Search

I denne oppgaven benytter jeg et variert kildemateriale til å belyse landskapsbruk og landskapsforståelse i et fleretnisk perspektiv. Det området jeg har valgt ut for analyse er den sørlige delen av Troms fylke og den nordlige delen av Nordland fylke, i alt 24 kommuner. I dette området har vi belegg gjennom arkeologiske og historiske kilder for at det har vært bosatt og brukt av norrøne/norske og samiske mennesker fra og med jernalderen og opp til i dag. Ved siden av å se på arkeologisk materiale, stedsnavn, samiske hellige steder, historiske kilder, sagnmateriale og landskapet i seg selv, vil jeg diskutere teoretiske problemstillinger knyttet til begreper som etnisitet og landskapsforståelse. Det sentrale i oppgaven er å se på forholdet mellom mennesket og landskapet, og forholdet mellom mennesker i landskapet.

Et stort arkeologisk registreringsprosjekt er utført i årene 1999 til 2002 i Gråfjellområdet i Åmot kommune i Østerdalen, Hedmark fylke. Bakgrunnen er etableringen av Regionfelt Østlandet, et militært skyte- og øvelsesfelt. Innenfor området er det funnet mangfoldige kulturspor etter menneskers ulike bruk av skogen og snaufjellet gjennom lang tid - fra steinalder, gjennom bronsealder, jernalder, middelalder og inn i nyere tid. På fire sesonger er 230 km2 systematisk saumfart. Det er registrert nærmere 3000 kulturminner av hvilke hovedparten er automatisk fredete. Kulturminnene som er funnet tilhører et vidt tidsspenn hvor 5-6000 år gamle steinalderboplasser utgjør den eldste påviste bruk av området. Hovedparten av kulturminnene knytter seg for øvrig til ressursutnyttelse av utmarka i jernalderen og middelalderen med vekt på jernproduksjon i perioden 950 - 1250 e.Kr. (vikingtid - tidlig middelalder). Omfattende utnyttelse av myrmalm fra de store myrene i området har satt spor etter seg i form av ca. 100 jernfremstillingsplasser med slagghauger og hundrevis av kullgroper, som er det hyppigst forekommende kulturminne. Produksjonen har et slikt omfang at det må ha vært beregnet på eksport til et marked ut over Østerdalsregionen. Funn av utmarkssmier innenfor registreringsområdet vitner om videreforedling av råjernet. De mange kullgroper som er funnet er spor etter fremstilling av store mengder trekull som måtte til i forbindelse med fremstilling av jern. Det er også registrert fangstgroper som ligger på rekke på tvers av elgtrekkene i området og danner fangstsystemer. Fangstgropene er trolig fra yngre jernalder eller middelalder, men kan være eldre. I tillegg til de nevnte kulturminner er det bl.a. registrert gamle veifar, tufter, rydningsrøyser og tjæremiler. Det er også funnet flere gravrøyser fra jernalderen som ligger på åstopper høyt i terrenget og vitner om en annen gravleggingsskikk enn det som var vanlig på den tiden. Slike graver i utmark er sjeldne og er knyttet til en egen gruppe mennesker, trolig et fangstfolk. For å belyse vegetasjonshistorien i området er det tatt ut boreprøver i myrer. Analyse av pollenforekomster har gitt viktig informasjon om vegetasjonen og menneskelig påvirkning av området helt tilbake til tiden rett etter siste istid. Prosjektet har tatt i bruk ny teknologi. Registreringsmannskapet var utstyrt med GPS koplet til håndholdte pc´er (feltdatasamlere) hvor mannskapets posisjon kan avleses i det digitale kartgrunnlag på pc´en mens de beveget seg rundt i terrenget. Punktfestingen av kulturminner ble foretatt umiddelbart og sjekket på kartet. Samtidig ble kulturminnene beskrevet i en egen database på feltdatasamleren. Dette heftet formidler noe av den kunnskapen som er opparbeidet om mennesker og landskap i Gråfjell i løpet av prosjektet. Formidlingen er i populærvitenskapelig form. Målgruppen er først og fremst lokalbefolkningen i Åmot, samt de militære brukere i kommunen. Det er vårt håp at vi på denne måten kan bidra til å øke kunnskapen om både nær og fjern historie i øvrige deler av Østerdalen og Hedmark fylke. Heftet består i hovedsak av flere fagartikler som belyser kulturhistoriske resultater, nye problemstillinger og spørsmål knyttet til de forskjellige kulturminnene og tidsperiodene i denne delen av Østerdalen. I tillegg presenteres prosjektet nærmere med hensyn til bakgrunn, organisering, innhold og faglige resultater. Vi ser også nærmere på kulturminnenes plass i forhold til Forsvarets planlegging og drift av Regionfelt Østlandet.