styringssystem» på en måte som tyder på en noe annen definisjon og forståelse enn det som brukes i teori og praksis som omhandler administrasjon og ledelse. Det kan i så fall stå til hinder for forståelse og oppfyllelsesgrad. Målet med denne masteroppgaven har vært todelt. På den ene siden å klarlegge begrepene «ansvar», «kvalitetsforbedring» og «styringssystem» for å påvise avvik mellom forskriften og aktuell faglitteratur. På den andre siden har jeg gjort en systematisk undersøkelse av høringssvarene for å avdekke de fremtredende kommentarene til hvorfor den forrige Internkontrollforskriften ikke ble etterkommet godt nok. Veilederen til forskriften definerer begrepet ansvar til enten å være en psykisk opplevelse av å være forpliktet til noe eller et juridisk ansvar hvor man er rettslig forpliktet og hvor manglende oppfyllelse kan ende i rettsforhandling og dom. Dette gir en kategorisering av ansvarsbegrepet som strider mot andre utredninger og dermed muligens gjør at subjektene ikke forholder seg til det slik det er ønsket. Ansvarsbegrepet blir i gjennomgått litteratur forklart som bestående av tre dimensjoner kontroll, reaksjon og kommunikasjon. Profesjonsstudier har problematisert ansvarliggjøring av skjønnsutøvelse. Sentrale mekanismer i dette kan deles inn i strukturelle og epistemiske. Strukturelle mekanismer innebærer å begrense rommet for bruk av skjønn og deles i sanksjon, restriktiv, oppdelende, forsinkende og blokkerende modaliteter. Epistemiske mekanismer innebærer å understøtte og sikre skjønnsavgjørelsene når de må tas og deles i formende, støttende, motiverende, deliberative og deltagende modaliteter. Forskriften krever at styringssystemet skal avvike fra et typisk referansesystem og baseres på at alt i en helsevirksomhet skal være i en kontinuerlig forbedring. Referanse på forbedringsmetodikk og praktisk erfaring viser at mikrosystemer definert som avdelinger eller seksjoner kun kan holde et til to forbedringsprosjekt av gangen. Departementet mottok høringssvar fra 72 instanser hvorav 15 var uten merknad. Det ble da 57 høringssvar som kunne granskes. Årsaksforklaring til hvorfor Internkontrollforskriften ikke var etterfulgt grupperte seg til 5 typer. 19 av svarene mente at juridisk årsak i form av en dårlig forskriftutforming var grunnen. 18 mente årsaken lå i kultur og holdninger. Årsak i kompetanse, økonomi og kapasitet henger sammen og ble brukt i henholdsvis 18, 3 og 2 av svarene. Åtte høringssvar som inkluderte Statens Helsetilsyn mente entydig at den nye forskriften ikke ville medføre endring i oppfølging av forskriftens intensjon. De mente årsaken til at forskriften ikke ble fulgt opp heller lå i forhold som ikke kunne påvirkes av rettsregler. Den mest fremtredende forklaring var at helsevesenets kultur ikke hadde tatt til seg behovet for internkontroll som noe viktig og verdifullt. I tillegg ble det påpekt at aktiviteten var ressurskrevende. Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten har en del mangler i å definere både hva et styringssystem og et kvalitetsforbedringssystem skal inneholde. Det er derfor usikkert om den vil dekke opp for de manglene som ble funnet i «Internkontrollforskriften» som den har avløst. The regulation on management and quality improvement in the health care system was put into effect on january 1. 2017. It replaced the so-called "Internal control regulation".The justification for preparing a new regulation was to clarify the purpose behind the regulation to increase the degree of fulfillment. The regulation, the preparatory work and guide use the the concepts "responsibility", "accountability", "quality improvement" and "management system" in a way that suggest a different definition and understanding than found in the management litterature and use in practical management. In that case, it may be an obstacle to understanding and the degree of fulfillment. The goal of this master's thesis has been twofold. On the one hand, to clarify the concepts of «responsibility»,"accountability" «quality improvement» and «management system» in order to demonstrate discrepancies between the regulations and the relevant professional literature. On the other hand, I have carried out a systematic examination of the responses to the consultation in order to uncover the prominent comments as to why the previous Internal Control Regulations were not complied with well enough. The guide to the regulation defines the concepts of responsibility and accountability to be either a mental experience of being obliged to something or a legal responsibility where one is legally obliged and where non-fulfillment can end in a trial and judgment. This gives a categorization of the concept of responsibility and accountability that contradicts other studies and thus possibly means that the subjects do not relate to it. The concept of responsibility is explained as consisting of three dimensions of control, reaction and communication. Studies of proffesions have problematized the accountability of the exercise of discretion. Key mechanisms in this segment can be divided into structural and epistemic. Structural mechanisms involve limiting the scope for the use of discretion and are divided into sanction, restrictive, divisive, delaying and blocking modalities. Epistemic mechanisms involve supporting and securing discretionary decisions when they must be made and divided into formative, supportive, motivating, deliberative and participatory modalities. The regulations require that the management system should deviate from a typical reference system and be based on everything in a health business being in continuous improvement. Reference to improvement methodology and practical experience shows that microsystems defined as departments or sections can only hold one to two improvement projects at a time. The Ministry received consultation responses from 72 bodies, of which 15 were without comment. There were then 57 consultation responses that could be examined. Reason for why the "Internal Control Regulation" were not complied with was grouped into 5 types. 19 of the respondents thought that the legal reason in the form of a poor regulation was the reason. 18 believed the reason lay in culture and attitudes. Cause in competence, finances and capacity are related and were used in 18, 3 and 2 of the answers, respectively. Eight consultation responses that included the Norwegian Board of Health Supervision clearly believed that the new regulations would not entail a change in the follow-up of the regulations' intention. They believed that the reason why the regulations were not followed up was in circumstances that could not be affected by legal rules. The most prominent explanation was that the culture of the health care system had not addressed the need for internal control as something important and valuable. In addition, it was pointed out that the activity was resource-intensive. The regulation on management and quality improvement in the health care system have a number of shortcomings in defining both what a management system and a quality improvement system must contain. It is therefore uncertain whether it will cover the shortcomings found in the "Internal Control Regulation" which it has replaced. Masteroppgave i helseledelse, kvalitetsforbedring og helseøkonomi (EVU) HELVID650 MATF-HEVID

© 2020 UNIVERSITETSFORLAGET. Dette er den aksepterte versjonen av en artikkel publisert i Kart og plan. Den publiserte versjonen finnes her: https://doi.org/10.18261/issn.2535-6003-2020-03-02 // This is the postprint version of an article published in Kart og plan. You will find the published article here: https://doi.org/10.18261/issn.2535-6003-2020-03-02. This article presents findings across five research studies (most of them qualitative interview studies) on decision processes for climate adaptation conducted within Klima 2050 – an interdisciplinary Centre for Research-based Innovation (SFI) on risk reduction through climate adaptation of buildings and infrastructure. The aim of this synthesis is to illuminate the importance of capacity building through networks for decision processes for climate adaptation. The findings are related to the fields of climate services and environmental psychology. Klima 2050 has documented and categorized more than 80 webpages and user guides for climate adaptation. Despite the needs for decision support and capacity building, many of these webpages and user guides are reported not to be in use. Learning and cooperation in (multi-level) networks is essential for spreading knowledge on climate adaptation. Networks between and within organizations must be developed and carried out strategically and systematically to obtain better climate adaptation.

Denne rapport om cykling i Danmark bygger på en analyse af data fra spørgeskemaundersøgelsen af danskernes bevægelsesvaner, som blev besvaret af mere end 163.000 voksne (15 år +) fra midten af oktober til slutningen af november 2020. Analysen viser, at 74 pct. cykler mindst én gang om året, 51 pct. cykler mindst én gang om ugen, og 21 pct. gør det næsten hver dag. Den mest udbredte form for cykling er ’cykling som transport til og fra indkøb, besøg mv.’, som 41 pct. praktiserer hver uge. Noget færre, 32 pct., cykler hver uge til og fra arbejde eller uddannelse, men det skyldes primært, at hver tredje borger på 15 år og ældre, hverken har et arbejde eller går på en uddannelse. 37 pct. dyrker cykling som en fritidsaktivitet (dvs. ikke som transport) mindst én gang om ugen. Der er betydelige forskelle mellem kommunerne på, hvor meget der cykles. Samlet – dvs. både som fritidsaktivitet og som transportform – cykles der mest i de mindre ø-kommuner og i København og på Frederiksberg, mens der cykles mindst i landkommuner, som ikke ligger tæt på en større by. Dette gælder dog især for cykling under transport, mens forskellene er mindre, og forskellene mellem land og by er mindre tydelige, når det gælder cykling som fritidsaktivitet.

Denne kunnskapsoppsummeringen bygger på en kartlegging av det generelle kunnskapsgrunnlaget på ung medvirkning i norsk, svensk og dansk forskningslitteratur. Vi har sett spesifikt på hvilke praksiser for medvirkning med unge som det beskrives er gjort i norske kommuner, enten i forskningsartikler og - rapporter, populærvitenskapelige artikler, avhandlinger og studentoppgaver, samt på nettsider, i manualer og digitale ressurser. Oppsummeringen diskuterer medvirkningsbegrepet, lovverk og ulike motivasjoner for ung medvirkning. Vi finner mye litteratur på formelle organer som ungdomsråd, der temaer som rekruttering, representativitet, engasjement, tilrettelegging, innflytelse og makt diskuteres. Litteraturen på ung medvirkning i uformelle organer er i hovedsak empiriske case-beskrivelser og de siste årene preget av fokus på metodeutvikling. Vi tar for oss ulike barrierer og dilemmaer ved ung medvirkning som kommer fram i litteraturen, og oppsummerer de sentrale kunnskapsgapene i feltet.

Det nuvarande kunskapsläget gällande fakturabedrägerier är tunt, och särskilt sådana som drabbar välfärdssystemet. Denna uppsats syftar till att öka kunskapen om fakturabedrägerier som drabbar kommuner i Skåne och deras förutsättningar att arbeta med detta. Frågeställningarna ämnar undersöka hur kommunernas fakturakontroll går till, deras upplevda problembild, hur de upptäcker och hanterar fakturabedrägerier, samt om det finns några skillnader och/eller likheter i skånska kommuners arbete med detta. Detta undersöks genom semistrukturerade intervjuer samt genom en dokumentanalys av styrdokument. I resultatet framkom att kommunerna inte upplevde sig själva som utsatta för fakturabedrägerier men att de ändå tog upp exempel där de blev utsatta för erbjudandefakturor och fakturabedrägeri efter kontakt. Om detta beror på att de inte upptäcker fakturabedrägerier eller om utsattheten är väldigt låg går inte att utröna. Kommunerna hade olika organisationer, med både centraliserade och decentraliserade arbetssätt. Det förstnämnda gav ett övergripande perspektiv för kommunen men det sistnämnda gjorde informationsvägarna inom förvaltningen kortare. Vidare forskning bör fokusera på vilken organisationsform som är mest fördelaktig för kommunernas arbete mot bedrägeri samt hur de bör väga kontrollkostnad mot kontrollnytta. The existing knowledge of invoice fraud is limited, especially regarding fraud against the welfare system. This thesis aims to enhance the knowledge of invoice fraud against municipalities in the Skåne region and their qualifications to deal with fraud. The research questions aim to clarify the municipalities' current issues with invoice fraud, how they detect and deal with invoice fraud, how the chain of control works inside municipalities and if there are any similarities or differences between municipalities and their work. These questions were explored through semi-structured interviews and a document analysis of control documents. The results showed that municipalities did not see invoice fraud as a problem but did bring up examples of fraud being committed against them. If this experience is a result of a low detection rate of fraud or if the number of fraud attempts are low can not be determined. The municipalities had different organizational structures with both centralized and decentralized structure. The first structure gave a helicopter perspective over the organization while the other gave shorter information channels inside the organization. Future work should focus on organization structure and how it can be optimized in municipalities work against fraud and further how control cost and control benefits should be weighed against each other.

Med den här uppsatsen ämnar vi undersöka hur politisk konkurrens påverkar partistödets nivåer och struktur i svenska kommuner. Det huvudsakliga syftet är att undersöka huruvida förändrad politisk konkurrens resulterat i lägre partistöd, och potentiella orsaker om så inte är fallet. Vi undersöker varför det kommunala partistödet skiljer sig markant mellan kommuner och vad som avgör dess storlek. Detta gör vi genom att se om det finns ett kausalt samband mellan förändrad politisk konkurrens och partistöd i svenska kommuner, där vi också inkluderar variabler för politisk bevakning. Undersökningen genomförs genom att studera tidigare forskning och genom en regressionsanalys. Data är inhämtad dels från väletablerade källor samt från en egen enkät där en stor majoritet av svenska kommuner (>90 %) deltagit. Våra resultat indikerar att det finns ett negativt kausalt samband, och att en högre nivå av politisk bevakning har en viss negativ effekt på det kommunala partistödet. In this thesis we aim to examine the impact of political competition on political rents in the form of public party funding in Swedish municipalities. The main interest is to evaluate what effect the level of political competition in the parliaments of Swedish municipalities has on political rents. We investigate why municipal party support differ significantly between municipalities and what determines the level of party support. We aim to do this by examining if there is a causal relationship between a change in political competition and party funding in the parliaments of Swedish municipalities. Data on the levels and structure of party support as well as election results and other included variables was collected from well established sources as well as by a survey conducted by us in which a vast majority of the municipalities participated (>90 %). Our results imply that there is a negative causal relationship between an increase inpolitical competition and political rents in the form of municipal party support. In addition our results also indicate that media coverage has a minor negative impact on the levels of municipalparty support.

Norge blir stadig omtalt som et av verdens mest digitaliserte land. Likevel er det stor variasjon i grad av digitalisering av offentlige virksomheter – særlig på lavere styringsnivåer. I statusrapporter vises det til at norske kommuner har stort potensial når det kommer til å effektivisere og videreutvikle sine digitale tjenester. Digitalisering er en prosess som krever stadig mer spesialisert kompetanse som mange kommuner ikke sitter på. Derfor inngår flere kommuner interkommunale IKT-samarbeid for å kunne ta ut stordriftsfordeler og tilby mer robuste tjenester av bedre kvalitet til sine innbyggere. Grunnet teknologisk utvikling og stadig økende forventninger fra innbyggere og statlige aktører, har det skjedd en endring i fokuset til mange IKT-samarbeid fra IKT-drift til forvaltnings- og utviklingsarbeid. Endringer i mandat fordrer videre at kommunene forplikter seg til samarbeidet på en ny måte – gjerne gjennom samordning. Denne oppgaven undersøker hvordan kommuner samordner seg i et interkommunalt samarbeid for å nå sine digitaliseringsambisjoner. Studien viser hvordan koordineringsprosesser i interkommunale samarbeid kan forstås gjennom dimensjoner og mekanismer for samordning, og peker videre på hvilke sentrale samordningsmuligheter og -utfordringer som gjør seg gjeldende når samordning finner sted mellom organisasjoner som er funksjonelt like. Til slutt illustrerer studien hvordan samordningsforholdene kan forstås ved å lete etter forklaringer i instrumentelle-, kulturelle- og omgivelsesforhold. Ved å benytte en transformativ tilnærming evner studien å forklare mye av hvorfor samordning foregår som det gjør i det interkommunale IKT-samarbeidet.

This article explores a zone of conflict and a demonstrable gap in perceptions of casework and public services in Denmark between service users with disabilities and caseworkers. First, based on a descriptive analysis of responses from two surveys, one of service users with disabilities (N = 1,427) and one of caseworkers from four human services departments (N = 428): the ‘Job Centre’, ‘Adult Disability’, ‘Children & Families’ and ‘Health’, we find significantly different levels of trust in the services between the two groups. Second, drawing on semi-structured interviews with service users (N = 20) and municipal caseworkers (N = 10), we explain this difference through the identification of a series of intersecting dilemmas that create barriers and conflict. Overall, a thematic analysis of the interviews shows that the trust between caseworkers and people with disabilities is influenced by a complex interplay of individual, relational, situational and organisational factors. Knowledge gained from this study will help shape municipal service provision for people with disabilities, by supplementing the experiences and perspectives of caseworkers and service users and by directing attention to core dilemmas in social work that challenge trust and service user involvement.